Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Transkript

1 Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Instituttstyret Instituttleder Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: Møtenr. Møtedato: Notatdato: Arkivsaksnr.: Saksbehandler: DRN Økonomisk ramme for IFIKK 214 Bakgrunn Universitetsstyret vedtok 17. juni fordeling av antatt statsbevilgning for 214 og årsplan for treårsperioden I følge dette vil tildelingen til HF bli på kr. 581,338 mill. kroner. I etterkant viste det seg at det var utelatt 73 studieplasser til en verdi av 3,7 millioner i HFs ramme. Det fører til at tildelingen til HF blir kr. 585,53 mill. kroner mot 556,326 i 213. Dette er en økning på 5,2%, drøye 28,7 millioner kroner. Økningen skyldes generell rammestyrking (5 mill.), økning i antall studieplasser (12 mill.), økte resultatmidler (6,1 mill.) samt lønns- og priskompensasjon (2,6 mill.) Generelle forutsetninger Øremerkede midler og felles avsetninger (strategimidler, studiekvalitet, utstyr, småforsk) er videreført på omtrent samme nivå som i 213 hvis beløp ikke er klare for 214. Det er innarbeidet priskompensasjon på 3 % på de elementer i rammene som prisjusteres. Informasjonskonsulentene ved instituttene overføres til fakultetet. Foreløpig bevilgning til IFIKK for 214 sammenlignet med 213 Tabellen nedenfor viser foreløpig beregnet ramme for IFIKK for 214 sammenlignet med 213. Tabellen viser endringer fra 213 til 214 etter komponenter i HFs finansieringsmodell. IFIKK har en reduksjon på kroner (,6%) fra 213. Økning i studieplasser høyere grad skyldes i hovedsak at det i år er flere midler å tildele på bakgrunn av studieplasser. Men også tildeling av noen nye studieplasser til IFIKK på lektorprogrammet. Antall stipendiater og post.doc. ligger an til å gå en del ned i 214 i forhold til 213. Dette utgjør en reduksjon i tildelingen på om lag 1,6 millioner kroner. Instituttet har økning på resultatbaserte midler på ca. 1,2 mill på utdanning og 843. på forskning.

2 For øremerkede midler er det foreløpig en økning på ca. 1,9 mill. fra 213. Dette skyldes endring i internhusleie og at det blir tildelt en Munch-stipendiat til institutter. Men også nedgang på grunn av tildelinger fra 213 som ikke videreføres. Øremerkede midler vil kunne endres etter fakultetstyrets behandling av budsjettet den 18. oktober. 2

3 3 Uavklarte forhold i HFs interne fordeling Tildeling av øremerkede midler I 213 ble 1 millioner satt av i omstillingsmidler og delt ut til instituttene etter søknad. Av disse ble ca. 6,5 mill. øremerket fra og med 213 til forskuttering av stillinger i tre år. De resterende 3,5 mill. sammen med 5 mill. som kom som styrking av rammen i 214, til sammen 8,5 mill., skal fordeles til instituttene i 214. Hvordan dette vil gjøres vil fakultetstyret ta stilling til. Internhusleie Satsene for internhusleie ble justert i løpet av 213. Pga. dette vil det være noen avvik i forhold til 213. En endring i internhusleien påvirker både inntekter og kostnader. Nettovirkningen for instituttene vil være den samme. Rekrutteringstillinger Prognosen for rekrutteringsstillinger viser færre årsverk enn på samme tid i 213. Småforskmidler Småforskmidler er foreløpig lagt inn med samme beløp som i fjor. Beløp for 214 blir lagt inn når de er klare. Langtidsbudsjett IFIKK 1.tertial Instituttets langtidsbudsjett pr 1.tertial med tilhørende planlagte årsverk så ut som i tabellene under. Prognosen for 213 var et overskudd på litt i underkant av 12,6 mill. I langtidsperioden lå dette overskuddet an til å øke til rundt 2 mill. i 217. I langtidsbudsjettet for 2.tertial vil de nye rammene bli lagt inn Langtidsbudsjett T Inntekter Driftsresultat (h. akse) Kostnader Akkumulert resultat (h. akse) Ekstern finansierte prosjekter

