HØRINGSSVAR FRA FAKULTET FOR IDRETT, REISELIV OG SOSIALT ARBEID RAPPORT OM FAGLIG ORGANISERING VED UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET.

Transkript

1 Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag Arkivref.: 2016/712 Dato: Universitetsdirektøren HØRINGSSVAR FRA FAKULTET FOR IDRETT, REISELIV OG SOSIALT ARBEID RAPPORT OM FAGLIG ORGANISERING VED UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET. Styret ved Fakultet for idrett, reiseliv og sosialt arbeid har behandlet og slutter seg til følgende høringssvar: Fakultet for Idrett, Reiseliv og Sosialfag (IRS-fak) mener at IRS-fak bidrar positivt til å møte de utfordringer UiT Norges arktiske universitet står overfor, og bør følgelig videreføres. IRS-fak går derfor inn for 7- fakultetsmodellen. Begrunnelsen for dette kan sammenfattes i tre hovedpunkter: Den faglige kvalitetsdimensjonen: IRS-fak oppfyller, eller er i en positiv utvikling i retning av å oppfylle, de faglige kvalitetsmålene som gjelder for UiT. Styringsdimensjonen: IRS-fak mener at ved å videreføre fakultetet vil en sikre at viktige perspektiver og hensyn, som har sitt utspring utenfor hovedcampus i Tromsø, blir bragt inn i den strategiske ledelsen av UiT. Den politiske dimensjonen: ved å oppløse IRS-fak vil en bryte den politiske kontakten som ble inngått ved fusjonen med Høgskolen i Finnmark. Dette vil føre til tap av troverdighet og gjøre en kraftig skade på UiTs omdømme. IRS-fak mener at det er viktig med linjeledelse på nivå 2 (fakultetsledelse) som er plassert på campus utenfor Tromsø der det er faglig grunnlag for dette. Dette handler om; - å ha utviklingsdrivere på campus, - å ha gjennomslagskraft for «Tromsø-eksterne» synspunkter innad i universitetsorganisasjonen, - å bygge videre på tidligere høgskolers erfaring fra et tett samarbeid med omliggende regioner, - å ha legitimitet i regionen. Vi mener at det er faglig grunnlag for å ha et fakultet utenfor Tromsø, og at det ikke vil gå på bekostning av mål knyttet til kvalitet i forskning og utdanning, og tverrfaglig samhandling. Følgelig vil IRS-fak støtte 7- fakultetsmodellen. Vi er kjent med at en i tillegg til «struktursaken» også arbeider med å konkretisere «campusorganiseringen». Styret tok rapporten om dette til etterretning, men etter vår mening er det flere viktige spørsmål som ikke er avklart i denne rapporten. Blant disse er det helt sentrale spørsmålet forholdet mellom de vertikale (fakultets)linjene og den horisontale campuslinjen. Vi vil for øvrig vise til vår høringsuttalelse til campusorganiseringen. I en 4-fakultetsmodell kan en lett tenke seg at den eneste representasjonen i faglinjestrukturen for hele campus Alta vil være gjennom to stedlige instituttledelser på nivå 3 i Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 organisasjonen. Dette vil bety en klar svekkelse av fagpolitisk innflytelse innad på UiT, som vi mener vil føre til en situasjon som vil redusere utviklingsmuligheter for de fagmiljøene IRS-fak representerer. Til grunn for gruppens arbeid ligger 7 prinsipper, samt et «andre forhold». Vi slutter oss til mindretallets argumenter til fordel for 7-fakultetsmodellen. I det følgende vil vi knytte noen tilleggs merknader til de 7 prinsippene + «andre forhold». 1 Kvalitet i forskning, faglig kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning IRS-fak slutter seg til prinsippet slik det er formulert. IRS-fakultetet vil vise til merknaden under dette punkt fra den delen av arbeidsgruppa som støtter en 7-fakultetsmodell. Arbeidsgruppen gjengir noe tallmateriale i vedlegget til sin rapport. Vi ønsker å supplere denne med tall som dokumenterer IRSfaks faglige kvaliteter på en del parameter 1 : Studiepoengproduksjon pr student 2 Publikasjonspoeng pr 1./toppstilling Publikasjonspoeng campus Alta 3 IRS-fak 40,67 48,03 49,18 UiT 43,71 44,21 