God styring i staten. FKD med underliggende etater 24. november 2011 Direktør Marianne Andreassen Direktoratet for økonomistyring

Transkript

1 God styring i staten FKD med underliggende etater 24. november 2011 Direktør Marianne Andreassen Direktoratet for økonomistyring Side 1

2 Direktoratet for økonomistyring (DFØ) etat under Finansdepartementet (etablert i 2004) Virksomhetsidè: Som statens ekspertorgan skal DFØ, med utgangspunkt i regelverket for økonomistyring, legge til rette for god styring i staten. DFØs unike rolle er å ivareta statens behov for en helhetlig tilnærming på området Visjon: Effektiv ressursbruk i staten 370 ansatte på 8 kontorsteder Side 2

3 DFØs tjenester Kompetansetiltak Konserntjenester Frivillige økonomitjenester Regnskap Lønn og personaladministrasjon Tilhørende tjenester Side 3

4 Økonomiregelverket i staten - formål 1 Formål sikre at: a) Statlige midler brukes og inntekter oppnås i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger b) Fastsatte mål og resultatkrav oppnås c) Statlige midler brukes effektivt d) Statens materielle verdier forvaltes på en forsvarlig måte Side 4

5 Effektivitet er et mål, en forvaltningsverdi og omfattet av de etiske retningslinjene i statsforvaltningen «Det er et mål at fiskeri- og kystforvaltningen skal være velrennomert, effektiv og faglig sterk.» Prp. 1 S (Statsbudsjettet 2012) Side 5

6 Styring er balansekunst Offentlig sektor i forhold til privat sektor: Samfunns- og velferdsmål, ikke klart definert bunnlinje Mange mål og målkonflikter Mange interessenter, ikke bare brukere/kunder Skattefinansierte tjenester, prisene fungerer ikke som informasjonsbærere av nytte og kostnader Kollektive goder Verdiskapning i det offentlige og det private er like viktig for samfunnets verdiskapning, men verdiene skapes under ulike rammebetingelser Side 6

7 Felles verdier i statsforvaltningen Forvaltningsverdiene: lojalitet til politiske beslutninger rettsikkerhet og likebehandling faglig integritet effektivitet Side 7

8 Overordnet styringsprinsipp i staten Mål- og resultatstyring (MRS) overordnet styringsprinsipp: å fastsette mål for virksomheten å måle resultater og sammenligne med målene og bruke denne informasjonen til styring, kontroll og læring for å utvikle og forbedre virksomheten FKD: «For å sikre best mulig måloppnåelse må forvaltningen ha gode styringssystemer som vedlikeholdes kontinuerlig. Sentrale elementer (her) er: God mål-, resultat- og risikostyring i hele forvaltningen..» Prp. 1 S (Statsbudsjettet 2012) Side 8

9 Mål- og resultatstyring Utviklings- og læringsperspektiv Delegasjon og frihetsgrader Tillitt Side 9

10 Dagens næringsliv 21. og 22. november Side 10

11 Økt oppmerksomhet på feil og mangler fremfor resultater? Tidligere politidirektør Ingelin Killengreen nå departementsråd i Fornyings, administrasjons- og kirkedepartementet (2011): Jeg er bekymret for at vi kan være i ferd med å få en offentlig sektor hvor vi hele tiden sitter og kontrollerer hverandre for ikke å bli tatt i alle de kontrollene vi vet kommer, istedenfor for å skape resultater. Vi er nok blitt mer redde for å begå feil enn tidligere. Side 11

12 Ressurser har en alternativ anvendelse Side 12

13 Styring og kontroll er (også) balansekunst Balanse mellom ressurser til direkte forvaltning/tjenester og til kontroll Balanse mellom ressurser til å forebygge og til å avdekke feil og mangler Side 13

