Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo

Transkript

1 Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Instituttstyret Fra: Instituttleder Sakstype: D-sak Møtesaksnr.: S 1/7/15 Møtenr.: 7/215 Møtedato: 9. november 215 Notatdato: 2. november 215 Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Heidi Ekstrand/Karina Kleiva ILOS budsjett for 216 HFs budsjett for 216 ble behandlet av Fakultetsstyret 3. oktober. Dette notatet er basert på de signalene vi har fått før endelig vedtak. Instituttledelsen legger også frem prioriteringer fremover, og inviterer instituttstyret til å diskutere disse, før budsjettet for 216 skal vedtas i instituttstyremøtet 7. desember. Bakgrunn Universitetsstyret vedtok 23. juni i år fordeling av antatt statsbevilgning for 216 og årsplan for treårsperioden I følge dette vil tildelingen til HF bli på kr. 612,964 millioner kroner. Dette er en økning på 6,9 mill. fra 215. Hvis man ser bort fra tildelingen til UiO:Norden (215: 1,9 mill./216: 7,9 mill.) er tildelingen omtrent den samme som i 215. HFs økonomiske ramme for 216 fordeles videre til instituttene på grunnlag av HFs vedtatte budsjettmodell fra 29. Modellen ble revidert i 213 med virkning fra 215. Denne budsjettmodellen er fakultetets viktigste verktøy for å oppnå at fordeling og bruk av ressurser er i samsvar med gjeldende retningslinjer, strategier og mål. Forslag til statsbudsjett for 216 inneholdt ingen direkte føringer for HFs budsjett i 216, men den reviderte finansieringsmodellen for UHR-sektoren vil fra 217 kunne gi utslag i fakultetets, og dermed instituttets, rammer. ILOS i 216 Instituttets rammer ligger an til å bli redusert med 3,5 % i 216 sammenlignet med 215, slik at vi får en tildeling på i overkant av 87 millioner kroner, før prognose for nye rekrutteringsstillinger er medregnet. Instituttet tar samtidig med seg et overskudd fra 215. Dette tar vi videre med oss fremover, til vi går mot et akkumulert underskudd på 5,7 millioner i 22. Overskuddet vi tar med oss inn i 216 er primært knyttet til forsinkelser i nyansettelser, og til overføring av andre HFbevilgninger på grunn av forsinket oppstart av aktiviteter. Tabellen under viser foreløpig beregnet ramme for ILOS for 216 sammenlignet med 215. Resultatbaserte midler er totalt sett omtrent på samme nivå som i 215. Det er en nedgang i utdanningskomponenten mens forskningskomponenten øker omtrent tilsvarende. Se utvikling i studiepoeng og publikasjonspoeng lenger nede i dokumentet under Bakgrunn.

2 2 ILOS Endring Endring i % Basis Forskningsbasert utdanning Studieplasser høyere grad ,3 % Studieplasser lavere grad ,7 % Sum studieplasser ,1 % Resultater Forskningsbasert utdanning Studiepoeng kat. D ,4 % Studiepoeng kat. E ,2 % Studiepoeng kat. F , % Sum studiepoeng ,7 % Utvekslingsstudenter ,9 % Sum utdanning ,6 % Forskning og forskerutdanning Avlagte dr.grader ,3 % NFR-midler ,6 % EU-midler ,7 % Publikasjonspoeng ,1 % Sum forskning ,9 % Sum resultatdel ,1 % Øremerket/satsinger UiO-satsinger HF-satsinger ,5 % Faglige prioriteringer ,3 % Internhusleie, % Fellestiltak, annet, % Sum ,1 % TOTALT uten rekrutteringsstillinger ,5 % Rekrutteringsstillinger Stipendiater ,4 % Postdoktorer % Totalt ,4 % 1 For øremerkede midler er det foreløpig en nedgang på ca. 1,4 millioner kr (21,1 %). Dette skyldes i hovedsak midler til forskuttering av faglig prioriterte stillinger i 215, som var en bevilgning gitt for og 215. Midler til Fellesløftet II er ikke tatt med i summen HF-satsinger Ikke inkludert rekrutteringsstillinger.

