MNFs PUBLISERINGSMODELL

Transkript

1 Notat av MNFs PUBLISERINGSMODELL Universitetsstyret vedtok i vedtok i 2003 en gradvis innføring av en publiseringskomponent i den interne fordeling av statstilskuddet ved UiO. Publiseringsmidlene skulle tas fra potten som fordeles på basis av antall førstestillinger. Fakultetsstyret vedtok i møte en midlertidig modell for videreføring av MNFs andel av 2005 midlene. Samtidig ble det besluttet at det skulle gjøres en grundigere utredning for å komme frem til en fremtidig publiseringsmodell for MNF. Det ble nedsatt en prosjektgruppe som fikk i oppdrag å se på positive og negative forhold ved instituttenes publiseringskultur, og på bakgrunn av dette utarbeide en mest mulig robust publiseringsmodell, som ville virke som et insentiv til kvalitetsheving for publisering ved Fakultetet. Departementets modell Departementet innførte i 2002 en produksjonsbasert finansieringsmodell. Ved innføringen var ikke alle deler av modellen fullt utviklet, spesielt hang forskningsdelen etter. Det viste seg å være en stor utfordring å finne enkle og rettferdige insentiver som fremmet og belønnet god forskning. Som en midlertidig ordning fikk derfor antall førstestillinger utgjøre den største insentivkomponenten i forskningsdelen. I 2006 ble publisering, forskningens kanskje viktigste uttrykksform, for første gang lagt inn i modellen. Frem til 2006 besto Forskningskomponentens insentivdel av følgende vektede komponenter: 1. Masterkandidater 0,10 2. Doktorgradskandidater 0,30 3. NFR-midler 0,17 4. EU-midler 0,03 5. Førstestillinger 0,40 For 2006 fordelingen hadde Bondeviks regjering et nytt forslag til utforming av intensivdelen for forskning, der publiseringspoeng skulle erstatte førstestillingskomponenten. Insentivdelen for forskning i Bondevikregjeringens forslag besto av følgende vektede komponenter: 1. Doktorgradskandidater 0,3 2. NFR-midler 0,2 3. EU-midler 0,2 4. Publiseringspoeng 0,3 Den nye Stoltenbergregjeringen valgte imidlertid å gå forsiktigere til verks. Det ble vedtatt at for 2006 skulle 50% av midlene fordeles etter gammel modell og 50% etter ny. Publikasjonsmidler kom da til å utgjøre 15 % av forskningsinsentivmidlene. 1

2 Til grunn for Departementets publiseringsmodell ligger følgende premisser: - De arbeider som gir grunnlag for finansiell uttelling skal være vitenskapelige artikler, antologier og monografier utgitt av publiseringskanaler oppført på Universitets- og Høyskolerådets (UHR) akkrediterte lister. - Arbeid utført av alle stillingskategorier teller med og er like mye verdt. - Ved beregning av publiseringspoeng deles det på det totale antall forfattere som står oppført på en artikkel. - Godkjente publiseringskanaler er sortert i to kvalitetsnivåer, der arbeidene gir følgende uttelling: Nivå 1 Nivå 2 Vitenskapelig artikkel 1 3 Antologi 0,7 1 Bok Informasjon om publikasjoner hentes fra det nasjonale FRIDA systemet. Belønning for uttelling i forhold til Forskningsrådet og EU har hele tiden vært en komponent i insentivdelen for forskningsfinansiering i Departementets modell. I 2002-modellen utgjorde de til sammen 20% av insentivmidlene til forskning. I Bondevikregjeringens forslag til ny insentivdel ble vekten imidlertid doblet, slik at uttelling for EU-midler skulle utgjøre 20%, og uttelling for NFR-tildeling skulle utgjøre 20%. Dersom denne modellen blir innført med 100% virkning vil disse to komponentene komme til å utgjøre en betydelig del av forskningens insentivfinansiering. I Departementets finansieringsmodell blir Forskningsdelen hvert år utgjort av en på forhånd fastsatt sum. Midlene som fordeles vokser ikke med økende aktivitet, slik at økt uttelling ved en institusjon vil bety reduksjon ved en annen. Institusjonene konkurrerer med andre ord om innbyrdes andel av potten. UiOs modell Universitetet la for 2004-fordelingen inn 10 mill. som insentivmidler for publisering i sin finansieringsmodell. For 2005-fordelingen ble potten økt til 20 mill., og for 2006-fordelingen til 30 mill. På tilsvarende måte som i Departementets modell, ble disse midlene tatt fra førstestillingspotten. Til forskjell fra Departementets finansieringsmodell ble imidlertid insentivmidler for oppnådd EU- og NFR-bevilgning ikke videreført i Universitetets modell. UiOs forskningsinsentivdel består av følgende komponenter: - Mastergrader - Doktorgrader - Publiseringspoeng - Førstestillinger 2

