Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling"

Transkript

1 Evaluering av den norske publiseringsindikatoren Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Carter Bloch, Thomas Kjeldager Ryan og Per Stig Lauridsen, Dansk Center for Forskningsanalyse, Aarhus Universitet 1/8/2014

2 Indhold Tabel 1 - Beskrivende statistikk...4 Tabel 2 - Hvor kjent er du med den norske publiseringsindikatoren? (i prosent)...4 Tabel 2a - Hvor kjent er du med den norske publiseringsindikatoren? Efter publikationspoeng optjent i (i prosent)...5 Tabel 3 - Hva er ditt overordnede syn på publiseringsindikatoren? (i prosent)...5 Tabel 3.a - Hva er ditt overordnede syn på publiseringsindikatoren? (prosentandel som er helt enig eller enig i utsagnet)...6 Tabel 3.b - Hva er ditt overordnede syn på publiseringsindikatoren? (prosentandel som er helt enig eller enig i utsagnet)...7 Tabel 3c - Hva er ditt overordnede syn på publiseringsindikatoren? Efter publikationspoeng optjent i (prosentandel som er helt enig eller enig i utsagnet)...8 Tabel 4 - Hvor mye oppmerksomhet har publiseringsindikatoren etter din oppfatning fått? (i prosent)...8 Tabel 4.a - Hvor mye oppmerksomhet har publiseringsindikatoren etter din oppfatning fått? (prosentandel som er helt enig eller enig i utsagnet)...9 Tabel 4.b - Hvor mye oppmerksomhet har publiseringsindikatoren etter din oppfatning fått? (prosentandel som er helt enig eller enig i utsagnet)...9 Tabel 5 - Hvor gjennomsiktig er publiseringsindikatoren etter din mening? ( i prosent)...10 Tabel 5.a - Hvor gjennomsiktig er publiseringsindikatoren etter din mening? (prosentandel som er helt enig eller enig i utsagnet)...10 Tabel 5.b - Hvor gjennomsiktig er publiseringsindikatoren etter din mening? (prosentandel som er helt enig eller enig i utsagnet)...10 Tabel 6 - Hva er ditt syn på publiseringsindikatoren som et mål for vitenskapelige resultater? (i prosent)...11 Tabel 6.a - Hva er ditt syn på publiseringsindikatoren som et mål for vitenskapelige resultater? (prosentandel som er helt enig eller enig i utsagnet)...11 Tabel 6.b - Hva er ditt syn på publiseringsindikatoren som et mål for vitenskapelige resultater? (prosentandel som er helt enig eller enig i utsagnet)...12 Tabel 6.c - Hva er ditt syn på publiseringsindikatoren som et mål for vitenskapelige resultater? Efter publikationspoeng optjent i (i prosent)...12 Tabel 7 - Hva mener du er et passende antall nivåer for klassifisering av publikasjoner? (i prosent)...13 Tabel 7.a - Hva mener du er et passende antall nivåer for klassifisering av publikasjoner? (i prosent)...13 Tabel 8 - Hva mener du om publiseringsindikatorens klassifikasjon av publikasjoner i to nivåer (i prosent)...13 Tabel 8.a - Hva mener du om publiseringsindikatorens klassifikasjon av publikasjoner i to nivåer (prosentandel som er helt enig eller enig i utsagnet)...14 Tabel 8.b - Hva mener du om publiseringsindikatorens klassifikasjon av publikasjoner i to nivåer (prosentandel som er helt enig eller enig i utsagnet)...14 Tabel 9 - Hva er ditt syn på publiseringsindikatorens vekting (publikasjonspoeng) av ulike typer publikasjoner? (i prosent)...15 Tabel 9.a - Hva er ditt syn på publiseringsindikatorens vekting (publikasjonspoeng) av ulike typer publikasjoner? (prosentandel som er helt enig eller enig i utsagnet)...15 Tabel 9.b - Hva er ditt syn på publiseringsindikatorens vekting (publikasjonspoeng) av ulike typer publikasjoner? (prosentandel som er helt enig eller enig i utsagnet)

3 Tabel 10 - I hvilken grad blir publiseringsindikatoren brukt til å følge med i (overvåke) forskningsaktiviteter på ditt institutt? (i prosent)...16 Tabel 10.b - I hvilken grad blir publiseringsindikatoren brukt til å følge med i (overvåke) forskningsaktiviteter på ditt institutt? (i prosent)...16 Tabel 11 - Hvor viktig er publiseringsindikatoren etter din mening for ditt institutts beslutninger i forbindelse med opprykk, lønn og bonuser? ( i prosent)...16 Tabel 11.a - Hvor viktig er publiseringsindikatoren etter din mening for ditt institutts beslutninger i forbindelse med opprykk, lønn og bonuser? (i prosent)...17 Tabel 12. Hvor viktig er publiseringsindikatoren etter din mening for ditt institutts beslutninger i forbindelse med opprykk, lønn og bonuser? Gi uttrykk for i hvilken grad du er enig i følgende utsagn. (i prosent)...17 Tabel 12.a - Hvor viktig er publiseringsindikatoren etter din mening for ditt institutts beslutninger i forbindelse med opprykk, lønn og bonuser? (prosentandel som er helt enig eller i enig i utsagnet)...18 Tabel 12.b. Hvor viktig er publiseringsindikatoren etter din mening for ditt institutts beslutninger i forbindelse med opprykk, lønn og bonuser? (prosentandel som er helt enig eller enig i utsagnet)...18 Tabel 13 - I flere årtier er fenomenet publish-or-perish blitt drøftet. I hvilken grad føler du et alminnelig press til å publisere i forhold til din akademiske karriere? (i prosent)...19 Tabel 13.a - I flere årtier er fenomenet publish-or-perish blitt drøftet. I hvilken grad føler du et alminnelig press til å publisere i forhold til din akademiske karriere? (i prosent)...19 Tabel 14 - I hvilken grad føler du at publiseringsindikatoren har økt presset på deg for å publisere? (i prosent)...19 Tabel14.b - I hvilken grad føler du at publiseringsindikatoren har økt presset på deg for å publisere? (i prosent)...20 Tabel 15 - Hvor viktige har følgende faktorer vært for deg? (i prosent)...20 Tabel 15.a - Hvor viktige har følgende faktorer vært for deg? (prosentandel som svarer veldig vigtig)...21 Tabel 15.b - Hvor viktige har følgende faktorer vært for deg? (prosentandel som svarer veldig vigtig)...21 Tabel I hvilken grad har du arbeidet med følgende i de siste få årene? (i prosent)...22 Tabel 16.a -I hvilken grad har du arbeidet med følgende i de siste få årene? (prosentandel som har svaret i høy grad eller i noen grad )...22 Tabel 16.b - I hvilken grad har du arbeidet med følgende i de siste få årene? (prosentandel som har svaret i høy grad eller i noen grad )...22 Tabel 17 - I hvilken grad har publiseringsindikatoren hatt en effekt på din nåværende publikasjonsaktivitet? (i prosent)...23 Tabel 17.a - I hvilken grad har publiseringsindikatoren hatt en effekt på din nåværende publikasjonsaktivitet? (prosentandel som er helt enig eller enig i utsagnet)...24 Tabel 17.b - I hvilken grad har publiseringsindikatoren hatt en effekt på din nåværende publikasjonsaktivitet? (prosentandel som er helt enig eller enig i utsagnet)...25 Tabel 17.c - I hvilken grad har publiseringsindikatoren hatt en effekt på din nåværende publikasjonsaktivitet? Efter publikationspoeng optjent i (prosentandel som er helt enig eller enig i utsagnet)...26 Tabel 18 - Har publiseringsindikatoren hatt innflytelse på balansen i ditt arbeid mellom forskning og andre aktiviteter? (i prosent)...26 Tabel 18.a - Har publiseringsindikatoren hatt innflytelse på balansen i ditt arbeid mellom forskning og andre aktiviteter? (prosentandel som svarer stor økning eller litt økning )

4 Tabel 18.b - Har publiseringsindikatoren hatt innflytelse på balansen i ditt arbeid mellom forskning og andre aktiviteter? ( prosentandel som svarer stor økning eller litt økning )...27 Tabel 19 - Har publiseringsindikatoren påvirket hvor mye du samarbeider med andre forskere? (i prosent)...27 Tabel 19.a - Har publiseringsindikatoren påvirket hvor mye du samarbeider med andre forskere? (prosentandel som er helt enig eller enig i utsagnet)...28 Tabel 19.b - Har publiseringsindikatoren påvirket hvor mye du samarbeider med andre forskere? (prosentandel som er helt enig eller enig i utsagnet)...28 Tabel 20 - Har publiseringsindikatoren etter din mening ført til økt konkurranse blant forskere på ditt institutt? (i prosent)...29 Tabel 20.a - Har publiseringsindikatoren etter din mening ført til økt konkurranse blant forskere på ditt institutt? (i prosent)...29 Tabel 21 - Har denne økte konkurransen hatt en positiv eller negativ effekt på: (i prosent)...29 Tabel 21.a - Har denne økte konkurransen hatt en positiv eller negativ effekt på: (prosentandel som svarer svært positiv eller til en viss grad positiv )...30 Tabel 21.b - Har denne økte konkurransen hatt en positiv eller negativ effekt på: (prosentandel som svarer svært positiv eller til en viss grad positiv )...30 Tabel 22 - I hvilken grad har publiseringsindikatoren ført til forandringer i organiseringen av forskningen på ditt institutt? (f.eks. gjennom internasjonale seminarer, formaliserte forskningsgrupper, interne review-prosedyrer)...30 Tabel 22.a I hvilken grad har publiseringsindikatoren ført til forandringer i organiseringen av forskningen på ditt institutt? (f.eks. gjennom internasjonale seminarer, formaliserte forskningsgrupper, interne review-prosedyrer) (i prosent)

5 Matema -tikk helsefag Tabel 1 - Beskrivende statistikk Total Samfunnsvitenskap Naturvitenskap Jordbruks vitenskap Instittution Universitet (%) 74,1 70,5 61,5 93,8 81,4 75,8 81,8 59,9 Høgskole (%) 25,9 29,5 38,5 6,2 18,6 24,2 18,2 40,1 Stilling Professor mm. (%) 23,4 23,7 22,2 22,6 26,4 23,9 23,4 41,1 Førsteamenuensis (%) 34,2 38,1 34,7 42,3 31,1 29,5 22,5 38,2 Universitets- og er (%) 20,9 24,0 23,7 9,6 17,3 27,9 15,7 0,0 Ph.d.-stipendiat (%) 21,5 14,2 19,4 25,5 25,2 18,6 38,3 20,7 Arbeide Akademisk erfaring (antal år) 15,3 17,6 16,1 13,7 16,5 13,5 14,3 21,2 Med doktorgrad (%) 54,8 52,5 50,8 66,0 61,2 53,7 50,0 78,9 Fast stilling (%) 76,4 83,2 86,3 58,7 68,9 73,2 71,2 89,5 Personlige egenskaper Kvinner (%) 43,5 46,1 46,7 32,3 22,6 58,4 21,8 37,7 Gift (%) 81,2 82,3 81,3 74,2 58,6 89,3 78,6 81,9 % total ,5 30,7 17,1 2,4 20,5 10,5 1,4 Tabel 2 - Hvor kjent er du med den norske publiseringsindikatoren? (i prosent) Universitets- eller Ph.d.- Førsteamenuensis høgskole- stipendiat Professor lektor Universiteter i total Høgskoler i total Jeg vet om den, men er ikke kjent med spesielle detaljer (slik som poengsystem eller hvordan publiseringsindikatoren blir brukt til fordeling av forskningsmidler). 24,6 35,2 45,0 56,9 41,7 32,8 Jeg har kjennskap til poengsystemet og hvor mange publikasjonspoeng som blir gitt 44,7 36,5 26,1 21,9 31,3 38,3 for ulike typer publikasjoner. Jeg har kjennskap til klassifikasjonen på nivå 1 og nivå 2 innenfor de forskningsområder som er relevante for 73,6 65,0 51,4 43,9 57,8 64,8 min forskning. Jeg har kjennskap til hvordan publiseringsindikatoren blir brukt for å 49,4 32,0 30,8 19,1 31,4 37,8 tildele midler til universiteter og høgskoler. Ingen svar 1,5 3,1 2,4 2,9 2,6 2,3 Antall svar:

