Finansieringsmodeller

Transkript

1

2 Finansieringsmodeller 1. Kunnskapsdepartementet har siden 2003 brukt en delvis incentivbasert modell til å fordele budsjettmidlene til institusjonene i Universitets- og høyskolesektoren (UHR) a) sentrale mekanismer b) Incentivpriser 2. Fellesstyret NMBU vedtok i mai 2013 en intern finansieringsmodell til å fordele den årlige budsjettrammen til enhetene. Modellens incentivmekanismer får virkning fra og med budsjettåret 2015 a) sentrale mekanismer b) incentivpriser c) Styrets handlingsrom Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2

3 KDs sier: Stortinget gir løyvinga som ei økonomisk ramme til institusjonane. Løyvinga skal dekkje alle aktivitetar og oppgåver institusjonane har som ikkje er eksternt finansierte. Dermed støttar finansieringssystemet opp under fridomsgradane som institusjonane har fått, jf. lov og anna regelverk. Det er styret ved den einskilde institusjonen som er ansvarleg for å forvalte midlane på ein god måte, og aktivitetsnivået må tilpassast den økonomiske ramma. Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 3

4 KD sin finansieringsmodell Grunnfinansiering - langsiktig Basis/restledd 1. Studiepoeng 2. Utvekslingsstudenter Studieplasser RB Stipendiatstillinger EU RBO Publikasjoner NFR Dr.grader Fast pris for hver ny enhet produsert. Åpen totalramme i KDs modell. RB = resultatbasert produksjon Pris per enhet produsert belønnes relativt. Fast budsjettramme per type incentiv og samlet incentivpott. RBO = resultatbasert omfordeling Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 4

5 Størrelsen på komponentene Utdanningsinsentiver Forsknings insentiver (RBO) Basiskomponenten (inkl. studieplasser) (RB) 213,6 mill. kroner 20 % 95 mill. kroner 10 % 729,4 mill. kroner 70 % NMBU 20 % 20 % 60 % Sektoren Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 5

6 Utdanning incentiv og strategisk Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 6

7 Forskning RBO Resultatbasert omfordeling satsene avhengig av hvor mange enheter produsert innen hver komponent og for de 4 komponentene til sammen. Gitt budsjettramme. «Løpe relativt fortere enn de andre for å øke uttelling» Indikatorer Vekting Satser for 2014 (i kroner) Doktorgradskandidater 0, per doktorgradskandidat EU-tildeling 0, per kr i EU-midler NFR-tildeling 0, per kr i NFR-midler Publiseringspoeng 0, per publiseringspoeng Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 7

8 NMBU sin fordelingsmodell bygger på KD sin finansieringsmodell fordi: 1. videreføre KD sine incentivmekanismer for å stimulerer til produksjon som gir uttelling økonomisk 2. beholde enkelhet for bedre innsikt i hva som gir hvilken uttelling i eget institutt sitt budsjett. 3. IKKE en modell for kostnadsdekning men en modell for fordeling av incentiver. 4. Basiskomponenten (det uforklarte restleddet) er i praksis IKKE mulig å teknisk regne ut. Historiske tildelinger gir et mer korrekt bilde av størrelsen på basiskomponenten. Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 8

9 Struktur U 26 %* F 11 %* G 63 %* S (2 %) utdanning forskning grunnfinansiering satsninger -studiepoeng -utvekslingsstud. -60 % til institutt -40 % styret -doktorgrader -EU -NFR -publisering -60 % til institutt -40 % styret -nye studieplasser -delvis et restledd -langsiktig og stabil -2 % av KD sin ramme, eks. midler til nybygg og utstyr. -begrenset varighet -rekrutteringsstill. * andel av instituttenes totale budsjettramme i 2014 Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 9

10 Basiskomponenten en langsiktig stabil grunnfinansiering av instituttene grunnfinansiering av studieplasser strategiske tildelinger gjort i tidligere budsjettår, av varig karakter (stillinger, utstyr, driftsmidler og andre historiske vedtak om midler som er lagt til rammen). pris- og lønnsjusteres årlig (utgangspunktet) kan også utsettes for rammejustering Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10

11 Incentiver forutsigbarhet? basert på siste kjente års produksjon (2013 for b-år 2015) 2014 som beregnings- og overgangsår, insentivmekanismene får reell virkning fra b-år ingen snittberegninger, kun siste års produksjon teller ingen sikringsmekanismer, ingen nedre (eller øvre) begrensing på tap/reduksjon i incentivkomponentene sentralt spørsmål: er årlig variasjonen i incentivmidler større enn instituttenes mulighet til å tilpasse aktivitet og driftskostnader (hvor høy lønnsandel)? Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 11

12 Styret sitt handlingsrom 2 % årlige av KD-rammen til satsninger (21,6 mkr. i -14) (re) fordeling av nye (og eksisterende) studieplasser (re) fordeling av nye (og eksisterende) rekr. stillinger (re) fordeling av vitenskapelige stillinger Styret sin reserve (2,9 mkr. i -14) virksomhetskapitalen (17,7 mkr. i -14) lån fra likviditetsreserven mot KD (81,1 mkr. i -14) Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12

13 Budsjettutsikter 2015 Produksjon NMBU Dr. grader EU NFR Publ. poeng Vekt 0,3 0,18 0,22 0, Endring % 18 % 7 % 5 % -17 % Produksjon sektoren Endring % 4 % 61 % 3 % 0 % Budsjettutslag 2015 Satser 2014 KD budsjett 340,313 1,392 0,166 33,265 Ny sats 2015 KD budsjett 326,459 0,864 0,161 33,266 NMBUs andel i ,0 % 5,7 % 7,7 % 5,1 % NMBUs andel i ,8 % 3,8 % 7,9 % 4,3 % NMBUs uttelling i NMBUs uttelling i Endring 2014 til Endring i tildeling til NMBU 2015 Undervisning Forskning Totalt Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 13

14 EU-inntekter i sektoren 2013 Institusjonstype EU-midler fra rammeprogram EU-midler fra rammeprogram EU-midler fra rammeprogram Andre organisasjoner Kunsthøyskoler Private høyskoler Private vitenskapelige høyskoler Statlige høyskoler Statlige vitenskapelige høyskoler Universiteter Sum Årlig % endring Universiteter -12 % 62 % Årlig % endring øvrige -60 % 29 % Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 14

15 EU-inntekter Universitetene Institusjonsnavn EU-midler fra rammeprogram EU-midler fra rammeprogram EU-midler fra rammeprogram NTNU UMB UiAgder UiB Ui Nordland UiO UiS UiT Sum Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15

16

17 Overgangslogikk Tildeling budsjettår 20XX (utgående modell) Inntektsside Basis Øremerkede midler Strategi Kostnader budsjettår 20XX Kostnadsside Lønn fast ansatte Lønn stipendiater Drift Konvertert budsjettramme 20XX (ny modell) Inntektsside Basis EU RBO NFR Publikasj oner Dr.grader Utstyr Stipendiats tillinger 1. Studiepoeng 2. Utvekslingsstudenter Studieplasser (basis) RB Restledd/uforklart

18 Finansieringsmodell NMBU Basis (ca X%) EU RBO Publikasjoner NFR Dr.grader Stipendiatstillinger 1. Studiepoeng 2. Utvekslingsstudenter Studieplasser (nye) RB Et restledd som pris- og lønnsjusteres m/kd sin sats årlig økt produksjon eller nye studieplasser fordeles: - 40 % sentralnivået (Universitetsadministrasjonen) - 60 % til miljøet som produserte/ble tildelt st-plass Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 18