3 Universitets publiseringsmodell følger i stor grad Departements modell, men viktige forskjeller er at stipendiatenes bidrag ikke teller med og at bidrag fra professor II redusert til 20 % uttelling. Publiseringsmidler blir fordelt etter en form for stykkprishonorering av publiseringspoeng. Til forskjell fra Departementets modell ligger ikke Forskningsdelen inne som en konstant sum i UiOs modell, den øker med økende aktivitet. Da dette ikke motsvares av mer penger fra Departementet, må midlene tas fra andre poster, som generell basis. Instituttledernes ønsker for en MNF-modell Premisser for en publiseringsmodell for Fakultetet ble drøftet med Instituttlederne før fordelingen. Følgende ønsker ble fremsatt: - Stipendiatenes bidrag skal telle med. - Bidrag fra professor II skal telle fullt ut. - Det bør være en øvre grense for antall forfattere, slik at også publikasjoner med mange forfattere, for eksempel CERN-publikasjoner, gir uttelling. - Insentiv for internasjonalt samarbeid bør ivaretas. For å studere hvordan den enkelte føring ville slå ut for de ulike institutter, ble det utført en rekke simuleringer på 2003 og 2004 publiseringene. Vedlegg 1 viser simuleringene på en tidlig versjon av 2004-tall. (En del uidentifiserte bidrag er ikke medregnet). Stipendiatenes bidrag Det ble foretatt to simuleringer der alle parametere var like bortsett fra at stipendiatenes bidrag var tatt med i den ene simuleringen og ikke i den andre. Sammenligning av disse viste ingen markante utslag instituttene imellom. Ved alle institutter bidrar stipendiatene til publiseringen, alle institutter mistet derfor noen publiseringspoeng (kolonne 8 og 9). For publiseringsresultatene i 2003 og i 2004 utgjorde stipendiatenes bidrag ca 10% av Fakultetets totale publiseringspoeng. Bidrag fra professor II Det ble foretatt en simulering der bidragene fra professor II ble vektet med 0,2 i forhold til øvrige bidrag, hvilket tilsvarer den vekt de får i UiOs modell. IMBV og delvis Ifi har mange II-stillinger og tapte noe på dette. Utslaget var imidlertid meget lite. I Fakultetets totale publiseringspoeng utgjorde endringen rundt 4% både i 2003 og 2004 (kolonne 1 og 2). Maks antall medforfatter Det ble foretatt to simuleringer der det ble satt et tak for antall forfattere publikasjonspoengene ble delt på, først maks10 forfattere, så maks 20. Publikasjoner fra store internasjonale forskningsallianser, der de har kultur for å sette opp svært mange medforfattere på publikasjonene, som for eksempel CERN, vil uten et slikt tak ikke få noen uttelling. I publiseringspoeng var det først og fremst for Fysisk institutt dette gjorde noe utslag. Maks. 10 forfattere ga ørsmå utslag også for Kjemisk institutt og for IMBV, men det var kun for Fysisk institutt at det utgjorde noen forskjell i poeng om det ble delt på 10 eller på 20 medforfattere (kolonne 3 og 4). Insentiv for internasjonalt samarbeid I publiseringsmodellene, både Departementets og UiOs, blir publiseringspoeng delt på antall forfattere, og bare er de interne forfatternes bidrag blir registrert. En slik modell oppmuntrer ikke 3

4 til internasjonalt eller tverrfaglig samarbeid. For å kompensere for denne uheldige virkningen ble det forsøkt en simulering der det ble delt med kvadratroten av antall forfattere (kolonne 5). Simuleringen ga for noen institutter merkbare utslag. De instituttene som har flest interne medforfattere tjente utilsiktet på dette, spesielt ga det utslag for IMBV og Farmasøytisk institutt, mens institutter som i stor grad har aleneforfattere, først og fremst Matematisk institutt, tapte. En slik modell kan derfor invitere til å føre opp mange interne medforfattere. For å redusere virkningen, men samtidig beholde noe av effekten, ble det gjort simuleringer der antall forfattere ble opphøyet i henholdsvis 2/3, 3/4 og 4/5 (kolonne 6, 7 og 8). Resultatene nærmet seg da stadig mer første simulering midlene ble fordelt etter en modell der antall forfattere ble opphøyd i 4/5. I det store og hele viste resultatene fra de ulike simuleringene seg å være relativt konsistente, ingen av simuleringene ga utilbørlig store utslag. Publiseringskultur og -aktivitet I utgangspunktet ble det antatt å være en betydelig forskjell i publiseringskultur mellom fagfeltene, og at det av den grunn var nødvendig å finne frem til et sett regulerende kulturfaktorer. For å studere publiseringsaktiviteten ved de ulike institutter i nærmere detalj ble publiseringene til den enkelte ansatte plottet. Plottene tilkjennega at det ved Biologisk institutt, Kjemisk institutt og Fysisk institutt var noen spisser som var meget aktive, og som bidro til å trekke snitt pr ansatt opp. Som den andre ytterlighet var det en gruppe ansatte, varierende i antall for de ulike institutter, som overhodet ikke var publiseringsaktive. Dersom disse to gruppene ble fjernet, hadde de resterende, dvs den jevne forsker ved de ulike institutter, omtrent lik produksjon. Vedlegg 2 viser de akkumulerte tallene. Dette tilsier at det ikke skulle være behov for å komplisere modellen med kulturfaktorer. Usikkerhet i data Det er fremdeles heftet stor usikkerhet til dataimporten fra ISI-databasen, flere forskere rapporterer om manglende bidrag. I tillegg er det uenighet/usikkerhet i fordeling mellom nivå 1 og nivå 2 for publikasjoner på UHRs lister. Enkelte fagområder har få eller ingen publikasjonskanaler på nivå 2 å forholde seg til. Disse forhold understreker meningsløsheten i å prøve å oppnå milimeterrettferdighet ved å innføre kulturfaktorer i Fakultetets modell. For flere institutter ligger den største gevinsten i å få opp antallet publiseringsaktive. Hvorvidt det er reelt at et så stort antall ansatte ikke bidrar til publiseringen er antakelig diskutabelt. Manglende rapportering til FRIDA antas også å være en del av forklaringen til de høye tallene for ikke-publiseringsaktive. Overgangen fra en fordeling basert på førstestillinger til en fordeling basert på publiseringspoeng vil gi store budsjettendringer for enkelte institutter. Tabellen i vedlegg 3 viser hvordan 2006 midlene, kr , fordeler seg ut fra publiseringspoeng og ut fra antall førstestillinger. Dette forhold, pluss den store grad av usikkerhet som systemet fortsatt er beheftet med, tilsier at det ikke bør være for store midler som fordeles i henhold til publiseringsaktivitet. 4

