Sak: Organisering av de nye grunnskolelærerutdanningene ved dhf

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sak: Organisering av de nye grunnskolelærerutdanningene ved dhf"

Transkript

1 Til: dekan Tor Hauken, dhf Fra: Elaine Munthe, Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk Sak: Organisering av de nye grunnskolelærerutdanningene ved dhf Forslaget fra IAS til valg av modeller for GLU for 1-7 og foreløpige muligheter for valgfag for studenter som starter sin utdanning høsten 2010 er som følger: GLU 1-7 HØST 4 ( ) Int sem/ /MA/ Valgfag: Matematikk 2, norsk2 Naturfag 1 Kunst & Håndverk 1 RLE2 VÅR MA / Valgfag: Kunst & Håndverk 2 Naturfag 2 Drama 3 ( ) Int sem/ Valgfag: matematikk 2, norsk2 Naturfag 1 Kunst & Håndverk 1 RLE2 PEL m/ BA 2 ( ) PEL M/N Valgfag: RLE Mat & Helse Kroppsøving 1 1 ( ) PEL M/N M/N + M/N Modellen legger til rette for: - at studenter kan ha 60 stp i matematikk / norsk /RLE i tillegg til Pedagogikk og elevkunnskap i løpet av de tre første årene. Det vil si at det er innen disse fire fagene det vil være mulig for GLU 1-7 studenter å gå videre til mastergrad. Per i dag har vi muligheter på mastergradsnivå innen matematikk, norsk og spesialpedagogikk. Slik sett bygger denne modellen opp under de eksisterende mastergradstilbudene våre. - RLE vil være det samfunnsfaglige tilbudet vi vil kunne tilby for 1-7 lærere ettersom samfunnsfagstilbudet vi tilbyr vil være spesielt beregnet på 5-10 lærere. (Se betenkning som følger vedlagt.) Utfordringer: - Det er ikke avklart om det vil bli tilbudt 30 stp engelsk for 1-7 lærere. IAS mener at dhf må ha et slikt tilbud. Det bør også være mulig for 1-7 lærere å ha 60 stp engelsk. - Modellen er ikke spesielt designet for å øke muligheter for tid til forskning for matematikk og norsk. Dette må vitenskapelig tilsatte arbeide med når det gjelder fordeling av emner innen moduler. 1

2 GLU 5-10 HØST 4 ( ) Int sem/ F3/4 /MA Samf 2, naturfag 1, kunst & håndverk 1, Engelsk 2 3 ( ) Int sem/ F2 / 3 Samf 2, naturfag 1, kunst & håndverk 1, Engelsk 2 RLE2 2 ( ) PEL F1 Norsk / mat 1 ( ) PEL F1 norsk / mat VÅR F3/4 / MA Samf 1, kroppsøving 1, mat & helse, naturfag 2, engelsk 1 Drama 1 PEL m/ BA F2 + F2 Samf 1, kroppsøving 1, mat & helse, naturfag 2, engelsk 1 RLE 1 F1 + F1 Norsk / mat - Modellen legger til rette for at studenter - kan få enten 60 stp matematikk eller 60 stp norsk (ikke begge deler) - kan velge å ta 60 stp samfunnsfag, 60 stp naturfag, 60 stp engelsk, 60 stp kunst & håndverk, 60 stp kroppsøving, 60 stp RLE, 30 stp Mat & helse og 30 stp Drama. - Mastergrad per i dag vil være mulig innen pedagogiske/spesialpedagogiske emner, matematikkdidaktikk og norsk. Det kan også være mulig med historiedidaktikk, men dette bør i tilfelle vinkles mer mot samfunnsfag (ikke kun historie). Modellen forutsetter - at det er mulig å la studenter fra flere årskull gå sammen så lenge vi klarer å få til progresjon ved hjelp av PEL og praksis. - at det tilbys engelsk 60 stp som er i tråd med de nasjonale retningslinjene for GLU 5-10 For begge GLU-modellene gjelder følgende: Vi forutsetter at fagvalg vil kunne endres over tid slik at flere fag vil være mulige å velge tidligere slik at studentene kan ha totalt 60 stp i faget i løpet av de tre første årene. Slike endringer vil tre i kraft etter hvert som vi bygger opp til mastergrad innen flere av skolens undervisningsfag. 2

3 RESSURSBEREGNER FOR MODELLENE Studieåret Kull -08 og -07 vil ha valgfag i dette studieåret, og disse vil gå som vanlig uten store emnerevisjoner. Det som er viktig å ta høye for er de obligatoriske fagene i 1-7 og de fagene som studentene kan velge mellom i deres første år i 5-10 utdanningen. Det vil si: Pedagogikk, matematikk og norsk. Det er disse fagene det vil være et større behov for fagfolk. Når det gjelder norsk og matematikk, er disse også valgbare fag for kull -08 og -07. Kull -09 vil fortsette i år to av sin utdanning og vil måtte få 10 stp pedagogikk 890 timer 20 stp norsk 1700 timer 20 stp RLE 1700 timer 10 stp GLSM (Lesesenteret + noen timer fra IAS) Kull -10 skal få: 15 stp Pedagogikk og elevkunnskap 1-7 (ca. 80 stud) 970 timer 5-10 (ca 50 stud) 745 timer Sammen med kull 09 utgjør dette 2600 timer Vi må også gi 15 stp veiledning for mentorer pluss Veiledning for praksislærere. Dette vil bli utformet som Mastermodul og være valgbart for masterstudenter. Ressursbehov er ca. 500 timer for 20 studenter. Da er vi Oppe i vel 3000 timer uten å ha tatt med spesialped. 30 stp norsk (20 sær) 1-7 (40 stud) 725 timer 45 stp norsk (35 sær) 5-10 (25 stud) 1000 timer Felles for begge (10 stp) 135 stud 1090 timer Sammen med kull 09 utgjør dette 4515 timer I tillegg skal norskgruppen også ivareta tilbudet i Norsk2 for ALU studenter i studieåret Dette utgjør ca. 950 timer. Da er vi oppe i et ressursbehov på 5465 i studieåret kun på ALU / GLUprogrammene. IAS vil trenge ressurser fra IKS / IFU for å gjennomføre dette. 3

4 30 stp matematikk (20 sær) 1-7 (40 stud) 725 timer 45 stp matematikk (35 sær) 5-10 (25 stud) 1000 timer Felles for begge (10 stp) 135 stud 1090 timer Mat2 og Mat3 er valgfag for de andre kullene. Her Regner vi med en ressurs på 800 timer per emne, 1600 Totalt. Vi har da et total behov for: 4415 timer + MA + timer til GLSM IAS har nok ressurser innen matematikk til å dekke behovet. IAS har behov for å styrke pedagogikkgruppen. Dette er pga økt undervisning, men vi har også så mye ekstern virksomhet i den gruppen og et så stort press utenfra på kursvirksomhet innen elevvurdering, at vi ikke klarer å oppfylle det vi kunne ha gjort eller ønsker å gjøre. Mentorutdanningen er eksternfinansiert (Veiledning av nyutdannede lærere). Fra skal dette være et fast tilbud, men det støttes økonomisk gjennom prosjektmidler fra Utdanningsdirektoratet. Vi har søkt om mulighet til å lyse ut 2 midlertidige stillinger med bakgrunn i ekstern finansiering som trekker to ansatte ut i det meste av deres stillinger + ekstern finansiert virksomhet innen MA spesped som også medfører økt behov for nye. Vi må ha to nye personer på plass til 1. aug for å kunne oppfylle våre forpliktelser, men disse personene vil bli finansiert gjennom eksterne midler. Innen norsk har vi behov for ca timer for studieåret Vi har ikke eksterne midler til å kunne dekke inn dette behovet. Men vi gjør oppmerksom på at er et spesielt år siden vi har to programmer som går parallelt. ALTERNATIV: Vi kan velge ikke å gi 2010 GLU 1-7 studentene mulighet til å velge mellom norsk og matematikk. Vi kan si at akkurat dette kullet må ha matematikk først. Dersom vi gjør det, vil vi ha følgende ressurssituasjon i norsk: 15 stp 1-7 utdanning vår 2011 (80 stud) 970 timer Når det gjelder antall timer, vil det altså ikke være noen stor forskjell. Om norskgruppen må bruke 970 timer på en 15 stp modul våren 2011, eller 725 timer på 20 stp for 40 studenter + fellesmodul med 5-10 studenter, vil resultatet være omtrent det samme: Det er behov for å få inn ressurser fra IKS / IFU eller ved nyansettelse. 4

