Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?

Transkript

1 Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge fagene brukte Adobe Connect, felleskurset som et supplement til mer tradisjonell tavleundervisning, og project management baserte all undervisningen på dette programmet. I forbindelse med oppgaveskriving og eksamen ble Google Docs brukt som samskrivningsverktøy, og dette var også et nytt bekjentskap for mitt vedkommende. På forhånd visste jeg veldig lite om mulighetene og de digitale verktøyene som fantes, da jeg gikk på allmennlærerutdanningen for ti år siden var det lite fokus på dette. Jeg jobber på Skedsmo videregående skole og underviser i web og lyd på medier- og kommunikasjonslinja. Elevene har hver sin bærbare PC med de nødvendige programmene installert, og det er stort sett CS-pakka til Adobe som brukes. Det er mye programvareopplæring, i tillegg til en del teoriundervisning som går på designprinsipper, åndsverkloven og andre viktige sider ved faget. Felleskurset Det var veldig nyttig å få en oppfrisking av læringsteorier siden det begynner å bli en del år siden jeg gikk på allmennlærerutdanningen, i tillegg var det vinklet mot IKT. Vi ble også forelest om bruk av ipad i barnehagen og hvordan man kan bruke spill i undervisningen, i tillegg til opplæring i HTML, CSS og Wiki. Jeg synes det er veldig spennende med bruk av nettbrett og spill i undervisningen på skolen, og dette er noe mange av elevene har et forhold til fra før. Men jeg synes det er vanskelig å se hvordan jeg kan bruke noe særlig av det i min undervisning akkurat nå. Når elevene skal 1

2 lære å lage hjemmesider på den videregående skolen er de avhengige av en datamaskin, fordi det ikke finnes app er som er gode nok ennå. Det hjelper heller ikke veldig mye med spill hvis man skal bli god i PhotoShop. Men det kan jo hende at jeg får en annen rolle innen skole og undervisning etter hvert, og da kan mye av dette være høyaktuelt. Adobe Connect kan være et godt verktøy til å filme forelesninger, men jeg har valgt å lage tutorials istedenfor. Det blir noe av det samme. Jeg synes felleskurset var inspirerende, og det var fint å få et innblikk i hvordan man kan bruke digitale verktøy i skolen. Jeg tror mye av det vi lærte kan brukes i veldig mange fagsammenhenger, og jeg har blitt inspirert selv om jeg ikke får brukt alt direkte. Project management Project management var et spennende kurs både fordi det var noe helt nytt for meg og fordi all undervisningen var nettbasert. Faget ga en pekepinn på utfordringer man kan møte i skolen hvis man skal sette i gang et prosjekt av et eller annet slag, og det var lett å se viktigheten av at alle drar i samme retning. Dette gjelder også i forhold til læreren og elevene, og kan øke sjansene for godt klasse-, arbeids- og læringsmiljø. Når det gjelder oppgavene jeg skulle løse i dette faget, følte jeg at jeg satt på «den andre siden av bordet» i forhold til den rollen jeg som lærer, men det var fint å kunne ha den vinklingen på det og jobbe som om man var ansatt i et konsultasjonsbyrå. Det er enkelt å trekke linjer til en undervisningssituasjon, og det Andersen, Grude, and Haug (2009) skriver om prosjektkontroll og milepæler kan lett overføres. I forhold til konflikthåndtering på et prosjekt kan man også videreføre mye av det til klasserommet. Forsyth (2010) mener det er store sjanser for konflikter i en gruppe hvis ikke alle har de samme målene, og det er viktig å ta tak i dette med en gang. Med god konflikthåndtering kan gruppa komme styrket ut av det, enten det gjelder smågrupper på et gruppearbeid, eller klassen som gruppe. Man må ta hensyn til individene, 2

3 men få dem til å fungere sammen. Levi (2011) fokuserer på viktigheten ved at alle bruker styrkene sine i en gruppe, og at dette kan bidra til åpen kommunikasjon og god problemløsing. Hvis læreren klarer å se styrkene til de forskjellige elevene, og bruke dem, kan man få et godt og dynamisk klassemiljø der elevene drar hverandre opp istedenfor ned. Hvordan kan jeg bidra til endringer? Erstad (2007) mener at de kursene som lærere ofte får tilbud om fokuserer på ferdighetslæring og ikke så mye på pedagogikk. For noen kan dette være en start for å ta i bruk digitale verktøy, men det er viktig at pedagogikken alltid ligger i bunn. Dette er noe var noe av grunnen til at jeg valgte IKT-støttet læring, og jeg har blitt mer fokusert og opptatt av hvordan jeg gjør ting i undervisningen som har med digitale verktøy å gjøre. Jeg har blitt inspirert til å lage tutoriols for de viktigste funksjonene i DreamWeaver, som er programmet jeg bruker i web-undervisningen, og har derfor begynt å praktisere en form for flipped classroom. Elevene jobber med tutorialsene i sitt eget tempo, også får de veiledning når de trenger det. Min oppfatning er at elevene er ganske dårlige til å finne ut av ting på egenhånd, hvis det ikke er noe de ser veldig egenverdi i, og dette er også en god trening for å bli litt mer selvgående. Det ligger masse ressurser på nettet, men de aller fleste elevene klarer ikke å finne frem i jungelen på egenhånd. Jeg vet ikke om det kommer av at de er vant til å få ting lagt i fanget, eller om de bare er late. Buckingham (2003) sier at tilgang på informasjon ikke gir automatisk læring, og derfor er veilederrollen i skolen fortsatt viktig. Å bruke digitale verktøy i undervisning kan være hensiktsmessig, men man må fortsatt ha fagfolk som kan lede elevene på rett vei. Det har vært en del endringer i skolen og samfunnet generelt, og kunnskapen og ferdighetene elevene tilegner seg handler mer og mer om hvordan de forstår og håndterer ulike artefakter (Säljö, 2006). Etter 3

