Kvalitet i anerkjente skoler

Transkript

1 Kvalitet i anerkjente skoler Ledelse og kvalitet i skolen konferanse om pedagogisk ledelse Rica Hell, Stjørdal, 5.-6.februar 2007 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

2 Hva gir anerkjennelse? Utgangspunktet: Elevenes læringsresultater i vid forstand er skolens kjerne. Skoleledelsens og lærernes fremste oppgave er å tilrettelegge for og involvere seg i skolens læringsprosesser gjennom å skape og vedlikeholde betingelser som gir maksimal uttelling når det gjelder elevenes faglige og sosiale læringsresultater. Nye former for ansvarliggjøring: Fokus på skolen som en grunnleggende enhet for ansvarsplikt Vektlegging av elevresultater som et mål på hvordan de voksne og systemet fungerer.

3 Elevenes læringsresultater som mål for skolens kvalitet Test og prøveresultater i grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving, matematikk som mål for skolens kvalitet; PISA og TIMSS Fagspesifikke resultater på eksamen Utdanning til samfunnsengasjement, demokratisk deltakelse i et multikulturelt samfunn, omsorg for livsmiljø og solidaritet hvordan måles resultatene? Sosial og kulturell kompetanse hvordan måles resultatene?

4 Fire påstander om skolelederes betydning for elevenes læringsresultater 1. Skolens øverste leder må ha pedagogiske kvalifikasjoner for å kunne lede en skole. 2. Den ledelse som utøves av skolens øverste leder, har avgjørende betydning for elevenes læringsresultater 3. Tydelig ledelse er god ledelse 4. Skoleledere må fremstå som et forbilde for sine medarbeidere LÆRINGSPLAKATEN skolens samfunnskontrakt Red. J. Møller og L. Sundli

5 Begrepet ledelse Ledelse er uløselig knyttet til utfoldelse og forvaltning av makt og autoritet. Ledelse består i utøvelse av legitim autoritet. Ledelse er først og sist en relasjon. Den baserer seg på et mandat, men mandatet er en levende sosial prosess av makt og tillit som ledelsen både blir gitt og må ta både ovenfra og nedenfra. Ulike historiske kontekster gir ulike betingelser og begrunnelse for ledelse. Se også Sørhaug, 2004

6 Pedagogisk ledelse et forsøk på avgrensning Ledelse avgrenses til de aktivitetene som er knyttet til det sentrale arbeidet i organisasjonen som tilrettelegges av organisasjonsmedlemmene for å påvirke motivasjon, kunnskap, følelser og andres praksis. Poenget er å knytte ledelse kun til den type arbeid som utgjør organisasjonens kjerne. Alle relasjoner er dermed ikke ledelse. Påvirkningen behøver heller ikke å være vellykket. Spørsmål vedrørende effektivitet og innflytelsens retning må atskilles fra ledelsesbegrepet. Ledelse må ikke nødvendigvis føre til endring. Det kan også være aktuelt med ledelse for å opprettholde status quo. Spillane 2005

7 Ken Leithwood, Chris Day, Pam Sammons, Alma Harris, David Hopkins (2006): Sju påstander om fremgangsrikt lederskap i skolen 1. Skoleledelse bidrar til å forbedre elevenes læringsresultater. (Ledelse synes å ha en betydelig effekt på elevers læring. Det er bare læreres undervisning og kvaliteten på deres implementering av læreplanen som rangerer foran). 2. Gode skoleledere forbedrer indirekte undervisning og læring gjennom den påvirkning de har på medarbeideres motivasjon, forpliktelse og arbeidsforhold 3. Skoleledelse har en større påvirkning på skoler og elever når ledelse er distribuert. 4. Noen former for distribuert ledelse synes mer effektiv enn andre

8 Hvordan ledelse påvirker elevenes læringsresultater Lederopplæring Ledelse Politisk kontekst Undervisning Elevenes læringsresultater i vid forstand Læringsfellesskap -Elever -Lærere - Lokalsamfunn Firestone & Riehl 2005

9 Ledelse har større positiv effekt på elevenes læringsresultater når ledelse er distribuert i organisasjonen Kapasitet, kompetanse og yteevne Ledelse Motivasjon og forpliktelse Elevenes læringsresultater Arbeidsbetingelser Leithwood et al. 2006, NSCL

10 Ken Leithwood, Chris Day, Pam Sammons, Alma Harris, David Hopkins (2006): Sju påstander om fremgangsrikt lederskap i skolen forts. 5. Grunnleggende kvaliteter ved god ledelse på tvers av ulike kontekster omfatter: Skape visjoner og gi retning, forstå og bidra til utvikling av medarbeidere, utvikle organisasjonen, skape gode arbeidsforhold for lærerne og følge opp læringsaktivitetene. 6. Gode skoleledere responderer på en konstruktiv måte til de utfordringene og mulighetene som konteksten gir. De lar seg ikke diktere av konteksten 7. Noen personlige egenskaper kan forklare en stor del av variasjonen i skolelederes effektivitet. (åpen for å lære fra andre, tenker fleksibelt, sterk forpliktelse på skolens verdier, høye forventninger/krav, robust, optimistisk)