3 3 Instituttets satsinger og prioriteringer i 216 ILOS har som viktigste mål i 216 å utvikle et godt læringsmiljø og å styrke allerede sterke forskningsmiljøer. Dette ønsker vi for blant annet for å oppnå mer ekstern finansiering fra EUsystemet. ILOS profil innen utdanning og forskning skal også gjøres mer synlig for relevante brukere utenfor Universitetet. Instituttet fortsetter ordningen med å sette av mange midler til å styrke forskningen gjennom instituttets forskningsmidler, samt gjennom postene Annen faglig aktivitet og Digitale tjenester. Vi viderefører også ordningen med personlige småforskmidler, fordi vi mener at disse bidrar til å stimulere forskningen generelt, og at de kan føre til at flere av våre forkere initierer søknader om eksternfinansiering. Samtidig som instituttet har et stort overskudd pga forsinket oppstart i flere stillinger 3, går vi mot et underskudd i langtidsbudsjettet. Dette gjør at vi prioriterer tiltak som ikke gir varige kostnadsøkninger. Instituttet legger samtidig inn flere kutt, de største gjelder budsjettet for timelærere: fordi vi har og vil få flere faste ansatte på plass, anser vi at behovet for vikarer fremover blir mindre. Vi har også gått gjennom alle tiltak på drift og nedjustert der hvor aktiviteter er avsluttet eller er lavere sett i forhold til forventet forbruk årene fremover. ILOS langtidsbudsjett ILOS overskudd ved utgangen av 215, går gradvis mot et underskudd på ca 5,7 millioner i 22. Planlagte årsverk ligger mellom 117 og 13 stillinger i perioden. Det ligger an til å bli en økning fra 215 til 216, og mindre endringer i årene 216 til en nedgang i 22. Dette skyldes rekrutteringsstillinger samt undervisnings- og forskerstillinger. I langtidsbudsjettet er alle kjente avganger og tilsettinger som berører fastlønnsutgifter lagt inn. Driftsmidler, inkludert personlige småforskmidler, opprettholdes på samme nivå som tidligere. ILOS er det største instituttet ved HF, men samtidig instituttet med færrest eksternfinansierte prosjekter. ILOS vil ikke kunne fortsette å ha en like høy basisaktivitet som i dag hvis vi ikke øker andelen av eksternfinansiering i årene fremover. 3 Et årsverk i en førsteamanuensisstilling kan koste 85. i året, og en utsatt tiltredelse gir dermed store utslag på budsjettet.

4 4 Bakgrunn: Utvikling i resultatelementene ved instituttet Instituttet mottar midler blant annet på bakgrunn av utviklingen i sentrale resultatkomponenter innen studier og forskning. Nedenfor følger en oversikt over utviklingen i disse de siste årene. Midler tildeles etter et treårig gjennomsnitt for å redusere effekten av midlertidige svingninger samtidig som utviklingstrekk opprettholdes fullt ut. Alle tall i oversiktene er basert på tall fra Database for høyere utdanning (DBH), som er den samme kilden departementet og UiO fordeler midler etter. Avlagte studiepoeng er den tyngste av resultatelementene i budsjettet. ILOS hadde sitt toppår i 28 med 16 poeng Studiepoengsutvikling ILOS Høyere grad Lavere grad Videreutdanning Den resultatbaserte forskningskomponenten består av eksterne midler fra NFR og EU, avlagte doktorgrader og publiseringspoeng. Under følger en oversikt over doktorgrader og publiseringspoeng. ILOS har hatt en noe ujevn utvikling for avlagte doktorgrader med et foreløpig toppnivå i 28 og Avlagte doktorgrader ILOS Doktorgrader Det har i flere år vært et uttalt mål for instituttet å øke forskningspubliseringen. Etter toppåret 28 med over 16 poeng, gikk andelen poeng markant ned i 29, for så å gå opp igjen. Etter noen år med i underkant av 15 poeng, har andelen økt noe etter 213. Instituttet har i 214 en økning på nivå 2 selv om det er en ørliten nedgang totalt sett sammenlignet med 213:

5 5 2 Publikasjonspoeng etter kanal Periodika-artikler Antologi-artikler Monografier 2 Publikasjonspoeng etter nivå Nivå 1 Nivå 2