44,13 IRS-fak 0,48 0,69 0,94 UiT IRS-fak ,8 29,3 Alta ILP-Alta 19,93 6,55 14,68 HHT-Alta 2,5 1,7 2,91 Publikasjonspoeng IRSfak 34,72 44,37 46,6 4 Antall 1/toppstillinger IRS-fak 39,3 43,7 42 Antall toppstillinger (årsverk) pr IRS-fak 5,9 7,5 8,1 Studiepoengproduksjonen pr student ved IRS-fak har en stigende tendens, og ligger markant over gjennomsnittet ved UiT. Publikasjonspoeng pr 1./toppstilling viser også en sterk stigende tendens, 1 Vi finner det nødvendig å trekke fram disse tallene fordi vi har erfart at det i diskusjonen omkring fakultetsstruktur har vært hevdet at IRS-fak leverer dårlig på sentrale kvalitetsindikatorer 2 Kilde: DBH 3 Kilde Christin-databasen 4 Inkluderer produksjon fra våre ansatte ved Campus Tromsø og Campus Harstad 5 Kilde Paga web Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 nesten en fordobling i løpet av perioden. Publikasjonspoeng campus Alta viser utvikling og volum på forskningsaktiviteten ved IRS-fak sammenlignet med de to andre enhetene som ikke har stedlig fakultetsledelse 6. Når det gjelder publikasjonspoeng IRS-fak totalt sett ser vi at det er en jevn øking i perioden, på hele 37%. På antall 1./toppstillinger ser vi også en god øking. Så langt i 2017 har vi i tillegg fått 5 nye toppstillingsopprykk (2 dosenter, 3 professorer) Som del av et gammelt høgskolemiljø vil vi også vise til sammenligningen som er gjort i tallmaterialet vedlagt rapporten med andre fagmiljøer som stammer fra tidligere høgskoler. Sammenligningen viser at instituttene ved IRS-fak, kun etter fire år i et fusjonert universitet, hevder seg meget godt sammenlignet med institutter som har vært fusjonert inn siden Og i tillegg har våre fagmiljø hatt ledelse utenfor hovedcampus. Fakultetet har en svært positiv utvikling når det gjelder prosjekter, eksempler på dette er UniversitetsNAV, Skredsenteret, og Bærekraftig Arktisk Turisme. Vi mener at det bildet som framtrer gjennom disse tallene viser at IRS-fak ligger til dels bedre an enn gjennomsnittet for UiT på en del kvalitetsparameter, og på alle områder gjelder at fakultetet er inne i en svært positiv utvikling. Vi vil hevde at denne utviklinga har sterk sammenheng med en samlokalisering av fakultets- og instituttledelse. Dette har muliggjort daglig kontakt i forhold til utvikling av strategier, tilgjengeliggjort utrednings- og utviklingsressurser og skapt en direkte kontaktflate, både mot andre organer/fagmiljø ved UiT, og eksternt. Selv om det er det operative miljø, i form av faggrupper og studieprogramledelse, som har den daglige kontakten med eksterne interessenter, så viser våre erfaringer at fakultetsledelsen ofte blir involvert i prosesser i en startfase i prosjekter. Gjennom vår erfaring med fusjon har vi også ivaretatt det barnevernsfaglige miljøet i Harstad, slik at de raskt ble en del av det sosialfaglige miljøet ved fakultetet. Vi har god erfaring med å være et fakultet med aktiviteter på flere campus (Harstad, Tromsø, og Alta). Vi vil også støtte arbeidsgruppa når en peker på at alle fagmiljø skal kunne tilby alle tre sykluser. Pr i dag har ikke IRS-fak egen ph.d.-utdanning. Våre stipendiater må dermed gjennomføre sine ph.d.- arbeid ved fagmiljø lokalisert i Tromsø. Dette betyr at vi mangler en viktig forutsetning for å bygge opp et godt stedlig rekrutteringsmiljø til våre vitenskapelige stillinger utenfor Tromsø, og at det fører til en svekkelse av kompetanseoppbyggingen ved campus. I en 4-fakultetsmodell er sjansene for å etablere ph.d-utdanning ved campus Alta svært lite sannsynlig, og dermed forsvinner også en satsing på forskerutdanning i Finnmark. 