Bruk av. å fremme e forskningen ved IMT

Transkript

1 Bruk av publiseringsindikatoren ingsindikato en for å fremme e forskningen ved IMT Ole Gjølberg, 10. januar

2 2 Hvorfor fikk vi Tellekantsystemet? Inntil for noen få år siden var det svært vanskelig å finne ut hva og hvor norske forskere publiserte. Staten la årlig inn mange milliarder kroner til forskning i U&H-sektoren uten at man egentlig visste hva man fikk igjen for dette. Nesten ingen etterkontroll av løfter og planer mht investering i forskning Busjettmidler tildelt ut fra historiske kostnader og ikke historiske resultater

3 De internasjonale fagevalueringene: En vekker Internasjonale evalueringer av norsk forskning: 1. Lite publisering i forhold til ressursinnsatsen 2. Perifer publisering 3. Usynlige (ikke-eksisterende?) FoU- strategier og -ledelse 3

4 Tellekantsystemet et svar på dette 1. Løfte interessen for publisering og publiseringskanaler 2. Få fram systematisk informasjon om publisering 3. Tilby noen (små) gulrøtter for publisering generelt og publisering i fremragende journaler spesielt ( Resultatbasert tildeling, 2% av U&H- sektorens budsjetter) 4

5 Publiseringsmodellen 1. Et register for alle vitenskapelige tidsskrifter og forlag 2. Et register for de ledende tidsskriftene og forlagene på hvert enkelt fagområde, såkalt nivå Et enkelt poengberegningssystem for publiseringer på hhv nivå 1 og nivå 2 for tidsskriftsartikler, antologier og monografier. Fordelt på 1/N hvor N = antall medforfattere, begrenset oppad til Budsjettildeling li til institusjonen (ikke personen eller instituttet!) fra KD basert på aggregerte poeng. Ca. kr. 40,000 per poeng. 5

6 Nivå 2 Journaler og forlag som er internasjonalt allment anerkjent som de aller fremste vitenskapelige kanalene på fagområdet i bred forstand Nivå-2 kanalene skal publisere omtrent 20% av all publisering på fagfeltet NB! Nivå 1 er IKKE mindreverdige, verdiløse etc. kanaler per definisjon. Mange nivå 1 kanaler er fremragende, de mest sentrale innenfor områder av faget etc. 6

7 Hvordan etableres Nivå 2 listene? Nominasjon til nivå 2 skjer i regi av til sammen 50 fagråd under UHR Kriteriet er at kanalene skal være allment anerkjent som fremragende innen faget i bred forstand. Dette innebærer at enkelte sub-disipliner eller spesialiserte deler av fagene kanskje ikke får med sine journaler. Innen nesten alle 50 fagene vil man finne eksempler på dette. Dette bør man kunne leve med! Nominasjonsforslagene sendes fra fagrådene til PU som vurderer forslagene ut fra kvalitative og kvantitative indikatorer 20% av hva? ISI, DBH, 7

8 Publiseringskanaler I dag 19,875 kanaler for vitenskapelig publisering i registeret, hvorav 10,9% er på nivå 2. Mange er veldig opptatt av å få sine journaler på nivå 2. Inndelingen i to nivåer vil selvsagt aldri kunne bli perfekt. Enkelte synes å overdrive betydningen av nivå 1 vs nivå 2 Burde være mer opptatt av å få sine arbeider publisert - i tidsskrifter der de hører hjemme. Publiseringsutvalget oppfordrer til nøkternhet og at man ikke skal bli mer katolsk enn paven i forhold til nivå 1 og 2 8

9 Hva har publiseringssystemet medført? 1. En mye større interesse for publisering 2. Faglige debatter omkring publisering 3. Økt oppmerksomhet på forskningsledelse 4. Økt publisering 9

10 OF LIFE SCIENCES Oppslag på toalettene ved Senter for fremragende forskning (lingvistikk) ved Universitet i Tromsø 10

11 Publiseringspoeng i U&H-sektoren Økte med 14 prosent i 2005, 6 prosent i 2006, 9 prosent i 2007 og 10 prosent i Publikasjonene på nivå 2 har økt med 50 prosent siden Nivå 2 25 % Nivå 1 Nivå 2 (%) % 15 % % % %

