Hva betyr det å ha god styring og kontroll metoder og praksis

Transkript

1 Hva betyr det å ha god styring og kontroll metoder og praksis Helsedirektoratet 25. april 2012 Direktør Marianne Andreassen Direktoratet for økonomistyring Side 1

2 Direktoratet for økonomistyring (DFØ) etat under Finansdepartementet (etablert i 2004) Virksomhetsidè: Som statens ekspertorgan skal DFØ, med utgangspunkt i regelverket for økonomistyring, legge til rette for god styring i staten. DFØs unike rolle er å ivareta statens behov for en helhetlig tilnærming på området Visjon: Effektiv ressursbruk i staten 360 ansatte på 8 kontorsteder Side 2

3 DFØs tjenester Kompetansetiltak Obligatoriske konserntjenester Frivillige økonomitjenester Regnskap Lønn og personaladministrasjon Tilhørende tjenester Kurs Nettverk Seminarer Konferanser Veiledning og rådgivning Side 3

4 Effektivitet er et mål, en forvaltningsverdi og omfattet av de etiske retningslinjene i statsforvaltningen Forvaltningsverdiene: lojalitet til politiske beslutninger rettsikkerhet og likebehandling faglig integritet effektivitet Side 4

5 Kilde: Oppland Arbeiderblad Side 5

6 Styring i staten er balansekunst Offentlig sektor i forhold til privat sektor: Samfunns- og velferdsmål, ikke klart definert bunnlinje Mange mål og målkonflikter Mange interessenter, ikke bare brukere/kunder Skattefinansierte tjenester, prisene fungerer ikke som informasjonsbærere av nytte og kostnader Kollektive goder Verdiskapning i det offentlige og det private er like viktig for samfunnets verdiskapning, men verdiene skapes under ulike rammebetingelser Side 6

7 Overordnet styringsprinsipp i staten Mål- og resultatstyring (MRS) overordnet styringsprinsipp: å fastsette mål for virksomheten å måle resultater og sammenligne med målene og bruke denne informasjonen til styring, kontroll og læring for å utvikle og forbedre virksomheten Side 7

8 Økt oppmerksomhet på feil og mangler fremfor resultater? Tidligere politidirektør Ingelin Killengreen nå departementsråd i Fornyings, administrasjons- og kirkedepartementet (2011): Jeg er bekymret for at vi kan være i ferd med å få en offentlig sektor hvor vi hele tiden sitter og kontrollerer hverandre for ikke å bli tatt i alle de kontrollene vi vet kommer, istedenfor for å skape resultater. Vi er nok blitt mer redde for å begå feil enn tidligere. Side 8

9 Ressurser har en alternativ anvendelse Side 9

10 Mål- og resultatstyring Utviklings- og læringsperspektiv Delegasjon og frihetsgrader Tillitt Side 10

11 Styring i staten preges i praksis av mange styringsformer! Ressursstyring Mål- og resultatstyring Risikostyring Kostnadsstyring Aktivitetsstyring Regelstyring Kvalitetsstyring Brukerstyring Fagstyring Prosjektstyring Ad hoc-saker styring Side 11

12 Styring og kontroll skal være tilpasset egenart - Samfunnsoppdraget: Helsedirektoratet skal styrke befolkningens helse gjennom helhetlig og målrettet arbeid på tvers av tjenester, sektorer og forvaltningsnivå. Roller: Faglig rådgiver, iverksetter, regelverksforvalter Visjon: God helse gode liv Tildelingsbrev (2012) Overordnede prioriteringer (8) Langsiktige mål for de 3 hovedområdene: Folkehelse, kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenester Styringsparametere, resultatkrav, statistikk Spesielle oppdrag Mål for tverrgående områder Langsiktige mål (Styringsparametere) Spesielle oppdrag Stor tilskuddsforvalter Mange enkeltoppdrag fra departementet (125) Administrative prioriteringer (fellesføringer) Særskilt rapportering «Utviklingstrekk i helsesektoren», nøkkeltall, analyser Side 12

13 Veiledere etatsstyring og oppdragsbrev (instruks og tildelingsbrev) Side 13

14 Utviklingsarbeid pågår i DFØ «Departementets overordnede kontroll bygger på virksomhetens interne kontroll..det er en utfordring å avklare begrepet intern kontroll samt i neste steg integrere dette i den ordinære styringen gjennom hele organisasjonen» Utviklingsarbeid pågår i DFØ «Detaljstyring vil i noen tilfeller faktisk medføre redusert kontroll.oppmerksomheten på detaljer kan medføre redusert oppmerksomhet på helhet og sammenhenger, og i noen tilfeller også målforskyvning» Side 14

