Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner Vedlegg

Transkript

1 Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner 2010 Vedlegg

2 2

3 Tilstandsrapport for UH-institusjoner 2010 Vedlegg Versjon 1.0, 21. april

4 Versjonshåndtering 1.0,

5 Innhold Vedlegg 0 Sektormål, virksomhetsmål og styringsparametre... 8 Vedlegg 1 Forkortelser Vedlegg 2 Utdanning Evaluering av finansieringssystemet Tabell V-2.1ff Nye studietilbud ved statlige høyskoler i Tabell V-2.2ff Avviklede studietilbud statlige høyskoler i Tabell V-2.3ff Nye studietilbud ved universiteter i Tabell V-2.4 Avviklede studietilbud ved universiteter i Tabell V-2.5 Nye studietilbud ved statlige vitenskapelige høyskoler i Tabell V-2.6 Avviklede studietilbud ved statlige vitenskapelige høyskoler i Tabell V-2.7 Nye studietilbud ved kunsthøyskoler i Tabell V-2.8 Avviklede studietilbud ved kunsthøyskoler i Tabell V-2.9 Nye studietilbud ved private vitenskapelige høyskoler i Tabell V-2.10 Avviklede studietilbud ved private vitenskapelige høyskoler i Tabell V-2.11f Nye studietilbud ved private høyskoler i Tabell V-2.12 Avviklede studietilbud ved private høyskoler i Tabell V-2.13f Årskurs og mindre enheter, aggregerte tall på programmer og studenter Tabell V-2.14f Bachelor, aggregerte tall på programmer og studenter Tabell V-2.15f Utvikling i antall registrerte studenter på master og høyere nivå Tabell V-2.16f Søknader Tabell V-2.17f Antall primærsøkere per studieplass Tabell V-2.18f Antall primærsøkere per studieplass inndelt i kvalifiserte og ikke kvalifiserte Tabell V-2.19f Kvalifiserte primærsøkere til allmennlærerutdanningen Tabell V-2.20 Karaktersnitt for førsteprioritetssøkere Tabell V-2.21f Opptakstall (egenfinansierte) Tabell V-2.22f Førstegangsregistrerte studenter (egenfinansierte) Tabell V-2.23f Registrerte studenter høstsemesteret (egenfinansiert) Tabell V-2.24f Studenter per undervisnings- forsknings- og formidlingsstilling - forholdstall Tabell V Innvandrere i høyere utdanning i Norge Tabell V-2.26 Innvandrere i høyere utdanning i Norge Tabell V-2.27 Innvandrere i høyere utdanning i Norge Tabell V-2.28 Innvandrere i høyere utdanning i Norge Tabell V-2.29f Gjennomføringsgrad i forhold til avtalt studieplan, studiepoeng Tabell V-2.30f Nye studiepoeng per registrerte (egenfinansiert) Tabell V-2.31f Nye studiepoeng per registrerte (egenfinansiert), heltidsekvivalent Tabell V-2.32f Ferdig uteksaminerte kandidater (egenfinansiert) Tabell V-2.33 Ferdige kandidater (egenfinansiert), førskolelærere Tabell V-2.34 Ferdige kandidater (egenfinansiert), sykepleierutdanning Tabell V-2.35 Ferdige kandidater (egenfinansierte), MNT-fag Tabell V-2.36 Karaktersnitt for førsteprioritetssøkere Tabell V-2.37 Gjennomsnittlig karakterpoeng for førsteprioritetssøkere Tabell V-2.38 Karakterfordeling på ulike nivåer 2009 (egenfinansierte) Tabell V-2.39f Karakterfordeling alle nivåer 2009, unntatt stryk (egenfinansierte) Tabell V-2.40f Strykprosent Tabell V-2.41 Kvinneandel i MNT-fag (egenfinansierte) Tabell V-2.42 Kvinneandel i førskolelærerutdanning (egenfinansierte) Tabell V-2.43f Utreisende utvekslingsstudenter per institusjon Tabell V-2.44f Utvekslingsfaktor utreisende studenter Tabell V-2.45f Innreisende utvekslingsstudenter per institusjon Tabell V-2.46 Utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram Tabell V-2.47 Prosent utreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram Tabell V-2.48 Prosent utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram av registrerte studenter Tabell V-2.49 Prosent innreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram Tabell V-2.50f Prosent innreisende studenter av utvekslingsstudenter

6 Tabell V-2.51 Prosent utreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram Tabell V-2.52 Prosent innreisende utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram Tabell V-2.53 Prosent utvekslingsstudenter og studenter under kvoteprogram av registrerte studenter Tabell V-2.54f Utvekslingsfaktor og aldersmedian, institusjonsvis i Tabell V-2.55 Antall fremmedspråklige utdanningstilbud Tabell V-2.56f Prosent utenlandske statsborgere av registrerte studenter Vedlegg 3 Forskning Stillingsstruktur Tabell V-3.1a Stillinger ved Universitetene Tabell V-3.1b Andel ansatte kvinner ved universiteter Tabell V-3.1c Stillinger ved statlige vitenskapelige høyskoler Tabell V-3.1d Andel ansatte kvinner ved Statlige vitenskapelige høyskoler Tabell V-3.1e Stillinger ved Statlige høyskoler Tabell V-3.1f Andel ansatte kvinner ved statlige høyskoler Tabell V-3.1g Stillinger ved kunsthøyskoler Tabell V-3.1h Andel ansatte kvinner ved kunsthøyskoler Tabell V-3.1h Andel ansatte kvinner ved kunsthøyskoler Tabell V-3.1i Stillinger ved private vitenskapelige høyskoler Tabell V-3.1j Andel ansatte kvinner ved private vitenskapelige høyskoler Tabell V-3.1k Stillinger ved private høyskoler Tabell V-3.1l Andel ansatte kvinner ved private høyskoler Tabell V-3.2a Forholdet mellom ulike stillingskategorier statlige høyskoler Tabell V-3.2b Forholdet mellom ulike stillingskategorier universiteter Tabell V-3.2c Forholdet mellom ulike stillingskategorier statlige vitenskapelige høyskoler Tabell V-3.2d Forholdet mellom ulike stillingskategorier kunsthøyskoler Tabell V-3.2e Forholdet mellom ulike stillingskategorier private vitenskapelige høyskoler Tabell V-3.2f Forholdet mellom ulike stillingskategorier private høyskoler Forskerutdanning på institusjonsnivå Tabell V-3.3a Forskerutdanningen ved statlige høyskoler Tabell V-3.3b Forskerutdanningen ved universiteter Tabell V-3.3c Forskerutdanningen ved statlige vitenskapelige høyskoler Tabell V-3.3d Forskerutdanningen ved private vitenskapelige høyskoler Gjennomstrømming i organisert doktorgradsutdanning Tabell V-3.4a Gjennomstrømming - Antall disputerte Tabell V-3.4b Gjennomstrømming - Årsverk netto Tabell V-3.4c Gjennomstrømming - Årsverk brutto Tabell V-3.4d Gjennomstrømming - Avbrutte avtaler Tabell V-3.4e Gjennomstrømming - Avtaler eldre enn 5 år Publisering Tabell V-3.5a Oversikt over totalpublisering ved de ulike høyere utdanningsinstitusjonene Tabell V-3.5b Andel av forfatterandeler i nivå 2 publiseringskanaler (nivå 2-andel) Tabell V-3.5c Publikasjonspoeng pr. førstestilling ved de høyere utdanningsinstitusjonene Tabell V-3.5d Forfatterandeler utgivere/forlag, 20 største Tabell V-3.5e Forfatterandeler ISSN-kanaler, 20 største FoU-utgifter og finansiering Tabell V-3.6a Totale FoU-utgifter ved universitetene Tabell V-3.6b Totale FoU-utgifter ved de vitenskapelige høyskolene Tabell V-3.6c Totale FoU-utgifter ved statlige høyskoler Tabell V-3.6d Totale FoU-utgifter ved andre læresteder Tabell V-3.6e Totale FoU-utgifter ved universitetene Tabell V-3.6f Totale FoU-utgifter ved de vitenskapelige høyskolene

