PEDAGOGISK IKT-STRATEGI FOR HAUGESUNDSKOLEN 2018

Transkript

1 PEDAGOGISK IKT-STRATEGI FOR HAUGESUNDSKOLEN 2018 HAUGESUND KOMMUNE

2 IKT STRATEGI KOMPETANSE FOR DIGITAL FREMTID IKT-strategi for Haugesundskolen skal legge premissene for en målrettet og systematisk opplæring som skal bidra til kompetente elever og ansatte i et digitalt samfunn. Begrepet kompetanse innebærer kunnskaper, ferdigheter, forståelse, evne til refleksjon og kritisk tenkning. «Skolen og samfunnet for øvrig står i et gjensidig forhold til hverandre. Et samfunn i endring stiller krav til at også skolen fornyer seg» 1 Digitale verktøy er en selvfølgelig del av det samfunnet vi lever i og den fremtiden elevene skal bli en del av. Skolen skal forberede elevene til å bli aktive samfunnsborgere og arbeidstakere. Uansett hvilket yrkesvalg elevene måtte ta i fremtiden vil alle ha behov for grunnleggende digitale ferdigheter i tillegg til evnen til å lære seg å bruke digitale verktøy som er knyttet til yrket en velger. Samfunnet vil også ha behov for personer som ikke bare kan bruke, men som også forstår hvordan teknologien virker for å bidra til nyskaping i næringslivet og bedre sikkerhetsmekanismer for borgere og bedrifter. Teknologien utvikler seg fort og vi blir stadig eksponert for ny teknologi og nye kommunikasjonskanaler. Den stadige endringen øker behovet for at elevene kan tilegne seg ny kunnskap og nye ferdigheter gjennom sitt livsløp slik at elevene ser muligheter og evner å ta i bruk digital teknologi på en ny måte. Digitale ferdigheter er definert som en av fem grunnleggende ferdigheter i læreplanen. De grunnleggende ferdighetene er ifølge læreplanverket avgjørende redskaper for læring i alle fag, og samtidig en forutsetning for at eleven skal kunne vise sin kompetanse. Digitale ferdigheter inngår også i kompetansene for det 21.århundre; god fagkompetanse, samarbeidsevner, kritisk tenkning, etisk vurderingsevne, medborgerskap, problemløsning og det å lære å lære. I en verden som endrer seg raskt anses disse kompetansene som sentrale for å kunne delta som arbeidstaker og samfunnsborger. 1 Fremtid, fornyelse og digitalisering 1

3 HAUGESUNDSKOLEN OM IKT-STRATEGI FOR HAUGESUNDSKOLEN Haugesundskolens IKT-strategi sier hovedsakelig noe om de overordnede pedagogiske målene. Planen tar ikke for seg tekniske løsninger og økonomiske disponeringer. En detaljert plan for kompetanseheving vil bli synliggjort i strategisk kompetanseplan for Haugesundskolen. IKT-strategien er en orientering om digitalisering i Haugesundskolen et styringsdokument for ansatte i Haugesundskolen informasjon til foreldre og elever Strategien bygger på Læreplanverket for grunnskolen (LK06) Rammeverket for grunnleggende ferdigheter Framtid, fornyelse og digitalisering (digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen ) Stortingsmelding 31 ( ) Kvalitet i skolen Stortingsmelding 28 ( ) Fag Fordypning Forståelse Stortingsmelding 21 ( ) - Lærelyst - tidlig innsats og kvalitet i skolen

4 IKT STRATEGI MÅL FOR IKT-STRATEGIEN OVERORDNET MÅL Det overordnede målet i strategien er todelt. IKT som et integrert verktøy IKT skal være en integrert del av læringen og bidra til mer relevant kompetanse og et best mulig læringsutbytte. Det er et mål at alle elever har likeverdig tilgang til de rette digitale verktøyene. Alle elever skal derfor disponere en egen digital enhet. Digital kompetanse og dømmekraft Elevene skal ha digitale ferdigheter som gjør dem i stand til å oppleve livsmestring og lykkes videre i utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse, dette innebærer både digital kompetanse og digital dømmekraft. Disse to målsettingene må ses i sammenheng med og implementeres i satsingsområdene i rullering av Haugesund kommunes strategiplan gjeldende fra IKTstrategien skal understøtte kommunens, til enhver tid, overordnede strategiplan. Elevene i Haugesundskolen skal få en likeverdig faglig og sosial opplæring. I et samfunn hvor digitalisering og teknologi øker i omfang forutsetter dette likeverdig tilgang til digitale verktøy, på skolen og hjemme. En likeverdig tilgang på digitale verktøy kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller og unngå at det skapes nye digitale skiller. For å sikre at IKT er en integrert del av læringen og bidrar til relevant kompetanse og et best mulig læringsutbytte må alle elever disponere en egen digital enhet (1:1 løsning). Gjennom å disponere sin egen digitale enhet vil elevene i Haugesundskolen oppleve en skolehverdag hvor digitale verktøy benyttes inn mot de enkelte fagene. Det innebærer at en går bort fra praksis med egne datarom. Samspill og samhandling i digitale kanaler må vektlegges i like stor grad som i det fysiske miljøet. Skolens oppdrag er å lære unge mennesker å bruke digitale verktøy på en hensiktsmessig måte i sin faglige og sosiale utvikling. Elevene skal sammen med trygge voksne få oppleve frihet, ansvar, utvikling og mestring også i møte med digitale verktøy og kanaler. 3

