Masterstudium i IKT-støttet læring. Refleksjonsnotat 2. nye praksisformer

Transkript

1 Masterstudium i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer Forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. NN sxxxxxx HIOA Vår 2017

2 Innhold Innledning... 3 Organisasjon... 3 Læring... 4 Teknologi... 6 Konklusjon... 7 Referanser... 7 NN Side 2 av 7

3 Innledning I dette refleksjonsnotatet etter 60 studiepoeng skal jeg diskutere forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Jeg vil ta utgangspunkt i min arbeidsplass, Mysen videregående skole, siden det er en virksomhet jeg kjenner godt. På vår skole går det ca elever og det er ca. 200 ansatte, derav 150 lærere. Skolen har studiespesialiserende studieprogram, med 5 paralleller og en rekke yrkesfaglige programområder. Skoleåret 2016/2017 ble lærerne utfordret på å starte opp med OneNote Class notebook (senere kalt Classnote) i alle klasser. Mange lærere hadde brukt OneNote i et par år, men langt fra alle. Prosessen rundt denne utfordringen vil jeg bruke som tema i dette refleksjonsnotatet. Jeg vil blant annet ta for meg hvordan dette «OneNote- prosjektet» ble innført, implementert i klassene og læringseffekten. Dette vil jeg se i lys av en strategiplan «Læring og mestring med digitale tjenester», som ble vedtatt for i Østfold fylkeskommune i 2015(Oudmayer R., 2015). Organisasjon Fylkesdirektør for Opplæring i Østfold nedsatte i januar 2013 en arbeidsgruppe som skulle sluttføre arbeidet med å utvikle en strategi for «Læring og mestring med digitale tjenester». Strategien ble vedtatt av Fylkestinget i april Strategiplanen løfter frem mål og gir retning for satsingen på digital kompetanse, digital dannelse og digitale læremidler i de videregående skolene i Østfold. Strategien skal legge hovedrammene for det arbeidet skolene gjør for å sikre at de lokale satsningene er i tråd med hovedmålene i strategien. Innføring av teknologi er i stor grad en endringsfaktor som for en organisasjon ofte krever behov for ny kompetanse og metodikk. Arne Krokan (2012) sier at suksessfaktorer for innføring og bruk av teknologi i skolen, er knyttet til god organisering og ledelsesmessig forankring. Innføringen av Classnote ved Mysen videregående skole ble bestemt av ledelsen. Alle lærere ble kurset av skolens IKT-ansvarlige før skoleåret 2016/2017 startet. Det ble også ytterligere kursmuligheter gjennom dette skoleåret, på lærernes plandager og teammøter. Denne organiseringen ble gjennomført i tråd med strategien. Hovedhensikten med dette arbeidet var (og er) å gi læring og mestring med digitale verktøy økt oppmerksomhet. Strategiarbeidet skal gi økt bevissthet rundt positive effekter ved å bruke digitale verktøy, som igjen skal gi varige resultater ved at måten vi organiserer og utfører undervisningsverdagen på. Ifølge Arne Krokan (2012) er det en sammenheng mellom teknologi og måten arbeidet NN Side 3 av 7

4 organiseres på. Flere forskningsrapporter er tydelige på at god pedagogisk praksis må være forankret i hele organisasjonen fra skoleeier via fylkesrådmann, fylkesdirektør, skoleledelse, faggrupper og ned til den enkelte pedagog (Krumsvik, Smil, Østlandssamarbeidet, Universitetet i Bergen Digitale, & Ks, 2013). Det er viktig å kunne inneha endringsvilje når ny teknologi tas i bruk, for å kunne utnytte mulighetene den gir. Ny teknologi, som Classnote kan gi rom for nye læringsstrategier. For at alle lærerne skal delta på dette «løftet» kreves det organisering på skolenivå. Den digitale kompetansen blant lærerne er svært varierende, og det sammen med endringsviljen. Flere av skolens lærere vegrer seg for å ta i bruk ny teknologi, av den grunn at de har gode resultater ved den den metodikken de allerede bruker. Det har ikke alltid sammenheng med alder (Enjolras, 2013). Ofte er det de ulike fagenes egenart som blir brukt som argument, eller at man skal ikke digitalisere for enhver pris for det er læringen som er viktig. Da dette «Classnote-prosjektet» ble satt i gang og den felles kursingen var over, ble det jobbet videre på faggruppenivå. Min fagleder er en pådriver for at vi skal ta i bruk ny teknologi i undervisningen, og arbeidet nok mye mer for at Classnote «skulle» brukes i alle klasser enn det flere andre fagledere gjorde. Dette resulterte i at alle i mitt lærerteam bruker Classnote daglig. Her legges alle planer, informasjon, presentasjoner, elever gjør alle lekser og oppgaver her, også videre. Denne bruken er i tråd med ØFK- strategi som sier at: Undervisning med teknologi skal integreres og støtte læringsprosessene Undervisning med teknologi skal utvikle nye læringsprosesser og legge til rette for elever til å ta i bruk nye læringsstrategier Undervisning med teknologi er det samfunnsoppdrag vi har, og opplæring av elevene i digital kompetanse skal både inneholde det ferdighetsorienterte og det holdningsmessige. Jeg tror ingen av lærerne ønsker å gå vekk fra OneNote etter å ha brukt det nå i 2-3 år. Verktøyet har gjort endringer i vår undervisningspraksis, og vi mener at det er til fordel for eleven og læreren. Dette kommer jeg tilbake til i forhold til elevens læring. Læring Roger Säljö (2006) sier at læring er et aspekt av alle menneskelige handlinger og må forstås som en integrert del av sosiale praksiser. For mennesker er å lære like naturlig som å puste og spise (Lave & Wenger, 1991). NN Side 4 av 7