7 Tabell V-3.6g Totale FoU-utgifter ved statlige høyskoler Tabell V-3.6h Totale FoU-utgifter ved andre læresteder Vedlegg 5 Organisasjon og ressursforvaltning Tabell V-5.1 Styre- og ledelsesmodell Tabell V-5.2a Sykefravær i prosent Tabell V-5.2b Sykefravær i prosent Tabell V-5.3f Statstilskudd Tabell V-5.4f Statstilskudd Tabell V-5.5 Egenbetaling Tabell V-5.6f Lønnskostnader Tabell V-5.7f Driftsresultat Tabell V-5.8f Avregning, resultat oppdragsvirksomhet og årsresultat Tabell V-5.9ff Likviditet Tabell V-5.10 Soliditet Tabell V-5.11f Avsetninger for statlige institusjoner Tabell V-5.12 Virksomhetskapital Tabell V-5.13 Spesifisering av avsetningene fra KD per Tabell V-5.14 Spesifisering av avsetningene fra NFR per Vedlegg 6 Klassifisering av høyere utdanning institusjonsprofiler

8 Vedlegg 0 Sektormål, virksomhetsmål og styringsparametre Sektormål 1 Studienes kvalitet Universiteter Sektormål 1 Universiteter og høyskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Under sektormål 1 skal universitetene i 2009 legge vekt på: Redegjøre for institusjonens strategi for utvikling av fagporteføljen og faglig profil, herunder hvilke avveiinger som gjøres når det gjelder bredde versus dybde, hensynet til små og utsatte fag, relevans etc. Vurdere kvalitetssikringssystemene, herunder hvordan systemene blir forankret i fagmiljøene, samt redegjøre for hvordan systemene skal utvikles videre. Redegjøre for hvordan kvalitetssikringssystemene blir brukt strategisk i arbeidet med å øke kvaliteten i utdanningen, samt hvordan NOKUTs avsluttede evalueringer, revideringer og akkrediteringer blir fulgt opp. Redegjøre for strategi for arbeidet med internasjonalisering, inkludert forskning og utviklingsarbeid og hvordan dette bidrar til utviklingen av den faglige virksomheten og kvalitet i utdanningene. Redegjøre for tilrettelegging for funksjonshemmede studenter. Virksomhetsmål 1.1 Universitetene skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov. Styringsparametere Antall primærsøkere per studieplass (jf. også virksomhetsmål 4.1) Studietilbud i samarbeid med andre institusjoner Virksomhetsmål 1.2 Universitetene skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. Styringsparametere Nye studiepoeng per egenfinansiert student per år Studenter per undervisnings- forsknings- og formidlingsstilling (jf. også virksomhetsmål 4.1) Virksomhetsmål 1.3 Universitetene skal ha et utstrakt internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som bidrar til økt utdanningskvalitet. Styringsparametere Antall utvekslingsstudenter (ut/innreisende) Antall fremmedspråklige utdanningstilbud Studietilbud i samarbeid med utenlandske institusjoner (Joint Degree) 8

9 Vitenskapelige høyskoler Sektormål 1 Universiteter og høyskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Under sektormål 1 skal vitenskapelige høyskoler i 2009 legge vekt på: Redegjøre for institusjonens strategi for utvikling av fagporteføljen og faglig profil, herunder hvilke avveiinger som gjøres når det gjelder bredde versus dybde, hensynet til små og utsatte fag, relevans etc. Vurdere kvalitetssikringssystemene, herunder hvordan systemene blir forankret i fagmiljøene, samt redegjøre for hvordan systemene skal utvikles videre. Redegjøre for hvordan kvalitetssikringssystemene blir brukt strategisk i arbeidet med å øke kvaliteten i utdanningen, samt hvordan NOKUTs avsluttede evalueringer, revideringer og akkrediteringer blir fulgt opp. Redegjøre for strategi for arbeidet med internasjonalisering, inkludert forskning og utviklingsarbeid og hvordan dette bidrar til utviklingen av den faglige virksomheten og kvalitet i utdanningene. Redegjøre for tilrettelegging for funksjonshemmede studenter. Virksomhetsmål 1.1 Vitenskapelige høyskoler skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov. Styringsparametere Antall primærsøkere per studieplass (jf. også virksomhetsmål 4.1) Studietilbud i samarbeid med andre institusjoner Virksomhetsmål 1.2 Vitenskapelige høyskoler skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. Styringsparametere Nye studiepoeng per egenfinansiert student per år Studenter per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (jf. også virksomhetsmål 4.1) Virksomhetsmål 1.3 Vitenskapelige høyskoler skal ha et utstrakt internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som bidrar til økt utdanningskvalitet. Styringsparametere Antall utvekslingsstudenter (ut/innreisende) Antall fremmedspråklige utdanningstilbud Studietilbud i samarbeid med utenlandske institusjoner (Fellesgrader) 9

