FS Helsefak orienteringssak

Transkript

1 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2012/6137 SHO037 Dato: FS Helsefak orienteringssak Til: Fakultetsstyret Møtedato: 9. oktober 2013 Økonomisk utvikling ved Det helsevitenskapelige fakultet i Innledning Saken legges fram for at fakultetsstyret skal få kjennskap til den økonomiske utviklingen ved Det helsevitenskapelig fakultet i perioden Framstillingen omhandler både fakultetets bevilgningsøkonomi (BEV) og bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter (BOA). Tema er omfattende, og saksframlegget er avgrenset til følgende områder: I del 3 gis et overordnet bilde av fakultetets totale inntekter og kostnader i (BEV og BOA). Del 4 ser nærmere på hvordan fakultetets inntekter i BEV påvirkes av komponentene i UiTs budsjettfordelingsmodell. I del 5 omtales noen spesielle forhold knyttet til UiTs budsjettfordeling for Forutsetninger Saken bygger på regnskapsdata fra fakultetets regnskapssystem, samt materiale fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Utover rene historiske data omfatter framstillingen også et estimat på årsresultatet i Estimat 2013 bygger dels på budsjettene for inneværende år, og dels på fakultetets regnskap pr. 31. august Estimatet er beheftet med usikkerhet, og tar ikke høyde for eventuelle store endringer i inntekter og driftskostnader i forhold til regnskapene for tidligere år. Tallmaterialet for 2014 bygger på UiTs simulerte budsjettfordeling for Alle beløp er nominelle størrelser. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / [email protected] / uit.no

2 3. Helsefaks inntekter og kostnader i (BEV og BOA) I perioden har både inntekter og kostnader økt. Perioden har vært preget av at kostnadene har vært lavere enn inntektene. Dette har bidratt til at fakultet ved inngangen til 2013 hadde 157 mill. kr i ubrukte midler/avsetninger. Avsetningene er knyttet til spesifikke aktiviteter, og er å anse som disponerte. I 2012 var Helsefaks inntekter 60 mill. høyere enn i I samme periode har de årlige kostnadene økt med 74 mill. kr. Dette medførte at fakultetets mindreforbruk var langt lavere i 2012 enn i 2010 og Det kan forventes at regnskapet for 2013 vil vise høyere kostnader enn inntekter, noe som indikerer økt aktivitetsnivå knyttet til tidligere års avsetninger. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / [email protected] / uit.no 2

3 Det er et markant utviklingstrekk at kostnadene til personell øker betydelig i perioden. I 2012 sto lønn for cirka 65 % av fakultetets totale kostnader, og andelen er økende i perioden. Kostnadene til drift og reise har derimot ikke økt i perioden Regnskapet pr indikerer at trenden med høy vekst i personalkostnadene videreføres i inneværende år. I tillegg kan det forventes at drifts- og reisekostnadene vil bli noe høyere enn i Internhusleie utgjør en stabil og forutsigbar kostnad for fakultetet. Årlige investeringskostnader vil derimot variere en del som følge av større investeringer som for eksempel biobank. Fakultetets kostnad til sentralt dekningsbidrag har økt i perioden, og økt aktivitetsnivå knyttet til avsetninger i BOA kan medføre ytterligere vekst i denne kostnaden. 4. Utvikling i tildelingskomponentene i bevilgningsøkonomien (BEV) Cirka 70 % av fakultetets inntekter er bevilgning fra Kunnskapsdepartementet (KD). Midlene blir tildelt fakultet i henhold til UiTs budsjettfordelingsmodell. UiTs budsjettfordelingsmodell fordeler midler i form av basistildeling, resultatbasert tildeling, samt strategiske tildelinger. Basistildelingen er å anse som en grunnfinansiering av fakultetet, og utgjorde 55 % av tildelingen fra UiT i 2012 (ekskl. internhusleie). Basis justeres årlig for forventet pris- og lønnsvekst, samt tildeling av nye studieplasser og lignende. Opprinnelig størrelse på basis er historisk begrunnet, og det vil i praksis være nærmest umulig å dekomponere basis i sin helhet. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / [email protected] / uit.no 3