2 Tverrfaglig samhandling Gruppa er opptatt av hvordan beslektede fagmiljø kan bringes tettere sammen for å sikre tverrfaglig samhandling. For det første mener vi, som rapporten selv viser til, at det kan være ulike oppfatninger av hva som er beslektede fagmiljø. For enkelte av de foreslåtte enhetene i 4-fakultetsmodellen er det i hvert fall vanskelig å se noen spesiell systematikk i slektskapet. Det er m.a. ikke gjort noe forsøk på å samle ledelsesfag- og biologimiljøene. For det andre kan en se for seg at fagmiljø som nettopp ikke har åpenbare slektskap, kan få fram spennende og nyskapende samhandlingsresultater, både på 6 For å få sammenlignbare størrelser kan vi grovt si at HHT-Alta og ILP-Alta til sammen tilsvarer omtrent like mange ansatte som IRS-fak-Alta Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

4 undervisnings- og forskningssiden. Samhandlingsmotivet gir dermed ikke noen klare føringer på hvilke fagområder som bør samorganiseres. For IRS-fak vil vi nevne at vi har fått til et svært spennende tverrfakultært samarbeid om skredsenteret mellom Idrettshøgskolen (IH) og Institutt for psykologi. Innad på fakultetet har vi et samarbeid mellom IH og Institutt for reiseliv, der bruk av natur, koplet sammen med reiselivsutvikling er et svært lovende felt både for forskning og utdanning, bla vist gjennom vårt studium i naturguiding. Vi mener at det er potensialer for en bedre samhandling mellom ulike fagområder, men at det er andre virkemidler enn en samling av fagmiljø i store fakulteter, som vil være mer egnet. Tematiske satsinger og budsjettsystemer som i større grad premierer samarbeid på tvers av fakultetsgrenser vil være gode alternativ. 3 Strategisk styringskapasitet Faggruppa siterer NIFU-rapporten som beskriver universitetets styringsevne som «ledelsens strategiske kapasitet til å lede institusjonen som en kollektiv enhet der avdelingene drar i samme retning». Det synes å ligge en implisitt forutsetning i dette om at jo lenger ned i organisasjonen en får filtrert synspunkter, jo enklere blir det å få «alle enheter til å dra i samme retning». IRS-fak mener at viktige hensyn utvikles på de eksterne campuser, og disse må kunne føres inn i beslutningshierarkiet, og at 7-fakultetsmodellen best ivaretar dette. En god inkorporering av innspill fra fakultet og fagmiljø utenfor Tromsø, vil ha betydning for at gode strategiske beslutninger fattes. Vi vil i den sammenheng også vise til NIFU-rapporten som peker på at det eksisterer en sentrumperiferi dimensjon ved UiT. Vi er opptatt av at strukturen for strategisk styring må inneholde mekanismer som motvirker at en slik sentrum-periferi struktur får befeste seg. 4-fakultetsmodellen vil utvilsomt føre til en sentralisering av makt og dermed styringsevne, men vi stiller oss spørrende til om 4 sterke fakultet som det potensielt eksisterer ulike interesser og synspunkter mellom, vil øke styringsevnen. En kan like gjerne se for seg at disse hver for seg vil bli så sterke at de staker ut sin egen kurs, uavhengig av en overordnet ledelse. Og at hvert enkelt fakultet vil ha sin egen flercampusstrategi uten at det sees i sammenheng med en overordnet campusstrategi. 4-fakultetsmodellen, slik den er beskrevet, vil føre til en geografisk sentralisering. Den geografiske dimensjonen vil lett bli underkommunisert. 4 Samfunnsoppdraget Her pekes det på det særlige ansvaret UiT har for å bidra til utvikling regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Dette peker på kompleksiteten og mangfoldet i UiTs oppdrag, både mht. kunnskapselementer og målgrupper. Vi mener at det er en fordel at organisasjonsstrukturen speiler dette mangfoldet, spesielt gjennom nærhet. En slik nærhet skaper eierskapsfølelse og troverdighet, som er viktige verdier å ha med seg i dialog med alle deler av UiTs nære omgivelser. Ved å ta bort et viktig ledelseselement vil en også svekke muligheten for strategisk samhandling direkte med aktører i regionen. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