5 HVORDAN SER VI PÅ RESSURSBEHOVET FRAMOVER? Det er fortsatt mye som er uavklart og som må få anledning til å gå seg til gjennom erfaring. Vi vet for eksempel ikke hvordan samarbeid mellom de ulike fagene vil bli. Vi ønsker å få benyttet oss av spesialkompetanse til vitenskapelig ansatte på best mulig måte, for eksempel ved at lærerstudenter får erfare tverrfaglig samarbeid, bruk av ulike arbeidsmåter, og kunstneriske / estetiske læreprosesser innen de ulike skolefagene. Dette forutsetter at ressurser kan ses på tvers og det forutsetter at de ansatte har satt av tid til samarbeid om faglig utvikling på tvers av egne faggrenser. Beregningene som gjøres her, er derfor ikke med utgangspunkt i slike faglige muligheter, men rent økonomiske med utgangspunkt i ressurstildelingsmodellen som dhf har brukt tidligere. Jeg tar også kun tak i de nye GLUene og utvikling over tid: Pedagogikk og elevkunnskap (1) = Glu for 1-7 (2) = GLU for 5-10 STUDIEÅR Kull-10 Kull-11 Kull-12 Kull (1) 970 (2) (1) 970 (2) (1) 970 (2) STP + BA (1) 970 (2) 745 (1) 970 (2) 745 (1) 970 (2) (1) 970 (2) STP + BA (1) 970 (2) 745 (1) 970 (2) (1) 970 (2) STP + BA er det året som best viser nivået på ressursbehov innen Pedagogikk og Elevkunnskap. Vi er da oppe i 970 timer x 3 = x 3 = timer vit.teor & metode 300 (5 stp) 5445 I tillegg kommer veiledning og sensurerering av BA oppgave som vil være fordelt over mange fagområder, alt etter valg av oppgave. Vi kan regne ca 10 t/oppgave (135 oppgaver) eller tilsvarende 1 full stilling i antall timers arbeid = 6795 timer eller tilsvarende vel 6 stillinger. 5

6 Noen av disse timene vil det være naturlig å legge til SAF eller noen timer innen migrasjon osv som kan være fra RLE eller samfunnsfagmiljøet (forutsatt at de holder fast på denne forskningsvirksomheten og har spesialkompetanse), samt at det vil være naturlig å trekke inn ressurser fra Drama evt andre fag som Mat & Helse. Sannsynligheten er stor for at det likevel ikke vil være snakk om store brøkdeler av summen på Vi bør altså se for oss at vi har en faggruppe på ca. 5 personer innen Pedagogikk og Elevkunnnskap. Per i dag har vi tre faste stillinger i denne gruppen (Lars, Brit og Sissel), men både Brit og Sissel er stort sett ikke involvert i grunnutdanning pga arbeidsoppgaver med Veiledning av Nyutdannede lærere. Vi har derfor to vikarer inne per i dag og har dermed tre personer som underviser innen ped. Den ene slutter til sommeren og må erstattes. Samtidig ønsker vi å ansette en ny person med dekning i nye eksterne midler. Det vil da være 4 personer som vil være klar til å ta imot nye studenter høsten 2010 og bidra til oppbygging av PEL-faget ved IAS. Med en slik base, kan vi så finne ut av muligheter for samarbeid og vite mer om vi skal øke til fem innen Matematikk IAS har per i dag 7 ansatte innen matematikk. En av disse går ut i PhD stipendiat fra høsten 2010 og vil ha 25% arbeidsplikt. Det vil si at hun kan bruke ca. 300 timer til undervisning. De andre 6 har ca timer hver til undervisning, altså en total ressurs på ca timer. STUDIEÅR Kull-10 Kull-11 Kull-12 Kull ; stp 2; ; stp 2; ; stp 1; 700 timer 15 stp 2; 431 timer stp 1; 700 timer 1+ 2; stp 2; 431 Studieåret vil være det året vi er oppe i fullt ressursbehov for GLUmatematikk timer for 30 stp + 45 stp i begge retningene, 15 stp for 5-10 og valgfag 30 stp for 1-7: Dette utgjør til sammen 5546 timer. Innen denne tid, vil vi ha sluttet å tilby Mat2 og Mat3 som valgfag for ALU studenter, og vil dermed kunne betjene behovet for undervisningsressurs. Vi har i tillegg Mastergradsutdanning i matematikkdidaktikk og vi har EVU. Vi må også regne med at en del studenter skriver en BA oppgave innen matematikkdidaktikk, og vi vil ha ressurser til dette innen gruppen. 6

7 Norsk STUDIEÅR Kull-10 Kull-11 Kull-12 Kull ; stp 2; ; stp 2; ; stp 1; 700 timer 15 stp 2; 431 timer stp 1; 700 timer 1+ 2; stp 2; 431 Norskfaget vil ha samme mal og vi vil ha fullt behov for ressurser innen GLU i studieåret I tillegg vil det være et behov i den perioden vi kjører to utdanninger. Vi er altså oppe i et fast behov for å øke ansatte innen GLU i norsk. Antall timer i denne modellen er ca timer. Da har vi ikke tatt med at norskansatte også skal kunne veilede på BA oppgaver, og vi har heller ikke tatt med at vi skal tilby 5-årig GLU med mulighet for å ta mastergrad innen norskdidaktikk. Pga ekstern virksomhet, vil det også være ønskelig å ansette 1 fagdidaktiker med god erfaring fra grunnskolens arbeid og med forskningsvirksomhet rettet mot grunnskolen. Med en nyansettelse i faggruppen som kan rette seg slik, vil vi også ha større potensiale for NFR prosjekter med mer som er praksisrettet. Dersom vi velger ikke å ansette nye, vil vi måtte revurdere antall undervisningstimer som gis eller basere oss på timelærere i store bolker (administrativt krevende), og vi vil ikke ha ressurser til å kunne tenke utvikling av MA moduler eller veiledning på BA og MA for grunnskolelærere. RLE IAS har kun 1 ansatt innen RLE, og har dermed ca undervisningstimer til rådighet. Vi legger opp til at studenter skal kunne ta 60 stp RLE enten de velger 1-7 eller 5-10 utdanning. Vi begrunner det faglig: Norge er et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Faget RLE har stor betydning for læreres forståelse av det samfunnet vi lever i og for forståelse av det å være menneske i et komplekst samfunn. I vil RLE gi 20 stp til studenter som allerede er i ALU. Vi ønsker å gi dem mulighet til å ta 10 stp ekstra i form av en oppgave slik at de tilfredsstiller kravene om 30 stp for å ha undervisningskompetanse i faget (ny forskrift). Oppgaven vil være selvstudium, men de vil kunne få 2 timer veiledning på den en som gjelder problemstilling (førveiledning) og en time som skal gis når studenten har skrevet et omriss til oppgaven og skrevet om relevant litteratur. I tillegg skal oppgaven sensureres. Det vil derfor være et behov for ca. 2 x 3 timer + 2 timer per oppgave (8 timer). Om maks 25 studenter velger denne løsningen, vil det koste 200 timer (ca kroner for 250 stp eller vel fire 60-stp ekvivalenter). 7