15 Utfordringer Direktoratet for økonomistyring Side 15

16 Resultatkjeden Hvor ligger utfordringene Bevilgning Politiske samfunnsog velferdsmål Finansielle midler Ressurser Aktiviteter Produkter/ tjenester Samfunnsog brukereffekter Finansiell styring Aktivitets- og ressursstyring Mål- og resultatstyring Side 16

17 Styringsutfordringer i staten (1) Bedre operasjonalisering av politiske mål og integrere risikostyringen mindre detaljstyring (2) Bedre styringsinformasjon styre på sammenheng mellom ressurser og aktiviteter/tjenester/mål sammenligning med seg selv andre? (3) God tilkuddsforvaltning (4) Bedre analyser i forkant av beslutninger og bedre gevinstrealisering i etterkant samfunnsøkonomiske analyser gevinstrealisering (5) Mer langsiktig styring ikke konflikt mellom ettårige budsjetter og mer langsiktig styring Side 17

18 (1) Bedre operasjonalisering av politiske mål Direktoratet for økonomistyring Side 18

19 Bedre operasjonalisering av politiske mål Politiske samfunnsog velferdsmål Bevilgning Mål som virksomheten kan påvirke Risikostyring Finansielle midler Ressurser Aktiviteter Produkter/ tjenester Samfunnsog brukereffekter Finansiell styring Aktivitets- og ressursstyring Mål- og resultatstyring Side 19

20 Mål som virksomheten kan påvirke To motsatte problemer: Målene gitt fra overordnet nivå er vage - må operasjonaliseres! «Målene» er (detaljerte) oppgaver/aktiviteter må definere målet for aktivitet(ene) Er målene for virksomhetene konkrete og tilstrekkelig klare Side 20

21 Gode mål - vanskelig, men viktig! Visjon Formål Mål 1 Formål Delmål 2 Mål 1 Mål 2 Mål 3 Indikator 1 Indikator 2 Indikator 3 Indikator 5 Indikator 4 Delmål 1 Delmål 2 Delmål 3 Indikator 1 Indikator 2 Indikator 3 Side 21

22 Risikostyring skal være integrert i mål- og resultatstyringen Styrker Muligheter Mål- og resultatstyring Fokus på muligheter - fastsette mål Risikostyring Fokus på hendelser som kan true målene Svakheter Trusler Styringsparametere og tiltak Side 22

23 Høy eller lav risiko? Risikoen som fremkommer gjennom en risikoanalyse, uttrykt gjennom sannsynlighet og konsekvens, er en vurdering vi gjør basert på det vi vet ikke en objektiv størrelse Risikotoleranse hva er akseptert nivå på risiko? Side 23

24 God kontroll, men ikke feilfri Akseptere risiko Dette var veldig leit, men vi velger å leve med risikoen for at denne typen feil oppstår. Side 24

25 Veiledere resultatmåling og risikostyring Side 25

26 (2) Bedre styringsinformasjon Direktoratet for økonomistyring Side 26

27 Bedre styringsinformasjon koble fag og økonomi Politiske samfunnsog velferdsmål Bevilgning Løpende resultatmåling Effektevaluering Finansielle midler Ressurser Aktiviteter Produkter/ tjenester Samfunnsog brukereffekter Budsjett og regnskap Ressursinformasjon Kontant Periodisert Side 27

28 Bedre regnskapsinformasjon - Regnskapsprogrammet i staten Mandat fra Finansdepartementet : Formålet er å standardisere og videreutvikle regnskapsføringen i statlige virksomheter, inkludert departementene. Gul Bok for 2010 (høsten 2009) Dette skal legge til rette for bedre styring i og av statlige virksomheter og bedre regnskapsinformasjon for staten samlet sett. Forutsetninger: Ikke endringer i virksomhetenes økonomiske fullmakter Kontantprinsippet, ett-årsprinsippet, fullstendighetsprinsippet og bruttoprinsippet beholdes i statsbudsjettet og statsregnskap (politisk nivå) Side 28

29 Virksomhetsstyring og regnskap Etatsstyring Virksomhetsstyring Virksomhetsstyring Statlige regnskapsstandarder (SRS) eller Kontantregnskapet/likviditetsrapport Standard kontoplan Side 29