12 Publiseringspoeng og andel på nivå 2, NORWEGIANN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES 12

13 OF LIFE SCIENCES Shares in the world s scientific output (ISI ) Source: National Science Indicators (NSI), Thomson Reuters 13

14 OF LIFE SCIENCES Shares in the world s scientific output (ISI ) Source: National Science Indicators (NSI), Thomson Reuters 14

15 OF LIFE SCIENCES Shares in the world s scientific output (ISI ) Source: National Science Indicators (NSI), Thomson Reuters 15

16 OF LIFE SCIENCES Shares in the world s scientific output (ISI ) Source: National Science Indicators (NSI), Thomson Reuters 16

17 Models for performance based funding of research institutions All disciplines; all publications All disciplines; selected publications Selected disciplines; all publications Panel evaluation, ranking GB AUS SF Bibliometric models N DK S 17 Selected disciplines; ISI data B

18 18 Strategi og ledelse Svært S t mye svada knyttet t til begrepet strategi t Såkalte strategiske planer ofte en lapskaus av ønsketenkning, irrelevante detaljer, narzissisme STRATEGI KORT OG GODT: 1. Foreta en nøktern og grundig analyse av hvor man befinner seg, hvordan situasjonen er 2.Etablere et veldefinert, konkret og realistisk mål 3. Fastlegge de overordnede grepene for å nå dette målet

19 19 Tellekantsystemet..et helt sentralt verktøy i de 3 trinnene i strategiarbeidet Informasjon om hvor mye (eller lite) man publiserer Informasjon om hvor man publiserer, fagområder, språk, publikasjonsform og -nivå Informasjon om hvor man kan publisere Informasjon om hvordan og hvor forskere ved andre institusjoner publiserer (helt ned på tidsskriftnivå)

20 Publiseringssystemet og forskningsledelse Systemet er et instrument for U&H-ledelsene til å utvikle en (bedre) publiseringskultur, forskningsledelse, korpsbygging Systemet er et instrument for å utvikle insentivmekanismer på alle nivåer Systemet er et instrument til å evaluere seg selv om U&Hledere 20

21 Strategiske virkemidler? Få fagmiljøene til å vurdere populasjonen av aktuelle, realistiske og ønskelige kanaler Etablere organisasjonskultur og strukturer for forskning Etablere insitivsystemer Skape et bedre forsker- og forskningsmiljø, bygge team og korps 21

22 22 Strategiske forskningsmål for IMT Trinn 1: Kartlegging Hvor H er vi, hvem er vi, hva kan vi, hva kan vi ikke? Hvilken publisering finner sted i dag? Hvilke områder er vi svake/sterke på? Hvilke områder kan vi bli sterkere/svakere på? Trinn 2:Målformulering Etablere konkrete mål som det er mulig å nå innen år 20xx. Trinn 3: Strategiske valg

23 Penger er ikke alt, kanskje ikke en gang det viktigste? Mye tyder på at offentliggjøring av publiseringsstatistikk kan ha vel så stor effekt som de forholdsvis beskjedne beløpene som følger med publiseringspoengene Samtidig tyder mye på at pengenes grensenytte er veldig stor i forsker-norge: Selv små midler har stor effekt. 23

24 Insentiver Monetære, in-kind, symbolske? Individuelle? id? Kollektive? Gratispassasjerer? Ikke-tilsiktede effekter? Langsiktighet vs. kortsiktighet? 24

25 25 Publiseringsaktiviteter ved IMT 2008: 23,6 publiseringspoeng. Er man tilfreds med dette? Hvis ikke, hva bør A. instituttet gjøre? B. UMB gjøre? Hvilke faktorer vil forløse mer og bedre forskning ved IMT? Har instituttet en strategi for mer og bedre forskning? Hvis ja: Hva er kortversjonen av strategien? Hvis nei: Hvorfor ikke?

26 Den gode strateg? NORWEGIANN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES 26