6 Tabel 2.a - Hvor kjent er du med den norske publiseringsindikatoren? Efter publikationspoeng optjent i (i prosent) Total 0 poeng 0-1 poeng 1-3 poeng Mindst 3 poeng Jeg vet om den, men er ikke kjent med spesielle detaljer (slik som poengsystem eller hvordan publiseringsindikatoren blir brukt til 39,4 56,6 45,8 34,7 22,1 fordeling av forskningsmidler). Jeg har kjennskap til poengsystemet og hvor mange publikasjonspoeng som blir gitt for ulike typer publikasjoner. 33,2 21,0 28,3 35,0 46,4 Jeg har kjennskap til klassifikasjonen på nivå 1 og nivå 2 innenfor de forskningsområder som er relevante for min forskning. 59,6 41,1 50,5 66,8 78,0 Jeg har kjennskap til hvordan publiseringsindikatoren blir brukt for å tildele midler til universiteter og høgskoler. 33,1 20,0 26,4 34,8 48,4 Ingen svar 2,5 4,2 3,4 1,3 1,3 Antall svar: 3127 Tabel 3 - Hva er ditt overordnede syn på publiseringsindikatoren? (i prosent) Det er greit at en del av myndigheternes fordeling av midler til institusjonerne fordeles på grunnlag av publikasjonspoeng. Generelt er vekting av ulike typer publikasjoner i publiseringsindikatorens poengsystem i orden. Generelt har publiseringsindikatoren en positiv innvirkning på kvaliteten av forskning i Norge. Publiseringsindikatoren legger for mye vekt på kvantiteten av publikasjoner fremfor forskningskvalitet. Publiseringsindikatoren skaper for stort incitament til å publisere internasjonalt på bekostning av norskspråklige publiseringskanaler. Publiseringsindikatoren dreier motivasjonen for forskere til potensiell skade for utdanning. Publiseringsindikatoren dreier motivasjonen for forskere til potensiell skade for "third mission" aktiviteter (herunder formidlings- og debattaktiviteter og engasjement i den offentlige debatten mer generelt. Helt enig Enig Verken enig eller uenig Uenig Helt uenig Vet ikke 15,1 46,6 15,3 13,8 4,5 4,8 6,3 32,4 19,4 23,3 8,9 9,7 4,4 24,2 26,7 19,9 9,8 15,1 23,3 38,4 18,0 8,8 1,4 10,0 12,5 26,1 19,2 17,8 14,4 10,0 7,4 23,2 23,6 23,9 9,7 12,3 11,4 29,0 23,5 17,5 6,5 12,1 Tverrfaglig forskning er dårligere stilt i publiseringsindikatoren. 11,3 23,5 25,9 10,8 3,7 24,8 Publiseringsindikatoren begrenser publisering av forskningsresultater i "open access" tidsskrifter. Det at publikasjonspoengene deles mellom forfattere ved samforfatterskap, reduserer incentiver til å samarbeide med andre. Antall svar: 2950 (Antall manglende svar: 177) 9,5 27,5 25,9 10,2 3,4 23,4 11,0 25,6 23,1 21,4 6,4 12,4 5

7 Tabel 3.a - Hva er ditt overordnede syn på publiseringsindikatoren? (prosentandel som er helt enig eller enig i utsagnet) Universitetseller Professor Ph.d.- Universiteter Høgskoler Førsteamenuensis stipendiat i total i total Det er greit at en del av myndigheternes fordeling av midler til institusjonerne fordeles 73,9 63,9 52,5 53,3 62,7 59,0 på grunnlag av publikasjonspoeng. Generelt er vekting av ulike typer publikasjoner i publiseringsindikatorens poengsystem i 45,1 40,8 31,9 35,0 38,6 39,2 orden. Generelt har publiseringsindikatoren en positiv innvirkning på kvaliteten av forskning i Norge. 37,1 25,8 25,1 26,8 28,4 29,2 Publiseringsindikatoren legger for mye vekt på kvantiteten av publikasjoner fremfor 61,1 63,5 67,2 54,1 59,7 67,4 forskningskvalitet. Publiseringsindikatoren skaper for stort incitament til å publisere internasjonalt på bekostning av norskspråklige 33,3 37,9 52,1 33,0 34,7 49,7 publiseringskanaler. Publiseringsindikatoren dreier motivasjonen for forskere til potensiell skade for utdanning. 21,9 31,8 37,9 31,3 27,4 39,5 Publiseringsindikatoren dreier motivasjonen for forskere til potensiell skade for "third mission" aktiviteter (herunder formidlings- og 32,6 43,4 49,2 35,8 37,8 47,8 debattaktiviteter og engasjement i den offentlige debatten mer generelt. Tverrfaglig forskning er dårligere stilt i publiseringsindikatoren. 37,7 36,2 39,7 24,6 33,3 38,9 Publiseringsindikatoren begrenser publisering av forskningsresultater i "open access" 35,9 38,9 34,7 37,7 35,9 40,5 tidsskrifter. Det at publikasjonspoengene deles mellom forfattere ved samforfatterskap, reduserer 38,4 39,9 30,6 34,9 36,5 36,8 incentiver til å samarbeide med andre. Antall svar: 2950 (Antall manglende svar: 177) 6

8 Tabel 3.b - Hva er ditt overordnede syn på publiseringsindikatoren? (prosentandel som er helt enig eller enig i utsagnet) helsefag og vitenskap Det er greit at en del av myndigheternes fordeling av midler til institusjonerne fordeles på grunnlag av 59,3 60,9 59,5 53,5 65,6 66,2 54,8 publikasjonspoeng. Generelt er vekting av ulike typer publikasjoner i publiseringsindikatorens 37,2 37,7 33,2 49,9 41,7 44,1 39,9 poengsystem i orden. Generelt har publiseringsindikatoren en positiv innvirkning på kvaliteten av 26,8 31,4 22,6 30,8 26,2 37,3 26,3 forskning i Norge. Publiseringsindikatoren legger for mye vekt på kvantiteten av publikasjoner 65,8 64,9 55,9 55,8 60,3 59,1 58,0 fremfor forskningskvalitet. Publiseringsindikatoren skaper for stort incitament til å publisere internasjonalt på bekostning av norskspråklige 53,1 45,4 18,4 19,8 40,0 28,6 33,2 publiseringskanaler. Publiseringsindikatoren dreier motivasjonen for forskere til potensiell 35,6 33,3 24,8 19,3 30,1 26,7 36,1 skade for utdanning. Publiseringsindikatoren dreier motivasjonen for forskere til potensiell skade for "third mission" aktiviteter (herunder formidlings- og 53,3 47,1 31,8 18,8 33,4 31,2 42,8 debattaktiviteter og engasjement i den offentlige debatten mer generelt. Tverrfaglig forskning er dårligere stilt i publiseringsindikatoren. 40,4 39,4 28,1 12,5 32,0 32,0 34,7 Publiseringsindikatoren begrenser publisering av forskningsresultater i 43,2 38,6 32,5 24,7 34,8 38,6 25,6 "open access" tidsskrifter. Det at publikasjonspoengene deles mellom forfattere ved samforfatterskap, reduserer incentiver 29,0 35,8 42,1 23,2 36,6 45,0 38,1 til å samarbeide med andre. Antall svar: 2950 (Antall manglende svar: 177) 7

9 Tabel 3.c - Hva er ditt overordnede syn på publiseringsindikatoren? Efter publikationspoeng optjent i (prosentandel som er helt enig eller enig i utsagnet) Total 0 poeng Mindst poeng poeng 3 poeng Det er greit at en del av myndigheternes fordeling av midler til institusjonerne fordeles på grunnlag av publikasjonspoeng. 61,7 45,9 63,7 65,3 72,6 Generelt er vekting av ulike typer publikasjoner i publiseringsindikatorens poengsystem i orden. 38,8 30,0 38,4 39,4 46,5 Generelt har publiseringsindikatoren en positiv innvirkning på kvaliteten av forskning i Norge. 28,6 23,3 25,3 27,6 35,8 Publiseringsindikatoren legger for mye vekt på kvantiteten av publikasjoner fremfor forskningskvalitet. 61,7 59,4 60,8 66,5 61,0 Publiseringsindikatoren skaper for stort incitament til å publisere internasjonalt på bekostning av norskspråklige publiseringskanaler. 38,6 38,5 37,1 44,0 35,9 Publiseringsindikatoren dreier motivasjonen for forskere til potensiell skade for utdanning. 30,6 34,3 36,8 31,4 23,2 Publiseringsindikatoren dreier motivasjonen for forskere til potensiell skade for "third mission" aktiviteter (herunder formidlings- og debattaktiviteter og engasjement i den offentlige debatten mer 40,4 39,3 42,9 46,5 35,8 generelt. Tverrfaglig forskning er dårligere stilt i publiseringsindikatoren. 34,8 31,9 36,4 37,6 34,7 Publiseringsindikatoren begrenser publisering av forskningsresultater i "open access" tidsskrifter. Det at publikasjonspoengene deles mellom forfattere ved samforfatterskap, reduserer incentiver til å samarbeide med andre. Antall svar: 2950 (Antall manglende svar: 177) 37,1 34,2 38,3 43,1 35,0 36,6 31,4 38,7 42,3 36,2 Tabel 4 - Hvor mye oppmerksomhet har publiseringsindikatoren etter din oppfatning fått? (i prosent) Helt enig Enig Verken enig eller uenig Uenig Helt uenig Indikatoren blir med jevne mellomrom diskutert på mitt institutt. 11,4 41,0 15,1 16,7 6,6 9,3 Mulige budsjettmessige konsekvenser av publiseringsindikatoren blir ofte drøftet 5,3 27,9 22,7 23,5 8,0 12,5 blant medarbeiderne på instituttet vårt. Det har vært stor motstand mot publiseringsindikatoren blant 4,0 14,8 33,9 22,9 4,3 20,1 medarbeiderne på instituttet vårt. Det har vært liten interesse for publiseringsindikatoren på instituttet vårt. 3,2 17,1 25,0 35,3 6,9 12,5 Publiseringsindikatoren har betydning for medarbeidernes vitenskapelige status 9,8 39,2 19,8 13,6 4,2 13,5 på instituttet vårt. Antall svar: 2936 (Antall manglende svar: 191) 8

