Publiseringsanalyse 2010 Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Transkript

1 Innledning Publiseringsanalyse 2010 Det utdanningsvitenskapelige fakultet I Strategi 2020 for UiO og Strategisk plan for Det utdanningsvitenskapelige fakultet er det satt fokus på kvalitet i forskningen, økt internasjonalisering og aktiv publisering. Det presiseres i fakultetets Årsplan at det gjennom styrket internasjonalt samspill både innen forskning og utdanning siktes mot en tydelig kvalitativ og kvantitativ forbedring. Fakultetet ønsker videre å styrke fokus på en bedret tilgjengelighet av egne forskeres forskningsresultater i internasjonal forskningslitteratur og ut i samfunnet for øvrig. Årsplanen slår fast under Et handlekraftig universitet i UV-strategi 4 som et tiltak at det skal gjennomføres årlige publiseringsanalyser. Dette notatet er utarbeidet som et svar på tiltaket i årsplanen. I det følgende synliggjøres komparative oversikter og analyser av publiseringsresultater ved UV-fakultetet for perioden , samt komparative data mellom fakulteter ved UiO. Analyse av fakultetets samlede publisering Fig. 1

2 Analyse av DBH tallene for publikasjonspoeng på fakultetsnivå viser en klar økning fra 2009 til Samlet antall poeng i 2010 var 240,8 poeng. Fakultetets samlede tellende publiseringspoeng øker dermed med 49,7 % fra Både nivå 1 og nivå 2 poeng øker klart, med henholdsvis 61,1 % og 27,7 %. UV-fakultetets publiseringsstrategi har som mål at gjennomsnittlig publiseringspoeng pr. fagårsverk skal være minst 1,06 som tilsvarer UiOs strategiske mål. DBHs definisjon av fagårsverk omfatter stillingstypen Undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger inklusive midlertidig ansatte og ansatte i rene undervisnings- og støttefunksjoner som forskningsbibliotekarer o.a. Legges dette til grunn for beregningen oppnådde UV-fakultetet 1,23 publiseringspoeng pr. fagårsverk i 2010, og målet på 1,06 poeng ble dermed oppfylt med god margin. Årsplan setter som mål at fakultetets samlede antall publikasjonspoeng skal være 194 poeng i 2010, 202 poeng i 2011 og at ambisjonsnivået for 2013 er 212 poeng. Med 240,8 poeng i 2010 ble målet oppfylt med god margin. Fig.2 Antall publikasjoner fra fakultetet økte i samsvar med publikasjonspoengene. Samlet antall tellende publikasjoner i 2010 var 235. Samlet antall publikasjoner økte dermed med 43,3 %, hvorav økningen var 43,5 % på nivå 1 og 42,3 % på nivå 2. Fordelingen av publikasjoner på nivå 1 og nivå 2 er uforandret siden 2009, og antall nivå 2 publikasjoner utgjør 15,7 % i 2010.

3 Fig. 3 Relativ fordeling av publikasjonspoeng etter publikasjonskanal viser at tidsskriftartikler står for 44 % av publikasjonspoengene i 2010, mens antologiartikler og monografier står for henholdsvis 49,6 % og 6,4 %. Fig. 4

4 Nivåfordelingen viser at 84,3 % av publikasjonene er på nivå 1 og 15,7 % på nivå 2. Rammen i sektorens publikasjonssystem tilsier en øvre grense på 20 % for nivå 2 kanaler. Fig. 5 Nivåfordelingen viser at 71,1 % av publikasjonspoengene er på nivå 1 og 28,9 % er på nivå 2. Tidsskriftartikler står for 88,4 % av nivå 2 poengene.

5 Fig. 6 Nivåfordelingen viser at over halvparten av poengene fra publikasjoner i tidsskrifter er nivå 2 poeng. Andelen nivå 2 poeng fra antologier er betydelig mindre, og ingen nivå 2 poeng kommer fra publiserte monografier.

6 Analyse av publisering på instituttnivå Fig. 7 Analysen viser at alle enheter oppnådde en klar økning i antall publikasjoner fra 2009 til Intermedia viste en sterk positiv trend for andre år på rad. Fig. 8 Analyse av endringen i antall publikasjoner ifht. foregående år viser at alle enheter oppnådde klar økning i ILS hadde størst økning i antall publikasjoner med 64,3 %. Deretter fulgte IME med 53,8 %, ISP med 52,8 % og PFI med 16,9 %.