5 HAUGESUNDSKOLEN MÅLBILDER «Elevene er ulike og har ulike behov. Å satse på IKT gir bedre muligheter til å tilpasse undervisningen til elevene og kan bidra til bedre inkludering og økt læringsutbytte, motivasjon og mestring» 2 IKT-strategien legger til grunn tre hovedprinsipper som skal bidra til en likeverdig opplæring og gi et best mulig læringsutbytte for alle elever. Under følger målbilder som skisserer den ønskede situasjon innenfor hvert område. Målbildene skal være dynamiske og må kunne oppdateres i tråd med en rask digital utvikling. VARIASJON God tilgang til digitale læringsressurser og digitale verktøy gir lærere mulighet for variert og tilpasset undervisning. Bruk av digitale læringsressurser gir også lærere og elever gode muligheter for dybdelæring. Lærerne bruker fleksible metoder som f.eks. omvendt undervisning som tilrettelegger for en mer aktiv læring. Mobil læring gir elevene tilgang på læringsressurser som er tilpasset de ulike fagene og elevens forutsetninger og nivå. Elevene har tilgang til og bruker digitale verktøy til samarbeidslæring og samskaping. Dette bidrar til at de utvikler gode samarbeidsevner. Elevene er i stor grad «produsenter av kunnskap» gjennom å skape bl.a. multimedialt innhold. TILPASSET OPPLÆRING Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi som en integrert del av læringen, gjør det lettere for den enkelte lærer å gi nødvendig støtte og faglige utfordringer til enkeltelever. Tilgang på digitale kommunikasjonskanaler gir mulighet for hyppigere og bedre kommunikasjon mellom lærer og elev. Lærerens bruk av digitale ressurser til nivåtilpasset læring (adaptiv læring), bidrar til at elever opplever mestring samtidig som de får nye utfordringer. Ved hjelp av digitale verktøy får elevene mulighet til å uttrykke seg på flere måter, noe som bidrar til at flere elever får vist sin faglige kompetanse i vurderingssituasjoner. Hensiktsmessig bruk av digitale verktøy gjør det lettere å inkludere elever med særskilte behov i ordinær klasse, noe som skaper større grad av tilhørighet 2 Fremtid, fornyelse og digitalisering.

6 IKT STRATEGI og fellesskap. Elevenes likeverdige tilgang på teknologi bidrar til mindre grad av stigmatisering og mindre sosiale forskjeller på skolene. VURDERING FOR LÆRING Haugesundskolen har en vurderingspraksis som bidrar til økt læring. Digitale verktøy og læremidler utnyttes til å til å gi effektiv underveisvurdering. Ved bruk av digitale verktøy gis det mulighet for umiddelbar respons og tilbakemelding, og læringsfremmende samhandling mellom elev og lærer. Lærerne og elevene samarbeider om og reflekterer over valg av læremidler og oppgaver. Elevene veiledes i forhold til egen bruk av teknologi og ser både utfordringer og muligheter ny teknologi fører med seg. På denne måten får elevene et bevisst forhold til egne læringsprosesser og utvikler gode digitale læringsstrategier. Elevenes etiske bevissthet og digitale dømmekraft utvikles og styrkes. LÆREPLANEN OG DIGITALE FERDIGHETER I tråd med lærerplanen (LK06) skal elevene på de ulike trinnene i grunnskolen gradvis utvikle sin digitale kompetanse. Haugesundskolens elever skal fra første år i grunnskolen tilegne seg digitale ferdigheter, gjennom grunnskolen skal de gradvis utvikle sin digitale kompetanse for å tilegne seg læring på en kvalitativt god måte. Fremfor å utarbeide egne delmål for de ulike trinnene, er delmålene på IKTplan.no gjort gjeldende for Haugesundskolens elever. IKT-plan.no drives av Senter for IKT i utdanningen 3 og de har utarbeidet delmål for 2., 4., 7. og 10. trinn med relevante ressurser som støtte til læreren. I fagfornyelsen av læreplanene vil det bli tydeligere hvilke fag som har hovedansvar for å utvikle ulike sider av de digitale ferdighetene. Gjennom nasjonal kartleggingsprøve i digitale ferdigheter vurderer skolene elevenes grad av måloppnåelse. Skolene foretar nødvendige korrigeringer for å sikre elevene best mulig digital kompetanse. 3 Senter for IKT i utdanningen er opprettet av Kunnskapsdepartmentet og skal bidra til økt kvalitet i opplæringen med bruk av IKT for barn i barnehagene, elever i grunnopplæringen og studenter i lærerog barnehagelærerutdanningen. 5