10 Tabel 4.a - Hvor mye oppmerksomhet har publiseringsindikatoren etter din oppfatning fått? (prosentandel som er helt enig eller enig i utsagnet) Universitetseller Professor Ph.d.- Universiteter Høgskoler Førsteamenuensis stipendiat i total i total Indikatoren blir med jevne mellomrom diskutert på mitt institutt. 63,5 51,8 52,3 40,5 50,3 58,1 Mulige budsjettmessige konsekvenser av publiseringsindikatoren blir ofte drøftet blant 38,0 34,3 34,4 24,6 32,1 36,4 medarbeiderne på instituttet vårt. Det har vært stor motstand mot publiseringsindikatoren blant medarbeiderne 22,5 20,7 16,1 13,8 17,2 23,1 på instituttet vårt. Det har vært liten interesse for publiseringsindikatoren på instituttet vårt. 22,2 22,4 19,2 15,5 19,3 23,0 Publiseringsindikatoren har betydning for medarbeidernes vitenskapelige status 50,5 52,5 53,2 37,4 43,8 63,5 på instituttet vårt. Antall svar: 2936 (Antall manglende svar: 191) Tabel 4.b - Hvor mye oppmerksomhet har publiseringsindikatoren etter din oppfatning fått? (prosentandel som er helt enig eller enig i utsagnet) helsefag og vitenskap Indikatoren blir med jevne mellomrom diskutert på mitt institutt. 63,8 59,0 43,6 35,8 44,5 45,3 52,3 Mulige budsjettmessige konsekvenser av publiseringsindikatoren blir ofte drøftet blant medarbeiderne på 46,7 33,3 28,2 20,8 28,5 28,7 39,2 instituttet vårt. Det har vært stor motstand mot publiseringsindikatoren blant 29,6 20,2 15,4 7,6 12,7 15,5 21,5 medarbeiderne på instituttet vårt. Det har vært liten interesse for publiseringsindikatoren på instituttet 14,0 16,7 22,8 30,7 27,3 21,9 20,4 vårt. Publiseringsindikatoren har betydning for medarbeidernes vitenskapelige 59,9 60,2 31,4 33,3 42,3 40,0 48,6 status på instituttet vårt. Antall svar: 2936 (Antall manglende svar: 191) 9

11 Tabel 5 - Hvor gjennomsiktig er publiseringsindikatoren etter din mening? ( i prosent) Helt enig Enig Verken enig eller uenig Uenig Helt uenig Der er gjennomsiktige, åpne og veldokumenterte prosesser omkring nominasjon og klassifikasjon av tidsskrifter 1,9 12,2 24,6 25,3 13,3 22,8 og bokforlag i publiseringsindikatoren. Kriteriene for tildeling av midler til institusjoner ut fra publikasjonspoeng er komplisert og ikke 8,1 29,9 23,9 10,4 1,1 26,6 gjennomsiktig/veldokumentert. Antall svar: 2914 (Antall manglende svar: 213) Tabel 5.a - Hvor gjennomsiktig er publiseringsindikatoren etter din mening? (prosentandel som er helt enig eller enig i utsagnet) Universitetseller Professor Ph.d.- Universiteter Høgskoler Førsteamenuensis stipendiat i total i total Der er gjennomsiktige, åpne og veldokumenterte prosesser omkring nominasjon og klassifikasjon av tidsskrifter og 18,7 14,2 10,9 11,2 14,4 12,9 bokforlag i publiseringsindikatoren. Kriteriene for tildeling av midler til institusjoner ut fra publikasjonspoeng er komplisert og ikke 46,6 39,0 38,7 25,6 36,9 41,1 gjennomsiktig/veldokumentert. Antall svar: 2914 (Antall manglende svar: 213) Tabel 5.b - Hvor gjennomsiktig er publiseringsindikatoren etter din mening? (prosentandel som er helt enig eller enig i utsagnet) helsefag og vitenskap Der er gjennomsiktige, åpne og veldokumenterte prosesser omkring nominasjon og klassifikasjon av 16,3 14,6 9,7 14,3 13,3 16,4 4,8 tidsskrifter og bokforlag i publiseringsindikatoren. Kriteriene for tildeling av midler til institusjoner ut fra publikasjonspoeng er komplisert og ikke 44,3 36,4 33,7 23,2 41,8 35,9 37,6 gjennomsiktig/veldokumentert. Antall svar: 2914 (Antall manglende svar: 213) 10

12 Tabel 6 - Hva er ditt syn på publiseringsindikatoren som et mål for vitenskapelige resultater? (i prosent) Helt enig Enig Verken enig eller uenig Uenig Helt uenig Publiseringsindikatoren fungerer som et rimelig vitenskapelig resultatmål for 3,5 37,8 22,3 20,6 5,8 10,0 universiteter og høgskoler. Publiseringsindikatoren fungerer som et rimelig vitenskapelig 2,9 34,3 23,7 21,9 6,3 11,0 resultatmål for institutter. Publiseringsindikatoren fungerer som et rimelig vitenskapelig resultatmål for den 3,0 31,0 21,4 25,5 10,0 9,1 enkelte forsker. Antall publikasjoner er et mer brukbart vitenskapelig resultatmål for den enkelte 5,0 23,6 25,6 27,9 8,7 9,2 forsker enn publikasjonspoeng. Publiseringsindikatorens poengsystem er nøytralt på tvers av forskningsområder 0,6 4,9 20,9 25,8 21,2 26,6 (fagfeltnøytralt). Antall svar: 2848 (Antall manglende svar: 279) Tabel 6.a - Hva er ditt syn på publiseringsindikatoren som et mål for vitenskapelige resultater? (prosentandel som er helt enig eller enig i utsagnet) Universitetseller Professor Ph.d.- Universiteter Høgskoler Førsteamenuensis stipendiat i total i total Publiseringsindikatoren fungerer som et rimelig vitenskapelig resultatmål for universiteter og 50,6 41,0 37,8 33,8 41,3 41,1 høgskoler. Publiseringsindikatoren fungerer som et rimelig vitenskapelig 44,9 37,2 35,7 29,3 37,1 37,4 resultatmål for institutter. Publiseringsindikatoren fungerer som et rimelig vitenskapelig resultatmål for den enkelte 39,7 34,4 33,0 27,2 33,0 36,5 forsker. Antall publikasjoner er et mer brukbart vitenskapelig resultatmål for den enkelte 28,5 28,5 33,1 24,7 26,6 34,5 forsker enn publikasjonspoeng. Publiseringsindikatorens poengsystem er nøytralt på tvers av forskningsområder 6,6 4,9 5,2 5,7 5,3 6,2 (fagfeltnøytralt). Antall svar: 2848 (Antall manglende svar: 279) 11

13 Tabel 6.b - Hva er ditt syn på publiseringsindikatoren som et mål for vitenskapelige resultater? (prosentandel som er helt enig eller enig i utsagnet) helsefag og vitenskap Publiseringsindikatoren fungerer som et rimelig vitenskapelig resultatmål for 40,9 41,0 35,2 44,9 44,6 44,8 29,4 universiteter og høgskoler. Publiseringsindikatoren fungerer som et rimelig vitenskapelig 35,2 37,9 32,0 35,5 40,3 39,6 32,0 resultatmål for institutter. Publiseringsindikatoren fungerer som et rimelig vitenskapelig resultatmål for 34,3 39,1 26,4 33,8 31,6 34,2 27,4 den enkelte forsker. Antall publikasjoner er et mer brukbart vitenskapelig resultatmål for den 32,3 29,8 25,1 16,0 31,7 20,0 34,8 enkelte forsker enn publikasjonspoeng. Publiseringsindikatorens poengsystem er nøytralt på tvers av 6,7 4,5 3,8 3,7 5,8 8,9 2,4 forskningsområder (fagfeltnøytralt). Antall svar: 2848 (Antall manglende svar: 279) Tabel 6.c - Hva er ditt syn på publiseringsindikatoren som et mål for vitenskapelige resultater? Efter publikationspoeng optjent i (i prosent) Total 0 poeng Mindst 3 poeng poeng poeng Publiseringsindikatoren fungerer som et rimelig vitenskapelig resultatmål for universiteter og høgskoler. 41,3 29,1 41,7 42,1 51,1 Publiseringsindikatoren fungerer som et rimelig vitenskapelig resultatmål for institutter. 37,2 27,5 35,7 38,0 45,9 Publiseringsindikatoren fungerer som et rimelig vitenskapelig resultatmål for den enkelte forsker. 33,9 26,4 33,0 34,2 40,8 Antall publikasjoner er et mer brukbart vitenskapelig resultatmål for den enkelte forsker enn publikasjonspoeng. 28,7 26,3 31,0 29,8 28,8 Publiseringsindikatorens poengsystem er nøytralt på tvers av forskningsområder (fagfeltnøytralt). 5,5 4,5 6,1 5,3 6,2 Antall svar: 2848 (Antall manglende svar: 279) 12

14 Tabel 7 - Hva mener du er et passende antall nivåer for klassifisering av publikasjoner? (i prosent) Professor Førsteamenuensieller Universitets- Ph.d.- Universiteter Høgskoler Total stipendiat i total i total Ett nivå 13,6 10,5 7,7 4,2 9,4 9,5 9,4 To nivåer Tre nivåer Annet (spesifiser) 18,7 17,8 21,5 13,6 16,3 22,3 17,9 42,6 39,9 28,5 37,5 39,6 32,4 37,7 11,6 9,4 7,4 7,2 9,1 9,0 9,1 13,5 22,4 34,9 37,6 25,6 26,7 25,9 Antall svar: 2815 (Antall manglende svar: 312) Tabel 7.a - Hva mener du er et passende antall nivåer for klassifisering av publikasjoner? (i prosent) helsefag og vitenskap Ett nivå 12,7 9,7 6,9 7,5 10,4 4,5 7,0 To nivåer Tre nivåer Annet (spesifiser) 19,1 20,1 13,8 17,3 16,8 18,4 14,9 38,4 36,0 38,4 37,6 36,0 44,2 39,5 6,9 9,6 14,1 7,3 5,2 10,9 9,4 23,0 24,6 26,8 30,3 31,6 22,0 29,1 Antall svar: 2815 (Antall manglende svar: 312) Tabel 8 - Hva mener du om publiseringsindikatorens klassifikasjon av publikasjoner i to nivåer (i prosent) Verken Helt enig Enig enig eller Uenig Helt uenig uenig Forskjellen mellom nivå 1 og nivå 2 på områder som er relevante for vårt institutt er klar og forståelig. Det er et problem at klassifikasjonen med to nivåer ikke gir tilstrekkelig uttelling for å publisere i de mest prestisjefylte tidsskriftene. Klassifikasjonen med to nivåer i publikasjoner uttrykker et godt kompromiss mellom enkelhet og incitament til å publisere i prestisjefylte publiseringskanaler. Antall svar: 2807 (Antall manglende svar: 320) 1,9 18,0 17,1 34,8 16,1 12,1 10,7 25,9 27,2 16,7 4,2 15,2 1,9 18,4 30,7 24,7 8,6 15,8 13

15 Tabel 8.a - Hva mener du om publiseringsindikatorens klassifikasjon av publikasjoner i to nivåer (prosentandel som er helt enig eller enig i utsagnet) Universitetseller Professor Ph.d.- Universiteter Høgskoler Førsteamenuensis stipendiat i total i total Forskjellen mellom nivå 1 og nivå 2 på områder som er relevante for vårt institutt er klar og 21,3 18,7 21,8 18,5 18,6 23,5 forståelig. Det er et problem at klassifikasjonen med to nivåer ikke gir tilstrekkelig uttelling for å 44,5 38,1 25,8 35,2 37,7 33,5 publisere i de mest prestisjefylte tidsskriftene. Klassifikasjonen med to nivåer i publikasjoner uttrykker et godt kompromiss mellom enkelhet og incitament til å publisere i prestisjefylte 23,9 18,7 21,9 16,8 19,6 22,3 publiseringskanaler. Antall svar: 2807 (Antall manglende svar: 320) Tabel 8.b - Hva mener du om publiseringsindikatorens klassifikasjon av publikasjoner i to nivåer (prosentandel som er helt enig eller enig i utsagnet) helsefag og vitenskap Forskjellen mellom nivå 1 og nivå 2 på områder som er relevante for vårt 22,6 20,7 14,9 25,6 18,3 23,2 8,1 institutt er klar og forståelig. Det er et problem at klassifikasjonen med to nivåer ikke gir tilstrekkelig uttelling for å publisere i de mest 29,5 34,4 44,2 28,3 38,1 43,9 34,6 prestisjefylte tidsskriftene. Klassifikasjonen med to nivåer i publikasjoner uttrykker et godt kompromiss mellom enkelhet og 22,2 20,7 15,0 19,5 20,4 23,0 24,0 incitament til å publisere i prestisjefylte publiseringskanaler. Antall svar: 2807 (Antall manglende svar: 320) 14