8 STUDIEÅR Kull-10 Kull-11 Kull-12 Kull stp 1-7; stp 5-10; stp felles: stp 1-7; stp 5-10; stp felles: stp 1-7; stp 5-10; stp felles: stp 1-7; stp 5-10; stp felles: stp 1-7; stp 5-10; stp felles: stp 1-7; stp 5-10; stp felles:500 Studieåret er det året vi er oppe i vanlig drift for nye GLU innen RLE. Her forutsettes det at 15 stp kan være felles i både første og andre 30 stp modul. Med en slik forutsetning, er vi oppe i et ressursbehov på timer (1300 timer) for de første 30 stp og like mange for modul 2 altså totalt 2600 timer. Det er innlysende at dette forutsetter et samarbeid med IKS for å kunne få til. IAS mangler ca. 1,5 stilling for å få dette til. Samfunnsfag Samfunnsfaggruppen ved IAS retter seg i særdeleshet mot ungdomstrinnet. Vi vil derfor kun tilby samfunnsfag for 5-10 lærere. Slik sett, vil det være naturlig at dette tilbudet inngår i lektorprogrammet og at studenter som velger samfunnsfag for lærere ved UiS tar dette sammen. Det vil da være de nasjonale retningslinjene for 5-10 som ligger til grunn for faget. Slik kan dhf sikre en god, presjonsrettet utdanning for framtidige lærere til ungdomsskole og videregående skole, og sikre studiepoengsproduksjon. Ettersom det ikke vil være snakk om differensiering, ser vi heller ikke at det vil være behov for ytterligere styrking når det gjelder ressurser. Det som derimot er viktig, er at vi sikrer at de som er ansatt som vikarer for Nils Olav, har faste avtaler og forutsigbarhet i stillingene. Faget må også gjenspeile totaliteten i samfunnsfag i skolen. Det må derfor være større plass for Geofag. IAS har slik kompetanse blant de ansatte og anser det derfor som sannsynlig at vi vil kunne ivareta også dette uten å måtte ansette nye. Naturfag Naturfag vil være et fagvalg som studenter kan velge mellom i sitt 3. og 4. år for 1-7 lærerstudenter og fra sitt 2. år (1 semester) i 5-10 utdanningen. MERK: Dette er under forutsetning av at studenter kan gå sammen med ulike årskull! Av en modul på 30 stp, regner vi med at 20 stp kan være felles og 10 stp vil være forskjellig. Vi ser derfor for oss at det vil være ca. 30 studenter som tar 20 stp sammen, og deretter at det er ca. 10 stp som fordeles på ca. 15 studenter hver. Ressursbehovet for 30 studiepoeng vil derfor være: 8

9 700+ timer (20 stp) ( med 15 stud i hver) = 1160 timer Dette må multipliseres med to ettersom det er to 30 stp moduler altså totalt ca timer. Et slikt utgangspunkt viser at vi også her vil kunne ta oss av et slikt tilbud samtidig som 1 ansatt har mer ansvar innen geofag på samfunnsfag. Vi vil også ha muligheter til EVU eller internasjonale prosjekter innenfor arbeidsplaner. Kunst & Håndverk 30 stp K & H med 25 studenter forutsetter et ressursbehov for ca timer. Flere studenter medfører behov for flere lærertimer ettersom dette faget krever tett oppfølging og veiledning av lærere. Tilbudet vil derfor kun være åpent for maks 25 studenter per år. I den grad det er mulig å samkjøre studenter fra begge utdanningsløp, vil det være mulig å kun supplere med noen få timelærere (ca. 100 timer i året). Dersom også K & H skal differensieres i for eksempel ca. 15 stp, må det tilleggsressurser til også her. Mat & Helse Dersom tilbudet vårt holdes på 30 stp i dette faget, og faget kan framstå som et felles fag for begge utdanninger, har vi ressurser per i dag til å gjennomføre tilbudet. Skulle det derimot være krav om mer differensiering her også, må vi tenke en liten utvidelse. Matfylket Rogaland ville derimot være tjent med et større fokus på Mat & Helse i vår utdanning. Vi mener at dhf bør ha som siktemål å kunne tilby 60 stp, gjerne i samarbeid med BA Idrett. Kroppsøving Faggruppen i Kroppsøving har to ubesatte stillinger som snarest må besettes for å skape forutsigbarhet og gi muligheter for konsentrert satsing. (Vakans etter Skogsholm + Tjelta 50% og Kvåle 50%) Miljøet mister 0,5 stilling i forbindelse med BoFU samt at Tjelta er blitt tatt ut i 20% til. Dermed har miljøet mistet totalt 0,7 stilling det som utgjør en hel undervisningsstilling. Med dette som grunnlag, skal de fortsatt gi Årskurs i Idrett / kroppsøving Samt 2 år til som utgjør en BA i Idrett. Faggruppen arbeider med revidering av årskurset slik at den kan tilpasses lærerutdanning. Revisjonen må ta utganspunkt i de nasjonale retningslinjer for stp. Vi vil i størst mulig grad forsøke å få dette til innenfor rammen av de ressursene vi har. Drama Vi kan kun tilby 30 stp Drama for GLU, men trenger i tillegg å knytte estetisk læring tettere til alle fagene vi tilbyr innen lærerutdanning. Slik sett, vil det være behov for undervisningsressurser som går utover de som behøves til 30 stp. Drama vil være et emne som studenter kan ta på tvers av begge utdanningene, og ressursbehovet vil derfor ikke være større til det. Drama er et fag i videregående skole. Det er derfor viktig at 60 stp tilbudet gjøres kjent for studenter som velger lektorprogrammet ved IKS. De kan ta 60 stp Drama i sin fagkrets. 9

10 Oppsummert: Foreløpig ser vi for oss følgende behov for styrking: Pedagogikk 2 stillinger fra 2010 (finansieres) Norsk 1 stilling fra overgangsbehov RLE forutsetter sterkt samarbeid med IKS Kunst & Håndverk En deltidsstilling vil være aktuelt / ressurser fra IFU Kroppsøving vil være behov for å styrke gruppen dersom det skal utvikles flere nye tilbud samtidig som vi opprettholder volum på det andre. Mat & Helse ønsker aksept for strategi om å bygge ut til 60 stp - muligvis i samarbeid med Idrett / kroppsøving Samfunnsfag og drama må inngå som valgfagsmuligheter i Lektorprogrammet Matematikk OK Naturfag OK BEKYMRINGSMELDING IAS er spesielt bekymret for tilbudet innen engelsk for GLU studenter. Vi opplever ikke at fakultet eller IKS har tatt tak i dette spørsmålet, og vi får heller ikke svar på spørsmål om IKS vil tilby 30 og 60 stp engelsk som det er mulig for GLU studenter å ta. Dersom IKS ikke ser det som mulig å tilby engelsk som er i tråd med de nasjonale retningslinjer for GLU, må IAS begynne å planlegge for enten et alternativ (bruke inntjening på andre områder til å styrke dette + egne krefter + samarbeid med UiA og HiT) eller vi må opplyse om at vi ikke kan gi dette tilbudet ved dhf og studenter må til UiA eller HiT for å ta engelsk. Stavanger, 10. januar 2010 Elaine Munthe Instituttleder Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk 10

11 Bakgrunnsnotat for valg av modell GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGER ved UiS Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk har drøftet framtidige modeller for de to nye grunnskolelærerutdanningene. Det ble satt sammen to grupper som omfattet 1 representant fra hver faggruppe, inkludert engelsk og fremmedspråk ved IKS (som dessverre var forhindret fra å delta). Gruppene hadde satt av samarbeidstid den 1. desember og den 8. desember, og presenterte sine modeller på personaldag den 16. desember. Dette ble etterfulgt av drøftinger i grupper blant hele kollegiet og så i plenum for å få fram flest mulig betraktninger rundt eventuelle modellvalg. Modellvalg ved UiS må forholde seg til Rammeplan for Grunnskolelærerutdanninger. Denne er til høring akkurat nå, og vil ikke være endelig før 20. januar Vi forutsetter at det ikke vil bli endringer i det som gjelder selve modellen for oppbygging av de to utdanningene. I Rammer og premisser for valg av modell Premissene gitt av Kunnskapsdepartementet er (1) Fordeling av PEL over tre år med 30 stp etter de to første årene + BA oppgave i 3. år (2) Minste enhet på 15 stp (3) 30 matematikk og 30 norsk som obligatorisk i 1-7 utdanningen. (4) Maks 30 stp skolerelevant fag som legges til 4. år. (5) Det skal være progresjon fra et år til et annet og praksis er i alle årene GLU

