God virksomhets- og økonomistyring

Transkript

1 God virksomhets- og økonomistyring Norsk folkehelseinstitutt 28. mars 2012 Direktør Marianne Andreassen Direktoratet for økonomistyring Side 1

2 Direktoratet for økonomistyring (DFØ) etat under Finansdepartementet (etablert i 2004) Virksomhetsidè: Som statens ekspertorgan skal DFØ, med utgangspunkt i regelverket for økonomistyring, legge til rette for god styring i staten. DFØs unike rolle er å ivareta statens behov for en helhetlig tilnærming på området Visjon: Effektiv ressursbruk i staten 370 ansatte på 8 kontorsteder Side 2

3 Effektivitet er et mål, en forvaltningsverdi og omfattet av de etiske retningslinjene i statsforvaltningen Side 3

4 Styring i staten er balansekunst Offentlig sektor i forhold til privat sektor: Samfunns- og velferdsmål, ikke klart definert bunnlinje Mange mål og målkonflikter Mange interessenter, ikke bare brukere/kunder Skattefinansierte tjenester, prisene fungerer ikke som informasjonsbærere av nytte og kostnader Kollektive goder Verdiskapning i det offentlige og det private er like viktig for samfunnets verdiskapning, men verdiene skapes under ulike rammebetingelser Side 4

5 Felles verdier i statsforvaltningen Forvaltningsverdiene: lojalitet til politiske beslutninger rettsikkerhet og likebehandling faglig integritet effektivitet Side 5

6 Overordnet styringsprinsipp i staten Mål- og resultatstyring (MRS) overordnet styringsprinsipp: å fastsette mål for virksomheten å måle resultater og sammenligne med målene og bruke denne informasjonen til styring, kontroll og læring for å utvikle og forbedre virksomheten Side 6

7 Grunnleggende styringsprinsipp: Mål- og resultatstyring (ØR 4) Alle virksomheter skal: a) fastsette mål og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet b) sikre at fastsatte mål og resultatkrav oppnås, ressursbruken er effektiv og at virksomheten drives i samsvar med gjeldende lover og regler, herunder krav til god forvaltningsskikk, habilitet og etisk atferd c) sikre tilstrekkelig styringsinformasjon og forsvarlig beslutningsgrunnlag Styring, oppfølging, kontroll og forvaltning må tilpasses virksomhetenes egenart samt risiko og vesentlighet. Side 7

8 Styring i staten preges i praksis av mange styringsformer Ressursstyring Mål- og resultatstyring Risikostyring Kostnadsstyring Aktivitetsstyring Regelstyring Kvalitetsstyring Brukerstyring Fagstyring Prosjektstyring Ad hoc-saker styring Side 8

9 Formål og målene forplikter - også for den interne styringen Formål: Å forebygge sykdom Visjon: Et friskere folk Mål i tildelingsbrev (2012): God oversikt over befolkningens helse Relevant forskning av høy kvalitet God beredskap God kvalitet på råd og tjenester Effektiv drift Hovedmål i det interne strategidokumentet ( ): Beredskap mot akutte helsetrusler Råd og tjenester som forbedrer folkehelsen Oversikt over befolkningens helse og forhold som påvirker den Kunnskap om hva som forårsaker folkesykdommer og hva som gir befolkningen bedre helse Verdier: Faglig solid, etterrettelig, nyskapende, åpen, respektfull Side 9

10 Økt oppmerksomhet på feil og mangler fremfor resultater? Tidligere politidirektør Ingelin Killengreen nå departementsråd i Fornyings, administrasjons- og kirkedepartementet (2011): Jeg er bekymret for at vi kan være i ferd med å få en offentlig sektor hvor vi hele tiden sitter og kontrollerer hverandre for ikke å bli tatt i alle de kontrollene vi vet kommer, istedenfor for å skape resultater. Vi er nok blitt mer redde for å begå feil enn tidligere. Side 10