4 4 IFIKKs fagmiljøer har vært dyktige til å tiltrekke seg ekstern finansiering og instituttet har nå, sammen med ILN, høyest ekstern finansiering av HFs institutter. Mens IFIKK har 16 % av HFs basisinntekter, står instituttet for 23 % av HFs prosjektinntekter og hele 31 % av midlene fra forskningsrådet. Nettobidraget fra prosjektene til IFIKKs basisøkonomi (dekningsbidrag pluss frikjøp fratrukket egenandel) er betydelig og utgjør nå ca. 8 millioner kr pr år. I et langtidsperspektiv er det betydelig usikkerhet knyttet til om alle de prosjekter som utløper lar seg erstatte av nye. I langtidsprognosen har vi valgt å budsjettere forsiktig og lagt til grunn at prosjektinntektene (medregnet CSMN) går ned fra 37 mill. i 213 til 18 mill. i 217, mens nettobidraget reduseres fra 8 til 5,4 mill. i samme periode. 15 Planlagte årsverk Mellomlederstillinger Saksbehandler-/utrederstillinger Rekrutteringsstillinger Undervisnings- og forskerstillinger Utvikling i resultatelementene ved instituttet Instituttet mottar midler blant annet på bakgrunn av utviklingen i sentrale resultatkomponenter innen studier og forskning. Nedenunder følger en oversikt over utviklingen i disse de siste årene. Midler tildeles etter et treårig gjennomsnitt for å redusere effekten av midlertidige svingninger samtidig som

5 5 utviklingstrekk opprettholdes fullt ut. Alle tall i oversiktene er basert på Database for høyere utdanning (DBH) som er den samme kilden departementet og UiO fordeler midler etter. Avlagte studiepoeng er den tyngste av resultatelementene i budsjettet. IFIKK hadde et toppår i 27. Siden har det gått litt opp, men med en økning de tre siste årene Studiepoengsutvikling Gj.snitt Lavere grad Høyere grad Videreutdanning Den resultatbaserte forskningskomponenten består av eksterne midler fra NFR og EU, avlagte doktorgrader og publiseringspoeng. Nedenunder følger en oversikt over doktorgrader og publiseringspoeng. IFIKK har hatt noe ustabile tall på avlagte doktorgrader med toppår i 28 og 29, en nedgang i 21 før det så har økt de to siste årene Avlagte doktorgrader Gj.snitt Avlagte doktorgrader Antallet publikasjonspoeng økte gradvis fram til 211, men i 212 var det en kraftig reduksjon med over over 6 poeng.

6 6 Publikasjonspoeng etter kanal Gj.snitt Monografier Antologiartikler Tidsskriftartikler Publikasjonspoeng etter nivå Gj.snitt Nivå 1 Nivå 2 Regnskap De to tabellene nedenunder viser hhv. Regnskapet for 212 og halvårsregnskapet 213 sammenlignet med samme periode i 212. Begge tabellene viser kun basisregnskapet. Eksterne prosjekter er ikke inkludert. Regnskapet for 212 viste et overskudd på 9,8 mill. kroner. Dette var en bedring fra 211 hvor det var et overskudd på 8,7 millioner kroner Institutt for filosofi, klassiske språk, ide- og kunsthistorie, IFIK Overført fra i fjor Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Resultat Halvårsregnskapet for 213 sammenlignet med 212 viser en resultatforbedring på ca. 3,8 mill. Det er primært høyere inntekter som slår ut.

7 Institutt for filosofi, klassiske språk, ide- og kunsthistorie, IFIK Overført fra i fjor Inntekter Personalkostnader Driftskostnader Resultat