12 GLU 5-10 I tillegg til dette er det også et premiss at vi skal legge til rette for 6) et internasjonalt semester. Modellene ovenfor bygger opp til mastergrad. Ved UiS har styret vedtatt at vi skal tilby 5-årig grunnskolelærerutdanning med mulighet for å avslutte etter 4 år. Fag som vi tilbyr må derfor tilbys på en slik måte at det er mulig for studentene å få 60 stp i løpet av de tre første årene slik at det er mulig å gå videre til mastergrad. Andre forutsetninger for våre modellvalg handler om 7) ansettelsesmuligheter i skoleverket: Lærere som vil undervise i engelsk, norsk eller matematikk i ungdomsskolen, må ha 60 stp i disse fagene. Modellen for 5-10 legger opp til at en student normalt skal ha tre 12

13 fag a 60 stp i tillegg til 60 stp PEL. Det er altså en ide om at lærere i ungdomsskole har 60 stp i de fagene som de underviser i. Det vil ellers være et kav om minimum 30 stp i fag for å ha undervisningskompetanse. 1-7 lærere skal også ha minst 1 fag med 60 stp i tillegg til 60 stp PEL. 1-7 lærere vil fortsatt måtte regne med å kunne undervise i flere fag, og det er ikke uvanlig at lærere i 1-7 også må undervise i et bredt spekter av fag (omfatter det som vi hittil har betegnet som teorifag og praktiske / estetiske fag ). Til slutt har vi også 8) økonomi og studenttall som utgangspunkt for hvilke fag som tilbys når. KD har gitt føringer på at fordeling av studenter skal være 60% i 1-7 utdanning og 40% i 5-10 utdanning. Med et studenttall på 135 studenter, vil det føre til at vi har ca. 80 studenter i 1-7 utdanning og ca. 55 i Det skulle tilsi, gitt et minimumstall på 25 studenter per emne, at vi kan tilby maks 3 valgmuligheter for 1-7 lærere og maks 2 for 5-10 lærere per år. I den grad det kan være snakk om overlapp mellom emner, eller at ulike årskull kan ha felles undervisning, vil det være muligheter for flere fagvalg. Oppsummert, har vi følgende rammer å forholde oss til: 1) Fordeling av PEL over tre år med 30 stp etter de to første årene + 15 stp BA oppgave i 3. år 2) Minste enhet på 15 stp 3) 30 matematikk og 30 norsk som obligatorisk i 1-7 utdanningen. 4) Maks 30 stp skolerelevant fag som legges til 4. år. 5) Progresjon og praksis i alle årene 6) et internasjonalt semester 7) ansettelsesmuligheter i skoleverket 8) økonomi og studenttall II. Prinsipper som ble fremmet av gruppene ved IAS Følgende prinsipper ble brakt fram i gruppenes presentasjon og etterfølgende diskusjon: Mulighet for å velge fag tidlig også i 1-7 utdanningen en viktig motivasjonsfaktor o Mulig for 1-7 studenter å velge enten matematikk eller norsk som første fag utenom PEL? o Samtidig kan det også være grunn til å vente med valgfag slik at studentene får anledning til å bli kjent med tilbudet før de må velge Styrking av 1-7 læreres kompetanse innen praktiske og estetisk arbeidsmåter / læringsmåter. o Men uenighet om det skal være helt styrt valg. Må 1-7 lærere ha minimum 30 stp og dermed ha undervisningskompetanse i enten Mat & Helse, Kroppsøving, kunst & håndverk eller drama? (evt musikk dersom det blir 13

14 ressurser til det) Eller er det slik at lærere bør ha kjennskap til hvordan dette kan nyttes i undervisning av andre fag? Norsk er et viktig fag i 5-10 utdanningen og vi må gjøre det mulig for alle studenter å velge dette faget Samarbeid mellom faglærere innen flere fag Modellene med kommentarer fra gruppene er vedlagt dette notatet. III. Utredning av ulike modeller for GLU Alle modellene som ble foreslått av de to gruppene foreslo PEL-faget fordelt som enten 7,5 stp enheter over hvert semester de tre første årene, eller som 15 stp enheter i første semester, og deretter i tredje, femte og sjette. En slik modell med PEL fordelt på hele det tredje året gir ikke rom for at studenter skal - både kunne ta et internasjonalt semester - og kunne ta en mastergrad For å kunne legge til rette for at studenter skal ha anledning til å gjøre slike koblinger, og dette er koblinger vi gjerne ser at studenter gjør, må de siste 30 studiepoengene med PEL og BA oppgave samles til et semester. Det semesteret må da være vårsemesteret i 3. trinn. Studenter som velger å avslutte lærerutdanningen etter 4 år, kan ta et internasjonalt semester i det 4. året. Det er fremmet ønske om samarbeid på tvers av fag, og det er også modeller for 1-7 utdanning som skisserer mulighet for at flere fag enn to går parallelt. Dette er et prinsipp som er av stor interesse for lærerutdanninger ettersom det også forventes at lærere skal kunne planlegge, gjennomføre og vurdere tverrfaglige prosjekter. Det er mulig at det å kjøre flere fag samtidig likevel kan være vanskelig å få til rent praktisk med tanke på praksis i de fagene studentene studerer, og med tanke på arbeidskrav i alle fagene som foregår samtidig. 1-7 utdanning HØST VÅR 4 Int sem/ Valgfag /MA Valgfag / MA 3 Int sem/ Valgfag PEL m/ BA 2 PEL M/N Valgfag: 1 PEL M/N M/N + M/N Å kunne velge enten matematikk eller norsk som 1. fag vil gi valgmuligheter for studenter. Dette kan være viktig for motivasjon og kan gi studentene et bedre utgangspunkt. 14

15 Å ha opphold i PEL-faget vil kunne betraktes som ikke ønskelig. Det vil være gode grunner til å ha PEL hvert semester over tid. Men læringsmessig er det ikke sikkert at et helt semesters dypdykk vil være mindre verdifullt. Det er forskning som tilsier at vi lærer bedre når vi konsentrerer oss over kortere tid enn om vi har mindre fordypning over lengre tid. Det kunne også være faglig spennende å ha et helt semester med en BA oppgave inkludert. En slik modell vil også muliggjøre internasjonalt semester i både 3. og 4. år, alt etter om studentene vil ta mastergrad eller slutte etter det 4. året. Økonomi Dersom studentene kan velge om de vil ta matematikk først eller norsk først, vil vi ha 2 mindre grupper i de fagene. Ca. 40 studenter i norsk og 40 studenter i matematikk. Dette vil si et behov på ca timer per fag for hele 30 stp. Med 80 studenter i et kull, ville det være behov for ca timer dersom vi bruker beregningsmodellen som fakultetet har nyttet de siste årene. På den ene siden, kan man si at det vil være besparende å ha en stor gruppe i ett fag heller enn to mindre grupper i to fag. Det kan tenkes at vi da sparer et par hundre timer. Men på den andre siden, dersom vi binder opp færre timer til 1-7 på hvert år, vil dette også frigjøre kapasitet til å arbeide med andre oppgaver som for eksempel undervisning for 5-10 GLU, mastergrad, PhD, og forskning. Slik sett kan dette også være en måte å unngå behov for nyansettelser. EKSEMPEL matematikk som førstevalg PEL 15 stp 80 studenter 970 timer M 15 stp 40 studenter 680 timer M 15 stp 40 studenter timer (mat) N 15 stp 40 studenter 680 N 15 stp 40 studenter timer (norsk) PEL 15 stp 80 studenter 970 timer VALG 30 stp vårsemesteret: RLE Naturfag Mat & Helse Kroppsøving Engelsk 1 15