5 5 Legitimitet internt og eksternt Hovedkilden til legitimitet er at institusjonen klarer å møte samfunnets forventninger til kvalitativ god forskning og utdanning. Men organisering som symbolsk ytring er også en viktig legitimitetsskaper. UiT markedsfører seg som en institusjon som skal være tilstede og betjene en stor region. Ved å sentralisere styrings- og strategiske funksjoner sender man ut et budskap om at campuser utenfor Tromsø er tilstrekkelig som rene produksjonsenheter. Dette styrker ikke legitimiteten til UiT i de deler av regionen som inntil nylig hadde selvstendige institusjoner. UiT konkurrerer med andre kunnskapsleverandører på kvalitet og tilgjengelighet, men også gjennom politisk støtte og lojalitet. Dersom næringsliv og regionale og lokale politiske myndigheter opplever at styrings- og strategiske resurser flyttes ut av regionen, vil dette klart kunne svekke legitimitet og oppslutning. Fra studentenes side er det kommet sterke synspunkter på at bortfall av en fakultetsledelse ved campus Alta også vil svekke deres innflytelse ved at det vil bli lengre vei, både organisatorisk og geografisk til en fakultetsledelse. 6 Effektivitet og ressursutnyttelse Som begrunnelse for 4-fakultetsmodellen ligger en oppfatning om at større enheter er mer ressurseffektive enn mindre. Her vil vi støtte de momentene som framheves av mindretallet i arbeidsgruppen. Vi vil i tillegg framheve at nærhet mellom ledelse og de operative fagmiljøene kan skape vel så stor effektivitet i ressursbruk som fjernledelse. Vi vil også minne om det faktum at UiT er et flercampus universitet. Vi vil i den sammenheng peke på at organisasjonsstrukturen også er en fordelingsmekanisme for ressurser. Vi er redd for at en sentralisering/samling av ledelsesfunksjoner i Tromsø vil føre til at et mål om at alle campus skal betjenes på samme nivå vil bli svekket/ vanskelig å realisere. 7 Andre forhold IRS-fak viser til mindretallet i arbeidsgruppa sin merknad om at kongelig resolusjon som lå til grunn for fusjonen mellom UiT og Høgskolen i Narvik og Høgskolen i Finnmark må tillegges stor vekt. I fusjonsplattformen fra 2013, vedtatt av styrene ved henholdsvis Høgskolen i Finnmark og UiT ba man Kunnskapsdepartementet om å formulere i kongelig resolusjon at det fusjonerte universitetet skal ha et fakultet med hovedsete i Alta, noe som også ble fulgt opp. Vi merker oss dissensen fra utvalgsrepresentant Hald vedrørende IVT-fakultetet. Vi kan ikke se at tilsvarende forutsetning som lå til grunn for fusjonene mellom UiT og Høgskolen i Finnmark er «gått ut på dato». Vi mener således at forutsetningen må tillegges like stor vekt i forhold til Campus Alta. Det er i den sammenheng også verd å nevne at det etter vår mening ikke har skjedd noen dramatiske endringer i rammebetingelsene for UiT siden fusjonsvedtaket i 2013 som skulle tilsi at det er behov for en revurdering av forutsetningene. Vi vil presisere at det er ikke nødvendigvis den formale/juridiske bindingen vi er opptatt av, men den politiske kontrakten som ble framforhandlet med betydelig engasjement fra ulike miljø, både internt og eksternt. Ved å neglisjere denne, vil en skape et inntrykk av at slike avtaler er verdiløs rundt neste sving, noe som vil være svært skadelig for UiTs troverdighet. Vi registrerer også at saken om faglig organisering ved UiT i media koples opp mot den mer almennpolitiske debatten om regionorganisering. Nå har ikke disse to saken nødvendigvis noen Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5

6 sammenheng, men det er liten tvil om at regiondebatten bidrar til å sette den interne strukturdebatten i et ekstra skarpt søkelys. Dette vil forsterke de negative signalvirkningene av å legge ned fakulteter i Alta og Narvik og føre til en betydelig belastning på UiTs omdømme. Vennlig hilsen Wenche M. Kjæmpenes dekan Odd Roger Enoksen fungerende styreledere Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6