Skolebilde skoleåret

Transkript

1 Skolebilde skoleåret Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Jaren Elever Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning. (Skolens ledelsesressurs regnes ikke inn her.) , , Årsverk undervisningspersonale uten godkjent utdanning Årsverk assistenter, vernepleiere, m.fl Kjønn undervisningspersonalet Per Antall Kvinner 14 Menn 2 Alder undervisningspersonalet Per Antall < >60 0 Fagkompetanse undervisningspersonalet Alle fag er dekket Ja Nei Skolen mangler følgende fagkompetanse:. Eksamensresultater ungdomstrinn samlet karaktersnitt Norsk hovedm. skriftlig Norsk sidemål skriftlig Matematikk skriftlig Engelsk skriftlig Grunnskolepoeng ungdomstrinn Begge kjønn Jenter Gutter Elevundersøkelsen Indeks hentet fra Skoleporten Faglig utfordring 4,4 Skriv her. Faglig veiledning 3,6 3,8 Skriv her. Mobbing på skolen 1,3 1,2 Skriv her. Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø Skolen har gjennomført/gjennomfører alle punktene i den kommunale sjekklisten. Ja Nei Nasjonale prøver i lesing 5. trinn Gjennomsnitt siste 5 år Prosentandel elever nivå 1 Prosentandel elever nivå 3 19,2 26,4

2 Del II Side 2 Del II Skolekontorets tilbakemelding etter skolevurderingsbesøket skoleåret (Fylles ut av skolekontoret etter skolevurderingsbesøket.) Tidspunkt for skolevurderingsbesøket: Elevrådet gir uttrykk for at de opplever at det er lite mobbing på skolen de opplever at skolen har flere trivselsfremmende tiltak de opplever at det er lav terskel for å si fra om mobbing til voksne de ønsker seg flere voksenpersoner i skogen og på jordet de ønsker å kunne arrangere vennskapsdag for hele skolen de er fornøyde med a plantiden på trinn de opplever at samarbeid mellom elevene gir god læring de ønsker lengre økter med samme fag og med pustepauser de ønsker flere, større samarbeidsprosjekt eller temadager, gjerne på tvers av trinnene de ønsker leksehjelp på trinn FAU gir uttrykk for at de har blitt involvert i LMH temaet i skole hjem samarbeidet de ønsker at foreldrene får oppfriskning i bruk av itslearning de ønsker at nye lærere presenteres for foreldrene, også om de kommer i løpet av skoleåret de opplever at det er vanskelig å engasjere alle foreldrene de opplever at det jobbes godt med lesing på skolen Fokusområder skoleåret Læringsmiljø Hadeland et dialogpreget skole hjem samarbeid foreldremøtet, ønsker å bli flinkere til å ha planleggingsmøte før foreldremøtene på våren også mal for foreldremøtet, med tilpasninger til trinnene bevisstgjøring i personalet mht. å kommunisere skolens forventninger til foreldrene Transponder Relasjonell klasseledelse: Skolen ønsker å utarbeide standarder, en slags mal, kanskje spesielt med tanke på nye lærere på skolen. «Hva var det vi gjorde i LMH for to år siden»? Både mht. struktur, og også i relasjoner.

3 Del II Side 3 Elevenes psykososiale miljø mobbing kartlegging mht. hva utfordringene er, identifisering av problemområder Zippys venner Elevenes læringsutbytte systematikken mht. kartlegging fokus på at de voksne skal oppleves som trygge voksenpersoner fokus på godt system i undervisningen og god klasseledelse å lære elevene læringsstrategier lesekvarten hver morgen Særlig nyttig for de andre skolene Åpen dag for foreldre og besteforeldre, brukt aktivt og bevisst i skole hjem samarbeidet. Skolens videre arbeid Bør jobbe videre med utfordringen systemperspektiv kontra individperspektiv og en god balansering her. Kan man skriftliggjøre forventninger «slik gjør vi det hos oss» mht. det psykososiale miljøet? I fellessamlingene: Kan man på systemnivå gjøre enda mer ut av månedens ord? I et systemperspektiv: Hvordan tenker skolen å bruke ART læreren videre? *****