10 Statlige høyskoler Sektormål 1 Universiteter og høyskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Under sektormål 1 skal høyskolene i 2009 legge vekt på: Redegjøre for institusjonens strategi for utvikling av fagporteføljen og faglig profil, herunder vise avveiingene som gjøres når det gjelder bredde versus dybde, hensynet til små og utsatte fag, relevans etc. Vurdere kvalitetssikringssystemene, herunder hvordan systemene blir forankret i fagmiljøene, samt redegjøre for hvordan systemene skal utvikles videre. Redegjøre for hvordan kvalitetssikringssystemene blir brukt strategisk i arbeidet med å øke kvaliteten i utdanningen, samt hvordan NOKUTs avsluttede evalueringer, revideringer og akkrediteringer blir fulgt opp. Redegjøre for strategi for arbeidet med internasjonalisering, inkludert forskning og utviklingsarbeid og hvordan dette bidrar til utviklingen av den faglige virksomheten og kvalitet i utdanningene. Redegjøre for utviklingen av bindende samarbeid med institusjoner i spesialist- og primærhelsetjenesten der studentene har praksis, også innbefattet kvalitetssikringen av studentenes praksis. Redegjør for tilrettelegging for funksjonshemmede studenter. Virksomhetsmål 1.1 Høyskolene skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov. Styringsparametere Antall primærsøkere per studieplass (jf. også virksomhetsmål 4.1) Studietilbud i samarbeid med andre institusjoner Virksomhetsmål 1.2 Høyskolene skal tilby et godt læringsmiljø med undervisningsog vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. Styringsparametere Nye studiepoeng per egenfinansiert student per år Studenter per undervisnings- forsknings- og formidlingsstilling (jf. også virksomhetsmål 4.1) Virksomhetsmål 1.3 Høyskolene skal ha et utstrakt internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som bidrar til økt utdanningskvalitet. Styringsparametere Antall utvekslingsstudenter (ut/innreisende) Antall fremmedspråklige utdanningstilbud Studietilbud i samarbeid med utenlandske institusjoner (Joint Degree) 10

11 Kunsthøyskoler Sektormål 1 Universiteter og høyskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. Under sektormål 1 skal kunsthøyskolene i 2009 legge vekt på: Redegjøre for institusjonens strategi for utvikling av fagporteføljen og faglig profil, herunder vise avveiingene som gjøres når det gjelder bredde versus dybde, hensynet til små og utsatte fag, relevans etc. Vurdere kvalitetssikringssystemene, herunder hvordan systemene blir forankret i fagmiljøene, samt redegjøre for hvordan systemene skal utvikles videre. Redegjøre for hvordan kvalitetssikringssystemene blir brukt strategisk i arbeidet med å øke kvaliteten i utdanningen, samt hvordan NOKUTs avsluttede evalueringer, revideringer og akkrediteringer blir fulgt opp. Redegjøre for strategi for arbeidet med internasjonalisering, og vise hvordan dette bidrar til utviklingen av den faglige virksomheten. Redegjøre for tilrettelegging for funksjonshemmede studenter. Virksomhetsmål 1.1 Kunsthøyskolene skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov. Styringsparametere Antall primærsøkere per studieplass (jf. også virksomhetsmål 4.1) Studietilbud i samarbeid med andre institusjoner Virksomhetsmål 1.2 Kunsthøyskolene skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. Styringsparametere Nye studiepoeng per egenfinansiert student per år Studenter per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (jf. også virksomhetsmål 4.1) Virksomhetsmål 1.3 Kunsthøyskolene skal ha et utstrakt internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som bidrar til økt utdanningskvalitet. Styringsparametere Antall utvekslingsstudenter (ut/innreisende) Antall fremmedspråklige utdanningstilbud Studietilbud i samarbeid med utenlandske institusjoner (Fellesgrader) 11

12 Sektormål 2 Forskningens kvalitet Universiteter Sektormål 2 Universiteter og høyskoler skal oppnå resultat av høy internasjonal kvalitet i forsking, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Under sektormål 2 skal universitetene i 2009 legge vekt på: Redegjøre for arbeidet med å konsentrere forskningsinnsatsen og utvikle fagmiljøer av høy internasjonal kvalitet. Redegjøre for tiltak for å øke gjennomstrømningen i forskerutdanningen og status for rekruttering på ulike fagområder. Virksomhetsmål 2.1 Universitetene skal ivareta nasjonale behov for bredde i grunnforskningen. Universitetene har et nasjonalt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innen de fagområder de tildeler doktorgrad. Samtidig skal universitetene konsentrere forskningsinnsatsen for å oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet innen utvalgte fagområder og samarbeide internasjonalt om forskning og utviklingsarbeid. Styringsparametere Publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling (jf. også virksomhetsmål 4.1) NFR-tildeling per undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling (jf. også virksomhetsmål 4.1) EU-tildeling per undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling (jf. også virksomhetsmål 4.1) Virksomhetsmål 2.2 Universitetene skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid tilby forskerutdanning av høy kvalitet. Forskerutdanningen skal være innrettet og dimensjonert for å ivareta behovene i sektoren og samfunnet for øvrig. Styringsparametere Antall uteksaminerte doktorgradskandidater, per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Andel disputerte doktorgradskandidater av opptatte personer på doktorgradsprogram fem år tidligere 12

13 Vitenskapelige høyskoler Sektormål 2 Universiteter og høyskoler skal oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet i forskning, faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid. Under sektormål 2 skal vitenskapelige høyskoler i 2009 legge vekt på: Redegjøre for arbeidet med å konsentrere forskningsinnsatsen og utvikle fagmiljøer av høy internasjonal kvalitet. Redegjøre for tiltak for å øke gjennomstrømningen i forskerutdanningen og status for rekruttering på ulike fagområder. Virksomhetsmål 2.1 De vitenskapelige høyskolene skal konsentrere forskningsinnsatsen for å oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet innen utvalgte fagområder og samarbeide internasjonalt om forskning og utviklingsarbeid. De vitenskaplige høyskolene har et særskilt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning på sitt fagområde. Styringsparametere Publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (jf. også virksomhetsmål 4.1) NFR-tildeling per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (jf. også virksomhetsmål 4.1) EU-tildeling per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (jf. også virksomhetsmål 4.1) Virksomhetsmål 2.2 De vitenskapelige høyskolene skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid tilby forskerutdanning av høy kvalitet, som er innrettet og dimensjonert for å ivareta behovene i sektoren og samfunnet for øvrig. Styringsparametere Antall uteksaminerte doktorgradskandidater, per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Andel disputerte doktorgradskandidater av opptatte personer på doktorgradsprogram fem år tidligere 13