14 Intern kontroll har et helhetsperspektiv 14 : Intern kontroll «Alle virksomheter skal etablere systemer og rutiner som har innebygd intern kontroll for å sikre at a) beløpsmessige rammer ikke overskrides... b) måloppnåelse og resultater står i et tilfredsstillende forhold til fastsatte mål og resultatkrav. c) ressursbruken er effektiv d) regnskap og informasjon om resultater er pålitelig og nøyaktig e) virksomhetens verdier.forvaltes på en forsvarlig måte f) i samsvar med lover og regler g) misligheter og økonomisk kriminalitet forebygges og avdekkes» Side 14

15 Mer effektiv ressursbruk i staten Mer effektiv styring (1) Bedre operasjonalisering av politiske mål og integrere risikostyringen mindre detaljstyring (2) Bedre styringsinformasjon Bedre bruk av data fra lønn/personal og regnskap i styringen Styre på sammenheng mellom ressurser og aktiviteter/tjenester/mål Sammenligning Bedre analyser i forkant av beslutninger samfunnsøkonomiske analyser Mer langsiktig styring Ikke konflikt mellom ettårige budsjetter og mer langsiktig styring Side 15

16 Resultatkjeden Hvor ligger utfordringene Bevilgning Politiske samfunnsog velferdsmål Finansielle midler Ressurser Aktiviteter Produkter/ tjenester Samfunnsog brukereffekter Finansiell styring Aktivitets- og ressursstyring Mål- og resultatstyring Side 16

17 Bedre etatsstyring FKD: «For å sikre best mulig måloppnåelse må forvaltningen ha gode styringssystemer som vedlikeholdes kontinuerlig. Sentrale elementer (her) er: God etatsstyring..» Prp. 1 S (Statsbudsjettet 2012) Side 17

18 (1) Bedre operasjonalisering av politiske mål Politiske samfunnsog velferdsmål Bevilgning Mål som virksomheten kan påvirke Risikostyring Finansielle midler Ressurser Aktiviteter Produkter/ tjenester Samfunnsog brukereffekter Finansiell styring Aktivitets- og ressursstyring Mål- og resultatstyring Side 18

19 Mål som virksomheten kan påvirke Målene gitt fra overordnet nivå er vage - må operasjonaliseres! «Målene» er (detaljerte) oppgaver/aktiviteter må definere målet for aktivitet(ene) Er målene for virksomhetene konkrete og tilstrekkelig klare Side 19

20 ??? Side 20

21 Vanskelig, men viktig! Visjon Formål Mål 1 Formål Delmål 2 Mål 1 Mål 2 Mål 3 Indikator 1 Indikator 2 Indikator 3 Indikator 5 Indikator 4 Delmål 1 Delmål 2 Delmål 3 Indikator 1 Indikator 2 Indikator 3 Side 21

22 Risikostyring skal være integrert i mål- og resultatstyringen Styrker Muligheter Mål- og resultatstyring Fokus på muligheter - fastsette mål Risikostyring Fokus på hendelser som kan true målene Svakheter Trusler Styringsparametere og tiltak Side 22

23 Risikostyring merverdi og grunnlag for økt delegasjon og tillitt Tydeliggjør sammenhengen mellom mål, risiko og aktiviteter/tiltak Risikotoleranse Bedre grunnlag for prioritering og ressursstyring Bedre grunnlag for fastsettelse av realistiske mål og ambisjonsnivå for det enkelte år Økonomiregelverket - Bestemmelsene 2.4: «Ved etablering av kontrolltiltak skal virksomhetens ledelse vurdere hvilke kostnader tiltaket medfører, målt opp mot den nytte og de fordeler som kan oppnås.» Side 23

24 God kontroll, men ikke feilfri Akseptere risiko Dette var veldig leit, men vi velger å leve med risikoen for at denne typen feil oppstår. Side 24