4 Del III Side 4 Del III Oppfølging av skolevurderingsbesøket skoleåret (Denne delen er en oppfølging av skolens forbedringspunkter fra del II. Fylles ut av skolen og skolekontoret mot slutten av skoleåret.) Skolen har arbeidet videre med følgende: Utfordringen med å se på systemperspektiv kontra individperspektiv er noe man må jobbe med hele tiden, i flere sammenhenger. Vi forsøker for eksempel å sette av tid til deling i personalgruppa etter kurs og i forbindelse med at noen innehar en spisskopetanse som andre kan lære noe av. Vi har blant annet hatt internkursing på bruken av smart board, som nå er satt opp i alle klasserom. Vi har fått i gang lærere som syntes dette var vanskelig. Vi har også planer om å la resten av personalgruppa få COS kursing, fordi dette øker muligheten til å få en felles forståelse i kollegiet på lærerens egen rolle i relasjonen til eleven. Dette anses som positivt med tanke på standardene som skal utvikles med hensyn til det psykososiale miljøet. ART satsningen er noe vi tar med oss videre på systemnivå. Målet er å unngå personlige løsningsmodeller. Målet er å skriftliggjøre forventninger til hvordan vi gjør det på Jaren skole når det gjelder det psykososiale miljøet, men vi er ikke ferdige. Nå arbeider hver enkelt lærer med egne problemstillinger knyttet til relasjonell klasseledelse.dette arbeidet skal evalueres i fellesskap, og skriftliggjorte standarder er et felles mål, men de blir antakelig ikke ferdige i vår. Fellessamlinger og månedens ord tar vi med oss videre, men neste års planer er ikke i havn. Vi ser at det ligger et potensiale i å løfte dette i større grad enn slik det blir gjort nå. Første skritt er å ta en grundig gjennomgang på ordene/fokuset som skal velges. Skolen får i mai to «ferdige» ART instruktører. Det er tenkt at skolens femtetrinn skal få en runde med ART, dvs at det blir kjørt kurs fast en gang i året på ett trinn. Siden det er kostbart å kurse nye ART instuktører, er det ikke umiddelbare planer om at flere lærere skal bli instuktører, men ideelt sett hadde det vært gunstig. Skolens kommentar: Vi fikk noen utfordringer og spørsmål angående skolens videre arbeid etter skolevurderingsbesøket i februar. Noe av dette er det tatt tak i, men det er også forhold som det må jobbes videre med. Vi har fortsatt bundet opp mye av fellestiden knyttet til LMH, samt COS kursing av seks lærere i fellestiden, gjør at vi må ta med utfordringene over til neste skoleår, men vi ser likevel på prioriteringene for fellestiden i vår som nyttig. Den største utfordringen vi selv meldte i forbindelse med mobbing, var utfordrende enkeltelever. Både COS, ART og relasjonell klasseledelse (LMH) bør gi økt kompetanse for å kunne takle disse utfordringene. Skolekontorets kommentar: Skolen har på en positiv måte tatt tak i kommentarene fra skolevurderingsbesøket. Mulige forbedringer er satt i verk inneværende skoleår, og man ser for seg videre oppfølging og utvikling der temaene krever mer langsiktig arbeid. *****

5 Del IV Side 5 Del IV Utdypende kommentarer om skolen skoleåret (Fylles ut av skolen mot slutten av skoleåret. Her kan skolen fortelle kort om forhold som man mener bør komme fram, og som ikke er dekket i del I III.) Skolen har i år arbeidet med å etablere en uteplass med «bålhytte» som skal brukes i uteskolesammenheng. Årets førstetrinn har en fast utedag på planen, og dette vil vi videreføre, men knytte det mer til et «uterom». Vi ønsker at kompetansemål skal synliggjøres i bruken av uteskolen, og vi ser potensialet for dette i alderstrinnene oppover også. Vi deltar i et samarbeidsprosjekt i «Den naturlige skolesekken», der nettopp utviklingen av bruken av uteområdet i læringssammenheng er i fokus. Etter Fylkesmannens varslede tilsyn på regelverksetterlevelse på elevenes utbytte av opplæringen, har vi for våren satt av fellestid og planleggingstid til revidering av skolens års og fagplaner. Her har vi en jobb å gjøre. Skolen har også arbeidet videre med å utarbeide overføringsrutiner fra innføringsklassen til «hjemskolen». Skolekjøkkenet på skolen er endelig under oppussing, dette blir et løft for oss. Ett av hovedområdene våre på neste års virksomhetsplan blir å å følge opp skolebilde