14 Statlige høyskoler Sektormål 2 Universiteter og høyskoler skal oppnå resultat av høy internasjonal kvalitet i forsking, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Under sektormål 2 skal høyskolene i 2009 legge vekt på: Gi en analyse av høyskolens arbeid for å styrke profesjonsrettet forskning og nyskapingsarbeidet i regionen. Vurdering av tiltak for å øke gjennomstrømningen i forskerutdanningen og status for rekruttering på ulike fagområder. Vurdering av hvordan institusjonen bedrer samarbeidet med nasjonal og internasjonal utdannings- og forskningsvirksomhet. Virksomhetsmål 2.1 De statlige høyskolene skal medvirke til profesjonsrettet forskning, utviklingsarbeid, kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet i regionene. Styringsparametere Publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (jf. også virksomhetsmål 4.1) NFR-tildeling per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (jf. også virksomhetsmål 4.1) EU-tildeling per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (jf. også virksomhetsmål 4.1) Virksomhetsmål 2.2 Høyskoler med forskerutdanning skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid tilby forskerutdanning av høy kvalitet, som er innrettet og dimensjonert for å ivareta behovene i sektoren og i samfunnet for øvrig. Styringsparametere Antall uteksaminerte doktorgradskandidater per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Andel disputerte doktorgradskandidater av opptatte personer på doktorgradsprogram fem år tidligere 14

15 Kunsthøyskoler Sektormål 2 Universiteter og høyskoler skal oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet i forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Under sektormål 2 skal kunsthøyskolene i 2009 legge vekt på: Redegjøre for arbeidet med å konsentrere innsatsen og utvikle fagmiljøene gjennom samarbeid i egen institusjon eller mellom institusjoner. Redegjøre for tiltak for å øke gjennomstrømningen i stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid. Vurdering av hvordan institusjonen bedrer samarbeidet med internasjonal utdannings- og forskningsvirksomhet. Virksomhetsmål 2.1 Kunsthøyskolene har ansvar for utvikling av praktisk rettet forskning og utviklingsarbeid på sine fagområder og skal arbeide med kunstnerisk utviklingsarbeid, forskning, kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet innenfor aktuelle kunst- og designfag. Virksomhetsmål 2.2 Kunsthøyskoler som tildeles ordinære rekrutteringsstillinger og rekrutteringsstillinger innen kunstnerisk utviklingsarbeid, skal sørge for høy kvalitet i utdanningen. Styringsparametere Andel ferdige stipendiater av opptatte personer på stipendprogram fem år tidligere 15

16 Sektormål 3 Omverdenen Universiteter Sektormål 3 Universiteter og høyskoler skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forsking og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og medvirke til innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene. Universiteter og høyskoler skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. Under sektormål 3 skal universitetene i 2009 legge vekt på: Redegjøre for arbeidet for at innovasjon blir en del av virksomheten ved institusjonen. Vurdering av hvordan institusjonen legger til rette for god tilgjengelighet av forskningsresultater og annen faglig aktivitet for allmennhet og samfunn. Redegjøre for arbeidet med å utvikle en policy (retningslinjer) for immaterielle rettigheter og forbedre håndteringen av dette. Virksomhetsmål 3.1 Universitetene skal gjennom formidling og deltagelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra FoU- virksomheten. Virksomhetsmål 3.2 Universitetene skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom innovasjon og verdiskaping. Styringsparametere Omfang av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Mottatte forretningsideer Mottatte forretningsideer som har resultert i opprettelse av selskap. 16

17 Vitenskapelige høyskoler Sektormål 3 Universiteter og høyskoler skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid, og medvirke til innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene. Universiteter og høyskoler skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. Under sektormål 3 skal vitenskapelige høyskoler i 2009 legge vekt på: Redegjøre for arbeidet for at innovasjon blir en del av virksomheten ved institusjonen. Vurdering av hvordan institusjonen legger til rette for god filgjengelighet av forskningsresultater og annen faglig aktivitet for allmennhet og samfunn. Redegjøre for videreutvikling av rollen som utviklingsaktør innen eget fagområde Redegjøre for arbeidet med å utvikle en policy (retningslinjer) for immaterielle rettigheter og forbedre håndteringen av dette Virksomhetsmål 3.1 Vitenskapelige høyskoler skal gjennom formidling og deltagelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra FoU-virksomheten. Virksomhetsmål 3.2 Vitenskapelige høyskoler skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom innovasjon og verdiskapning. Styringsparametere Omfang av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Mottatte forretningsideer Mottatte forretningsideer som har resultert i opprettelse av selskap. 17

18 Statlige høyskoler Sektormål 3 Universiteter og høyskoler skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid, og medvirke til innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene. Universiteter og høyskoler skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. Under sektormål 3 skal høyskolene i 2009 legge vekt på: Redegjøre for arbeidet for at innovasjon blir en del av virksomheten ved institusjonen. Vurdering av hvordan institusjonen legger til rette for god filgjengelighet av forskningsresultater og annen faglig aktivitet for allmennhet og samfunn. Redegjøre for arbeidet med å øke bidrags- og oppdragsfinansierte inntekter. Redegjøre for arbeidet med å utvikle en policy (retningslinjer) for immaterielle rettigheter og forbedre håndteringen av dette Virksomhetsmål 3.1 Høyskolene skal gjennom formidling og deltagelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra FoU-virksomheten. Virksomhetsmål 3.2 Høyskolene skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom innovasjon og verdiskapning. Styringsparametere Omfang av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Mottatte forretningsideer Mottatte forretningsideer som har resultert i opprettelse av selskap. 18

19 Kunsthøyskoler Sektormål 3 Universiteter og høyskoler skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, og medvirke til innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene. Universiteter og høyskoler skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. Under sektormål 3 skal høyskolene i 2009 legge vekt på: Redegjøre for arbeidet for at innovasjon blir en del av virksomheten ved institusjonen. Vurdering av hvordan institusjonen legger til rette for god tilgjengelighet av forskningsresultater og annen faglig aktivitet for allmennhet og samfunn. Redegjøre for arbeidet med å øke bidrags- og oppdragsfinansierte inntekter. Redegjøre for arbeidet med å utvikle en policy (retningslinjer) for immaterielle rettigheter og forbedre håndteringen av dette. Virksomhetsmål 3.1 Kunsthøyskolene skal gjennom formidling og deltagelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra FoU - virksomheten. Virksomhetsmål 3.2 Kunsthøyskolene skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom innovasjon og verdiskapning. 19

20 Sektormål 4 Personal- og økonomiforvaltning Universiteter Sektormål 4 Universiteter og høyskoler skal organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor rammen av disponible ressurser. Under sektormål 4 skal universitetene i 2009 legge vekt på: Vurdere hvordan strategiske valg i økonomisk prioritering og rekruttering underbygger faglige ambisjoner innen forskning og utdanning. Vurdere hvordan administrasjon og organisasjon er tilpasset strategiske faglige prioriteringer. Redegjøre for styreforankring av viktige strategiske og operative beslutninger. Vurdere institusjonens oppfølging av gjeldende regelverk for anskaffelser og forvaltning av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. Vurdere institusjonens oppfølging av internkontroll, ref. reglement for økonomistyring i staten 14 - relatert både til systemer og kvalitetssikringsrutiner. Virksomhetsmål 4.1 Universitetene skal sikre en god og effektiv forvaltning av ressursene. Styringsparametere Driftsutgifter per avlagte 60-studiepoengsenhet Driftsutgifter per publikasjonspoeng Forholdet mellom vitenskaplige og administrativt ansatte Virksomhetsmål 4.2 Universitetene skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til et høyt kompetansenivå, et godt arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. Styringsparametere: Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings-, forsker- og formidlingsstillinger Andel kvinner, totalt og etter stillingskategori Virksomhetsmål 4.3 Universitetene skal ivareta høy kvalitet i økonomiforvaltningen. God intern kontroll og effektiv ressursforvaltning skal tas hensyn til i institusjonens strategiske prioriteringer. Styringsparametere: Likviditetsgrad (omløpsmidler/kortsiktig gjeld) Avregninger (viser hvor stor tilgang/avgang det er i avsetninger) 20

21 Vitenskapelige høyskoler Sektormål 4 Universiteter og høyskoler skal organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor rammen av disponible ressurser. Under sektormål 4 skal vitenskapelige høyskoler i 2009 legge vekt på: Vurdere hvordan strategiske valg i økonomisk prioritering og rekruttering underbygger faglige ambisjoner innen forskning og utdanning. Vurdere hvordan administrasjon og organisasjon er tilpasset strategiske faglige prioriteringer. Redegjøre for styreforankring av viktige strategiske og operative beslutninger. Vurdere institusjonens oppfølging av gjeldende regelverk for anskaffelser og forvaltning av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. Vurdere institusjonens oppfølging av internkontroll, ref. reglement for økonomistyring i staten 14 - relatert både til systemer og kvalitetssikringsrutiner. Virksomhetsmål 4.1 De vitenskapelige høyskolene skal sikre en god og effektiv forvaltning av ressursene. Styringsparametere Driftsutgifter per avlagte 60-studiepoengsenhet Driftsutgifter per publikasjonspoeng Forholdet mellom vitenskaplige og administrativt ansatte Virksomhetsmål 4.2 De vitenskapelige høyskolene skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til et høyt kompetansenivå, et godt arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. Styringsparametere: Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings-, forsker- og formidlingsstillinger Andel kvinner, totalt og etter stillingskategori Virksomhetsmål 4.3 De vitenskapelige høyskolene skal ivareta høy kvalitet i økonomiforvaltningen. God intern kontroll og effektiv ressursforvaltning skal tas hensyn til i institusjonens strategiske prioriteringer. Styringsparametere: Likviditetsgrad (omløpsmidler/kortsiktig gjeld) Avregninger (viser hvor stor tilgang/avgang det er i avsetninger) 21

22 Statlige høyskoler Sektormål 4 Universiteter og høyskoler skal organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor rammen av disponible ressurser. Under sektormål 4 skal høyskolene i 2009 legge vekt på: Vurdere hvordan strategiske valg i økonomisk prioritering og rekruttering underbygger faglige ambisjoner innen forskning og utdanning. Vurdere hvordan administrasjon og organisasjon er tilpasset strategiske faglige prioriteringer. Redegjøre for styreforankring av viktige strategiske og operative beslutninger. Vurdere institusjonens oppfølging av gjeldende regelverk for anskaffelser og forvaltning av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. Vurdere institusjonens oppfølging av internkontroll, ref. reglement for økonomistyring i staten 14 - relatert både til systemer og kvalitetssikringsrutiner. Virksomhetsmål 4.1 Høyskolene skal sikre en god og effektiv forvaltning av ressursene. Styringsparametere: Driftsutgifter per avlagte 60-studiepoengsenhet Driftsutgifter per publikasjonspoeng Forholdet mellom vitenskaplige og administrativt ansatte Virksomhetsmål 4.2 Høyskolene skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til et høyt kompetansenivå, et godt arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. Styringsparametere: Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings-, forsker- og formidlingsstillinger Andel kvinner, totalt og etter stillingskategori Virksomhetsmål 4.3 Høyskolene skal ivareta høy kvalitet i økonomiforvaltningen. God intern kontroll og effektiv ressursforvaltning skal tas hensyn til i institusjonens strategiske prioriteringer. Styringsparametere: Likviditetsgrad (omløpsmidler/kortsiktig gjeld) Avregninger (viser hvor stor tilgang/avgang det er i avsetninger) 22

23 Kunsthøyskoler Sektormål 4 Universiteter og høyskoler skal organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor rammen av disponible ressurser. Under sektormål 4 skal kunsthøyskolene i 2009 legge vekt på: Vurdere hvordan strategiske valg i økonomisk prioritering og rekruttering underbygger faglige ambisjoner innen forskning og utdanning. Vurdere hvordan administrasjon og organisasjon er tilpasset strategiske faglige prioriteringer. Redegjøre for styreforankring av viktige strategiske og operative beslutninger. Vurdere institusjonens oppfølging av gjeldende regelverk for anskaffelser og forvaltning av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. Vurdere institusjonens oppfølging av internkontroll, ref. reglement for økonomistyring i staten 14 - relatert både til systemer og kvalitetssikringsrutiner. Virksomhetsmål 4.1 Kunsthøyskolene skal sikre en god og effektiv forvaltning av ressursene. Styringsparametere: Driftsutgifter per avlagte 60-studiepoengsenhet Forholdet mellom vitenskaplige og administrativt ansatte Virksomhetsmål 4.2 Kunsthøyskolene skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til et høyt kompetansenivå, et godt arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. Styringsparametere: Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings-, forsker- og formidlingsstillinger Andel kvinner, totalt og etter stillingskategori Virksomhetsmål 4.3 Kunsthøyskolene skal ivareta høy kvalitet i økonomiforvaltningen. God intern kontroll og effektiv ressursforvaltning skal tas hensyn til i institusjonens strategiske prioriteringer. Styringsparametere: Likviditetsgrad (omløpsmidler/kortsiktig gjeld) Avregninger (viser hvor stor tilgang/avgang det er i avsetninger) 23