16 Tabel 9 - Hva er ditt syn på publiseringsindikatorens vekting (i publikasjonspoeng) av ulike typer publikasjoner? (i prosent) Helt enig Enig Verken enig eller uenig Uenig Helt uenig Publiseringsindikatoren vekter ikke konferanse-bidrag tilstrekkelig i forhold til 11,1 31,8 21,2 14,3 5,7 16,0 tidsskriftartikler. Vektingen av bøker i forhold til tidsskriftartikler er riktig. 2,1 12,3 23,3 24,6 10,6 27,1 Publiseringsindikatoren vekter ikke godt nok bidrag i bøker i forhold til 10,7 29,0 21,6 9,0 3,3 26,5 tidsskriftartikler. Antall svar: 2755 (Antall manglende svar: 372) Tabel 9.a - Hva er ditt syn på publiseringsindikatorens vekting (i publikasjonspoeng) av ulike typer publikasjoner? (prosentandel som er helt enig eller enig i utsagnet) Universitetseller Professor Ph.d.- Universiteter Høgskoler Førsteamenuensis stipendiat i total i total Publiseringsindikatoren vekter ikke konferansebidrag tilstrekkelig i forhold til tidsskriftartikler. 34,8 44,3 53,2 39,6 39,3 52,4 Vektingen av bøker i forhold til tidsskriftartikler er riktig. 18,9 16,3 9,6 10,6 14,0 15,5 Publiseringsindikatoren vekter ikke godt nok bidrag i bøker i forhold til tidsskriftartikler. 39,9 43,4 46,9 24,9 36,1 49,2 Antall svar: 2755 (Antall manglende svar: 372) Tabel 9.b - Hva er ditt syn på publiseringsindikatorens vekting (i publikasjonspoeng) av ulike typer publikasjoner? (prosentandel som er helt enig eller enig i utsagnet) helsefag og vitenskap Publiseringsindikatoren vekter ikke konferanse-bidrag tilstrekkelig i forhold 57,2 43,2 28,1 24,3 38,8 51,0 37,9 til tidsskriftartikler. Vektingen av bøker i forhold til tidsskriftartikler er riktig. 18,7 16,3 10,2 18,2 9,6 16,6 7,6 Publiseringsindikatoren vekter ikke godt nok bidrag i bøker i forhold til 62,1 47,2 20,2 16,7 33,4 24,0 22,8 tidsskriftartikler. Antall svar: 2755 (Antall manglende svar: 372) 15

17 I høy grad Tabel 10 - I hvilken grad blir publiseringsindikatoren brukt til å følge med i (overvåke) forskningsaktiviteter på ditt institutt? (i prosent) Professor Første- Universitets- Ph.d.- Universiteter amenuensis eller stipendiat i total Høgskoler i total Total 25,6 27,9 22,3 16,1 22,1 28,8 23,9 I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt 42,8 36,6 37,1 30,5 35,9 40,2 37,0 13,6 12,3 13,9 9,7 12,0 13,6 12,5 4,1 4,2 3,9 4,6 4,3 3,9 4,2 13,9 18,9 22,8 39,1 25,7 13,5 22,5 Antall svar: 2776 (Antall manglende svar: 351) Tabel 10.b - I hvilken grad blir publiseringsindikatoren brukt til å følge med i (overvåke) forskningsaktiviteter på ditt institutt? (i prosent) helsefag og vitenskap I høy grad 30,5 28,3 17,9 10,4 20,4 17,9 19,5 I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt 43,1 41,6 28,5 24,8 32,2 35,5 42,0 10,8 11,0 12,5 20,3 12,4 19,1 9,1 1,3 3,5 6,4 5,7 4,9 5,8 8,1 14,3 15,6 34,7 38,8 30,2 21,7 21,3 Antall svar: 2776 (Antall manglende svar: 351) Veldig viktig Tabel 11 - Hvor viktig er publiseringsindikatoren etter din mening for ditt institutts beslutninger i forbindelse med opprykk, lønn og bonuser? ( i prosent) Professor Første- Universitets- Ph.d.- Universiteter Høgskoler amenuensis eller stipendiat i total i total Total 14,2 17,3 15,9 11,1 13,6 18,8 15,0 Litt viktig Ikke viktig 44,4 34,3 31,3 23,7 31,9 39,8 34,0 19,4 18,7 17,6 12,6 17,5 17,3 17,4 21,9 29,7 35,2 52,7 37,0 24,1 33,6 Antall svar: 2479 (Antall manglende svar: 648) 16

18 Tabel 11.a - Hvor viktig er publiseringsindikatoren etter din mening for ditt institutts beslutninger i forbindelse med opprykk, lønn og bonuser? (i prosent) helsefag og vitenskap Veldig viktig 18,5 18,1 11,4 9,5 11,5 12,5 17,1 Litt viktig Ikke viktig 39,1 39,8 27,1 28,2 27,8 30,4 32,3 12,6 17,0 20,4 14,8 18,5 20,7 18,8 29,8 25,0 41,2 47,5 42,2 36,4 31,8 Antall svar: 2479 (Antall manglende svar: 648) Tabel 12 Hvor viktig er publiseringsindikatoren etter din mening for ditt institutts beslutninger i forbindelse med opprykk, lønn og bonuser? Gi uttrykk for i hvilken grad du er enig i følgende utsagn. (i prosent) Verken enig Helt enig Enig Uenig Helt uenig eller uenig Mitt institutt tildeler individuelle lønnstillegg for publikasjonspoeng. Mitt institutt tildeler andre goder for publikasjonspoeng. Indikatoren blir brukt som et vurderingskriterium i forhandlinger med de enkelte forskere om lønnsøkninger og bonuser. Publikasjonspoeng blir brukt som et eksplisitt kriterium for å kvalifisere seg til spesifikke lønnstrinn. Publikasjonspoeng er eksplisitt brukt som et kriterium for å kvalifisere seg til akademiske stillinger. Indikatoren (publikasjonspoeng, nivå 2 publikasjoner) blir brukt til å rekruttere nye medarbeidere innenfor mitt forskningsområde. Antall svar: 2734 (Antall manglende svar: 393) 3,8 10,7 12,2 17,9 19,6 35,8 5,7 22,1 11,8 13,9 13,7 32,7 3,1 18,1 13,7 12,1 11,1 41,9 1,8 10,9 13,2 18,1 15,6 40,3 7,0 24,8 12,7 13,3 9,5 32,7 3,1 13,4 18,2 16,0 10,9 38,4 17

19 Tabel 12.a - Hvor viktig er publiseringsindikatoren etter din mening for ditt institutts beslutninger i forbindelse med opprykk, lønn og bonuser? (prosentandel som er helt enig eller i enig i utsagnet) Universitetseller Professor Ph.d.- Universiteter Høgskoler Førsteamenuensis stipendiat i total i total Mitt institutt tildeler individuelle lønnstillegg for publikasjonspoeng. 17,2 14,2 16,0 9,9 13,2 18,0 Mitt institutt tildeler andre goder for publikasjonspoeng. Indikatoren blir brukt som et vurderingskriterium i forhandlinger med de enkelte forskere om lønnsøkninger og bonuser. Publikasjonspoeng blir brukt som et eksplisitt kriterium for å kvalifisere seg til spesifikke lønnstrinn. Publikasjonspoeng er eksplisitt brukt som et kriterium for å kvalifisere seg til akademiske stillinger. Indikatoren (publikasjonspoeng, nivå 2 publikasjoner) blir brukt til å rekruttere nye medarbeidere innenfor mitt forskningsområde. Antall svar: 2734 (Antall manglende svar: 393) 34,1 30,6 27,3 15,3 26,8 30,7 25,9 23,9 22,8 8,1 18,6 28,2 12,6 13,6 17,3 6,6 10,7 18,3 29,9 33,4 37,2 25,7 29,0 39,4 19,1 18,2 13,9 13,0 15,8 18,5 Tabel 12.b. Hvor viktig er publiseringsindikatoren etter din mening for ditt institutts beslutninger i forbindelse med opprykk, lønn og bonuser? (prosentandel som er helt enig eller enig i utsagnet) helsefag og vitenskap Mitt institutt tildeler individuelle lønnstillegg for publikasjonspoeng. 12,7 19,0 12,3 3,8 9,7 18,5 13,1 Mitt institutt tildeler andre goder for publikasjonspoeng. Indikatoren blir brukt som et vurderingskriterium i forhandlinger med de enkelte forskere om lønnsøkninger og bonuser. Publikasjonspoeng blir brukt som et eksplisitt kriterium for å kvalifisere seg til spesifikke lønnstrinn. Publikasjonspoeng er eksplisitt brukt som et kriterium for å kvalifisere seg til akademiske stillinger. Indikatoren (publikasjonspoeng, nivå 2 publikasjoner) blir brukt til å rekruttere nye medarbeidere innenfor mitt forskningsområde. Antall svar: 2734 (Antall manglende svar: 393) 40,3 32,6 20,9 15,7 18,5 24,0 14,0 25,7 27,8 14,2 9,0 14,5 16,4 35,1 16,7 16,4 7,1 6,7 10,1 9,4 13,3 38,2 41,1 18,3 19,3 26,9 24,9 27,5 18,8 20,8 15,0 12,0 9,8 14,8 19,4 18

20 Tabel 13 - I flere årtier er fenomenet publish-or-perish blitt drøftet. I hvilken grad føler du et alminnelig press til å publisere i forhold til din akademiske karriere? (i prosent) Professor Førsteamenuensieller Universitets- Ph.d.- Universiteter Høgskoler Total stipendiat i total i total I høy grad 52,2 64,9 47,5 62,3 59,4 52,6 57,6 I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt 36,7 27,9 37,6 28,7 31,1 35,3 32,2 7,9 3,9 6,2 3,2 4,6 7,1 5,2 2,9 1,3 1,7 1,5 1,6 2,6 1,9 0,3 2,1 7,0 4,2 3,3 2,4 3,1 Antall svar: 2750 (Antall manglende svar: 377) I noen grad I liten grad Ikke i det hele tatt 38,8 30,5 27,5 31,5 30,2 36,0 32,9 7,8 4,5 3,6 8,4 3,9 7,6 5,4 2,8 1,0 1,1 5,0 1,6 4,1-0,9 2,6 2,9 1,0 5,7 4,2 2,9 Antall svar: 2750 (Antall manglende svar: 377) Tabel 13.a - I flere årtier er fenomenet publish-or-perish blitt drøftet. I hvilken grad føler du et alminnelig press til å publisere i forhold til din akademiske karriere? (i prosent) helsefag og vitenskap I høy grad 49,7 61,4 64,9 54,0 58,6 48,1 58,7 Tabel 14 - I hvilken grad føler du at publiseringsindikatoren har økt presset på deg for å publisere? (i prosent) Professor Førsteamenuensieller Universitets- Ph.d.- Universiteter Høgskoler Total stipendiat i total i total For mye 14,0 23,9 23,4 15,9 17,7 25,6 19,8 Passende For lite 59,9 48,5 44,6 38,4 48,0 50,2 48,6 5,5 4,8 3,4 5,7 5,1 4,3 4,9 20,6 22,8 28,6 40,1 29,3 19,9 26,8 Antall svar: 2736 (Antall manglende svar: 391) 19