5 Säljö (2006) tar utgangspunkt i to ulike forskningstradisjoner som studerer hvordan individer lærer, og som har dominert forskningen, hverdagstenkningen og måten å undervise på: 1. Rasjonalisme: man ser på utvikling og læring som noe som kommer innenfra mennesket selv, man modner og utvikler sine indre, naturgitte evner og fysiske ferdigheter. 2. Empirismen: ser på læring som noe individ erverver seg, som skjer ved å tilegne seg atferd og å innhente kunnskaper og ferdigheter. Læring består i at noe utenfra blir tilført individet og påvirker dets atferd og tenkning. Læring er ikke bare rettet inn mot å bevare, det har også en fornyende og ekspansiv funksjon Engström (2001). Mennesket er et historisk og sosialt vesen som har unike evner til å samspille med sine omgivelser på ulike måter. Hvis vi vil forstå hvordan det lærer og utvikler seg, må vi relatere individets kunnskaper og ferdigheter til sine omgivelser og til de ressursene og utfordringene som ligger der. Deen generelle delen i læreplanen sier at elevene skal forberedes til det samfunnet de skal leve i, og samfunnet er i kontinuerlig teknologisk utvikling. Technological Pedagogical Content Knowledge (Koehler, Mishra, & Cain, 2013) er et rammeverk og en modell for å forstå og beskrive de ulike typene kunnskap lærere trenger for å kunne gjennomføre god og effektiv læring i et teknologirikt læringsmiljø. TPACK understreker sammenhengen og den gjensidige avhengigheten mellom fagkunnskap og pedagogikk. TPACK-modellen trekker også inn teknologi som en faktor som samspiller med pedagogikk og Figur 1 TPACK- modellen. Koehler, Mishra & Cain, 2013 fagkunnskap/innhold. For å bruke Classnote som et digitalt verktøy til å fremme læring og utvikling av nye læreprosesser, så må du ha fagkunnskap og pedagogiske kunnskaper for å bruke verktøyet og mulighetene som ligger der til å fremme læring hos eleven. Kjernen i TPACK-modellen er det komplekse samspillet mellom lærerens tre viktigste kunnskaper: fagkunnskap (CK), pedagogikk (PK) og teknologi (TK). Det er altså ikke nok for en lærer å ha fagkunnskap og pedagogisk kunnskap. Lærerens NN Side 5 av 7