4 datamaskinens inntog på skolen har en del av undervisningen naturlig nok forandret seg en del, og i noen fag er det nesten en forutsetning at elevene har god brukskunnskap om de digitale verktøyene de tar i bruk fordi det er viktig for å få forstå innholdet i et fag. Når man trenger å bruke et verktøy for å søke kunnskap og finne svar, kommer man ikke så langt hvis man ikke klarer å bruke det. Lærerne må også opp på et visst nivå de skal undervise på skolen i dag, og jeg har tatt et grep ved å søke meg inn på dette videreutdanningskurset. Det er viktig at læreren gir opplæring i det tekniske aspektet ved bruk av IKT, og målet er å få digitalt kompetente elever (Østerud, 2009). Så hva er digitalt kompetente elever? Sånn jeg ser det vil det si elever som klarer å bruke digitale verktøy på en fornuftig måte. Det kan være å bruke datamaskiner og nettbrett til å løse forskjellige oppgaver, og en del ting har dagens ungdom god kontroll på. De fleste er ivrige brukere av sosiale medier, og en del laster ned musikk, filmer, serier og programmer, både lovlig og ulovlig. En del av kunnskapen de trenger innehar de altså allerede, og da gjelder det å bruke den på en fornuftig måte i klasserommet. Etter å ha fått en del ideer og nye innfallsvinkler gjennom de to fagene jeg har fulgt denne høsten, har jeg bedre forutsetninger for å lage opplegg som kan styrke elevenes ferdigheter gjennom å bygge på en del av det de kan fra før. Kildekritikk er viktigere enn noen gang, og elevene må lære å orientere seg i forhold til all den informasjonstilgangen den digitale teknologien har ført med seg (Erstad, 2007). Dette mener jeg er noe av det viktigste i arbeidet med å få digitalt kompetente elever, og det kan være en utfordring å finne «riktig» informasjon i mylderet på Internett. Veldig mange sverger til wikipedia når de trenger kilder på noe, men det ser også ut som en del etter hvert har fått med seg at alt som står der ikke kan regnes som den eneste sannhet. Som lærer fokuserer jeg på at elevene benytter seg av flere kilder, og at de alltid må gå inn med et kritisk blikk. Jeg er også opptatt av at elevene ikke skal hente bilder og 4

5 musikk på nettet og bruke det som sitt eget. Elevene vet ofte veldig lite om opphavsrett, og det er også en viktig del av det å få digitalt kompetente borgere. Avslutning Gjennom de to fagene jeg har hatt i høst, har jeg fått en innføring i utfordringer og muligheter jeg kan støte på i møtet med den digitale skolen. En del har vært nytt for meg, og en del visste jeg litt om fra før. Det var fint å få en oppfriskning i pedagogikken, og se pedagogikken i lys av den digitale hverdagen. Det satses stort på å bruke digitale hjelpemidler i norsk skole, og det er lærerne som må styre det som skjer på skolen. For å få til det trenger vi kompetente fagfolk som kjenner godt til feltet, og man må oppdatere seg hele tiden for å bruke de mulighetene som kommer. Noen lærere er kanskje redde for at elevene kan mer enn dem, men det er opp til det selv å følge med i tiden for å henge med i den digitale tidsalderen. Ofte innehar ikke elevene så god digital kompetanse som man kanskje skulle tro, og en del elever vet ikke hvordan man gjør grunnleggende ting som å installere og avinstallere programmer, og dette har overrasket meg ved flere anledninger. Jeg håper jeg kan være med på å lære elevene å bli en del av det digitale samfunnet, og jeg håper jeg kan bidra til at de er rustet for det. Jeg vet at det ligger mye arbeid i det, og dette kurset er første steg på veien. 5

6 Referanser Andersen, E. S., Grude, K. V., & Haug, T. (2009). Goal directed project management. London: Kogan Page. Buckingham, D. (2003). Media education : literacy, learning and contemporary culture. Cambridge: Polity Press. Erstad, O. (2007). Den femte grunnleggende ferdighet - noen grunnlagsproblemer. Norsk pedagogisk tidsskrift, 91(1). Forsyth, D. R. (2010). Group dynamics. Belmont, Calif.: Wadsworth Cengage learning. Levi, D. (2011). Group dynamics for teams. Los Angeles: SAGE. Säljö, R. (2006). Læring og kulturelle redskaper. Oslo: Cappelen akademisk forl. Østerud, S. (2009). Enter : veien mot en IKT-didaktikk. Oslo: Gyldendal akademisk. 6