4 Den resultatbaserte tildelingen består av en forskningskomponent og en undervisningskomponent, og utgjorde 34 % av tildelingen fra UiT i 2012 (ekskl. internhusleie). Tildelingen er direkte knyttet til uttelling på utvalgte indikatorer som anses å måle produksjon av forskning og utdanning. Avlagte doktorgrader, publiseringspoeng og ekstern finansiering benyttes som indikatorer på forskningsproduksjon. Som indikatorer på utdanningsproduksjon benyttes studiepoeng og utveksling av studenter. Forskningskomponenten baserer seg på en omfordeling av forskningsinsentiver (RBO), dvs. at det er en fast ramme for tildelingen på nasjonalt nivå. Dette innebærer at økt produksjon ikke nødvendigvis fører til økt tildeling. For å få en større del av potten må enheten produsere relativt sett bedre enn sektoren som helhet. Derimot er utdanningskomponenten ikke begrenset av en fast ramme, og økt produksjon fører til økt tildeling. Strategiske tildelinger består av midler til rekrutteringsstillinger, vitenskapelig utstyr, formidling og strategiske satsinger. Midlene utgjorde resterende 11 % av tildelingen fra UiT i 2012 (ekskl. internhusleie). Hoveddelen av komponenten består av midler til rekrutteringsstillinger. Basisfinansieringen til fakultetet øker i perioden , men basis utgjør en avtakende andel av tildelingen fra UiT. I 2013 ble basis redusert som følge av at odontologistudiet gikk over til å være resultatfinansiert. Utdanningskomponenten øker mye i 2013 og 2014, noe som i hovedsak kan knyttes til endret finansiering av odontologistudiet, samt ekstraordinær studiepoengproduksjon knyttet til medisinstudiet. Førstnevnte forhold er av permanent karakter, mens sistnevnte kun gjelder i Det foreligger en negativ utvikling knyttet til forskningskomponenten. Dette indikerer at veksten i Helsefaks forskningsproduksjon er lavere enn nasjonal vekst. Nivået på strategiske tildelinger har vært stabilt i perioden, noe som indikerer at komponenten relativt sett utgjør en avtakende andel av tildelingen fra UiT. Det skal bemerkes at i simulert tildeling for 2014 er ikke alle strategiske satsinger fordelt til fakultetene. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / [email protected] / uit.no 4

5 5. Spesielle forhold knyttet til UiTs budsjettfordeling for 2013 Lønns- og priskompensasjonen som ble gitt i statsbudsjettet for 2013 ble ikke fullt ut viderefordelt til Helsefak i UiTs budsjettfordeling for inneværende år. Dette utgjør 2 mill. kr i tapt kompensasjon for lønnsvekst, og innebærer en permanent reduksjon i Helsefaks tildeling. I tillegg var satsene for lønn til rekrutteringsstillinger lavere enn faktiske kostnader knyttet til aktuelle lønnstrinn, noe som innebar ytterligere 0,5 mill. kr tapt i kompensasjon for lønnsvekst i Det signaliseres at UiT vil benytte samme sats som i statsbudsjettet for forventet lønns- og prisvekst i I simulert budsjettfordeling for 2014 har UiT benyttet satser for lønnsmidler til rekrutteringsstillinger som gir tilfredsstillende kompensasjon for forventet lønnsvekst i Avsluttende kommentarer I de senere årene har fakultetets faste kostnader i form av lønn økt betydelig, samtidig som at fakultetets inntekter i større grad består av resultatfinansiering og tildelinger knyttet til spesifikke formål. Dette indikerer at fakultetets handlingsrom er redusert i forhold til tidligere. Det gis ytterligere informasjon om den økonomiske utviklingen til Helsefak i presentasjonen som er vedlagt saken. Arnfinn Sundsfjord dekan Tom Mikalsen fakultetsdirektør Vedlegg: 1. Presentasjon av økonomisk utvikling ved Det helsevitenskapelige fakultet i UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / [email protected] / uit.no 5