5 Foreløpig styrebehandling Disse resultatene ble lagt frem for Fakultetsstyret i møte Styret ga da følgende føringer for det videre arbeidet: - Modellen bør være lettfattelig og enkel å betjene. - Kulturfaktorer synes overflødig. - Det bør settes en øvre grense for antall forfattere det deles med. - Stipendiatenes bidrag skal telle med. - Bidrag fra professor II bør telle fullt ut. - Modellen bør virke som et insentivmiddel for økt publiseringsvirksomhet, slik at alle som viser fremgang i aktiviteten blir honorert. - Modellen bør ikke gi uforholdsmessig store svingninger i instituttenes budsjetter. Prosjektgruppas forslag til modell På bakgrunn av de føringer Fakultetsstyret har gitt, ble prosjektgruppa enig om en modell der bidrag fra stipendiater og professor II talte likt med bidrag fra øvrige ansatte, og der 20 ble satt som maksimum for antall medforfattere. På grunn av den store usikkerhet datagrunnlaget fremdeles er beheftet med, foreslås en modell med gradvis overgang fra førstestillingsinsentiv til rent publiseringsinsentiv. I 2006 fordeles 50% av publiseringsmidlene etter publiseringspoeng, beregnet på bakgrunn av kriteriene over. De resterende 50% fordeles etter antall førstestillinger. For senere år blir 2006 et referanseår. Fakultetets poengsum fra 2006, som er 720 poeng, skal alltid utgjøre 50% av de midler som er til fordeling. Øker antallet publiseringspoeng, skal den prosentdel av pengene som fordeles ut fra publiseringsaktivitet øke tilsvarende. Det som blir tilbake fordeles etter antall førstestillinger. Tabellen i vedlegg 4 viser fordelingen til instituttene i 2006 når halve potten, kr , blir fordelt i henhold til publiseringspoeng og halve potten i henhold til antall førstestillinger. (Publiseringspoengene i vedlegg 3 og 4 skriver seg fra en senere, korrigert versjon av 2004 tallene i forhold til tallene i vedlegg 1). Dersom instituttenes publiseringsaktivitet øker, blir en større andel av midlene fordelt på bakgrunn av publiseringspoeng og en tilsvarende mindre i henhold til antall førstestillinger. Eksempel: Publiseringspoeng for 2005 : 850 Publiseringsmidler til fordeling: kr poeng tilsvarer 50%, da tilsvarer 850 poeng 59% av potten. Da skal kr fordeles etter publiseringspoeng, mens kr fordeles i henhold til antall førstestillinger. 5

6 Konklusjon Datagrunnlaget er i betydelig grad beheftet både med usikkerhet og urettferdighet. Dette tilsier at det ikke bør være for store midler som fordeles på grunnlag av publiseringspoeng. Uansett vil pengepremiering for publisering ha en signaleffekt, og er viktigere som sådan enn som et reelt økonomisk insentivmiddel. Publiseringskulturen innen Fakultetets ulike fagfelt later til å konvergere, og gjør at kulturfaktorer er overflødige. De simuleringene som er foretatt viser også stor grad av konsistens. Disse forhold tilsier at det er fornuftig å velge en enkel og lettfattelig modell, som likevel gir de signaler Fakultetet ønsker å uttrykke. For enkelte institutter vil en overgang fra førstestillingsfordeling til publiseringsfordeling tross alt gi et merkbart utslag. For 2006 fordelingen fordeles derfor 50% av summen i forhold til hvert av de to kriteriene. For senere år vil økende publiseringsaktivitet føre til at en større andel av midlene fordeles på bakgrunn av publisering og en mindre etter antall førstestillinger. Til orientering: Øvrige vedlegg kan fåes ved henvendelse til MN - fakultetsadministrasjonen 6