25 Veiledere DFØ Side 25

26 (2) Bedre styringsinformasjon Bevilgning Politiske samfunnsog velferdsmål Løpende resultatmåling Effektevaluering Finansielle midler Ressurser Aktiviteter Produkter/ tjenester Samfunnsog brukereffekter Budsjett og regnskap Ressursinformasjon Kontant Periodisert Side 26

27 Veiledere DFØ - løpende resultatmåling og evaluering FKD: «For å sikre best mulig måloppnåelse må forvaltningen ha gode styringssystemer som vedlikeholdes kontinuerlig. Sentrale elementer (her) er: Systematiske vurderinger av forvaltningens kompetanse og evne til å løse sine oppgaver og roller.» Prp. 1 S (Statsbudsjettet 2012) Side 27

28 Bedre regnskapsinformasjon - Regnskapsprogrammet i staten Mandat fra Finansdepartementet : Formålet er å standardisere og videreutvikle regnskapsføringen i statlige virksomheter, inkludert departementene. Gul Bok for 2010 (høsten 2009) Dette skal legge til rette for bedre styring i og av statlige virksomheter og bedre regnskapsinformasjon for staten samlet sett. Forutsetninger: Ikke endringer i virksomhetenes økonomiske fullmakter Kontantprinsippet, ett-årsprinsippet, fullstendighetsprinsippet og bruttoprinsippet beholdes i statsbudsjettet og statsregnskap Side 28

29 Nye beslutninger fastsatt i regelverk Økonomiregelverket (ØR) ikke endret: Statens kontoplan (kapittel og post) og kontantprinsipp for statsbudsjett og statsregnskap «Virksomheter kan i samråd med overordnet departement velge å føre virksomhetsregnskapet etter andre prinsipper enn kontantprinsippet.», jf. B i ØR Nye R-skriv: Standard kontoplan for statlige virksomheter er fastsatt av Finansdepartementet, jf. R-102 av Artskontoplan på 3- siffer nivå. «Dersom erfaringen med den pågående innføringen av standard kontoplan ikke tilsier noe annet, vil Finansdepartementet i 2012 fastsette denne kontoplanen som obligatorisk fra 2014», jf. Gul Bok Finansdepartementet har fastsatt 11 anbefalte - men ikke obligatoriske - statlige regnskapsstandarder (SRS) fra , jf. R-114 av Side 29

30 To «spor» erstatter mange varianter for virksomhetsregnskapene Side 30

31 Regnskapsprogrammet i staten Resultatmål/tiltak: Alle statlige virksomheter har tatt i bruk ny standard kontoplan fra 1. januar 2014 Bistå virksomhetene i deres valg av føringsprinsipp tilrettelegge for bruk av kontantprinsipp (økonomiregelverket) periodiseringsprinsipp, SRSene (anbefalte) Innføringsbistand og faglig veiledning Veiledere, kompetansetiltak, innføringsstøtte Regnskapstjenester til DFØs kunder Systemer, rutiner, tjenester Utrede behov for og muligheter for å aggregere regnskapsinformasjon for staten samlet sett (utredning er sendt Finansdepartementet) Side 31

32 Erfaringer Innføring av ny kontoplan går greit Virksomhetenes valg av SRS er en noe tyngre prosess Faglig forståelse men: Motivasjon - nyttevirkninger Kompetanse Først kontoplan, så SRS? Modning Vurdere andres erfaringer Side 32

33 Ytterligere standardisering? Krav til virksomhetenes årsregnskap Utredning fra DFØ til Finansdepartementet (september 2011) med forslag til tiltak - krav til oppstillinger Krav til innhold i virksomhetenes årsrapporter? Side 33

34 Vise frem resultater og at ressursbruken er effektiv Side 34

35 Direktoratet for økonomistyring Side 35

36 Bedre analyser: Det gjennomføres for få samfunnsøkonomiske analyser Effektivitet dreier seg om å velge de riktige tiltakene samfunnsøkonomisk analyse Bedre gevinstrealisering Side 36