Skoleledelse og elevenes læring
|
|
|
- Karoline Bakke
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU
2 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland, New Zealand, Singapore 16 studier fra barne-og ungdomsskoler, 4 studier fra vidergående, 7 studier har involvert både grunnskole og videregående skole. 22 har kun sett på faglig læringsutbytte, 4 har sett på sosialt og kulturelt læringsutbytte, og en har sett på begge deler. Robinson, Hohepa og Lloyd University of Auckland, New Zealand
3 3 Ulike typer skoleledelse betydning for elevens læring 1. Undersøkte sammenhengen mellom transformativ og pedagogisk (instructional) ledelse. 2. Undersøkte mer detaljert ulike ledelses dimensjoner ut fra den første analysen
4 4 1. En sammenligning av lederenes fokus på Instructional mål/misjon leadership - Sterk pedagogisk ledelse av rektor Rektor gjør elevens læring til skolens viktigste mål Rektor uttrykker skolens misjon i klare konkrete termer Rektor ser til at det er et effektivt strukturert system som følger med på hvordan skolen ligger an i forhold til å nå sitt mål. Transformative leadership - Bygge visjoner og mål Gi et inntrykk av overordnet hensikt Bidra til å klargjøre implikasjoner av skolen misjon Kommuniserer skolen misjon til kollegiet og elevene Arbeider for å skape konsensus ved prioritering av skolens mål Oppmuntrer til utvikling av normer som støtter åpenhet for endring
5 5
6 6 2. Ledelses dimensjoner 1.Etablere mål og forventninger d Strategisk ressurs allokering y Planlegge, koordinere og evaluere undervisning og læreplaner d Fremme og delta i lærernes utvikling og læring n Sørge for et systematisk og støttende miljø d Effect Size
7 7 Hovedkonklusjon Jo mer ledere fokuserer på sine relasjoner, sitt pedagogiske arbeid og sin egen læring knyttet til skolens kjernevirksomhet som handler om undervisning og læring, jo større er deres innflytelse på elevenes læringsresultater.
8 8 Dimensjon 1 Etablere mål og forventninger Sette klare læringsmål, kommunisere målene og følge opp arbeidet med å nå dem Walk the talk Relasjoner og involvering Engasjement og forpliktelser
9 9 Dimensjon 2 Strategisk ressurs allokering Prioritering Materiell og utstyr Bruk av lærere Rektruttering av lærere Klarhet i forhold til hva det ikke brukes ressurser på Fokusert, ikke fragmentert Koordinering og sammenheng
10 10 Dimesjon 3 Planlegge, koordinere og evaluere undervisning og læreplaner Involvering i støtte og vurdering av undervisning Følge med på elevens læring og utvikling Oversikt over læreplan, koordinering og progresjon Deltakelse i pedagogiske diskusjoner Fokus på undervisning og læring Klasseromsbesøk
11 11 Dimensjon 4 Fremme og delta i lærernes utvikling og læring Delta i læringsprosesser som leder og som lærende Formelle og uformelle Vurdere lærernes profesjonelle utvikling opp mot elevens læringsutbytte Utfordre lærernes praksisteorier
12 12
13 13
14 14 Dimensjon 5 Sørge for et systematisk og støttende læringsmiljø Beskytte tiden som skal benyttes til undervisning og læring Reduserer eksternt press og forstyrrelser Legge til rette for et støttende miljø Rom for å gjøre feil Relasjoner sompreges av tillitt mellom ledere, kollegiet, foreldre og elever
15 15 Ledelses kunnskaper, ferdigheter og disposisjoner. Sikre at administrative bestemmelser tas på grunnlag av kunnskap om effektiv pedagogikk Analyserer og løse komplekse problemer Bygge relasjonell tillitt Engasjere seg i åpen for læring samtaler
16 16 School leadership and student outcomes: Identifying what works and why Best Evidence Synthesis Viviane Robinson, margie Hohepa, Claire lloyd
Ansvarliggjøring av skolen
Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten
Dialogbasert ledelse. Intersubjektiv utveksling, samhandling og samskaping. Anne Berit Emstad Innovasjonsleder ILU NTNU
Dialogbasert ledelse Intersubjektiv utveksling, samhandling og samskaping Anne Berit Emstad Innovasjonsleder ILU NTNU Profesjonelle Lærings Felleskap Felles visjoner og verdier fokusert mot elevens utvikling
Ledelse av personalets læring og barns læring
Ledelse av personalets læring og barns læring TO SIDER AV SAMME SAK? Kari Hoås Moen 27.10.2016 PEDAGOGISKE LEDELSE Kilde: Gotvassli & Vannebo (2016, s. 260) PEDAGOGISK LEDELSE: LEDELSE AV EN LÆRENDE BARNEHAGE
Utviklingsplan for Ener ungdomsskole
Utviklingsplan for Ener ungdomsskole 2017-2018 Eners visjon: Et godt sted å være et godt sted å lære- for alle Skolens satsingsområder: Kultur for læring i en digital skolehverdag Sosial kompetanse og
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2
TIMSS 2011. Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo
TIMSS 2011 Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Framgang i Norge,
Ledelse på alle nivå i Kultur for læring. Hilde Forfang, SePU