24 Sektormål 5 Universitetsmuseene Sektormål 5 Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Tromsø og Norges teknisknaturvitenskapelige universitet har et særskilt ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde museum med vitenskapelige samlinger og utstillinger for publikum. Under sektormål 5 skal universitetene i 2009 legge vekt på: Universitetene skal sørge for at museene utvikler klare planer for sitt FoUarbeid og at disse er forankret og integrert i universitetenes strategier for forskning. Universitetene må sørge for at det utvikles samlingsplaner ved hvert universitetsmuseum som ses i sammenheng med museenes prioriterte områder for forskning, forvaltning og formidling. Universitetene må ha retningslinjer for tilvekst til samlingene. Virksomhetsmål 5.1 Universitetene skal sørge for god sikring og bevaring av museumssamlingene, og bidra til digitalisering av denne kulturarven. Styringsparametere: Andel magasinlokaler med tilfredsstillende standard for sikkerhet Andel magasinlokaler med tilfredsstillende standard for bevaring Andel digitalisering av samlingene Andel av samlingene som er tilgjengelig på Internett Virksomhetsmål 5.2 Universitetsmuseene skal gjennom samlingsvirksomheten være en aktiv samfunnsaktør. Samlingene skal tilrettelegges for bruk i offentlig forvaltning og av den interesserte allmennhet. Styringsparametere Publikumsbesøk Antall omvisninger av dette skoleklasser Antall utstillinger (faste/midlertidige) 24

25 Vedlegg 1 Forkortelser I en del tabeller er følgende forkortelser benyttet (forkortelsene i parentes): Statlige høyskoler (SH) Høgskolen i Agder (HiAg) Høgskolen i Akershus (HiAk) Høgskolen i Bergen (HiBe) Høgskolen i Bodø (HiBo) Høgskolen i Buskerud (HBu) Høgskolen i Finnmark (HiFi) Høgskolen i Gjøvik (HiG) Høgskolen i Harstad (HiHa) Høgskolen i Hedmark (HiHe) Høgskolen i Lillehammer (HiL) Høgskolen i Molde (HiMo) Høgskolen i Narvik (HiNa) Høgskolen i Nesna (HiNe) Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) Høgskolen i Oslo (HiO) Høgskolen i Sogn og Fjordane (HiSF) Høgskolen i Stavanger (HiS) Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Høgskolen i Telemark (HiTe) Høgskolen i Tromsø (HiTø) Høgskolen i Vestfold (HiVe) Høgskolen i Volda (HiVo) Høgskolen i Østfold (HiØ) Høgskolen i Ålesund (HiÅ) Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) Samisk høgskole (SH) Universiteter (U) Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Universitetet i Agder (UiA) Universitetet i Bergen (UiB) Universitetet i Oslo (UiO) Universitetet i Stavanger (UiS) Universitetet i Tromsø (UiTø) Statlige vitenskapelige høyskoler (SVH) Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) Norges handelshøgskole (NHH) Norges idrettshøgskole (NIH) Norges landbrukshøgskole (NLH) Norges musikkhøgskole (NMH) Norges veterinærhøgskole (NVH) 25

26 Kunsthøyskoler (KH) Kunsthøgskolen i Bergen (KhiB) Kunsthøgskolen i Oslo (KhiO) Private vitenskapelige høyskoler (PVH) Det teologiske menighetsfakultet (MF) Handelshøyskolen BI (BI) Misjonshøgskolen (MHS) Private høyskoler (PH) Ansgar Teologiske Høgskole (ATH) Baptistenes Teologiske Seminar (BTS) Barratt Due Musikkinstitutt (BDM) Bergen Arkitekt Skole (BA) Betanien diakonale høgskole (BDH) Markedshøyskolen Campus Kristiania (CK) Den norske Balletthøyskole (BH) Den norske Eurytmihøyskole (EH) Diakonhjemmet høgskole (DH) Dronning Mauds Minne Høgskole (DMM) Fjellhaug Misjonshøgskole (FM) Haraldsplass diakonale høgskole (HDH) Høgskolen i Staffeldtsgate (Staff) Høgskulen for landbruk og bygdenæringar (HLB) Høyskolen Diakonova (HD) Høyskolen for Ledelse og Teologi (HLT) Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) Mediehøgskolen Gimlekollen (MG) Norges Informasjonsteknologiske Høgskole (NITH) Norsk Lærerakademi Høgskolen (NLA BM) Norsk Lærerakademi Lærerhøgkolen (NLA L) Norsk reiselivshøyskole (NRH) Oslo Markedshøyskole (OM) Rogaland Høgskole (RH) Rudolf Steinerhøyskolen (RS) Privat sektor (PS) PS benyttes hvis dataene ikke er tilstrekkelige til at det gir mening å skille mellom de private vitenskapelige høyskolene de private høyskolene. 26

27 27

28 Vedlegg 2 Utdanning 28

29 Evaluering av finansieringssystemet I 2009 gjennomførte Kunnskapsdepartementet en evaluering av finansieringssystemet. Arbeidet ble utført med innspill fra en referansegruppe med representanter fra sektoren. Konklusjonen var at hovedtrekkene i finansieringssystemet videreføres. Deler av bevilgningen til universiteter og høyskoler vil fortsatt fordeles på grunnlag av oppnådde resultat på utvalgte indikatorer. Resultatene fra evalueringen og endringer som innføres fra og med rapporteringsåret 2010 er nærmere beskrevet i Prop. 1 S ( ). Det er kombinasjonen av prioriteringer i statsbudsjettet og resultatbasert uttelling på utvalgte indikatorer som fastsetter de årlige økonomiske rammene for institusjonene. Langsiktige prioriteringer og strategiske midler Rammebevilgningen skal sikre institusjonene en langsiktig og stabil finansiering, samt ivareta særtrekk ved institusjonene og historiske prioriteringer. Dette innebærer at midlene ikke er direkte resultatstyrte, men er fastsatt på bakgrunn av særskilte prioriteringer som er gjort over tid for de ulike institusjonene. Resultatbasert uttelling Det er viktig at finansieringssystemet stimulerer institusjonene til å drive forskning av høy kvalitet og utvikle kvalitativt gode studietilbud. Innenfor rammefinansieringen blir derfor deler av midlene fordelt med grunnlag i institusjonenes oppnådde resultater på utvalgte indikatorer knyttet til utdanning og forskning. Det er lagt vekt på at insentivene skal stimulere til økt resultatoppnåelse i sektoren, være geografisk nøytrale og nøytrale mellom institusjoner. Utdanningsinsentiver: Uttellingen beregnes på grunnlag av avlagte studiepoeng og antall utvekslingsstudenter sammenlignet med to år tidligere. Det er en åpen ramme for uttelling på utdanningsinsentivene. Utdanningsinsentivene skal premiere institusjoner som gir utdanning av høy kvalitet og som får studentene til å lykkes i sine studieløp. Insentivene skal også legge til rette for at institusjonene raskere kan omstille kapasitet ved å tilpasse studietilbud i tråd med studentenes ønsker og samfunnets behov for arbeidskraft. Forskningsinsentiver: Uttellingen beregnes på grunnlag av oppnådde resultater på utvalgte indikatorer sammenliknet med to år tidligere (resultatbasert omfordeling). Det er en lukket ramme for forskningsinsentivene. Hovedmålet er å stimulere til økt forskningsaktivitet og omfordele ressurser til forskningsmiljøer som kan dokumentere gode forskningsresultater. 29