7 HAUGESUNDSKOLEN KOMPETANSEHEVING Lærerkompetanse er en forutsetning for god effekt av læringsrettede IKT-tiltak. Det er viktig at ansatte stadig utvikler IKT-ferdigheter som del av sin livslange læring. Ansatte må få mulighet for og motiveres til å oppdatere sin digitale kompetanse. For å lykkes med IKT i en pedagogisk sammenheng er god motivasjon og vilje til utvikling av egen praksis avgjørende. I dette har alle involverte aktører et ansvar. En detaljert plan for kompetanseheving av lærere, IKT-veiledere og skoleledere vil bli utarbeidet og synliggjort i strategisk kompetanseplan for Haugesundskolen. ELEVENS ROLLE Eleven er aktiv og utforskende og i samarbeid med læreren reflekterer de over bruken av digitale verktøy i arbeidet. Læreren veileder eleven som får innsikt i egen læring og økt kompetanse om ulike arbeidsmetoder og uttrykksmåter. Eleven bruker sin kompetanse om digitale ressurser og kommunikasjonskanaler til å fremme faglig og sosial kompetanse hos seg selv og andre elever. Innenfor områder hvor eleven har særlig høy kompetanse, legges det til rette for at eleven får bidra i undervisningssituasjoner og veilede medelever. Elevens bruk av teknologien bidrar til et positivt syn på egen læring og et positivt læringsmiljø i samspill med andre. Eleven er delaktig i sin egen læringssituasjon, både når det gjelder valg av uttrykksform og vurdering av sin egen kompetanse. LÆRERENS ROLLE Læreren forbedrer sin kompetanse og endrer egen praksis med utgangspunkt i forskning og utvikling innenfor pedagogikken. Lærerne samarbeider om å dele kompetanse med kollegaer gjennom godt samarbeid på tvers av fag. Læreren bruker kompetansemålene for digitale ferdigheter aktivt i opplæringen i alle fag. Gjennom samarbeid med elever og andre lærere oppdaterer læreren sine pedagogiske og fagdidaktiske metoder. Dette gjelder både for det faglige og det sosiale arbeidet. Læreren deltar i refleksjon med kollegaer om hvordan de ulike læremidlene fungerer i skolehverdagen. Videre gjør læreren etiske og faglige valg i forhold til når og hvordan ulike digitale ressurser skal benyttes for at elevene får økt læringsutbytte.