7 Fig. 9 Etter en negativ 2009-trend med nedgang i publikasjonspoeng viser ILS, ISP og PFI en klar økning i publikasjonspoeng i IME hadde en økning i poeng i 2009, men viser noe tilbakegang i Som vist i Fig. 5, økte antall publikasjoner fra IME i 2010, men antall poeng i beregningen ble lavere pga. høy grad av sampublisering med eksterne forskere. Fig. 10 Analyse av endringen i publikasjonspoeng ifht. foregående år viser til dels stor økning ved ISP med 125,9 % og ILS med 95,8 %. PFI hadde en økning på 25,3 %, mens IME viser en tilbakegang på 25,9 % som tilskrives stor grad av sampublisering.

8 Fig. 11 Analyse av fordelingen av publikasjonspoeng på de forskjellige enhetene viser at PFI fikk flest poeng i 2010 med 88,6 poeng som utgjør 37 % av UVs totale publikasjonspoeng. ILS og ISP er jevnstore med henholdsvis 69,9 poeng og 61,9 poeng. IME fikk 19,7 publikasjonspoeng. Fig. 12

9 Analyse av nivåfordelingen i 2010 viser at PFI hadde størst andel nivå 2 poeng med 23,8 poeng. Fig. 13 ILS hadde størst økning i nivå 2 poeng med 80,8 %. PFI hadde en økning på 25,4 %. ISP hadde ingen nivå 2 poeng i 2009, men økte til 9,6 poeng i IMEs nedgang i nivå 2 poeng (-61,0 %) skyldes stor grad av sampublisering som påpekt tidligere i rapporten.

10 Fig. 14 Som det fremkommer under Fig. 1, oppnådde UV-fakultetet gjennomsnittlig 1,23 publiseringspoeng pr. fagårsverk i UiOs mål om 1,06 publiseringspoeng pr. fagårsverk ble dermed oppfylt med god margin. Analyse av poeng pr. fagårsverk på instituttnivå viser at alle enheter oppfylte dette målet. Fig. 15 Antall fagårsverk ved fakultetet er relativt stabilt i perioden Fagårsverk omfatter alle undervisnings-og forskerstillinger, post-doc, stipendiater og professor II i samsvar med DBHs definisjon. Antall årsverk i førstestilling omfatter professorer, førsteamanuensis- og

11 amanuensis-stillinger. Antall årsverk i førstestillinger ved fakultetet er også relativt stabilt i perioden, dog med en liten nedgang fra 81,4 årsverk i 2009 til 77,4 årsverk i Fig. 16 Beregning av antall publikasjonspoeng pr. årsverk i førstestilling viser en markant økning fra 1,98 poeng i 2009 til 3,11 poeng i Tallene representerer en økning på 57,1%. Antall årsverk i førstestilling omfatter professorer, førsteamanuensis- og amanuensis-stillinger.

12 Sammenligning med andre fakulteter Fig. 17 Analyse av publikasjonspoeng pr. fagårsverk viser at UV-fakultetet hadde en positiv utvikling i 2010 sammenlignet med HF, SV og UiO-gjennomsnittet. UV oppnådde 1,23 publikasjonspoeng pr. fagårsverk i 2010, det samme som HF men noe lavere enn SV som oppnådde 1,49 poeng. UV ligger også over UiO-gjennomsnittet på 1,13 poeng. Fig. 18

13 Analyse av publikasjonspoeng pr. fagårsverk i forhold til UiO-gjennomsnittet viser at UV for første gang i perioden ligger over UiO-gjennomsnittet, og at forspranget er 9 %. Til sammenligning lå UV 27% under UiO-gjennomsnittet i UV og HF ligger begge 9% over UiO-gjennomsnittet i 2010, mens SV ligger 36% over. Fig. 19 Fig.17 viser en sammenligning av publikasjonspoeng ved alle UiOs fakulteter i UVfakultetet oppnådde 240,8 publikasjonspoeng i 2010, og er i denne sammenheng et lite fakultet sammen med Teologisk fakultet, Odontologisk fakultet og Juridisk fakultet. Fig. 20

14 Analyse av endringen i publikasjonspoeng fra 2009 til 2010 viser at UV er i sterk vekst med en økning i poeng på 49,8 %. De store fakultetene viser moderat vekst eller nedgang. Fig. 21 UV-fakultetet oppnådde 28,9 % nivå 2 poeng i Dette resultatet er et stykke bak UiOgjennomsnittet som ble 44,7 %. Til sammenligning ligger SV over UiO-gjennomsnittet i 2010, og HF like bak. Fra et svakt utgangspunkt i 2007 viste UV en jevn stigning frem til 2009, men hadde en tilbakegang fra 33,9 % i 2009 til 28,9 % i 2010.

15 Fig. 22 Analysen er basert på antall publikasjoner. Analyse av fordelingen mellom publikasjonskanaler viste at UV lå høyere enn både HF og SV når det gjaldt publisering av antologi-artikler. Denne trenden har holdt seg i hele perioden Antall antologiartikler fra UV viste en nedadgående trend fra 2007 til 2009 men viser en økning i Tilsvarende ser vi en motsatt trend når det gjelder tidsskrift-artikler fra UV. Selv om antall tidsskriftartikler fra UV økte fra 90 artikler i 2009 til 108 artikler i 2010, ser vi at den relative andelen av tidsskriftartikler sank i Både HF og SV ligger betydelig høyere enn UV når det gjelder publiserte tidsskriftartikler i Tatt i betraktning at 88,4 % av nivå 2 poengene ved UV i 2010 kom fra tidsskriftartikler, er det en uheldig trend at antall publikasjoner i denne kanalen minker relativt sett. Monografier er den minst valgte publikasjonskanalen ved alle fakulteter i sammenligningen, men UV publiserte relativt sett flere monografier enn både HF og SV.

16 Fig. 23 Analysen er basert på publikasjonspoeng. Analyse av nivåfordelingen viser at UV publiserer mindre på nivå 2 enn både HF og SV. Dette er et gjennomgående funn i perioden , men UV viste en klar positiv trend i nivå 2 publisering fra 2007 til Denne positive trenden har stagnert i 2010 hvor vi ser en beskjeden nedgang i nivå 2 publisering. SV viste et stabilt nivå i perioden, mens HF viste en klar økning i 2010.

17 Fig. 24 Andelen av ansatte som står for 50% av publikasjonene ligger relativt stabilt mellom % ved alle tre fakultetene (data fra Cristin). Andelen ved HumSam-fakultetene er noe høyere enn ved f. eks MatNat som ligger rundt 15 % i perioden Tallene vil influeres av hvor mange ansatte som i gjennomsnitt er forfattere på arbeider ved de ulike fakultetene. Rapporten omfatter kun krediterte personer og viser antall vitenskapelige tidsskriftartikler, monografier og artikler/kapitler i antologier. Tallene indikerer at det ligger et potensiale for vekst i å øke bredden i publiseringen. Oppsummering UV-fakultetet kan vise til et meget sterkt publiseringsresultat i Målet i Årsplan var 194 poeng i 2010, mens oppnådd resultat var hele 240,8 poeng. Dette representerer en økning på 49,8 % over resultatet i Nest etter Teologisk fakultet er UV det fakultetet som har høyest vekst i publikasjonspoeng ved UiO. Poeng pr. fagårsverk øker tilsvarende fra 0,81 i 2009 til 1,23 i Målet i Årsplan var 0,98 poeng pr. fagårsverk. For første gang i perioden ligger UVfakultetet over UiO-gjennomsnittet på 1,13 poeng. Det ligger en forbedringsmulighet i at UV ligger godt under UiO-gjennomsnittet i andel nivå 2 poeng, hvor UV oppnådde 28,9 % mot UiOs 44,7 %.

18 Synliggjøring av utvalgte strategier Det er rimelig å anta at organiseringen i forskergrupper har bidratt vesentlig til økt forskningsinnsats, og dermed til økt publiseringsaktivitet. En annen viktig grunn handler om oppfølging fra instituttledernes side. Betydningen av forskningspublisering har gjentatte ganger vært tatt opp i dekani ledermøter, og instituttlederne har fulgt opp på egen enhet og iverksatt ulike tiltak. Sammen med den enkeltes innsats, har økt fokus på publiseringsstrategi hatt en positiv effekt. Dette inkluderer fakultetets budsjettmodell som firedobler overføring av midler til enhetene knyttet til publiseringspoeng, samt økt aktivitet gjennom publiseringsseminarer og mer strategisk bruk av professor II ressursene. Som del av fakultetets strategiske plan (Det handlekraftige universitet, strategi 2) har fakultetet videre villet prioritere gode betingelser for forskere og forskergrupper som dokumenterer aktiv publisering og evne til å realisere ekstern finansiering. Knyttet til fakultetets forskergrupper betyr dette særlig kanalisering av stipendiatstillinger og postdoc stillinger. Årlige publiseringsanalyser bidrar også til økt bevissthet på enhetene. Generelt vil fakultetet opprettholde trykket og oppmerksomheten rundt publisering. I det videre arbeidet vil fakultetet arbeide aktivt for å opprettholde fokus på publisering, bl.a. gjennom etablering av personlige publiseringsplaner for alle forskerstillinger, et strategisk mål i Årsplan og Strategi 2020, strategi 4.