30 Tabell V-2.1ff Nye studietilbud ved statlige høyskoler i 2009 Høgskolen i Akershus Nivåkode Studiepoeng Oppstart Godkjent av Godkjent dato Justering Enkeltemner knyttet til Masterstudiet i ernæring, helse- og miljøfag LN 30 Vår Institusjonen x Norsk med yrkesfaglig profil - 60 sp AR 60 Vår Institusjonen x Videreutdanning i intensivsykepleie LN 90 Høst Institusjonen x Master i mat, ernæring og helse M2 120 Høst Institusjonen x Matematikk som grunnleggende ferdighet i yrkesfag LN 30 Høst Institusjonen Mat,ernæring og helse for ulike befolkningsgrupper LN 30 Høst Institusjonen Praktisk-pedagogisk utdanning, Drammen AR 60 Høst Institusjonen x Enkeltemner knyttet til BA Læringspsykologi med vekt på atferdsanalyse LN 15 Høst Institusjonen x Videreutdanning i fornyet demensomsorg - alderspsykiatri i praksis LN 30 Høst Institusjonen Videreutdanning i metodisk jobbcoaching og jobbutvikling LN 30 Høst Institusjonen x Høgskolen i Bergen Nivåkode Studiepoeng Oppstart Godkjent av Godkjent dato Justering Etterutdanning for helsesøstre ansatt i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i psykisk helsearbeid for barn og unge LN 5 Vår Ikke spesifisert Norsk som andrespråk 2 LN 15 Vår Ikke spesifisert Mastergrad i klinisk fysioterapi M2 120 Vår NOKUT Matematikk for førskolelærere i barnehagen LN 10 Vår Institusjonen Norsk som andrespråk 2 LN 15 Vår Ikke spesifisert Maskindeler LN 5 Vår Institusjonen Materiallære LN 5 Vår Institusjonen Elkraftteknikk B3 180 Vår Institusjonen Kurs for internasjonale lærerstudenter LN 20 Vår Ikke spesifisert Musikk for utvekslingsstudenter LN 30 Vår Institusjonen Videreutdanning i mammografi LN 15 Vår Ikke spesifisert x Kurdisk for tospråklige lærere LN 30 Vår Institusjonen Inspeksjon 3.1U VS 0 Høst Ikke spesifisert Skolebasert allmennlærerutdanning YU 240 Høst Ikke spesifisert Videreutdanning i geriatri og aldring for Bergen kommune LN 10 Høst Institusjonen Videreutdanning i miljøarbeid for Bergen kommune LN 10 Høst Institusjonen Videreutdanning i psykisk helsearbeid for Bergen Kommune LN 10 Høst Institusjonen Drama - Emne 1 LN 15 Høst Institusjonen Engelsk for barnetrinnet LN 15 Høst Ikke spesifisert Muntlig fortelling og formidling LN 15 Høst Institusjonen HMS-kultur og ledelse: Ledelse og endring LN 15 Høst Ikke spesifisert x HMS-kultur og ledelse: Prosjektoppgave LN 15 Høst Ikke spesifisert Påbyggingsemne -videreutdanning klinisk sykepleieforskningsmetode og statistikk Påbyggingsemner -videreutdanning klinisk sykepleiehelsepedagogikk og fagspesifikk fordypning 30 LN 15 Høst Ikke spesifisert LN 15 Høst Ikke spesifisert Lese- og skrivevansker LN 15 Høst Ikke spesifisert x Påbyggingsemner - videreutdanning klinisk sykepleie LN 30 Høst Ikke spesifisert Klinisk sexologi LN 5 Høst Institusjonen Innovasjon og entreprenørskap ME 120 Høst Institusjonen Mastergrad i undervisningsvitenskap ME 120 Høst NOKUT Miljøledelse LN 10 Høst Institusjonen Kompetansekurs i matrikkellandmåling LN 10 Høst Institusjonen Naturfag for grunnskolen - fordypning 2 LN 15 Høst Institusjonen Prosjektledelse LN 15 Høst Ikke spesifisert Engelsk 2 LN 30 Høst Institusjonen Matematikk og didaktikk for ungdomstrinnet LN 30 Høst Ikke spesifisert Mat og helse 1 LN 30 Høst Ikke spesifisert Musikk 1 LN 30 Høst Ikke spesifisert Norsk 1 LN 30 Høst Institusjonen Norsk 2 LN 30 Høst Institusjonen Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen LN 30 Høst Ikke spesifisert