21 Tabel14.b - I hvilken grad føler du at publiseringsindikatoren har økt presset på deg for å publisere? (i prosent) helsefag og vitenskap For mye 26,8 21,2 14,6 17,7 15,6 19,4 13,5 Passende For lite 47,9 54,2 39,8 41,1 45,2 53,7 53,7 3,6 3,0 7,8 10,7 3,7 8,2 9,7 21,6 21,6 37,8 30,5 35,5 18,7 23,1 Antall svar: 2736 (Antall manglende svar: 391) Tabel 15 - Hvor viktige har følgende faktorer vært for deg? (i prosent) Veldig viktig Litt viktig Ikke viktig Beslutning om hvor et forskningresultat vil ha det største og mest relevante publikum. 61,4 29,5 5,6 3,5 Beslutning som har betydning for min fremtidige karriere og avansement. 29,0 43,8 23,7 3,5 Forventninger fra min veileder, forskningsleder eller instituttleder. 17,8 42,0 35,8 4,3 Påvirkning fra kolleger. 10,6 52,0 33,6 3,9 Publikasjonskanalens status blant andre forskere innen mitt område. 35,2 43,6 16,7 4,4 Publikasjonskanalens klassifikasjon som nivå 1 eller nivå 2. 21,4 40,1 31,3 7,2 Networking og etablering av samarbeidspartnere. 19,5 43,3 29,8 7,4 Beslutning om hvor det er lettest å få et forskningsarbeid publisert. Antall svar: 2713 (Antall manglende svar: 414) 10,5 47,6 36,5 5,4 20

22 Tabel 15.a - Hvor viktige har følgende faktorer vært for deg? (prosentandel som svarer veldig vigtig) Universitetseller Professor Ph.d.- Universiteter Høgskoler i Førsteamenuensis stipendiat i total total Beslutning om hvor et forskningresultat vil ha det største og mest relevante publikum. 68,4 64,3 50,4 59,1 63,4 55,9 Beslutning som har betydning for min fremtidige karriere og avansement. Forventninger fra min veileder, forskningsleder eller instituttleder. 16,6 34,4 26,4 38,1 30,2 25,7 5,2 14,9 19,1 38,1 18,1 17,1 Påvirkning fra kolleger. 7,0 11,0 11,0 13,8 9,8 12,5 Publikasjonskanalens status blant andre forskere innen mitt område. Publikasjonskanalens klassifikasjon som nivå 1 eller nivå 2. Networking og etablering av samarbeidspartnere. Beslutning om hvor det er lettest å få et forskningsarbeid publisert. Antall svar: 2713 (Antall manglende svar: 414) 40,8 40,4 20,3 34,8 37,8 28,1 18,9 26,1 15,9 21,9 22,2 19,0 20,1 21,6 17,3 17,2 20,3 17,3 5,4 11,0 12,0 14,5 9,7 12,6 Tabel 15.b - Hvor viktige har følgende faktorer vært for deg? (prosentandel som svarer veldig vigtig) helsefag og vitenskap Beslutning om hvor et forskningresultat vil ha det største og mest relevante publikum. Beslutning som har betydning for min fremtidige karriere og avansement. Forventninger fra min veileder, forskningsleder eller instituttleder. 56,3 57,2 69,2 44,7 69,0 60,1 70,7 25,9 33,9 31,0 29,0 22,2 28,5 37,6 13,1 16,0 20,2 11,8 20,1 25,0 17,1 Påvirkning fra kolleger. 7,2 13,0 11,1 10,5 9,2 9,9 18,3 Publikasjonskanalens status blant andre forskere innen mitt område. Publikasjonskanalens klassifikasjon som nivå 1 eller nivå 2. Networking og etablering av samarbeidspartnere. Beslutning om hvor det er lettest å få et forskningsarbeid publisert. Antall svar: 2713 (Antall manglende svar: 414) 32,4 34,9 39,6 39,3 31,3 41,3 43,9 22,9 24,6 17,0 17,8 19,4 20,6 18,8 22,7 19,0 21,9 2,5 16,2 21,7 25,3 10,3 10,4 7,4 9,7 14,0 10,3 0,0 21

23 Tabel 16 - I hvilken grad har du arbeidet med følgende i de siste få årene? (i prosent) Ikke i det hele I høy grad I noen grad I liten grad tatt Publisert på norsk 14,6 26,5 20,8 37,4 0,6 Skrevet bøker eller monografier 14,2 24,7 16,9 43,5 0,8 Publikasjoner i samarbeid med andre (en eller flere medforfattere) Antall svar: 2707 (Antall manglende svar: 420) 57,8 25,8 7,0 8,7 0,7 Tabel 16.a -I hvilken grad har du arbeidet med følgende i de siste få årene? (prosentandel som har svaret i høy grad eller i noen grad ) Universitetseller Professor Ph.d.- Universiteter Høgskoler Førsteamenuensis stipendiat i total i total Publisert på norsk 39,9 41,0 61,3 21,3 35,6 56,7 Skrevet bøker eller monografier 50,4 42,4 34,5 22,3 36,5 45,4 Publikasjoner i samarbeid med andre (en eller flere medforfattere) Antall svar: 2707 (Antall manglende svar: 420) 93,0 88,6 71,8 75,0 85,3 78,9 Tabel 16.b - I hvilken grad har du arbeidet med følgende i de siste få årene? (prosentandel som har svaret i høy grad eller i noen grad ) helsefag og vitenskap Publisert på norsk 63,4 58,1 13,0 12,1 34,9 12,5 21,4 Skrevet bøker eller monografier 59,5 46,8 19,5 20,9 28,6 30,9 35,4 Publikasjoner i samarbeid med andre (en eller flere 63,0 80,8 95,0 83,4 93,1 90,5 92,8 medforfattere) Antall svar: 2707 (Antall manglende svar: 420) 22

24 Tabel 17 - I hvilken grad har publiseringsindikatoren hatt en effekt på din nåværende publikasjonsaktivitet? (i prosent) Helt enig Enig Verken enig eller uenig Uenig Helt uenig publiseringsindikatoren har jeg en økt tendens til å publisere på internasjonale 13,6 19,9 21,8 17,6 20,2 6,9 språk. publiseringsindikatoren har jeg nedsatt min publikasjonsaktivitet på steder som ikke er inkludert i indikatoren som f.eks. formidling, 10,2 21,3 18,7 24,6 17,2 8,1 debatt, lærebøker, konferansebidrag (som ikke er omfattet av indikatoren). publiseringsindikatoren er jeg mindre tilbøyelig til å gå inn på vanskelige 5,0 11,0 19,9 32,4 23,1 8,6 forskningsområder eller risikable forskningsområder. publiseringsindikatoren legger jeg relativt mer vekt på antall publikasjoner jeg 4,0 13,8 18,2 33,3 24,4 6,3 produserer enn på kvaliteten av min forskning. publiseringsindikatoren har jeg en tendens 12,4 24,1 21,4 16,6 16,9 8,6 til å skrive artikler heller enn monografier. publiseringsindikatoren har jeg en økt tendens til å sende min forskning inn til nivå 12,7 24,9 23,9 17,7 12,5 8,3 2 publikasjonssteder. publiseringsindikatoren skriver jeg 3,6 9,3 22,3 32,1 25,3 7,4 publikasjoner med færre medforfattere. publiseringsindikatoren bruker jeg mer tid 4,5 11,4 27,2 24,7 20,2 12,0 på å søke forskningsmidler. publiseringsindikatoren har jeg økt min 3,1 14,3 29,0 25,0 19,4 9,2 årlige publikasjonsaktivitet. Antall svar: 2678 (Antall manglende svar: 449) 23

25 Tabel 17.a - I hvilken grad har publiseringsindikatoren hatt en effekt på din nåværende publikasjonsaktivitet? (prosentandel som er helt enig eller enig i utsagnet) Universitetseller Professor Ph.d.- Universiteter Høgskoler Førsteamenuensis stipendiat i total i total publiseringsindikatoren har jeg en økt tendens til å publisere på 29,8 36,5 35,9 30,6 31,6 38,8 internasjonale språk. publiseringsindikatoren har jeg nedsatt min publikasjonsaktivitet på steder som ikke er inkludert i indikatoren som f.eks. formidling, debatt, lærebøker, 29,0 37,8 27,6 27,1 28,7 39,1 konferansebidrag (som ikke er omfattet av indikatoren). publiseringsindikatoren er jeg mindre tilbøyelig til å gå inn på vanskelige forskningsområder eller risikable 10,8 18,7 16,8 16,7 13,6 22,3 forskningsområder. publiseringsindikatoren legger jeg relativt mer vekt på antall publikasjoner jeg produserer enn på kvaliteten 13,6 21,8 15,1 19,1 17,4 19,0 av min forskning. publiseringsindikatoren har jeg en tendens til å skrive artikler heller enn 30,1 41,6 38,8 33,1 33,0 46,1 monografier. publiseringsindikatoren har jeg en økt tendens til å sende min 42,6 43,8 22,2 36,0 38,2 35,9 forskning inn til nivå 2 publikasjonssteder. publiseringsindikatoren skriver jeg publikasjoner med færre 9,8 15,4 11,2 14,6 10,9 18,6 medforfattere. publiseringsindikatoren bruker jeg mer tid på å søke forskningsmidler. 13,4 18,2 19,5 10,8 13,9 21,1 publiseringsindikatoren har jeg økt min årlige publikasjonsaktivitet. 19,3 20,7 16,1 10,5 16,5 20,2 Antall svar: 2678 (Antall manglende svar: 449) 24

26 Tabel 17.b - I hvilken grad har publiseringsindikatoren hatt en effekt på din nåværende publikasjonsaktivitet? (prosentandel som er helt enig eller enig i utsagnet) publiseringsindikatoren har jeg en økt tendens til å publisere på internasjonale språk. publiseringsindikatoren har jeg nedsatt min publikasjonsaktivitet på steder som ikke er inkludert i indikatoren som f.eks. formidling, debatt, lærebøker, konferansebidrag (som ikke er omfattet av indikatoren). publiseringsindikatoren er jeg mindre tilbøyelig til å gå inn på vanskelige forskningsområder eller risikable forskningsområder. publiseringsindikatoren legger jeg relativt mer vekt på antall publikasjoner jeg produserer enn på kvaliteten av min forskning. publiseringsindikatoren har jeg en tendens til å skrive artikler heller enn monografier. publiseringsindikatoren har jeg en økt tendens til å sende min forskning inn til nivå 2 publikasjonssteder. publiseringsindikatoren skriver jeg publikasjoner med færre medforfattere. publiseringsindikatoren bruker jeg mer tid på å søke forskningsmidler. publiseringsindikatoren har jeg økt min årlige publikasjonsaktivitet. Antall svar: 2678 (Antall manglende svar: 449) helsefag og Samfunnsvitenskap Naturvitenskap Jordbruksvitenskap 33,4 41,2 20,4 18,1 33,4 33,2 44,4 41,1 37,4 19,6 14,2 20,4 39,7 33,1 17,7 17,4 15,6 11,7 12,6 18,5 2,5 17,2 18,5 20,2 16,3 12,2 26,0 11,6 37,9 45,5 25,0 17,5 31,6 39,9 24,1 35,2 39,6 36,2 41,5 36,5 38,7 38,8 10,9 12,6 15,1 11,9 9,7 20,7 10,2 18,0 15,3 9,9 4,7 20,6 16,7 8,6 23,6 23,7 7,8 13,0 8,4 21,3 18,3 25

27 Tabel 17.c - I hvilken grad har publiseringsindikatoren hatt en effekt på din nåværende publikasjonsaktivitet? Efter publikationspoeng optjent i (prosentandel som er helt enig eller enig i utsagnet) Mindst Total 0 poeng poeng poeng 3 poeng publiseringsindikatoren har jeg en økt tendens til å publisere på internasjonale språk. publiseringsindikatoren har jeg nedsatt min publikasjonsaktivitet på steder som ikke er inkludert i indikatoren som f.eks. formidling, debatt, lærebøker, konferansebidrag (som ikke er omfattet av indikatoren). publiseringsindikatoren er jeg mindre tilbøyelig til å gå inn på vanskelige forskningsområder eller risikable forskningsområder. publiseringsindikatoren legger jeg relativt mer vekt på antall publikasjoner jeg produserer enn på kvaliteten av min forskning. publiseringsindikatoren har jeg en tendens til å skrive artikler heller enn monografier. publiseringsindikatoren har jeg en økt tendens til å sende min forskning inn til nivå 2 publikasjonssteder. publiseringsindikatoren skriver jeg publikasjoner med færre medforfattere. publiseringsindikatoren bruker jeg mer tid på å søke forskningsmidler. publiseringsindikatoren har jeg økt min årlige publikasjonsaktivitet. Antall svar: 2678 (Antall manglende svar: 449) 33,5 28,8 31,1 37,1 36,2 31,4 26,5 27,5 36,1 34,3 15,9 17,9 18,6 17,0 12,3 17,8 17,7 18,1 20,1 16,4 36,5 30,4 39,4 42,4 36,0 37,6 24,6 32,5 37,6 50,5 13,0 14,0 14,4 12,7 11,6 15,8 16,3 19,6 15,2 14,0 17,5 11,1 12,9 20,9 22,6 Tabel 18 - Har publiseringsindikatoren hatt innflytelse på balansen i ditt arbeid mellom forskning og andre aktiviteter? (i prosent) Stor økning Litt økning Ingen Stor Litt nedgang endring nedgang Tidsforbruk på forskning 6,7 21,2 59,3 1,7 0,5 10,7 Tidsforbruk på undervisning 1,7 3,8 69,0 11,0 2,4 12,1 Tidsforbruk på "third mission" aktiviteter (eks. innlegg, debatt og alminnelig deltakelse i den offentlige debatten) Antall svar: 2682 (Antall manglende svar: 445) 1,0 3,6 60,9 14,5 7,5 12,4 26

28 Tabel 18.a - Har publiseringsindikatoren hatt innflytelse på balansen i ditt arbeid mellom forskning og andre aktiviteter? (prosentandel som svarer stor økning eller litt økning ) Universitetseller Professor Ph.d.- Universiteter Høgskoler Førsteamenuensis stipendiat i total i total Tidsforbruk på forskning 23,4 31,8 34,2 19,6 23,6 39,6 Tidsforbruk på undervisning 3,7 5,5 10,2 3,1 5,0 7,1 Tidsforbruk på "third mission" aktiviteter (eks. innlegg, debatt og alminnelig deltakelse i den offentlige debatten) Antall svar: 2682 (Antall manglende svar: 445) 2,7 4,7 7,3 4,0 3,9 6,7 Tabel 18.b - Har publiseringsindikatoren hatt innflytelse på balansen i ditt arbeid mellom forskning og andre aktiviteter? ( prosentandel som svarer stor økning eller litt økning ) helsefag og vitenskap Tidsforbruk på forskning 35,9 32,9 16,2 18,4 21,1 31,1 29,3 Tidsforbruk på undervisning 7,5 6,2 3,4 1,1 4,6 4,9 8,3 Tidsforbruk på "third mission" aktiviteter (eks. innlegg, debatt og alminnelig deltakelse i den offentlige 6,3 3,8 2,5 0,0 5,8 5,2 10,8 debatten) Antall svar: 2682 (Antall manglende svar: 445) Tabel 19 - Har publiseringsindikatoren påvirket hvor mye du samarbeider med andre forskere? (i prosent) Verken Helt enig Enig enig eller Uenig Helt uenig uenig Som konsekvens av indikatoren har jeg en tendens til å samarbeide mindre med forskere på 1,7 6,6 25,9 35,6 21,8 8,5 mitt eget universitet/høgskole. Som konsekvens av indikatoren har jeg en tendenstil å samarbeide mindre med forskere på 1,8 6,5 27,0 34,0 21,4 9,2 andre norske universiteter/høgskoler. Som konsekvens av indikatoren har jeg en tendens til å samarbeide mindre med 1,2 4,6 25,7 33,9 24,9 9,6 forskere fra utenlandske universiteter. Antall svar: 2664 (Antall manglende svar: 463) 27

Publiseringsanalyse UV-fakultet 2016

Publiseringsanalyse UV-fakultet 2016 Publiseringsanalyse UV-fakultet 2016 20. april 2017 Eli Kristiansen Kåsamoen - ILS Rammer Datagrunnlaget for 2016 er hentet fra NSDs Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) www.cristin.no (NVE

Detaljer

Publiseringsanalyse UV-fakultet 2015

Publiseringsanalyse UV-fakultet 2015 Publiseringsanalyse UV-fakultet 2015 22.4.2016 Eli Kristiansen Kåsamoen - ILS Rammer Datagrunnlaget for 2015 er hentet fra NSDs Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) www.cristin.no (NVE kontrolldata)

Detaljer

Publiseringsanalyse UV-fakultet 2018

Publiseringsanalyse UV-fakultet 2018 Publiseringsanalyse UV-fakultet 2018 April 2019 Eli Kristiansen Kåsamoen - ILS Rammer Datagrunnlaget for 2018 er hentet fra NSDs Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) www.cristin.no (NVI kontrolldata)

Detaljer

Fagfeltnøytralitet. Om endringen av publiseringsindikatoren fra og med budsjettene for 2017

Fagfeltnøytralitet. Om endringen av publiseringsindikatoren fra og med budsjettene for 2017 Fagfeltnøytralitet Om endringen av publiseringsindikatoren fra og med budsjettene for 2017 Gunnar Sivertsen, på vegne av Det nasjonale publiseringsutvalget Oversikt 1. Bakgrunn: Hvorfor er fagnøytralitet

Detaljer

Publiseringsanalyse UV-fakultet 2017

Publiseringsanalyse UV-fakultet 2017 Publiseringsanalyse UV-fakultet 2017 16. april 2018 Eli Kristiansen Kåsamoen - ILS Rammer Datagrunnlaget for 2017 er hentet fra NSDs Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) www.cristin.no (NVI

Detaljer

Spørreundersøkelse om forskningsetikk

Spørreundersøkelse om forskningsetikk Spørreundersøkelse om forskningsetikk For English, please press English at the bottom of the page. For å byte til nynorsk, trykk på Nynorsk nedst på denne sida. Spørreundersøkelsen vil ta ca. 10-15 minutter.

Detaljer

Endring av RBO-modellen. Møte i Forskningsutvalget 1. desember 2015

Endring av RBO-modellen. Møte i Forskningsutvalget 1. desember 2015 Endring av RBO-modellen Møte i Forskningsutvalget 1. desember 2015 Endring av RBO-modellen FU-møte 1. des 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 For budsjettet 2017 er det foreslått endringer

Detaljer

Handlingsplaner 2008, IME-fakultetet

Handlingsplaner 2008, IME-fakultetet Handlingsplaner 2008, IME-fakultetet Pr. 31.10. 2007 HANDLINGSPLAN 1 20 %. Antall publikasjonspoeng 2008 Tilhører mål: Endring publikasjonspoeng (utg.pkt. 2005): 20% Deltakelse i forskningssentra i Legge

Detaljer

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas

Utfordringer til UH- sektoren i dag. Statssekretær Ragnhild Setsaas Utfordringer til UH- sektoren i dag Statssekretær Ragnhild Setsaas UH har viktige samfunnsoppgaver: utdanning, forskning, formidling. Hovedtemaer jeg vil ta opp: Styringsdialog Pengestrømmer Bygg Menneskelige

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR FORSKERGRUPPER VED DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET

RETNINGSLINJER FOR FORSKERGRUPPER VED DET UTDANNINGSVITENSKAPELIGE FAKULTET Behandlet i Rådet for forskningssaker første gang 20.10.05, og revidert etter møtet i Rådets møte 12. mai 2010 med dekani tilslutning 23. juni 2010. Justert ytterligere etter møte med instituttlederne

Detaljer

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Professor Arild Underdal, Universitetet i Oslo, 2007-10-31 Den forskningspolitiske idé Et godt finansieringssystem

Detaljer

Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet

Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet Godkjent av fakultetsstyret den 03.12.2014. Fakultetets mål fastsettes gjennom strategiplan og forslag til satsingsområder. Disse må utformes

Detaljer

Publiseringsanalyse 2014

Publiseringsanalyse 2014 Publiseringsanalyse 2014 02. mai 2015 Eli Kristiansen Kåsamoen - ILS Forutsetninger Vi forutsetter at datagrunnlaget fra 2010-2013 er korrekt. For å få sammenlignbare tall mellom UV s enheter, har vi slått

Detaljer

Sámi dieđalaš áigečála. - samisk vitenskapelig tidsskrift. Solveig Joks. Hovedredaktør, Sámi allaskuvla Berit Nystad Eskonsipo

Sámi dieđalaš áigečála. - samisk vitenskapelig tidsskrift. Solveig Joks. Hovedredaktør, Sámi allaskuvla Berit Nystad Eskonsipo Sámi dieđalaš áigečála - samisk vitenskapelig tidsskrift Solveig Joks Hovedredaktør, Sámi allaskuvla Berit Nystad Eskonsipo Redaksjonssekretær, UiT Norges arktiske universitet Sámi dieđalaš áigečála (SDÁ)

Detaljer

Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: Fra: Fakultetsstyret Fakultetsdirektøren Sakstype: Orienteringssak Tilgang: Åpen Notatdato: 19. september 2018 Møtedato: 26. september 2018

Detaljer

Søknad om tildeling av FoU- tid for studieåret 2015-2016

Søknad om tildeling av FoU- tid for studieåret 2015-2016 Søknad om tildeling av FoU- tid for studieåret 2015-2016 Kriterier for tildeling av FoU- tid FoU- tiden skal resultere i tellende publikasjoner. (Med tellende publikasjon menes fagfellevurdert, vitenskapelige

Detaljer

Ingerid Arbo, forskningskoordinator og forsker St. Olavs hospital / forsker NTNU CRIStin superbruker St. Olavs hospital

Ingerid Arbo, forskningskoordinator og forsker St. Olavs hospital / forsker NTNU CRIStin superbruker St. Olavs hospital Ingerid Arbo, forskningskoordinator og forsker St. Olavs hospital / forsker NTNU CRIStin superbruker St. Olavs hospital Et felles system og database for registrering og rapportering av forskningsaktiviteter

Detaljer

Publiseringsstatistikk for HSN Vitenskapelig publisering

Publiseringsstatistikk for HSN Vitenskapelig publisering Høgskolen i Sørøst-Norge Biblioteket 218 Vitenskapelig publisering 21-217 Kjell Ove Jahr Kari Fagerjord 791 publikasjoner 2,2% økning 712,7 poeng 23,5% økning 21 217 569 publiserende personer 24,2% økning

Detaljer

Vitenskapelig publisering UiB. Hovedtall

Vitenskapelig publisering UiB. Hovedtall Vitenskapelig publisering UiB Hovedtall Kvadratrotmodellen n N n = Antall forfatterandeler ved institusjon X N = Antall forfatterandeler totalt Gammel modell: n N Forfatterandeler Ny modell 3,4 3,3 3,2

Detaljer

Pliktarbeid: muligheter eller tidssluk. Lena A. Ulfseth 1

Pliktarbeid: muligheter eller tidssluk. Lena A. Ulfseth 1 Pliktarbeid: muligheter eller tidssluk Lena A. Ulfseth 1 Hva var problemet hos oss (Ahs)? lite forutsigbart og preget av tilfeldigheter tidsbruk / regning av timer- hva er reelt variert hva som gjøres

Detaljer

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole

3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole 3.1.1 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole Periode: 2014-2016 Vedtatt av høgskolestyret 18. mars 2014 Forskningsstrategi for Ansgar Teologiske Høgskole... 1 1 Visjon og målsetting... 2 2 Forskningsstrategiske

Detaljer

Felles publisering HiB og UiB

Felles publisering HiB og UiB Felles publisering HiB og UiB 2012-2014 ved Susanne Mikki 1 og Eli Heldaas Seland 2 24.02.2016 1 Universitetsbiblioteket i Bergen 2 Biblioteket ved Høgskolen i Bergen 1 Forord Denne rapporten er utarbeidet

Detaljer

Publiseringsanalyse UV 2010

Publiseringsanalyse UV 2010 Publiseringsanalyse UV 21 1 Hovedtrekk 27-21 25 Publikasjonspoeng UV 21 24,8 Klar økning fra 29 2 15 1 5 168,6 171,6 16,9 69,5 39,9 49,6 54,5 171,3 128,7 121,9 16,3 27 28 29 21 Samlet tellende publisering

Detaljer

Publiseringsanalyse 2010 Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Publiseringsanalyse 2010 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Innledning Publiseringsanalyse 2010 Det utdanningsvitenskapelige fakultet I Strategi 2020 for UiO og Strategisk plan 2010-2020 for Det utdanningsvitenskapelige fakultet er det satt fokus på kvalitet i

Detaljer

Samarbeid på tvers Hva vet vi og hva vet vi ikke?