30 Veiledere resultatmåling, evaluering og kontoplan/regnskap Side 30

31 Vise frem resultater og at ressursbruken er effektiv Side 31

32 Ytterligere standardisering kommer Krav til virksomhetenes årsregnskap Standardiserte krav til virksomhetenes årsregnskapsoppstillinger kommer i 2012 Krav til innholdselementer i virksomhetenes årsrapporter Utredes (oppstillingsplan for regnskap skal inngå) i 2012 Side 32

33 (3) God tilskuddsforvaltning Direktoratet for økonomistyring Side 33

34 Flere ledd i styring, oppfølging og kontroll Stortinget Departement Underliggende virksomhet Mål og ressurser Forvaltere har ansvar for at mål nås og at ressursbruken er effektiv Tilskuddsmottaker utenfor statsforvaltningen Målgruppen Mottakere skal levere resultater Side 34

35 Tilskuddsordninger Bruk av tilskuddsordninger er normalprosedyren Tilskuddsordninger kjennetegnes ved at mål, målgruppe, kriterier som kan belyse måloppnåelse, tildelingskriterier og opplegg for oppfølging og kontroll er klargjort disse elementene inngår i et regelverk for ordningen Normalprosedyren bidrar til at tilskudd fordeles etter åpne (søknads-)prosesser og kjente tildelingskriterier - kunngjøring Adgang til å avvike fra normalprosedyren enkeltstående tilskudd: der tilskuddsmottaker er navngitt i prop/bevilgningsvedtak der tilskudd gis som medlem av internasjonal organisasjon, etter avtale med andre land mv. ved tilskudd til kommuner og fylkeskommuner Regelverket gir betydelig rom og behov for å tilpasse tilskuddsordninger på grunnlag av egenart og risiko mv. Side 35

36 Forholdet mellom tilskuddsforvalter og tilskuddsmottaker Departement og tilskuddsforvalter har ansvaret for at målene nås, men: Mottakerne kan ikke instrueres Alle krav overfor mottakerne til bruk av midlene, rapportering, kontroll mv. må derfor stilles i forkant Side 36

37 Veiledere tilskudd Side 37

38 (4) Bedre analyser i forkant av beslutningene og bedre gevinstrealisering i etterkant Direktoratet for økonomistyring Side 38

39 Bedre analyser Gir grunnlag for mer effektiv ressursbruk i samfunnet Gjør desentraliserte beslutningsprosesser bedre Kan motvirke selektiv oppmerksomhet og irrasjonelle beslutninger Større åpenhet og bedre politiske prosesser Større faglig troverdighet og bedre legitimitet for beslutninger Økt kunnskap og kompetanse hos ansatte Bedre grunnlag for læring i ettertid og forenkler realisering av gevinster Side 39

40 Bedre analyse i forkant av beslutninger og bedre gevinstrealisering Politiske samfunnsog velferdsmål Bevilgning Finansielle midler Ressurser Aktiviteter Produkter/ tjenester Samfunnsog brukereffekter Samfunnsøkonomisk analyse Side 40

41 Veiledere samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealisering Side 41

42 (5) Mer langsiktig styring Direktoratet for økonomistyring Side 42

43 Mer langsiktig styring Stortingsmeldinger Langsiktige planer (forsvar og samferdsel) Årlig statsbudsjett/ proposisjoner Instruks og årlig tildelingsbrev fra departement til virksomhet Virksomhetsplan underliggende etat Side 43

44 Mer langsiktig styring: Årets styring og krav forankret i et langsiktig perspektiv Side 44

45 «Effektiv støtte til effektiv styring.styring, oppfølging, kontroll og forvaltning skal være tilpasset Direktoratets egenart og bestemmelsene i økonomiregelverket» Side 45

46 Veiledere budsjettarbeid Side 46

47 Avslutning Direktoratet for økonomistyring Side 47

48 Oppsummering Effektiv ressursbruk Effektiv styring Gode beslutningsgrunnlag Helhetlig og balansert styringsinformasjon Side 48

49 Eksempler på god styring i statlige virksomheter Vinnere av Bedrestat-prisen (tidligere SSØ-prisen) 2012: Statsbygg for helhetlige tilnærming til styringsinformasjon. 2011: Norad for bruk av evalueringsresultater i styringen og i beslutningsprosesser 2010: Utlendingsdirektoratet (UDI) for deres kvalitetsmålingssystem 2009: Lånekassen for forbedret mål- og resultatstyring av løpende drift og fornyelse 2008: Oljedirektoratet for dristighet i valg av organisasjonsform 2007: Oslo fengsel for sitt arbeid med balansert målstyring Side 49

50 Ikke mer omfattende styring og kontroll, men bedre styring og kontroll Side 50