8 IKT STRATEGI IKT-VEILEDERENS ROLLE Hver skole skal ha en IKT-veileder, i dag kalt IKT-ansvarlig. IKT-veilederen skal i all hovedsak være en pedagogisk ressursperson for ansatte på skolen. IKT-veilederen skal ha en sentral rolle i implementering av IKT-strategien på den enkelte skole og skal i samarbeid med ledelsen ha oversikt over kompetansebehov. IKT-veilederen skal være pådriver og motivere personalet til aktiv utvikling av deres egen digitale kompetanse gjennom læringsfremmende bruk av IKT i undervisningen. IKT-veilederen skal bidra til kompetansedeling i nettverk med andre IKT-veiledere i kommunen. Deltakelse i IKT-nettverket skal gjøre IKT-veilederne i stand til å fremme innovativ bruk av IKT i undervisningen på egen skole. REKTORS ROLLE Rektor har det overordnede ansvaret for at IKT blir en integrert del av opplæringen i tråd med læreplanmål og IKT-plan. Skoleledelsen skal i samarbeid med IKT-veileder gi faglige innspill til skoleeier slik at den digitale utviklingen i skolen blir ivaretatt på best mulig måte. Skoleledelsen må aktivt tilrettelegge for at IKT-veileder kan drive utviklingsarbeid på egen skole. Skoleledelsen skal ha oversikt over personalets kompetansebehov og stimulere til etter- og videreutdanning i pedagogisk bruk av IKT. Skoleledelsen skal legge til rette for kollegaveiledning og motivere kollegiet til refleksjon, debatt og erfaringsdeling om digitale læringsprosesser. Skoleledelsen legger til rette for og sikrer at lærerne deltar i kommunale nettverk om pedagogisk bruk av IKT. Gjennom nasjonal kartleggingsprøve i digitale ferdigheter vurderer skolene elevenes grad av måloppnåelse. Skoleledelsen foretar nødvendige korrigeringer for å sikre at elevene oppnår best mulig digital kompetanse. Rektor og den øvrige ledelsen skal gå foran som gode eksempler i bruk av kommunens felles digitale verktøy. Skoleledelsen påser også at digitale ferdigheter blir vektlagt ved nyansettelser i kommunen SKOLEEIERS ROLLE 7

9 HAUGESUNDSKOLEN Skoleeier skal legge rammer for god utnyttelse av IKT med elevens læring i fokus, dette innebærer god IKT-arkitektur, innkjøp av digitale læremidler, digitalt utstyr, systemer og annet utstyr som understøtter kommunens planer og pedagogiske mål. Det er skoleeiers ansvar å være oppdatert på nyere forskning og sørge for at ny kunnskap gjøres kjent ute i skolen blant skoleledere, lærere og elever. Skoleeier legger til rette for kompetansedeling på tvers av skolene, både på nett og i form av samlinger. Skoleeier har ansvar for å prioritere at ansatte får kompetanseheving innen pedagogisk bruk av IKT gjennom det statlige videreutdanningsprogrammet kompetanse for kvalitet, og via samarbeid med lokale aktører. Skoleeier følger opp at skoleleder prioriterer digital kompetanse ved nyansettelser. ETIKK OG PERSONVERN RETNINGSLINJER OG REGLEMENT Nye teknologier og bruk av store datamengder åpner opp for nye muligheter til å forbedre læringsutbytte. Dette krever økt oppmerksomhet om etikk, personvern og informasjonssikkerhet. Skolene skal synliggjøre for elever og foresatte at bruk av IKT medfører et stort ansvar. Temaer som nettvett, digital dømmekraft, opphavsrett, personvern og kildekritikk inngår i læreplanen og skal dermed inngå i hver enkelt skoles undervisning. Elever og ansatte i Haugesundskolen skal for øvrig holde seg innenfor de rammer som gis av norsk lov og Datatilsynets anbefalinger. DATABEHANDLERAVTALER Haugesund kommune forplikter seg til å inngå egne avtaler i tråd med Datatilsynets retningslinjer for behandling av persondata ved anskaffelse av, eller bruk av programvare hvor dette er påkrevd. Haugesund kommune står ikke ansvarlig for de verktøyene som elever selv måtte velge å bruke utover det som tilbys på hver enkelt skole.

10 IKT STRATEGI INFRASTRUKTUR Kommunens digitale infrastruktur skal sørge for gode arbeidsvilkår for lærere og elever, den skal være fleksibel og tilpasset fremtidens behov. Dette innebærer tilgang til stabilt nettverk med god kvalitet og med høy hastighet. Nettverket må kunne tåle både at mange er på nett samtidig og nedlasting av store mengder data og tunge filer, uten at det gir redusert kvalitet for brukerne. Infrastrukturen skal ivareta personvern og beskytte mot uønskede hendelser som sikkerhetsbrudd eller hacking. FEIDE OG ID-PORTEN Med Feide-pålogging 4 har elever og ansatte tilgang til en rekke læringsressurser og tjenester med samme brukernavn og passord. Utover det å forenkle pålogging, forenkler også Feide lisensiering og ivaretar brukerens personvern. Valg av ny programvare forutsetter støtte for Feide. Foresatte skal kunne logge på kommunens nettressurser ved hjelp av IDporten 5. 4 Feide står for Felles Elektronisk Identitet og er Kunnskapsdepartementets valgte løsning for sikker identifisering i utdanningssektoren. Senter for IKT i utdanningen har ansvar for å tilrettelegge for innføring av Feide i grunnopplæringen. 5 ID-porten er en felles innloggingsløsning til offentlige tjenester på internett. 9