6 teknologiske kunnskap samspiller med hans/hennes fagkunnskap og pedagogiske kunnskap, og dette samspillet er avgjørende for å få til god undervisning. En vellykket integrering av verktøyet for pedagogisk gevinst rundt spesifikt fagstoff krever at man forstår og tar hensyn til det gjensidige og dynamiske forholdet mellom de ulike kunnskapene i ulike kontekster. Ulike faktorer, som f.eks. den enkelte lærer, klassetrinn og kultur, gjør at enhver situasjon er unik. En lærer må kunne bruke Classnote på den måten som passer best for sitt fag og sin klasse, her er det ingen fasit. Dermed vil ikke en og samme kombinasjon av fagkunnskap, teknologi og pedagogikk være aktuell for alle lærere, klasser eller læringssituasjoner. Siden det ikke finnes noen enkel «løsning» på hvordan man skal implementere Classnote i undervisningen, syns kanskje enkelte lærere at det er for tidkrevende å sette seg inn i verktøyet og lage sin egen struktur som er tilpasset egen klasse og eget fag. Selv om det på sikt kan være tidsbesparende, siden man kan kopiere, tilpasse og eventuelt videreutvikle strukturen for senere bruk. Teknologi SMIL- studien(krumsvik et al., 2013) sier at skolene har svært god PC-tilgang, noe som også stemmer ved Mysen vgs. Studien sier også at det er mye IKT-bruk i skolen, men det er lite faglig orientert. Dette føler jeg har blitt noe bedre de siste 3-4 årene ved vår skole. Bakgrunnen er nok at det er blitt satt av mer tid til kompetansehevingstiltak ved skolen, men også at det er mer trykk fra fylkeskommunen om at den digitale kompetansen skal styrkes, både for lærere og elever. SMIL- studien sier også at kompetansehevingstiltak for lærere er nødvendig. Jeg hører sjeldnere og sjeldnere at lærere klager over at bruk av PC i undervisningen forstyrrer læringen. Mange lærere har nok innfunnet seg med at bruk av IKT i undervisningen er kommet for å bli, og har begynt å se muligheter i stedet for begrensninger. Det er har blitt en økning i bruk av sosiale medier som informasjonskanal og kommunikasjonskanal. Smarttelefoner blir brukt som verktøy i flere fag, for eksempel for å dokumentere forsøk i naturfag eller for å ta bilder fra praksisbedriften i Yrkesfaglig fordypning. Skillet mellom elevenes utenomfaglige bruksmønster og skolens bruk av IKT er blitt mindre de siste årene, mener jeg. Det er større vekt på å bruke teknologi for å jobbe med faget, enn å bruke teknologi for teknologiens skyld. Men fortsatt er det en vei å gå. De digitale kompetanseforskjellene innad i lærerkollegiet er fortsatt for store. Men jeg tror den kollektive satsningen på bruk av OneNote og Classnote har vært med på å styrke kompetansen på noen NN Side 6 av 7

7 områder, her måtte alle med, og det gjør at alle lærere må bruke IKT aktivt i undervisningshverdagen sin. Så vil nok fortsatt graden av IKT-bruk variere, og det er nok slik at i enkelte fag er det mer rom for IKT-bruk enn i andre men her skjer det stadig endringer. Konklusjon Jeg mener at for å få styrket læring og mestring med digitale tjenester i den videregående skolen, så må det forankres i ledelsen, og gjerne også i fylkeskommunen, slik som det er gjort ved vår OneNote- satsning. Det er vanskelige å skape endring ved å jobbe fra hver sin tue. Ildsjelene kan skape endringsprosesser i det små, men skal man få til endringer i hele kollegiet så må det forankres fra ledelsesnivå. Det er også helt avgjørende at arbeidet fortsetter på avdelingsnivå. Her må fagleder ta ansvar og gi rom for videreutvikling. Det må også frigis ressurser til kompetanseheving av lærere, som kan være med å videreutvikle egen virksomhet. Samfunnet i dag, og ikke minst i fremtiden, vil kreve at elever som kommer ut i arbeidslivet må inneha tilfredsstillende digital kompetanse, og dette kravet vil bare øke i takt med den teknologiske utviklingen. Vi utdanner elever til mange yrker som ikke eksisterer i dag. Referanser Engeström, Y. (2001). Expansive Learning at Work: Toward an activity theoretical reconceptualization. Journal of Education and Work, 14(1), doi: / Enjolras, B. (2013). Liker - liker ikke: sosiale medier, samfunnsengasjement og offentlighet. [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. Koehler, M. J., Mishra, P., & Cain, W. (2013). What Is Technological Pedagogical Content Knowledge (TPACK)? Journal of Education, 193(3), Krokan, A. (2012). Smart læring : hvordan IKT og sosiale medier endrer læring. Bergen: Fagbokforl. Vigmostad og Bjørke. Krumsvik, R. J., Smil, Østlandssamarbeidet, Universitetet i Bergen Digitale, l., & Ks. (2013). Sammenhengen mellom IKT-bruk og læringsutbytte (SMIL) i videregående opplæring : hvilken sammenheng er det mellom IKT-bruk og (intendert, subjektivt, og objektivt) læringsutbytte i videregående opplæring : sluttrapport Lave, J., & Wenger, E. (1991). Situated learning : legitimate peripheral participation. Cambridge: Cambridge University Press. Oudmayer R., D. K., Langfeldt A. (2015). Læring og mestring med digitale tjenester, En strategi for god pedagogisk praksis i Østfold fylkeskommunes videregående skoler (pp. 13): Østfold fylkeskommune. Säljö, R., & Moen, S. (2006). Læring og kulturelle redskaper: om læreprosesser og den kollektive hukommelsen. Oslo: Cappelen akademisk forl. NN Side 7 av 7