6 Økonomisk utvikling ved Det helsevitenskapelige fakultet i

7 Tema Inntekter og kostnader i Bevilgningsøkonomi (BEV) Bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteter (BOA) Utvikling i tildelinger i bevilgningsøkonomien Tildelte midler fra UIT/KD i Simulert tildeling fra UiT i 2014

8 Forutsetninger Estimat 2013 er basert på: - Budsjett Regnskap pr. 31. august Tar ikke høyde for eventuelle store endringer i inntekt (BOA) eller driftskostnader i forhold til tidligere regnskapsår Tallmateriale for 2014 er basert på: - Faktisk produksjon i DBH - Satser benyttet i UiTs simulerte budsjettfordeling for 2014 Alle beløp er nominelle størrelser

9 Inntekter og kostnader (beløp i 1000 kr) Ubrukte midler i 2010, 2011 og mill. kr i ubrukte midler (avsetninger) pr Midlene er disponert til spesifikke formål og aktiviteter Kan i 2013 forvente noe bruk av tidligere års avsetninger

10 Inntekter (beløp i 1000 kr relativ andel) Budsjett 2013: 782 mill. kr i totale inntekter BEV: 561 mill. kr. BOA: 222 mill. kr. BOA utgjør ca. 30 % av totale inntekter Regnskap 2010: Forholdet mellom BEV og BOA ikke direkte sammenlignbar med gr. ulik bokføring

11 Kostnader (beløp i 1000 kr) Lønnskostnadene har økt med 100 mill. kr i perioden Lite endring i drifts- og reisekostnader i perioden Store investeringer 2012: CT-maskin og biobank

12 Utvikling i tildelinger fra UiT utvalgte komponenter Utvikling i forskningskomponent Utvikling i utdanningskomponent Utvikling i utstyrsbevilgning Utvikling i basis

13 Utvikling i nasjonale satser tilknyttet forskningskomponent RBO resultatbasert omfordeling forskningsinsentiver Fast ramme på nasjonalt nivå Redusert sats = samlet nasjonal produksjon har økt Satsene for avlagt doktorgrad og publiseringspoeng er redusert de senere år

14 Utvikling i tildeling knyttet til forskningskomponent (beløp i 1000 kr) Simulert budsjettfordeling for 2014 indikerer lavere tildeling enn i Redusert tildelingen kan knyttes til sviktende uttelling på avlagte doktorgrader og publiseringspoeng. Avtakene uttelling knyttet til avlagte doktorgrader i perioden

15 Antall avlagte doktorgrader i samt Tildeling knyttet til avlagte doktorgrader (beløp i 1000 kr) Antall avlagte doktorgrader øker i perioden Tilhørende tildelinger er avtakende etter 2011 Økt produksjon har gitt begrenset uttelling fordi satsene er redusert. Det er andre i sektoren som produserer relativt sett bedre.

16 Tildeling knyttet til forskningskomponenten sammenlignet med andre fakultet (beløp i 1000 kr) Utviklingen i tildeling knyttet til forskningskomponenten er i stor grad sammenfallende for de største fakultetene Veksten i UiTs produksjon har relativt sett vært lavere enn samlet produksjonsvekst i sektoren

17 Helsefaks andel av forskningskomponenten ved UiT sammenlignet med andre fakultet Helsefaks har i perioden vært tildelt % av forskningskomponenten ved UiT

18 Produksjon av studiepoeng i (antall studiepoengsenheter som gir uttelling i utdanningskomponenten) Studiepoengproduksjonen har vært økende fra 2009 Sterk vekst i studiepoeng knyttet til kategori A i 2011 og 2012 Odontologi blir resultatfinansiert Ekstraordinær produksjon knyttet til medisinstudiet Satsene tilknyttet utdanningskomponenten prisjusteres årlig Økt produksjon = økt tildeling

19 Tildeling knyttet til utdanningskomponenten sammenlignet med andre fakultet (beløp i 1000 kr) Tildelingen knyttet til utdanningskomponenten øker for de største fakultetene Høyere vekstrate ved Helsefak skyldes i stor grad at odontologiutdanningen har blitt resultatfinansiert, samt ekstraordinær produksjon tilknyttet medisinstudiet