31 Høgskolen i Bergen Nivåkode Studiepoeng Oppstart Godkjent av Godkjent dato Justering Rådgiving i skolen 1 LN 30 Høst Ikke spesifisert Hydraulikk LN 5 Høst Institusjonen Fagkurs for etablererveiledere LN 7,5 Høst Ikke spesifisert Undervannsteknologi ME 120 Høst Institusjonen Religion, livssyn og etikk - påbygging LN 10 Høst Institusjonen x Barnehagepedagogikk LN 30 Høst Ikke spesifisert Flerkulturell barnehage LN 30 Høst Ikke spesifisert Fysisk aktivitet og måltider i barnehagen LN 30 Høst Ikke spesifisert Matematikk 1 for tospråklige lærere LN 30 Høst Ikke spesifisert Samtidstekster for barn og unge + Sammensatte tekster 1 (E2+E5) LN 30 Høst Institusjonen Samtidstekster for barn og unge + Sammensatte tekster 2 (E2+E6) LN 30 Høst Institusjonen Norsk LN 30 Høst Ikke spesifisert Norsk LN 30 Høst Ikke spesifisert Religion, livssyn og etikk (E1 + E2) LN 30 Høst Institusjonen Religion, livssyn og etikk (E1 + E3) LN 30 Høst Institusjonen Religion, livssyn og etikk (E2 + E4) LN 30 Høst Institusjonen Religion, livssyn og etikk AR 60 Høst Institusjonen Rusproblematikk og psykisk helse, videreutdanning LN 60 Høst Ikke spesifisert x Høgskolen i Bodø Nivåkode Studiepoeng Oppstart Godkjent av Godkjent dato Justering Bachelor - førskolelærerutdanning, deltid, Brønnøy B3 180 Vår Ikke spesifisert x Boligsosiale emner FU, del III LN 10 Vår Institusjonen x Barne- og ungdomsarbeid AR 60 Vår Institusjonen Drama og teater påbygging, halvårsstudium LN 30 Vår Institusjonen x Økologi med vekt på nordlig fauna LN 30 Vår Institusjonen Exchange student in Bodø Graduate School of Busine LN 30 Vår Institusjonen x Kortfilm i Lofoten 2 LN 30 Vår Institusjonen x Forskningsmetode og vitenskapsteori LN 10 Vår Institusjonen x Mat og helse 2 LN 30 Vår Institusjonen x Mat og helse i barnehagen LN 10 Vår Institusjonen Karriereveiledning AN 30 Vår Institusjonen Krise- og beredskapsledelse LN 30 Vår Institusjonen Personalledelse og kompetanseutvikling (Mo i Rana) AR 60 Vår Departementet x Personnalledelse og kompetanseutvikling, årsstudiu AR 60 Vår Departementet x Allmennlærer, fireårig samlingsbasert YU 240 Høst Institusjonen x Bachelor i biologi B3 180 Høst Institusjonen x Bachelor i havbruksbiologi B3 180 Høst Institusjonen x Bachelor of Arts Nordic perspective on Politics, B3 180 Høst Institusjonen Bedriftsøkonomi, årsstudium AR 60 Høst Institusjonen x Barnehagepedagogikk LN 30 Høst Institusjonen PhD i akvakultur FU 180 Høst NOKUT PhD i studier av profesjonspraksis FU 180 Høst NOKUT Business English LN 20 Høst Institusjonen Funksjonshemming - Aktivitet og deltakelse LN 30 Høst Institusjonen Grunnstudium AR 60 Høst Institusjonen x Informasjonsbehandling, årsstudium AR 60 Høst Institusjonen x Kinesisk språk - innføring LN 15 Høst Institusjonen Læringsledelse HN 30 Høst Ikke spesifisert x Videreutdanning i norsk og matematikk for barnesko LN 30 Høst Institusjonen Master i idrett M2 120 Høst Ikke spesifisert Master in Social Work - with a comparative perspec M2 120 Høst Institusjonen x Master i klinisk sykepleie M2 120 Høst Institusjonen MBA HHB - Harstad ME 90 Høst Institusjonen x MBA HHB - Helgeland ME 90 Høst Institusjonen x 31

32 Høgskolen i Bodø Nivåkode Studiepoeng Oppstart Godkjent av Godkjent dato Justering MBA HHB - Tromsø ME 90 Høst Institusjonen x Newton-rom som læringsarena LN 10 Høst Institusjonen Nordisk språk, særlig norsk (ikke i bruk) LN 30 Høst Institusjonen Master i personalledelse (HRM) (erfaringsbasert) ME 90 Høst Institusjonen x Ettårig studium i personalledelse og kompetanseutv AR 60 Høst Departementet x 4-årig faglærerutdanning i realfag LN 240 Høst Institusjonen Religion, livssyn og etikk 2 LN 30 Høst Institusjonen x Årsstudium i sosiologi (Vesterålen) AR 60 Høst Institusjonen x Tilpassa opplæring i skolefag: RLE HN 30 Høst Institusjonen x Tilpassa opplæring, RLE-kateket HN 30 Høst Institusjonen x Vitenskapsteori og forskningsmetode i pedagogiske LN 30 Høst Institusjonen x Yrkesdidaktikk HN 30 Høst Institusjonen Høgskolen i Buskerud Nivåkode Studiepoeng Oppstart Godkjent av Godkjent dato Justering Bachelor i grunnskolefag B3 180 Vår Institusjonen x Demens LN 10 Vår Institusjonen x Kvalitative metoder (modul Master Synsvitenskap) M2 5 Vår Institusjonen Årsstudium i økonomi og administrasjon AR 60 Vår Institusjonen x Psykofysiske metoder M2 5 Vår Institusjonen Videreutdanning i demens, GERIA LN 10 Vår Institusjonen Radiografens rolle, klinisk helsearbeid LN 15 Vår Institusjonen Vold i nære relasjoner og menneskerettigheter LN 30 Vår Institusjonen Årsstudium i økonomi og administrasjon AR 60 Høst Institusjonen x Industri bachelor, vann- og miljøteknologi B3 180 Høst Institusjonen x EU-prosjektledelse AR 60 Høst Institusjonen Siviløkonom - integrert 5-årig studium M5 300 Høst Institusjonen x Videreutdanning for programrådgivere LN 30 Høst Institusjonen x Sivilprosess LN 15 Høst Institusjonen Straffeprosess LN 15 Høst Institusjonen Årsstudium for tillitsvalgte AR 60 Høst Institusjonen Tverrfaglig videreutdanning i nærmiljø, bolig og helse LN 15 Høst Institusjonen Videreutdanning i demens og alderspsykiatri LN 30 Høst Institusjonen Tverrfaglig videreutdanning i miljøbehandl.metoder for demensrammede LN 10 Høst Institusjonen Videreutdanning i kvalitetsrevisjon LN 10 Høst Institusjonen Videreutdanning, medisinsk strålebruk LN 15 Høst Institusjonen x Videreutdanning i klinisk veiledning LN 15 Høst Institusjonen x Årsenhet i helse, hud og velvære AR 60 Høst Institusjonen Høgskolen i Finnmark Nivåkode Studiepoeng Oppstart Godkjent av Godkjent dato Justering Tverrfaglig utdanning i boligsosialt arbeid, modul LN 10 Vår Institusjonen x ENERGI - fra nå til evigheten LN 10 Vår Institusjonen x Practical english LN 10 Vår Institusjonen International management conversion studies AR 60 Vår Institusjonen Itil - information technology infrastructure libra LN 10 Vår Institusjonen Keramikk 4 LN 15 Vår Institusjonen Praksisveilederutdanning for sykepleiere, desentral LN 10 Vår Institusjonen x Arktisk naturguide, desentralisert Svalbard AR 60 Høst Institusjonen årig allmennlærerutdanning, samlinger Lakselv YU 240 Høst Institusjonen x 4-årig allmennlærerutdanning, samlinger Storslett YU 240 Høst Institusjonen x Barnevern i et minoritetsperspektiv LN 15 Høst Institusjonen x Tverrfaglig utdanning i boligsosialt arbeid, modul LN 10 Høst Institusjonen x Drama 1, desentralisert LN 30 Høst Institusjonen x Formidlingskurs LN 10 Høst Institusjonen Bachelor i sykepleie, desentralisert Kirkenes B3 180 Høst Institusjonen x 32