16 Det må arbeides faglig med utvikling av to helhetlige år som forutsetter samarbeid mellom alle fagene som er inne som enten obligatoriske eller mulige valg. Dette er grunnstammen eller fundamentet som studenter kan søke seg ut på grunnlag av. Valgfag i 3. år Studentene må ha 1 fag på 60 stp i tillegg til PEL. Ved å ta matematikk 2 eller norsk 2, øker studentene til 60 stp i fag som er prioritert i grunnskolen. Vi vil anbefale at de fleste av våre studenter har 60 stp i enten matematikk eller norsk. 3. og 4. årsstudenter bør være såpass like at det er mulig å ha studenter på dette trinnet i de samme klassene, men at vi sikrer at praksisopplæring foregår i deres spesifikke årskull / at de får den praksisopplæringen de skal ha i det trinnet de er studenter. Vi vil da ha ca. 150 studenter totalt som kan velge fag. Vi må regne med at det er minst 50 som til enhver tid velger matematikk og norsk 25 i hver gruppe. Det tilsier at det er ca. 100 igjen som kan velge andre fag / internasjonalt semester. I tillegg må vi forvente at en større andel studenter velger å gå videre til mastergrad. Dermed må vi redusere totalantallet med ytterligere ca. 20 studenter og har da 80 studenter igjen som vil kunne velge fritt. Tar vi en rund fordeling på ca. 20 per fag, blir det totalt 4 valgfag. Høst Internasjonalt semester Norsk 2 30 stp Matematikk 2 30 stp RLE 2 Kunst & Håndverk1 30 Naturfag 1 Vår PEL + BA oppgave Valgfag i 4. år Høst Vår Internasjonalt semester 1. år mastergrad; spesialpedagogiske emner, matematikkdidaktikk, norskdidaktikk (foreløpig) Norsk 2 30 stp Matematikk 2 30 stp Kunst & Håndverk 2 RLE 2 Kroppsøving Kunst & Håndverk1 30 Drama 2* 16

17 Engelsk 1-30 Mat & Helse 1 Kroppsøving 1 30 stp Naturfag 2 Drama 1* (GLU-studenter kan kun velge 30 stp skolerelevante fag ) 5-10 utdanning 5-10 utdanningen er på et sett enklere å forholde seg til. Samtidig krever denne utdanningen 60 stp emner i de fleste fagene. HØST VÅR 4 Int sem/ F3/4 /MA F3/4 / MA 3 Int sem/ F2 / 3 PEL m/ BA 2 PEL F1 F2 + F2 1 PEL F1 F1 + F1 Dette forutsetter at det er noen fag for 5-10 som fordeles med stp. Det er naturlig å tenke seg at matematikk og norsk (som er obligatoriske i 1-7 GLU) er fag som tilbys studenter i det første året. Dersom en student ønsker både matematikk og norsk: 1. år: Matematikk år: Mat 15 + Norsk år Norsk 30 (Men da må studenter kunne gå sammen med yngre studenter som velger norsk som første fag! Det skal vi helst ikke legge opp til) + F3, 30 Et viktig spørsmål som reiser seg er: HVA ER VIKTIGST? At studenter følges ad i kohorter eller at studenter får de fagene i lærerutdanningen som skolen har behov for og som de ønsker å undervise i? Kan vi sikre progresjon i utvikling som lærer på andre måter? 50 studenter kan velge enten 60 stp matematikk eller 60 stp norsk for de første 3 semestrene. Dersom vi velger denne løsningen, vil prinsippet om at alle studenter skal kunne velge norsk som fag måtte vike. Et annet alternativ er å tilby enten matematikk, engelsk eller norsk i det første året slik de gjør ved HiO. Dette forutsetter at det er et tilbud i tråd med nasjonale retningslinjer for engelskfaget for GLU som studentene kan ta. Dette skaper vanskeligheter for studenter som vil ha både norsk og engelsk i sin fagkrets. Det er ikke en usannsynlig kombinasjon. 17

18 Det er mulig at det beste alternativet er å ha enten norsk eller matematikk som valgmuligheter ved opptak til GLU for 5-10 klasse. Deretter, kan studentene velge: HØST VÅR 2. år RLE 1 Mat & Helse Kroppsøving 1 3. år Engelsk 2 Engelsk 1 Naturfag 1 Naturfag 2 Kroppsøving 2 Kroppsøving 1 Kunst & Håndverk 1 Kunst & Håndverk 2 Samfunnsfag 1 Samfunnsfag 2 RLE 2 4. år Engelsk 2 Engelsk 1 Naturfag 1 Naturfag 2 Kroppsøving 2 Kroppsøving 1 Kunst & Håndverk 1 Kunst & Håndverk 2 Samfunnsfag 1 Samfunnsfag 2 RLE 2 Enten Drama 1 eller Drama 2 Studentgrunnlaget vil ikke være mer enn ca. 100 studenter i 3. og 4. år for 5-10 utdanningen. Dette er et lite antall for så mange valgmuligheter. Med ca. 25 i hver klasse, skulle vi ha plass for ca. 4 valgfag til enhver tid. Engelsk for 5-10 vil samkjøres med lektorutdanningen. Faget vil rette seg etter de nasjonale retningslinjene for 5-10 utdanningen, men vil i tillegg også være relevant for lærere i vgs. Kunst & Håndverk, Naturfag, Kroppsøving, Samfunnsfag og Drama lyses også ut som årskurs for lærerstudenter. Vi kan altså rekruttere fra andre steder, og det gjør vi. Innholdet i fagene vil være i tråd med nasjonale retningslinjer, men kohort-tenkningen vil ikke være mulig å gjennomføre i denne utdanningen ettersom det vil være studenter som shopper ulike fag ulike steder. Progresjon som lærer må derfor sikres på andre måter gjennom PEL og praksis. MERK SPESIELT at jeg ikke har berørt veiledet praksisopplæring i dette notatet. Dette vil behandles i emnerevisjoner og utvikling av det faglige innholdet i GLUene. 18

A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13

A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13 Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Camilla Nereid Dato: 23.11.2011 A 23/11 Studietilbud for 3 GLU og 4 ALU 2012/13 I studieåret 2012/13 skal siste kull med ALU-studenter gå ut fra ALT. Samtidig

Detaljer

Foreløpig beregning av timeressurser knyttet til gjennomføring av grunnskolelærerutdanning 1-7 og 5-10 for studieårene 2010/2011 og 2011/2012

Foreløpig beregning av timeressurser knyttet til gjennomføring av grunnskolelærerutdanning 1-7 og 5-10 for studieårene 2010/2011 og 2011/2012 Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Sigmund Grimstad Dato: 30.11.2009 O 11/09 Foreløpig beregning av timeressurser knyttet til gjennomføring av grunnskolelærerutdanning 1-7 og 5-10 for studieårene

Detaljer

Til dekan Tor Hauken Fra Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk Oversendelse av studieplan og emnebeskrivelser for nye grunnskolelærerutdanninger 1 7. trinn og 5 10. trinn Instituttet

Detaljer

A 25/09 Studieprogram 2010/2011

A 25/09 Studieprogram 2010/2011 Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Margret Hovland/ Wenche Salomonsen King Dato: 23.11.2009 A 25/09 Studieprogram 2010/2011 1.1 Bakgrunn I Informasjons- og drøftingsmøte 15.oktober ble det

Detaljer

Emnevalg 4. studieår fra høsten 2013

Emnevalg 4. studieår fra høsten 2013 Emnevalg 4. studieår fra høsten 2013 Emner som vil være valgbare ved ALT fra høsten 2013 i fjerde år GLU beskrives i det følgende. Dette har vært forberedt i en arbeidsgruppe bestående av faglige representanter,

Detaljer

Innkalt: en person fra hvert av fagene Pedagogikk Kroppsøving Mat & Helse Engelsk Samfunnsfag - Matematikk

Innkalt: en person fra hvert av fagene Pedagogikk Kroppsøving Mat & Helse Engelsk Samfunnsfag - Matematikk Gruppe 2 Grunnskolelærerutdanningene i Stavanger Innkalt: en person fra hvert av fagene Pedagogikk Kroppsøving Mat & Helse Engelsk Samfunnsfag - Matematikk Oppmøte i gruppen, tirsdag 01.12 og tirsdag 08.12:

Detaljer

A39/04 Studieprogram for studieåret 2005/2006 og foreløpig studieprogram for studieåret 2006/2007

A39/04 Studieprogram for studieåret 2005/2006 og foreløpig studieprogram for studieåret 2006/2007 Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Barreth Jacobsen, Botten, Omdal Dato: 18.10.04 A39/04 Studieprogram for studieåret 2005/2006 og foreløpig studieprogram for studieåret 2006/2007 Vedlegg:

Detaljer

Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Kompetanseregler m.m.,

Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Kompetanseregler m.m., Kunnskapsdepartementet Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov - Kompetanseregler m.m., Det vises til utsendte Høring - forslag til endringer i opplæringslov og privatskolelov

Detaljer

Lærarutdanningar i endring Indre utvikling ytre kontekstuelle og strukturelle hinder. Elaine Munthe 19. mars 2013

Lærarutdanningar i endring Indre utvikling ytre kontekstuelle og strukturelle hinder. Elaine Munthe 19. mars 2013 Lærarutdanningar i endring Indre utvikling ytre kontekstuelle og strukturelle hinder Elaine Munthe 19. mars 2013 Arbeidet så langt Rapport 1, 2011 m/delrapport Rapport 2, 2012 Rapport 3, 2013 Rapport 4,

Detaljer

SAK 41/16 Studiemodeller for akkreditering femårige grunnskolelærerutdanninger (vedtakssak)

SAK 41/16 Studiemodeller for akkreditering femårige grunnskolelærerutdanninger (vedtakssak) Til avdelingsstyret LU her Avdeling for lærerutdanning Postadresse: Postboks 700, 1757 Halden E-post: postmottak@hiof.no Telefon: 69 21 50 00 Org.nr.: 971 567 376 Dato: 14.06.2016 SAK 41/16 Studiemodeller

Detaljer

Lærerutdanning trinn 8 13

Lærerutdanning trinn 8 13 Petter Aasen Locally engaged, globally competitive Lærerutdanning trinn 8 13 Oslo 13. april 2011 Rammeplanutvalgene 8-13 1 Hva er og hva innebærer integrerte lærerutdanninger? Rammeplanutvalgene 8-13 2

Detaljer

Ny Grunnskolelærerutdanning

Ny Grunnskolelærerutdanning Ny Grunnskolelærerutdanning Sola Strandhotell 1. desember 2009 Gruppe 1 Til stede: Cato Molthe Heming Gujord Kristoff Nasilowski Anna Songe-Møller Naturfag Norsk RLE Fremmedspråk Kunst & Håndverk Drama

Detaljer

Lektorprogram i norsk for trinn 8-13 06.03.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1

Lektorprogram i norsk for trinn 8-13 06.03.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Lektorprogram i norsk for trinn 8-13 06.03.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Rundskriv F-06-13 bemerker følgende om krav til lektorutdanningen for trinn 8-13: For at utdanningen

Detaljer

US 52/10 Etablering av grunnskolelærerutdanninger

US 52/10 Etablering av grunnskolelærerutdanninger Styret US 52/10 Etablering av grunnskolelærerutdanninger ephortesak: 2010/1459 Møtedag: 10. juni Saksansvarlig: Kristofer R. Henrichsen Informasjonsansvarlig: Kristofer R. Henrichsen Saken gjelder: Det

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning trinn

Grunnskolelærerutdanning trinn Studieprogram G-GLU1-7, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:29 Grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn Vekting: 240 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Grunnskolelærerutdanning

Detaljer

Hvilke fag får GLU-studentene kompetanse i?

Hvilke fag får GLU-studentene kompetanse i? Hvilke fag får GLU-studentene kompetanse i? En analyse av grunnskolelærerstudentenes studiepoengproduksjon 2012/13 av Bjørn Smestad Høgskolen i Oslo og Akershus Desember 2013 Noen hovedpunkter I 2012/13

Detaljer

VEDLEGG 1. Departementet ber derfor institusjonene å begynne arbeidet internt med å vurdere

VEDLEGG 1. Departementet ber derfor institusjonene å begynne arbeidet internt med å vurdere VEDLEGG 1 Saksbehandler: Lasse Skogvold Isaksen/ Margret Hovland Deres dato: Deres ref.: Det kongelige kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep. 0032 Oslo er bedt av departementet i brev av den 21. oktober

Detaljer

Sak 53/2015 Ressursbehov i lærerutdanningene - vurderinger på grunnlag av notat fra undervisningsleder

Sak 53/2015 Ressursbehov i lærerutdanningene - vurderinger på grunnlag av notat fra undervisningsleder Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Det utdanningsvitenskapelige fakultet Notat Til: instituttstyret Dato: 4.9.2015 Sak 53/2015 Ressursbehov i lærerutdanningene - vurderinger på grunnlag av

Detaljer

Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag

Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag Mål 4 pedagoger skal få bedre kompetanse i realfag Det fjerde målet i strategien er at barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres. ARTIKKEL SIST ENDRET: 28.03.2017 Realfagsstrategien

Detaljer

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Odd Morten Mjøen Dato: 30.10.07 Innledning Hensikten med dette saksframlegget er å drøfte framtidige tiltak ved våre masterstudier i lys av den bekymringsfulle

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master Studiet har ukentlige studieaktiviteter på campus ved studiested Bodø. Pedagogikk og elevkunnskap, Norsk og Matematikk er obligatoriske fag, mens studentene

Detaljer

A 30/08 Studieprogram studieåret 2009/2010

A 30/08 Studieprogram studieåret 2009/2010 Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Wenche Salomonsen King Dato: 24.11.2008 A 30/08 Studieprogram studieåret 2009/2010 Vedlegg: Oversikt over forventet antall studenter på de valgbare emnene

Detaljer

Med god gli i kupert terreng GLU-reformens andre år. Elaine Munthe 15. mars 2012

Med god gli i kupert terreng GLU-reformens andre år. Elaine Munthe 15. mars 2012 Med god gli i kupert terreng GLU-reformens andre år Elaine Munthe 15. mars 2012 Innhold i rapporten: Med god gli i kupert terreng GLU-reformens andre år Sammendrag (skal oversettes til engelsk og samisk)

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert)

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) NO EN Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) Studiet er organisert i en fleksibel modell hvor undervisning og læring skjer på mange ulike læringsarenaer, og undervisningen

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Ny rammeplan for grunnskolelærerutdanningen. Frode Rønning HiST ALT og NTNU PLU

Ny rammeplan for grunnskolelærerutdanningen. Frode Rønning HiST ALT og NTNU PLU Ny rammeplan for grunnskolelærerutdanningen Frode Rønning HiST ALT og NTNU PLU 21.09.09 Viktige bakgrunnsdokumenter NOKUTs evaluering av allmennlærerutdanningen fra 2006 Stortingsmelding nr. 11 (2008-2009)

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning trinn

Grunnskolelærerutdanning trinn Studieprogram G-GLU5-10, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:35 Grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn Vekting: 240 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Grunnskolelærerutdanning

Detaljer

Organisering av undervisning (timeplanmodell) 1. og 2. studieår i ny grunnskolelærerutdanning

Organisering av undervisning (timeplanmodell) 1. og 2. studieår i ny grunnskolelærerutdanning HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET 19.01.2010 Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Margret Hovland/ Wenche Salomonsen King Dato: 08.01.10 A 05/10 Organisering av

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master

Grunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master NO EN Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn, 5-årig master Dette mastergradsstudiet har ukentlige studieaktiviteter på campus ved studiested Bodø. Pedagogikk og elevkunnskap er et obligatorisk fag, mens

Detaljer

Nye lærerutdanninger for grunnskolen. Pedagogikk og elevkunnskap og sammenheng

Nye lærerutdanninger for grunnskolen. Pedagogikk og elevkunnskap og sammenheng Nye lærerutdanninger for grunnskolen Pedagogikk og elevkunnskap og sammenheng Utgangspunkt NOKUTs vurdering av allmennlærerutdanningen fra 2006 Generell uro over nivåi skolen, relatert til bl.a PISA, TIMS