11 Ressurser har en alternativ anvendelse Side 11

12 Mer effektiv ressursbruk i staten Mer effektiv styring (1) Bedre operasjonalisering av politiske mål og integrere risikostyringen mindre detaljstyring (2) Bedre styringsinformasjon bedre bruk av økonomiske data i styringen styre på sammenheng mellom ressurser og aktiviteter/tjenester/mål Sammenligning med seg selv andre? Bedre analyser i forkant av beslutninger samfunnsøkonomiske analyser Mer langsiktig styring ikke konflikt mellom ettårige budsjetter og mer langsiktig styring Side 12

13 Resultatkjeden Hvor ligger utfordringene Bevilgning Politiske samfunns- og velferdsmål Finansielle midler Ressurser Aktiviteter Produkter/ tjenester Samfunnsog brukereffekter Finansiell styring Aktivitets- og ressursstyring Mål- og resultatstyring Side 13

14 Ofte gap mellom store politiske mål og visjoner - og stor detaljstyring på oppgaver og aktiviteter Mål- og resultatstyring Utviklings- og læringsperspektiv med tillitt Delegasjon og frihetsgrader Side 14

15 (1) Bedre operasjonalisering av politiske mål Politiske samfunns- og velferdsmål Bevilgning Mål som virksomheten kan påvirke Risikostyring Finansielle midler Ressurser Aktiviteter Produkter/ tjenester Samfunnsog brukereffekter Finansiell styring Aktivitets- og ressursstyring Mål- og resultatstyring Side 15

16 Mål: Hva vil man oppnå??? Side 16

17 Risikostyring skal være integrert i mål- og resultatstyringen Styrker Muligheter Mål- og resultatstyring Fokus på muligheter - fastsette mål Risikostyring Fokus på hendelser som kan true målene Svakheter Trusler Styringsparametere og tiltak Side 17

18 Høy eller lav risiko? Risikoen som fremkommer gjennom en risikoanalyse, uttrykt gjennom sannsynlighet og konsekvens, er en vurdering vi gjør basert på det vi vet ikke en objektiv størrelse Risikotoleranse hva er akseptert nivå på risiko? Side 18

19 (2) Bedre styringsinformasjon koble økonomi og fag Politiske samfunns- og velferdsmål Bevilgning Løpende resultatmåling Effektevaluering Finansielle midler Ressurser Aktiviteter Produkter/ tjenester Samfunnsog brukereffekter Budsjett og regnskap Ressursinformasjon Kontant Periodisert Side 19

20 Bedre regnskapsinformasjon - Regnskapsprogrammet i staten Mandat fra Finansdepartementet : Formålet er å standardisere og videreutvikle regnskapsføringen i statlige virksomheter, inkludert departementene. Gul Bok for 2010 (høsten 2009) Dette skal legge til rette for bedre styring i og av statlige virksomheter og bedre regnskapsinformasjon for staten samlet sett. Forutsetninger: Ikke endringer i virksomhetenes økonomiske fullmakter Kontantprinsippet, ett-årsprinsippet, fullstendighetsprinsippet og bruttoprinsippet beholdes i statsbudsjettet og statsregnskap Side 20

21 Vise frem resultater og at ressursbruken er effektiv Side 21

22 Ytterligere standardisering kommer Krav til virksomhetenes årsregnskap Standardiserte krav til virksomhetenes årsregnskapsoppstillinger kommer i 2012 Krav til innholdselementer i virksomhetenes årsrapporter Utredes (oppstillingsplan for regnskap skal inngå) i 2012 Side 22

23 Økonomiregelverket i staten 1 Formål sikre at: a) Statlige midler brukes og inntekter oppnås i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger b) Fastsatte mål og resultatkrav oppnås c) Statlige midler brukes effektivt d) Statens materielle verdier forvaltes på en forsvarlig måte Senter for statlig økonomistyring Side 23

24 Ikke mer omfattende styring og kontroll, men bedre styring og kontroll Side 24

25 DFØs tjenester Kompetansetiltak Obligatoriske konserntjenester Frivillige økonomitjenester Regnskap Lønn og personaladministrasjon Tilhørende tjenester Metoder Kurs Nettverk Seminarer Konferanser Veiledning og rådgivning Side 25