Ledelse på alle nivå i Kultur for læring Hilde Forfang, SePU Kultur for læring skal prege alle som arbeider med og i skolen, fra skoleeiere ut til den enkelte lærer. Prosjektet er planlagt slik at pedagogisk
KLASSELEDELSE VÅR TILNÆRMING TIL EN KOMPLEKS UTFORDRING BJØRNSVEEN UNGDOMSKOLE STIG SÆGROV
KLASSELEDELSE VÅR TILNÆRMING TIL EN KOMPLEKS UTFORDRING BJØRNSVEEN UNGDOMSKOLE STIG SÆGROV Oversikt over Ungdomstrinn i utvikling Gjøvik kommune Skole Satsingsområde U/H Vår 13 Høst Vår Høst Vår Høst Vår
Kollektiv kompetanseutvikling
Kultur for læring Kollektiv kompetanseutvikling 20.9.2017 Mette Marit Jenssen Sitat rektor: «Vi har nok kompetanse på vår skole til å lage verdens beste ungdomsskole, hvis vi deler den» Deling av kunnskap
KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl
Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever Thomas Nordahl 04.10.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens kunnskapssamfunn Felles mål og retning Kollektiv læring Bruk av resultater En forskningsinformert
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle
Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen
www.malvik.kommune.no Arbeidstittel: Forventninger og krav til systemforståelse hos lærere og skolen Kristel Buan Linset Hommelvik ungdomsskole [email protected] 29.11.2012 1 29.11.2012
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1
Læringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver
Læringsmiljøprosjektet Rektors rolle og oppgaver Læringsmiljøprosjektet pulje III Gardermoen 31.mars 2016 Hanne Jahnsen 9-1 Leiing Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing.
Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal
Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette
Ledelse av læreres læring
Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag
Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl
Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter Thomas Nordahl 14.03.17 Foreldrenes utdanningsnivå og elevenes skolefaglige prestasjoner Mer enn 3 års høyere utdannning 537 1-3 års høyere utdanning
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport
11. JANUAR 2016 Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø To grupper i praksis Gammel modell: TOS Markert med «TOS» på tildelingslister
Pedagogisk plan. Gode faglige prestasjoner gjennom trygge og tydelige rammer
Pedagogisk plan Gode faglige prestasjoner gjennom trygge og tydelige rammer Pedagogisk kjennetegn For å oppfylle skolens visjon og mål skal skolens pedagogiske fokus spesielt være rettet mot læringsmiljø,
Kvalitet i anerkjente skoler
Kvalitet i anerkjente skoler Ledelse og kvalitet i skolen konferanse om pedagogisk ledelse Rica Hell, Stjørdal, 5.-6.februar 2007 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet
Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO
Introduksjon Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Denne boka handler om matematikk i norsk skole i et bredt
Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?
Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Quality Airport Hotel, Gardermoen 10.-11. februar 2015 Svein Nergaard Læringsmiljøsenteret Betydningen av læringsmiljøet En film-snutt om skolens mål Et godt læringsmiljø
Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl
Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.
Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser?
Per Olaf Aamodt Tone Cecilie Carlsten 17-11-1 Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Resultater fra TALIS 201 TALIS-konferansen, 17. November 201 NIFU 17-11-1 2 Introduksjon til TALIS-rapporteringen
Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU
Ledelse av et inkluderende læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU Disposisjon Begrepet læringsmiljø Læringsmiljø og læringsutbytte Skole hjem samarbeid Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og
Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet
Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en
Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring
Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial
Hva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune
Hva vektlegger rektorene når skolens mål skal nås? Torleif Grønli, rektor Moen skole, Gran kommune Henning Antonsen, grunnskoleleder, Gran kommune 1 Hva skal vi si noe om: Fremgangsrike skoler Hva legger
Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14
Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres
Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Brannfjell skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Brannfjell skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til
Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.
Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete
Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Skjønnhaug skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
Pedagogisk plan ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE
Pedagogisk plan 2017-2018 ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE Pedagogisk plan Bakgrunn Atlanten videregående skole har et overordnet mål om at alle elever skal ha høyt læringsutbytte gjennom aktiv deltakelse.
STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse
STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
Den gode skole. Isfjorden skole. På Isfjorden skole er alle like mye verdt, og vi respekterer hverandre. Versjon
Den gode skole Isfjorden skole På Isfjorden skole er alle like mye verdt, og vi respekterer hverandre. Versjon 03.07.17 ! Vår felles plattform Visjon Verdens beste kommune for naturglade mennesker. Den
Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016
Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE
Fremtidens kompetanser
Fremtidens kompetanser Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: [email protected] twitter: @marisrege Ludvigsenutvalget Et bredt kompetansebegrep De fire kompetanseområdene Fagspesifikk kompetanse
Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15
Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og
Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter
Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordseter skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordseter skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Osloskolen har bedre kvalitetssikring av undervisningen og den enkelte elevs
Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stovner skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Stovner skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN
ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats
Validitet og vurderingspraksiser. Lise Vikan Sandvik Førsteamanuensis Institutt for lærerutdanning,
Validitet og vurderingspraksiser Lise Vikan Sandvik Førsteamanuensis Institutt for lærerutdanning, NTNU @lisevikan 2 minutter Du får en elevbesvarelse av en kollega og blir bedt om å vurdere den. Hvilke
«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune
«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune Profesjonelle læringsfelleskap Felles visjon og verdier Kollektivt
Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal
Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal.03.01 Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 01-016 gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode sko Utviklingsmål
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
HANDLINGSPLAN 2011/12
HANDLINGSPLAN 2011/12 VISJON: MESTRING OG GLEDE Verdier: På Austrheim skole skal vi være: engasjerte rause lærende modige SATSINGSOMRÅDER A. TIDLIG INNSATS B. LESING OG REGNING GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER
En modell for bærekraftig læring
Forsknings- og utviklingsarbeid En modell for bærekraftig læring n av øyvind sørreime Med utgangspunkt i vurderingsforskriften til opplæringsloven har en skole ønsket å utvikle en enkel og logisk modell
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn
PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres
DEN GODE FINNMARKSSKOLEN
PEDAGOGISK PLATTFORM DEN GODE FINNMARKSSKOLEN Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø preget av respekt, tillit og fritt for mobbing og krenkelser. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal oppleve
«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring. Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune
«Åpen for læring» som grunnleggende holdning i ledelse av læreres læring Anne Berit Emstad NTNU Tove Solli og Kristin Balstad Selbu kommune Profesjonelle læringsfelleskap Felles visjon og verdier Kollektivt
Den som har begge bein på jorda, står stille
Den som har begge bein på jorda, står stille Ledelse mellom læreplan og lærer Carl F. Dons Høgskolen i Sør-Trøndelag Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotell Stjørdal 9. februar 2012 Å
Hvordan endre matematikkkompetansen. til elevene? Mona Røsseland Matematikksenteret, NTNU (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter, MULTI
Hvordan endre matematikkkompetansen til elevene? Mona Røsseland Matematikksenteret, NTNU (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter, MULTI 16-Feb-10 Oversikt Hva er situasjonen i Norge når det gjelder
Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg
Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse
FELLES LEDELSE/ADMINISTRASJON - NYE 1-7 SKOLER
Plankomité for skoleutbygging MØTEINNKALLING Utvalg: Plankomite for skoleutbygging Møtested: Rådhusgata 5, 2. etg. Møtedato: 11.05.2012 Klokkeslett: 09.00 Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 31 eller
Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009
Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene
STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE
STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE 2012-16 1 2 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Smørås skole skal gi elevene inspirasjon, motivasjon og tilbakemeldinger som gjør at de får lyst til
Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen
Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering
Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt
Lekser Oslo 7. mai 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom i
Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Skjønnhaug skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
Vadsø videregående skole
Vadsø videregående skole Implementering av pedagogisk plattform v/rektor Gunhild Snevoll og ass. rektor Ann Tove Jacobsen Milepæler Oktober 2016: Plenumsmøte med alle ansatte etterfulgt av møte med tillitsvalgte.
