Hvor langt kan departementet gå i å detaljstyre virksomhetene?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hvor langt kan departementet gå i å detaljstyre virksomhetene?"

Annar Andreassen
9 år siden
Visninger:

1 Hvor langt kan departementet gå i å detaljstyre virksomhetene? Finansråd Svein Gjedrem 24. september 2014

2 Etatsstyring Begrepet etatsstyring brukes om aktiviteter av faglig og administrativ karakter for å påvirke og følge opp resultatene og oppgaveløsingen til en underliggende virksomhet Siktemålet med etatsstyringen er at virksomheten: gjennomfører aktiviteter i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger og departementets fastsatte mål og prioriteringer bruker ressurser effektivt rapporterer relevant og pålitelig resultatinformasjon 2

virksomheten: gjennomfører aktiviteter i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger og departementets

3 FINs systemansvar for etatsstyring Vedlikeholder og utvikler et robust økonomiregelverk Forvaltningen av regelverket (utenom etatsstyring) er delegert til DFØ Veiledningsaktiviteter Erfaringsutveksling på tvers i departementsfellesskapet (faggruppen) og kompetansetilbud (DFØ) Forskningssamarbeid med UiO om styring i staten (KS1 og KS2 gjelder for store prosjekter) 3

Veiledningsaktiviteter Erfaringsutveksling på tvers i departementsfellesskapet (faggruppen)

4 To viktige utgangspunkt for etatsstyringen Statsrådansvaret omfatter alt som skjer og ikke skjer på det forvaltningsområdet statsråden har ansvaret for, med mindre det er avskåret ved lov Økonomiregelverket slår fast at departementet har et overordnet ansvar for styring og kontroll av underliggende virksomhet Statsrådansvar Overordnet styring 4

avskåret ved lov Økonomiregelverket slår fast at departementet har et overordnet

5 Balanse langsiktig kortsiktig styring Konstituerende formål, virkeområde, tilknytningsform, styringsregime, osv. Strategisk regelverk og modeller for finansiering hovedmål og sentrale veivalg for virksomheten Operativ løpende etatsstyring 5

Strategisk regelverk og modeller for finansiering hovedmål

6 Hva innebærer «overordnet» styring og kontroll? Ryddige styringslinjer Forankre styringen i ledelsen En langsiktig visjon og tydelig rolle for virksomheten Fastsette mål og styringsparametere i dialog omforente mål (type, nivå, omfang) operasjonalisering i virksomheten Styringssignaler i tildelingsbrevet og ev. tillegg til tildelingsbrevet begrense oppdrag utenom tildelingsbrevet 6

virksomheten Fastsette mål og styringsparametere i dialog omforente mål (type, nivå, omfang)

7 Resultatmål (eksempel fra FIN) Styringsparametere utarbeides i dialog mellom departement og etat Overordnet føring i Prop. 1 S - «resultatene i 2014 skal jevnt over være minst like gode som resultatene i 2012» Etatene har ansvar for å fastsette konkret resultatmål per styringsparameter Selve resultatmålene er ikke med i tildelingsbrevet Resultatmålene eies av direktoratene 7

1 S - «resultatene i 2014 skal jevnt over være minst like gode som resultatene i 2012» Etatene

8 Forankre aksept for feil i Stortinget Etatene arbeider kontinuerlig med å forbedre kvaliteten i oppgaveløsningen Men urealistisk å oppnå en helt feilfri saksbehandling begrenset med ressurser må avveies mot effektivitetsmål (jf. Prop. 1 S ( ) for ) Riksrevisjonen skal revidere etter dette ikke feilfrihet 8

saksbehandling begrenset med ressurser må avveies mot effektivitetsmål (jf.

9 Forankre aksept for feil i Stortinget Integrere styringsparametre for kvalitet som tallfester toleransegrense for feil i rapporteringen til Stortinget Eksempel Statens innkrevingssentral: Hovedmål 2: Innkrevingsarbeidet skal ha god kvalitet Andel feilfri saksbehandling ved fakturering: 99 pst. Andel feilfri saksbehandling ved tvangsinnkreving: 99 pst. 9

innkrevingssentral: Hovedmål 2: Innkrevingsarbeidet skal ha god kvalitet Andel feilfri

10 Enkelte tidsavgrensede unntak fra hovedregelen om overordnet styring og kontroll Svak internkontroll i virksomheten Prosjekter med stor risiko eller i virksomhetskritiske prosesser Betydelig samordningsbehov (E-dag) Stor politisk oppmerksomhet 10

Prosjekter med stor risiko eller i virksomhetskritiske

11 Skille mellom styringsinformasjon og statistikk Skille mellom rapportering på mål og styringsparametere og annen rapportering Resultater etter overordnede mål, tjenesteområder eller strategiske satsinger Leders beretning (årsrapporten) Et dekkende bilde av resultatene Vekt på bruker- og samfunnseffekter så langt som mulig Statistikk og ikke-strategisk rapportering i vedlegg til årsrapporten eller andre steder 11

Leders beretning (årsrapporten) Et dekkende bilde av resultatene Vekt på bruker- og samfunnseffekter så

12 Ledelse er viktig Mål- og resultatstyring forutsetter kobling faglig styring og økonomistyring organisering i departementet utvikle mål og styringsparametere i dialog forankre styringen i ledelsen Vedlikeholde god dialog mellom departement og virksomhet styringsdialog faglig og uformell kontakt Styring er kompetansekrevende Lederrekruttering er viktig 12

forankre styringen i ledelsen Vedlikeholde god dialog mellom departement og virksomhet

13 FINs prinsipper for etatsstyring Tydelig, langsiktig og konsistent Måloppnåelse, ikke aktiviteter Reell dialog og delegasjon Tilpasset virksomhetenes egenart risiko og vesentlighet Basert på en felles forståelse og innsikt, god kommunikasjon, åpenhet, tillit og tydelige signaler All styring skal være i skriftlig form Ingen styringssignaler uten dialog Faste møter og kontakt etter behov 13

felles forståelse og innsikt, god kommunikasjon, åpenhet, tillit og tydelige signaler All styring

Like dokumenter

Risikotoleranse i etatsstyringen

Risikotoleranse i etatsstyringen Øystein Schønberg-Grevbo Avdelingsdirektør, Skattelovavdelingen Seminar om risikotoleranse DFØ 2 3 Disposisjon Hva er etatsstyring? Prinsipper og kjennetegn ved FINs etatsstyring Kultur for feil noen konkrete