Samarbeid på tvers Hva vet vi og hva vet vi ikke? Sveinung Skule Samarbeid på tvers Hva vet vi og hva vet vi ikke? Arbeidsdeling og forskjeller mellom UH og institutter Arbeidsdeling Historisk UoH: Grunnforskning og utdanning Instituttene: Anvendt forskning

Detaljer

Publiseringsstatistikk for Universitetet i Sørøst-Norge

Publiseringsstatistikk for Universitetet i Sørøst-Norge Universitetet i Sørøst-Norge Universitetsbiblioteket 219 Publiseringsstatistikk for Universitetet i Sørøst-Norge Vitenskapelig publisering 218 Kjell Ove Jahr 71,3 poeng 744 publikasjoner 21 218 21 218

Detaljer

Allmøte Fakultet for helsefag 25. april Velkommen!

Allmøte Fakultet for helsefag 25. april Velkommen! Allmøte Fakultet for helsefag 25. april 2013 Velkommen! Resultater 2012 Måloppnåelse og videre tiltak Agenda Kort om bakgrunn Universitetssatsing Hvor står vi, hvor går vi Utdanning FoU Andre institusjoner,

Detaljer

Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag (TNM)

Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag (TNM) Universitetet i Sørøst-Norge Universitetsbiblioteket 219 Publiseringsstatistikk for USN Vitenskapelig publisering 218 Kjell Ove Jahr Vedlegg 4 Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag (TNM)

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

Kvalifikasjonsopprykk. Reglement for kvalifikasjonsbedømming og opprykk til forsker i kodene 1109 og 1183

Kvalifikasjonsopprykk. Reglement for kvalifikasjonsbedømming og opprykk til forsker i kodene 1109 og 1183 Reglement for kvalifikasjonsbedømming og opprykk til forsker i kodene 1109 og 1183 Formål Reglementet skal gi uttrykk for hvilke kvalifikasjoner NGU ønsker at medarbeiderne skal ha for å være kompetente

Detaljer

Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag

Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag Høgskolen i Sørøst-Norge Biblioteket 218 Publiseringsstatistikk for HSN Vitenskapelig publisering 21-217 Kjell Ove Jahr Kari Fagerjord Vedlegg 4 Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag Publiseringsstatistikk

Detaljer

Utvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer

Utvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer Utvikling av norsk medisinsk-odontologisk forskning sett i forhold til andre land -Publiserings- og siteringsindikatorer Dag W. Aksnes www.nifustep.no Publiserings- og siteringsdata - indikatorer på resultater

Detaljer

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen

Detaljer

UNDERSØKELSE OM FORSKNINGSKOMMUNIKASJON FORSKNINGSRÅDET 25. NOVEMBER 2015 GYRD STEEN FUTURE PRESENT GROUP AS

UNDERSØKELSE OM FORSKNINGSKOMMUNIKASJON FORSKNINGSRÅDET 25. NOVEMBER 2015 GYRD STEEN FUTURE PRESENT GROUP AS UNDERSØKELSE OM FORSKNINGSKOMMUNIKASJON FORSKNINGSRÅDET 25. NOVEMBER 2015 GYRD STEEN FUTURE PRESENT GROUP AS SLIPP FORSKNINGEN FRI, DEN ER VÅR Forskningen får stadig flere interessenter og interesser

Detaljer

06.03.2012 14:17 QuestBack eksport - BRUKERUNDERSØKELSE BRUKER AV HJEMMESYKEPLEIEN

06.03.2012 14:17 QuestBack eksport - BRUKERUNDERSØKELSE BRUKER AV HJEMMESYKEPLEIEN BRUKERUNDERSØKELSE BRUKER AV HJEMMESYKEPLEIEN Publisert fra 29.06.2011 til 29.08.2011 72 respondenter (1 unike) 1. Alder (brukerens alder) 1 Under 67 år 19,4 % 14 2 67-79 år 23,6 % 17 3 80-90 år 43,1 %

Detaljer

Den norske publiseringsindikatoren og nominering til nivå 2

Den norske publiseringsindikatoren og nominering til nivå 2 Den norske publiseringsindikatoren og nominering til nivå 2 Vidar Røeggen Seniorrådgiver Universitets- og høgskolerådet Presentasjon til Nasjonalt råd for lærerutdanning Oslo 4. mars 2014 Den norske publiseringsindikatoren

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Visjon for Institutt for eiendom og juss 2018-2023 Forord Institutt for eiendom og juss er et unikt nasjonalt miljø som arbeider

Detaljer

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst

Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå: Forståelser og ambisjoner i norsk kontekst Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier NOKUT-konferansen 20. april 2010 Vi kan bli best i verden! Trond

Detaljer

Handelshøyskolen. Vedlegg 1. Publiseringsstatistikk for HSN Vitenskapelig publisering Høgskolen i Sørøst-Norge Biblioteket

Handelshøyskolen. Vedlegg 1. Publiseringsstatistikk for HSN Vitenskapelig publisering Høgskolen i Sørøst-Norge Biblioteket Høgskolen i Sørøst-Norge Biblioteket 218 Publiseringsstatistikk for HSN Vitenskapelig publisering 21-217 Kjell Ove Jahr Kari Fagerjord Vedlegg 1 Handelshøyskolen Publiseringsstatistikk for HSN Vitenskapelig

Detaljer

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Utfordringer og muligheter for lærerutdanningene i lys av Forskningsrådets satsinger de siste ti årene. Forskningsrådets

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler - status

Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler - status Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler - status Bibsys-konferansen 14. mars 2017 / Sigrid Tollefsen Politisk engasjement for overgangen til åpen publisering og optimal tilgang

Detaljer

LANGTIDSPLAN FOR INSTITUTT FOR TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER/KULT

LANGTIDSPLAN FOR INSTITUTT FOR TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER/KULT LANGTIDSPLAN FOR INSTITUTT FOR TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER/KULT 2019-2022 HF har tre sentrale utviklingsmål for denne perioden og KULTs langtidsplan forholder seg til disse (de nummererte målene angis under

Detaljer

Hvordan bør vi måle forskningskvalitet?

Hvordan bør vi måle forskningskvalitet? Civita-notat nr.26 2019 Hvordan bør vi måle forskningskvalitet? Av Torkel Brekke, Adrian Netteland og Helene Sommerset Busengdal, Civita Innledning Vi er midt i en revolusjon i det globale vitenskapelige

Detaljer

Betenkning Førsteamanuensis i etologi

Betenkning Førsteamanuensis i etologi Betenkning Førsteamanuensis i etologi Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) er et av Norges fremste fagmiljø innen biovitenskap, mat, miljø og natur- og ressursforvaltning. UMB skal gjennom utdanning

Detaljer

Trivsel og arbeidsoppgaver AB

Trivsel og arbeidsoppgaver AB Trivsel og arbeidsoppgaver For hvert utsagn, velg beskriver din situasjon. - Helt uenig - Uenig - Verken/eller - Enig - Helt enig 6 7 8 9 0. Jeg blir motivert av selve jobben. Jeg opplever at jeg får brukt

Detaljer

Formidling den tredje oppgaven. Forskerforbundet 31. mars 2006 Siv Holen

Formidling den tredje oppgaven. Forskerforbundet 31. mars 2006 Siv Holen Formidling den tredje oppgaven Forskerforbundet 31. mars 2006 Siv Holen Den tredje oppgaven Universitets- og høgskoleloven Departementet Formidlingsindikatorer Formidling ved høgskolen Universitets- og

Detaljer

Bibliotekmøtet i Nordland, 2 juni, Rica Hotell Bodø. «Medarbeiderskap og lederskap hvorfor ledelse er for viktig til kun å overlate ledere»

Bibliotekmøtet i Nordland, 2 juni, Rica Hotell Bodø. «Medarbeiderskap og lederskap hvorfor ledelse er for viktig til kun å overlate ledere» Bibliotekmøtet i Nordland, 2 juni, Rica Hotell Bodø «Medarbeiderskap og lederskap hvorfor ledelse er for viktig til kun å overlate ledere» Viktige fokusområder for god ledelse Resultatfokus Hvor er vi,

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG

INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG Tid: Fredag 29.1.16 klokka 08.30-10.00. Sted: TEO-H1 1.441. Saksliste: Sak 1-15 Diskusjonsnotat fra fokusgruppe forskningsgrupper. Sak 2-15 Etiske retningslinjer

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning

Detaljer

BALANSE - BERGEN Mentorprosjektet

BALANSE - BERGEN Mentorprosjektet U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N POA BALANSE - BERGEN Mentorprosjektet Seniorrådgiver Anne Marit Skarsbø Prosjektleder Balanse Bergen Første fellessamling 9.april 2015 Norges forskningsråds Balanseprogram

Detaljer

Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet. Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009

Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet. Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009 Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009 Hvilke fag og institusjoner Kunstutdanningenes særtrekk Utfordringer for kunstnerisk utviklingsarbeid Stipendprogrammet

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Retningslinjer for tildeling og bruk av interne forskningsmidler

Retningslinjer for tildeling og bruk av interne forskningsmidler Retningslinjer for tildeling og bruk av interne forskningsmidler Vedtatt av instituttstyret i sak 01/15. Gjeldende fra 01.01.2015 1. Basismidler 1.1. Hvem ordningen omfatter: Basismidler vil bli tildelt

Detaljer

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Kristin Lofthus Hope Kristin Lofthus Hope Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Undersøkelse blant midlertidig ansatte ved UiB vår

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009 Fornying av universitetets strategi 2011-15 - forskning og forskerutdanning Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009 Strategi - forskning Føringer Klima for forskning Noen tall Hva

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

Felles forskningsarena

Felles forskningsarena Felles forskningsarena Forskningsresultater fra 2010 ved Haukeland universitetssykehus og Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen Reidar Thorstensen og Bernt Olav Økland, Forsknings-

Detaljer

NVI-rapportering av 2013-publikasjoner: Frister og felles rapporteringsinstruks

NVI-rapportering av 2013-publikasjoner: Frister og felles rapporteringsinstruks NVI-rapportering av 2013-publikasjoner: Frister og felles rapporteringsinstruks Marit Henningsen, Fagleder CRIStin-sekretariatet Oppstartseminar for NVI-rapportering 22. oktober 2013 Endringer i rutine

Detaljer

Fakultet for helse- og sosialvitenskap

Fakultet for helse- og sosialvitenskap Høgskolen i Sørøst-Norge Biblioteket 18 Publiseringsstatistikk for HSN Vitenskapelig publisering 1-17 Kjell Ove Jahr Kari Fagerjord Vedlegg 3 Fakultet for helse- og sosialvitenskap Publiseringsstatistikk