Klar for å lære! 27. september Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi. e-post:
Klar for å lære! 27. september 2016 Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: [email protected] twitter: @marisrege Elevundersøkelsen 76 prosent rapporterer at de alltid har noen å være sammen med
Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Vestre Aker skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Vestre Aker skole Innhold Oppsummering Strategisk plan... 3 Osloskolen skal ha høye ambisjoner for hver enkelt elev, og undervisningen skal sikre elevenes
Læringsmiljø Hadeland
felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker i samarbeid med Karrieresenteret OPUS og Høgskolen i Hedmark Senter for praksisrettet utdanningsforskning Udir «Bedre læringsmiljø» Høgskolen
Bruk av kartleggingsresultater. Fra data til pedagogisk praksis. Thomas Nordahl
Bruk av kartleggingsresultater. Fra data til pedagogisk praksis Thomas Nordahl 13.09.16 Innhold Kartleggingsresultater som grunnlag for forbedringer i skolen Forståelse og analyse av data Fra data til
Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid
Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet
Velkommen til. Kattegattgymnasiet
Velkommen til Kattegattgymnasiet 21. Mars 2013 Slide 2 Kjølnes Nord Studieforberedende program ( 1970) Yrkesforberedende program 450 m Kjølnes Sør ( 2006) Slide 4 GODT LÆRINGSMILJØ! Slide 5 HØYT FAGFOKUS!
KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE
KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver
Vurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik
Vurdering for læring John Vinge, Norges musikkhøgskole Kulturskoledagene Øst, Larvik 010217 John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole
Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Hallagerbakken skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Hallagerbakken skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter
Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12
Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale
Felles plattform for pedagogisk leiarskap i oppvekst
Felles plattform for pedagogisk leiarskap i oppvekst Oppvekstsektoren 12.05.2015 FORORD KOMPETANSE OG ETIKK Barn som veks opp i Sula skal få lære det dei treng og vil kort sagt bli gitt gode vilkår for
STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE
STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."
Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014
U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 1 Hvem dokumenterer hva? Rapporter fra NIFU Rapportering to ganger i året fra NTNU Oppsummering fra samlinger Sluttrapport
Vurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole
Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar
Organisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017
Med vilje til utvikling Organisasjonsutvikling ved Vest-Lofoten videregående skole og Lofoten maritime fagskole Pedagogisk forum 15. februar 2017 Organisasjonsutvikling - hvordan man får en organisasjon
Utdanningsavdelingen. Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune 2012. Vest-Agder fylkeskommune
Utdanningsavdelingen Rammeplan for undervisningsevaluering i videregående skole Vest-Agder fylkeskommune 2012 1 Vest-Agder fylkeskommune 1. Innledning/bakgrunn Vest-Agder fylkeskommunes økonomiplan 2012-15
Ellingsrudåsen skole
Ellingsrudåsen skole Plan for læringsbrett 1:1 Visjon Elevenes læring Opplæring ansatte Læringsutbytte/kartlegging. Infrastruktur Visjon Elevene skal engasjeres i egen læring og se sin egen utvikling Ellingsrudåsen
Utvikling av et godt læringsmiljø. Skoleeiers rolle og oppgaver
Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers rolle og oppgaver Læringsmiljøprosjektet pulje 3 Gardermoen 31.mars 2016 Svein Nergaard Betydningen av læringsmiljøet Et godt læringsmiljø bidrar til - Positiv
Skolelederes hverdag
Skolelederes hverdag - blir den forandret? 3 skoleledere ved, Bærum Kommune Hvordan endrer ny kunnskap, nye forventninger og nye karriereveier (roller) i skolen hverdagen for skoleledelsen? Bjørn Bolstad
Den gode skole - en skole for framtida
Sigdal kommune Den gode skole - en skole for framtida Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2017-2021 Tilbakemelding fra lærerne på Sigdal ungdomsskole. Strykninger er grånet og endringer/tilføyelser
Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Voksentoppen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Voksentoppen skole Innhold Oppsummering Strategisk plan... 3 Osloskolen skal ha høye ambisjoner for hver enkelt elev, og undervisningen skal sikre elevenes
Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013
Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering
Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie
Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Språksenteret for intensiv norskopplæring er etablert som et ressurssenter for opplæring av nyankomne
Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark
Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark Kultur for læring overordnede målsettinger: De faglige resultater i grunnskolen i Hedmark skal heves og elevene skal forberedes på framtidens samfunns-
Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS. Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk
Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk Lærerens glede Tillit Faglig og pedagogisk selvutvikling Frihet Byråkratiets
Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl
Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle