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I FAKULTETSRÅDET - DET HUMANISTISKE FAKULTET TIRSDAG 4. MAI 2010, KL i møterom A-214 Hagbard Line-huset, møte 02/10

INNKALLING TIL MØTE I FAKULTETSRÅDET - DET HUMANISTISKE FAKULTET TIRSDAG 4. MAI 2010, KL i møterom A-214 Hagbard Line-huset, møte 02/10 UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Fakultetsrådet INNKALLING TIL MØTE I FAKULTETSRÅDET - DET HUMANISTISKE FAKULTET TIRSDAG 4. MAI 2010, KL. 12.15 14.00 i møterom A-214 Hagbard Line-huset,

Detaljer

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET 06.11.07

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET 06.11.07 Vedlegg 4 A 20/07 Masterstudier, søkning og framtidige tiltak Saken ble opprinnelig lagt fram for ALTs avdelingsstyre 6. november 2007. Saksbehandler var fungerende dekan Odd M. Mjøen. Enkelte tabeller

Detaljer

Høring - Forslag til forskriftsendringer Krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høring - Forslag til forskriftsendringer Krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. SEF BESTÅR AV KUNST I SKOLEN, KUNST OG DESIGN I SKOLEN OG MUSIKK I SKOLEN Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo 14. september 2013 Høring - Forslag til forskriftsendringer Krav til

Detaljer

Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere

Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere Gyldig fra og med oppstart høst 2015 Navn på studieprogram Fagdidaktikk for lærere Oppnådd grad Målgruppe Omfang

Detaljer

Hvilke fag får GLU-studentene kompetanse i?

Hvilke fag får GLU-studentene kompetanse i? Hvilke fag får GLU-studentene kompetanse i? En analyse av grunnskolelærerstudentenes studiepoengproduksjon 2013/14 av Bjørn Smestad Høgskolen i Oslo og Akershus Januar 2015 Noen hovedpunkter I studieåret

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn1-7 og trinn En orientering til rådsmøte 1. september 2016.

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn1-7 og trinn En orientering til rådsmøte 1. september 2016. Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn1-7 og trinn 5-10. En orientering til rådsmøte 1. september 2016. Jacob Melting, leder av programgruppen / NRLU Prosessen fram til i dag.

Detaljer

Kompetanseheving hos lærere hva og hvordan? Are Johansen og Arve Thorshaug, Studieleder Grunnskolelærerutdanninga, Nord universitet

Kompetanseheving hos lærere hva og hvordan? Are Johansen og Arve Thorshaug, Studieleder Grunnskolelærerutdanninga, Nord universitet Kompetanseheving hos lærere hva og hvordan? Are Johansen og Arve Thorshaug, Studieleder Grunnskolelærerutdanninga, Nord universitet Kompetanseheving - individuelt og kollektivt Ja, takk begge deler! Individuell

Detaljer

Praksismøte 25.august Grunnskolelærerutdanningen 1-7 Grunnskolelærerutdanningen 5-10

Praksismøte 25.august Grunnskolelærerutdanningen 1-7 Grunnskolelærerutdanningen 5-10 Praksismøte 25.august 2016 Grunnskolelærerutdanningen 1-7 Grunnskolelærerutdanningen 5-10 1 2 Organisering og ledelse av Grunnskolelærerutdanningene GLU1-7 og GLU5-10 Organisasjonskart avd LU: dekan studieleder

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master (samlingsbasert)

Grunnskolelærerutdanning trinn, 5-årig master (samlingsbasert) NO EN Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) Dette mastergradsstudiet er organisert i en fleksibel modell hvor undervisning og læring skjer på mange ulike læringsarenaer,

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Matematikk 2 (GLU 1-7) Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå 1 / 8 Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Ofte stilte spørsmål. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET:

Ofte stilte spørsmål. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET: Ofte stilte spørsmål Her finner du svar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med videreutdanning. Dersom du ikke finner svar på det du lurer på her, ta kontakt med skoleleder eller skoleeier.

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn. Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn. Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU Hvorfor er vi her? Formålet med konferansen er å skape diskusjon rundt

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1 2PEL5101-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL5101-1 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan

Detaljer

Masteroppgaven i grunnskolelærerutdanningen: Hva, hvorfor og hvordan. NLA Høgskolen 4. November 2016 Agnete Nesse

Masteroppgaven i grunnskolelærerutdanningen: Hva, hvorfor og hvordan. NLA Høgskolen 4. November 2016 Agnete Nesse Masteroppgaven i grunnskolelærerutdanningen: Hva, hvorfor og hvordan NLA Høgskolen 4. November 2016 Agnete Nesse ...med fordypning i norsk / norskdidaktikk Master i undervisningsvitenskap (Høgskolen i

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning

Detaljer

Høringssvar - Nye nasjonale retningslinjer for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag

Høringssvar - Nye nasjonale retningslinjer for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag er en interesseorganisasjon for lærer- og pedagogstudenter, med rundt 20 000 medlemmer. Vi setter fokus på kvaliteten i våre utdanninger og tar ansvar for fremtidens utdanningssystem. Universitets- og

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Hvilke fag får GLU-studentene kompetanse i?

Hvilke fag får GLU-studentene kompetanse i? Hvilke fag får GLU-studentene kompetanse i? En analyse av grunnskolelærerstudentenes studiepoengproduksjon 2014/15 av Bjørn Smestad Høgskolen i Oslo og Akershus Januar 2016 Noen hovedpunkter Studieåret

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert)

Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) NO EN Grunnskolelærerutdanning 1.-7.trinn, 5-årig master (samlingsbasert) Studiet er organisert i en fleksibel modell hvor undervisning og læring skjer på mange ulike læringsarenaer, og undervisningen

Detaljer

Programplan grunnskolelærerutdanningen for trinn INNHOLDSFORTEGNELSE. Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte. (asak..

Programplan grunnskolelærerutdanningen for trinn INNHOLDSFORTEGNELSE. Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte. (asak.. Programplan grunnskolelærerutdanningen 2010-2014 for 1.-7. trinn Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte. (asak../10) INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Grunnskolelærerutdanningens innhold...

Detaljer

Høring nye rammeplaner for femårige grunnskolelærerutdanninger

Høring nye rammeplaner for femårige grunnskolelærerutdanninger Deres ref: 13/4160 Vår ref: 207.01/AF Dato: 01.04.2016 Høring nye rammeplaner for femårige grunnskolelærerutdanninger Vi viser til brev fra departementet 21.12.2015 om høring for utkast til forskrifter

Detaljer

Praksis 3. år - 20 dager ( trinn)

Praksis 3. år - 20 dager ( trinn) Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:08 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for de samiske grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april

Detaljer

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL171N-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Matematikk 2 (GLU 1-7) Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 8 Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.

Detaljer

Styrking av de praktiske og estetiske fagene i lærerutdanningene

Styrking av de praktiske og estetiske fagene i lærerutdanningene Styrking av de praktiske og estetiske fagene i lærerutdanningene Arbeidsgruppe nedsatt av NRLU: Geir S. Salvesen () Eli Kristin Aadland (Høgskolen på Vestlandet) Jorunn Spord Borgen (Norges idrettshøgskole)

Detaljer

HiØ VIDERE Avd LU. Bjørg Knoph HiØ VIDERE

HiØ VIDERE Avd LU. Bjørg Knoph HiØ VIDERE HiØ VIDERE Avd LU Bjørg Knoph HiØ VIDERE 22.10.2015 1 HiØ VIDERE HiØ VIDERE er høgskolens administrative enhet for eksternt finansiert etter- og videreutdanning (EVU). Høgskolens eksternt finansierte oppdrag

Detaljer

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig,internasjonal & mangfoldig BACHELOR

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig,internasjonal & mangfoldig BACHELOR L ÆRERUTDANNING Bærekraftig,internasjonal & mangfoldig BACHELOR Steinerpedagogisk lærerutdanning bachelorgrad med mulighet for mastertillegg Den treårige lærerutdanningen med bachelorgrad på Steinerhøyskolen

Detaljer

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD L ÆRERUTDANNING Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD En god lærer har rikelig med kunnskap, god kommunikasjon med sine elever og kan kunsten å undervise på en engasjerende måte.