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk

Detaljer

Resultater av norsk forskning

Resultater av norsk forskning Dag W. Aksnes 15.10.14 Resultater av norsk forskning Faglig nivå og internasjonal posisjon belyst ved publiseringsindikatorer Publiseringsindikatorer Ny kunnskap blir formidlet til det vitenskapelige samfunn

Detaljer

Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen

Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Menova 3. november 2015 Olav Johansen 2013 - dd Høyskolelektor, institutt for ledelse og organisasjon, Markedshøyskolen 2013 - dd Daglig Leder, Senter

Detaljer

Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH

Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH Kari Bø Rektor Professor, Dr. scient Norges idrettshøgskole Dagens dr. disputas NIH Anders

Detaljer

Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Seniorrådgiver Torkel Nybakk Kvaal

Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Seniorrådgiver Torkel Nybakk Kvaal Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler Seniorrådgiver Torkel Nybakk Kvaal Hovedtemaer Statsbudsjettet 2014 Rammefinansiering Resultatbasert uttelling Utdanningsinsentivene RBO 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 En undersøkelse utført av Fagutvalget for samfunnsøkonomi i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Forord Høsten 2002 sendte studentforeningen

Detaljer

Forskning og ledelse - Lokal bruk av publikasjonsindikatoren

Forskning og ledelse - Lokal bruk av publikasjonsindikatoren Forskning og ledelse - Lokal bruk av publikasjonsindikatoren Robert Bjerknes Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen Seminar, UHRs forskningsutvalg, Oslo 28. januar, 2015 Det medisinsk-odontologiske

Detaljer

INCENTIVER FOR FORSKNING OG PUBLISERING VEILEDNING

INCENTIVER FOR FORSKNING OG PUBLISERING VEILEDNING INCENTIVER FOR FORSKNING OG PUBLISERING VEILEDNING 1. Bakgrunn Forskning og publisering er nå kommet inn som en komponent i budsjettmodellen fra departementet. Det innebærer at publikasjonsmengde har direkte

Detaljer

Handelshøyskolen (HH)

Handelshøyskolen (HH) Universitetet i Sørøst-Norge Universitetsbiblioteket 19 Publiseringsstatistikk for USN Vitenskapelig publisering 18 Kjell Ove Jahr Vedlegg 1 Publiseringsstatistikk for USN Vitenskapelig publisering 18

Detaljer

Årsrapport for FoU-utvalgets møter og aktiviteter 2014 Ved Fakultet for teknologi, kunst og design

Årsrapport for FoU-utvalgets møter og aktiviteter 2014 Ved Fakultet for teknologi, kunst og design Årsrapport for FoU-utvalgets møter og aktiviteter 2014 Ved Fakultet for teknologi, kunst og design I henhold til FoU-utvalgets mandat er FoU-utvalget bedt om å avgi en årsrapport over virksomheten som

Detaljer

Bruk av. å fremme e forskningen ved IMT

Bruk av. å fremme e forskningen ved IMT Bruk av publiseringsindikatoren ingsindikato en for å fremme e forskningen ved IMT Ole Gjølberg, 10. januar 2010 1 2 Hvorfor fikk vi Tellekantsystemet? Inntil for noen få år siden var det svært vanskelig

Detaljer

Nasjonale retningslinjer: Åpen tilgang til forskning - et krav for finansiering? Oddrun Samdal Viserektor for utdanning

Nasjonale retningslinjer: Åpen tilgang til forskning - et krav for finansiering? Oddrun Samdal Viserektor for utdanning Nasjonale retningslinjer: Åpen tilgang til forskning - et krav for finansiering? Oddrun Samdal Viserektor for utdanning 25.10.2016 Horisont 2020 Gull og grønne Fra 2014 må alle H-2020-artikler være tilgjengelig

Detaljer

Gjennomsnitt saldo arbeidsplikt fordelt på fag

Gjennomsnitt saldo arbeidsplikt fordelt på fag Status arbeidspliktregnskap Det gjennomsnittlige overskuddet i IFIKKs arbeidspliktregnskap er nå så å si halvert siden toppen fra våren 2009. Et gjennomsnittlig overskudd pr vitenskapelig ansatt på 499

Detaljer

Arkivering av vitenskapelige artikler ved UiA

Arkivering av vitenskapelige artikler ved UiA Arkivering av vitenskapelige artikler ved UiA Fyll arkivene! 27 sept. 2010 Arthur N. Olsen Universitetsbibliotekar, Universitetsbiblioteket i Agder arthur.n.olsen@uia.no Økt vekt på publisering og åpen

Detaljer

Veilederutfordringene i PING. Professor Bjørn T. Asheim, UiS, CIRCLE & BI

Veilederutfordringene i PING. Professor Bjørn T. Asheim, UiS, CIRCLE & BI Veilederutfordringene i PING Professor Bjørn T. Asheim, UiS, CIRCLE & BI Veiledning viktig fordi: Individ/kandidat nivå: Både NORSI og Forskningsrådet ønsker at studentene har: Høy grad av gjennomføring

Detaljer

Rapportering på indikatorer

Rapportering på indikatorer SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Rapportering på indikatorer Saksnummer 22-2019 Avsender Senterleder Møtedato 12.06.2019 Bakgrunn Styringsgruppen stilte seg i sak 17-2017 bak senterets gjeldende handlingsplan.

Detaljer

Publisering. Ruth Haug og Ragnhild Solheim

Publisering. Ruth Haug og Ragnhild Solheim Publisering Ruth Haug og Ragnhild Solheim UMB skal: Utvikle det faglige grunnlaget for undervisningen. Gi forskerne mer tid til faglig arbeid og publisering Stille krav til forskningsvirksomhet hos alle

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram.

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram. RETNINGSLINJER FOR VURDERING AV KOMPETANSE VED TILSETTING ELLER OPPRYKK I UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLING VED NORGES MUSIKKHØGSKOLE (fastsatt av styret 8. mars 2013) 1. Innledning Retningslinjene gjelder

Detaljer

Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap

Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap Høgskolen i Sørøst-Norge Biblioteket 218 Publiseringsstatistikk for HSN Vitenskapelig publisering 21-217 Kjell Ove Jahr Kari Fagerjord Vedlegg 2 Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap

Detaljer

Åpen tilgang til vitenskapelig publisering

Åpen tilgang til vitenskapelig publisering Åpen tilgang til vitenskapelig publisering Forskningsrådets policy Divisjon for vitenskap Norges forskningsråd 2014 Norges forskningsråd Postboks 564 1327 Lysaker Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70

Detaljer

Handlingsplan

Handlingsplan SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Handlingsplan 2017-2020 Saksnummer 17/2017 Avsender Senterleder Møtedato 15.06.2017 Bakgrunn for saken Utkast til handlingsplan for E-helseforskning i perioden fram til evaluering

Detaljer

Publiseringspoeng etter stillingskategori ved UiB for 2011

Publiseringspoeng etter stillingskategori ved UiB for 2011 Universitetsbiblioteket, Universitetet i Bergen, 2012 Publiseringspoeng etter stillingskategori ved UiB for 2011 Susanne Mikki og Dag W. Aksnes Leder Professor II Post doc Professor Forsker Stipendiat

Detaljer

1. Finansiering av ph.d. -stillinger

1. Finansiering av ph.d. -stillinger NTNU O-sak 3/14 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 03.01.2014 Arkiv: Saksansvarlig: Kari Melby Saksbehandler: Ragnhild Lofthus N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Orientering om NTNUs ph.d.-utdanning:

Detaljer

Til fakultetsstyret HF

Til fakultetsstyret HF Til fakultetsstyret HF Dato: 19. mars 2012 VEDTAKSSAK Saksnr.: FSHF-sak 11/2012 Journalnr.: 2012/2195 Saksbehandler: Elin Holter Anthonisen KRITERIER FOR TILDELING AV FOU-TID I. FORSLAG TIL VEDTAK Tildeling

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det medisinsk-odontologiske fakultet

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Det medisinsk-odontologiske fakultet U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Forskningsavdelingen Referanse Dato 2009/1942-LAJE 01.04.2009 Forskningsmelding 2008-2009 I. Generell omtale skal arbeide for å utvikle forskergrupper som er robuste,

Detaljer

Kriterier, holdepunkter og gråsoner i forbindelse med ulike typer bøker og bokartikler som forskere kan være forfattere av

Kriterier, holdepunkter og gråsoner i forbindelse med ulike typer bøker og bokartikler som forskere kan være forfattere av Kriterier, holdepunkter og gråsoner i forbindelse med ulike typer bøker og bokartikler som forskere kan være forfattere av Gunnar Sivertsen Oversikt 1. Kriterier 2. Holdepunkter 3. Gråsoner 4. Konklusjoner

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Trivsel og arbeidsoppgaver Sentral ledelse og adm

Trivsel og arbeidsoppgaver Sentral ledelse og adm Trivsel og arbeidsoppgaver Sentral ledelse og adm For hvert utsagn, velg svaralternativet som best beskriver din situasjon. - Helt uenig - Uenig - Verken/eller - Enig - Helt enig 6 7 8 9 0. Jeg blir motivert

Detaljer

Veilederrollen hvordan utfordrer den oss? 27 januar 2012

Veilederrollen hvordan utfordrer den oss? 27 januar 2012 Veilederrollen hvordan utfordrer den oss? 27 januar 2012 Oversikt PhD-studenter som forskningsressurs Egne erfaringer som PhD-student Utfordringer som veileder 2 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN PhD-studenter

Detaljer

Bruk av publiseringsindikatoren ved Fakultet for helsefag, HiOA. Trine B. Haugen 28.1.2015

Bruk av publiseringsindikatoren ved Fakultet for helsefag, HiOA. Trine B. Haugen 28.1.2015 Bruk av publiseringsindikatoren ved Fakultet for helsefag, HiOA Eksempler Tildeling av FoU-tid Sammenlikning fakulteter og institutter/rapporter Ytre krav Fakultet for helsefag Atferdsvitenskap Ergoterapi

Detaljer

Karriereutvikling Nasjonal forskerutdanningskonferanse, UiO, Ingrid Lossius Falkum

Karriereutvikling Nasjonal forskerutdanningskonferanse, UiO, Ingrid Lossius Falkum Karriereutvikling Nasjonal forskerutdanningskonferanse, UiO, 13.05.2018 Ingrid Lossius Falkum Akademiets visjon er å være en tydelig stemme i faglig og forskningspolitisk debatt Stiftet oktober 2015 34

Detaljer

Referat fra møte i Publiseringsutvalget 24. mai 2007

Referat fra møte i Publiseringsutvalget 24. mai 2007 Referat fra møte i Publiseringsutvalget 24. mai 2007 Til stede: Meldt forfall: Fra UHR sekretariat: Ole Gjølberg, Gunnstein Akselberg, Kjell Malvik, Are Stenvik, Else Margrethe Bredland, Stig A. Slørdahl,

Detaljer

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus

Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 1/7 Forskningsstrategi for Diakonhjemmet Sykehus 2012 1 Innledning Diakonhjemmet Sykehus (DS) har ansvar for å oppfylle Helselovenes intensjon om forskning i helseforetak. Forskning er vesentlig i medisin

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 4. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Rapportering på indikatorer

Rapportering på indikatorer SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Rapportering på indikatorer Saksnummer 17/2018 Avsender Senterleder Møtedato 14.06.2018 Bakgrunn Styringsgruppen stilte seg i sak 17/2017 bak senterets handlingsplan med kommentarer

Detaljer

Doktorgraden Springbrett eller blindvei?

Doktorgraden Springbrett eller blindvei? kunnskap gir vekst Doktorgraden Springbrett eller blindvei? Jon Iddeng, fagpolitisk rådgiver i Forskerforbundet www.forskerforbundet.no Min yrkeskarriere ved UiO 1995-2009 Timelærer Konsulent Stipendiat

Detaljer