20 Helsefaks andel av utdanningskomponenten ved UiT sammenlignet med andre fakultet : Helsefak tildelt halvparten av utdanningskomponenten ved UiT 2014: Produksjon av studiepoeng ved Finnmarksfakultetet inngår i utdanningskomponenten ved UiT Korrigert for Finnmarksfakultetet er Helsefaks andel 51 % i 2014

21 Utvikling utstyrsbevilgning i (beløp i 1000 kroner) Helsefaks tildeling til vitenskapelig utstyr er redusert i perioden

22 Helsefaks andel av utstyrsbevilgningen ved UiT sammenlignet med andre fakultet Utstyrsmidlene nøkkelfordeles med utgangspunkt i fakultetenes sammensetning av vitenskapelige ansatte innenfor eksperimentelle- (tyngre og lettere) og ikke-eksperimentelle fag 2014: Endret nøkkelfordeling i forhold til tidligere år. Helsefaks andel av utstyrsmidlene redusert fra 46 % til 40 %.

23 Utvikling basisbevilgning i (beløp i 1000 kroner) Basistildelingen øker for de største fakultetene Helsefak har lavere vekstrate enn øvrige fakultet Må ses i sammenheng med at odontologi fom ikke fullfinansieres i basis Basis justeres årlig for forventet pris- og lønnsvekst, samt konsekvensjusteres for nye studieplasser og lignende

24 Helsefaks andel av basisbevilgningen ved UiT sammenlignet med andre fakultet : Helsefak tildelt 20 % av basisbevilgningen ved UiT 2013: Odontologi blir resultatfinansiert Korrigert for redusert basis tilknyttet odontologi er Helsefaks andel 19 % i : Finnmarksfakultetet inngår i basisbevilgningen ved UiT Korrigert for odontologi og Finnmarksfakultetet er Helsefaks andel 19 % i 2014

25 Utvikling i tildelingskomponentene (beløp i 1000 kr relativ andel) Samlet tildeling øker i perioden Basis og utdanningskomponenten øker Lite endring i forskningskomponent og strategiske bevilgninger Basis og forskningskomponenten utgjør en avtakende andel av fakultetets tildeling Utdanningskomponenten utgjør en større andel av fakultetets tildeling.

26 Helsefaks tildeling i noen momenter i forhold til lønns- og priskompensasjon Lønns- og priskompensasjonen som ble gitt i statsbudsjettet for 2013 (3,3 %) ble ikke fullt ut viderefordelt i budsjettfordelingen ved UiT (2,6 %) Utgjør 2 mill. kr i tapt kompensasjon for lønns- og prisvekst. Innebærer en permanent reduksjon i Helsefaks tildeling. Satsene for lønn til rekrutteringsstillinger (lønnstrinn 51 og 62) var lavere enn faktiske kostnader knyttet til lønnstrinnene i Utgjør 0,5 mill. kr i tapt kompensasjon for lønns- og prisvekst. Simulert budsjettfordeling for 2014: 2,8 % lønns- og priskompensasjon. Satsen blir justert i henhold til statsbudsjettet for 2014 Satsene for lønnsmidler til rekrutteringsstillinger gir tilfredsstillende kompensasjon for forventet lønnsvekst i 2014.

27 Oppsummering I 2010 til 2012 har fakultetets inntekter vært større enn kostnadene I 2013 kan kostnadene antas å bli høyere enn inntektene Økt kostnadsnivå skyldes i hovedsak at personalkostnadene øker Personalkostnader utgjør en større andel av totale kostnader Negativ utvikling knyttet til forskningskomponenten Tendens til at veksten i Helsefaks produksjon er lavere enn nasjonal vekst Positiv utvikling knyttet til utdanningskomponenten Må ses i sammenheng med spesielle forhold knyttet til odontologi- og medisinstudiene Svak negativ tendens i tildelingene til vitenskapelig utstyr Basis øker, men utgjør en mindre andel av fakultetets tildeling Andelen faste kostnader (lønn) har økt, mens inntektene i større grad består av resultatfinansiering og tildelinger knyttet til spesifikke formål.