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.

Detaljer

Vurderingsrapport 3. studieår GLU trinn

Vurderingsrapport 3. studieår GLU trinn Vurderingsrapport 3. studieår GLU 5. 10. trinn Høgskolen i Oslo og Akershus, avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen

Detaljer

Vurderingsrapport 2. studieår GLU

Vurderingsrapport 2. studieår GLU Vurderingsrapport 2. studieår GLU 5.-10. Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen av praksis

Detaljer

Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT).

Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT). Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT). Dekan kan selv vedta utfyllende bestemmelser med gyldighet for vedkommende

Detaljer

Praksis 1. studieår 30 dager ( trinn)

Praksis 1. studieår 30 dager ( trinn) Praksis 1. studieår 30 dager (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2P10_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

FR-HUM sak 17/10 REGNSKAP 1. TERTIAL 2010 DET HUMANISTISKE FAKULTET

FR-HUM sak 17/10 REGNSKAP 1. TERTIAL 2010 DET HUMANISTISKE FAKULTET Universitetet i Stavanger Det humanistiske fakultet 20.5.2010 FR-HUM sak 17/10 REGNSKAP 1. TERTIAL 2010 DET HUMANISTISKE FAKULTET Det humanistiske fakultet har ved utgangen av april et underskudd på 1,5

Detaljer

HANDLINGSPLAN INSTITUTT FOR GRUNNSKOLE- OG FAGLÆRERUTDANNING

HANDLINGSPLAN INSTITUTT FOR GRUNNSKOLE- OG FAGLÆRERUTDANNING HANDLINGSPLAN 2013-15 INSTITUTT FOR GRUNNSKOLE- OG FAGLÆRERUTDANNING Handlingsplanen til Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) tar utgangspunkt i Strategiplanen for Høgskolen i Oslo og Akershus,

Detaljer

Vedlegg. Eksempler på relevante oppgaver er

Vedlegg. Eksempler på relevante oppgaver er Vedlegg Føringer for pilotering av lærerspesialist og spesialistutdanning Disse føringene gjelder for lærerspesialistpilotene 2018 2019 og er utarbeidet i et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet,

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Styret for lærerutdanningene ved UiA Møtested: A7-006 Dato: 23.09.2015 kl. 14:00. Innkallingen er sendt til:

Møteinnkalling. Utvalg: Styret for lærerutdanningene ved UiA Møtested: A7-006 Dato: 23.09.2015 kl. 14:00. Innkallingen er sendt til: Møteinnkalling Utvalg: Styret for lærerutdanningene ved UiA Møtested: A7-006 Dato: 23.09.2015 kl. 14:00 Innkallingen er sendt til: Marit Aamodt Nielsen Birte Simonsen Svein Rune Olsen Astrid Birgitte Eggen

Detaljer

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn)

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn) Emne GLU1P45_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:47 Praksis 4. år - 10 dager vår (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P45_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning

52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning 52 før du søker 56 søknadsprosessen 58 udirs studiekatalog 66 rektorutdanning søk videreutdanning kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere. Strategien varer frem til

Detaljer

Grunnskolelærarutdanning trinn

Grunnskolelærarutdanning trinn Grunnskolelærarutdanning 1. - 7. trinn Vekting: 240 studiepoeng Studienivå: Fireårig studium Tilbydar: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskulelærarutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heiltid/deltid:

Detaljer

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller SIDE 50 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK NATURFAG MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG Kort om studieretningenmed naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet til

Detaljer

Notat om godkjenning av søknad om akkreditering av masterstudium i utdanningsvitenskap

Notat om godkjenning av søknad om akkreditering av masterstudium i utdanningsvitenskap Internt notat Journalnr: Dato: 28.08.2013 Notat om godkjenning av søknad om akkreditering av masterstudium i utdanningsvitenskap 1. Strategi og faglig prioritering I strategisk plan for Høgskolen i Telemark

Detaljer

Høringsuttalelse Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger

Høringsuttalelse Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger Høgskolen i Oslo og Akershus, HiOA Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, GFU Høringsuttalelse Forskrifter om rammeplan for femårige grunnskolelærerutdanninger Høringsuttalelsen er fra ledergruppa

Detaljer

Utlysning: Avtaler om partnerskapsskoler for grunnskolelærerutdanningene for og informasjon om satsing på «universitetsskoler»

Utlysning: Avtaler om partnerskapsskoler for grunnskolelærerutdanningene for og informasjon om satsing på «universitetsskoler» Til skoleeiere og grunnskoler i Rogaland Deres ref.: Vår ref.:17/06968-1 Dato: 08.11.2017 Utlysning: Avtaler om partnerskapsskoler for grunnskolelærerutdanningene for 2018 2022 og informasjon om satsing

Detaljer

Forslag til endringer i kapitlene 2.2 og 3.3 i rammeplanen til allmennlærerutdanningen. Endringene er merket med kursiv.

Forslag til endringer i kapitlene 2.2 og 3.3 i rammeplanen til allmennlærerutdanningen. Endringene er merket med kursiv. Forslag til endringer i kapitlene 2.2 og 3.3 i rammeplanen til allmennlærerutdanningen. Endringene er merket med kursiv. 2.2 Oppbygning og organisering Allmennlærerutdanning er en fireårig yrkesutdanning

Detaljer

Programplan for Lektorutdanningen

Programplan for Lektorutdanningen Programplan for Lektorutdanningen Innledning Denne programplanen bygger på Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8-13 fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013 med hjemmel i lov om

Detaljer

Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012

Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012 Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012 «God fagbakgrunn er nødvendig for å kunne motivere og formidle kunnskap med tyngde, trygghet og

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning trinn

Grunnskolelærerutdanning trinn Grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn Vekting: 240 studiepoeng Studienivå: Fireårig studium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7 1 Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk grunnskolelærerutdanning for trinn

Detaljer

Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7.

Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7. 1 Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7. Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen av praksis

Detaljer

Plan for praksisopplæring ble godkjent i avdelingsstyret 18. juni 2010 og 9. september 2010.

Plan for praksisopplæring ble godkjent i avdelingsstyret 18. juni 2010 og 9. september 2010. Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) PPU gir undervisningskompetanse. Avhengig av faglig utdanning gjelder undervisningskompetansen for mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen og/eller videregående opplæring

Detaljer

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7 1 Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 1 7 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk grunnskolelærerutdanning for trinn

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning trinn

Grunnskolelærerutdanning trinn Grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn Vekting: 240 studiepoeng Studienivå: Fireårig studium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK SIDE 40 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK Kort om studieretningen Studiet skal gi lærerstudenter og

Detaljer

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for samisk grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir samisk grunnskolelærerutdanning

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning master 1-7

Grunnskolelærerutdanning master 1-7 Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Grunnskolelærerutdanning master 1-7 Er du interessert i å undervise i grunnleggende ferdigheter i lesing,

Detaljer

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Profesjonsfaget i faglærerutdanningene Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Forskriftens formål Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en faglærerutdanning

Detaljer

Vurderingsrapport 2. studieår GLU 1.7. trinn

Vurderingsrapport 2. studieår GLU 1.7. trinn Vurderingsrapport 2. studieår GLU 1.7. trinn Høgskolen i Oslo og Akershus,Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen av

Detaljer

Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag

Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag Hans-Kristian Hernes, leder Rammeplanutvalg I Oslo 14. februar 2012 Sentrale premisser for nye lærerutdanninger Skolenes

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn

Grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn Studieprogram G-GLU5-10, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.20 23:44:00 Grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn Vekting: 240 studiepoeng Studienivå: Fireårig studium Tilbys av: Det humanistiske fakultet,

Detaljer