11 Internasjonal utdanningsforskning om god ledelse Ingen vet med sikkerhet hvordan man utvikler gode skoler. Det er umulig å lage modeller som kan gjelde for alle skoler og alle lærere Det er ikke enighet om definisjoner: Innholdet i begreper som skolekultur og ledelse varierer fra studie til studie Begrepet kvalitet blir ofte definert for snevert: Det er for stor vekt på test scores, og mange studier ignorerer mange ferdigheter og holdninger som samarbeid, beslutningsevne, utvikling av selvtillit, estetisk sans, høyere ordens tenkning. Analysene kan ikke ta full høyde for alle bakgrunnsfaktorene og tidligere læringshistorie til elevene. Studiene er også begrenset i tid. Det er liten oppmerksomhet knyttet til den rollen som overordnet nivå spiller: Det er altfor stort fokus på den lokale skole og den lokale skoleledelsen

12 Ledelse i noen norske demonstrasjonsskoler Ledelse er distribuert i organisasjonen. Både formelle ledere, lærere og elever tar ledelsesinitiativ Utøvelse av ledelse i form av utstrakt teamarbeid. Klart fokus på elevenes og personalets læringsprosesser gjennom tiltaksplan og skolevurdering Skolens handlingsplan revideres kontinuerlig, og skolevurdering er da et sentralt element. Lederteamet har klare prioriteringer når det gjelder tiltak og bruk av budsjett relatert til tiltak Ledelse er klart forankret i bestemte verdier Foreldrene er viktige dialogpartnere i grunnskolen; det samme er ikke tilfelle i videregående skoler Anerkjennelse som demonstrasjonsskole har betydd et stort løft på skolene. Besøk fra andre skoler skjerper blikket på egen virksomhet. Selve søknaden bidro til større systematikk i oppfølging av prioriterte prosjekter

13 Det norske kasuset i lys av andre land Ledelse som lagarbeid versus et heroisk bilde Analysene fra USA, England og Victoria i Australia kan i stor grad karakteriseres som fortellinger om store helter. Rektorene fremheves både som initiativtaker, forbilder og motor i utviklingsprosessene. De både utfordrer og viser omsorg for sitt personale, og de arbeider uopphørlig for å bedre elevenes læringsresultater. Analysene fra Kina står i en klasse for seg da formelle ledere har et helt annet makt- og legitimitetsgrunnlag å handle ut fra.

14 En skole i bevegelse Dahl, Klewe, Skov (2004): Kollektivt orienterte skoler lykkes i høyere grad enn individuelt orienterte skoler i å skape gode forutsetninger for elevenes læringssituasjon og læringsutbytte. De kjennetegnes av: Lærerne har en positiv holdning til endringer i undervisningen Det er skapt en felles holdning til hvilken retning skolen skal utvikles i Lærerne har et godt arbeidsmiljø + godt forhold mellom lærere og ledelse Det anvendes varierte arbeids- og organisasjonsformer Undervisningen er tilpasset elevenes forutsetninger Elevene er bevisste hvilke læringsmål de skal nå Mye samarbeid i lærerteam om undervisning og vurdering Skolens ledelse tar en rekke initiativ for å følge opp elevenes læringsutbytte på en systematisk måte Lærerne er bevisste om betydningen av et godt læringsmiljø, herunder at elevene ikke utsettes for mobbing

15

16 Noen ord til ettertanke Noen opplever seg selv som brikker i et spill de ikke er herre over Andre betrakter seg som selvbestemmende, frie, velgende mennesker, som aktører som forholder seg bevisst til sine omgivelser. (Nygård,1993:18) Jeg opplever at jobben gir mange stolthetsøyeblikk. (fra prosjektet Lederidentiteter i skolen) Vi bør vokte oss vel for de som har mye på utstilling og lite på lager. (Guttorm Fløistad 1996) Den som skal lede andre, må først lære å lede sitt eget liv. (Guttorm Fløistad, 1991)

17 GRUPPEOPPGAVE: Lærere vil bli oppfattet som en profesjonell gruppe, men er det slik at mange lærere unndrar seg profesjonell handling? Skolelederen bør være garantist for profesjonalitet i kollegiet, noe som innebærer at lærere må kunne framstå faglig og pedagogisk for hverandre og overfor foresatte og andre interessenter. Det betyr blant annet - organisere og styrke samarbeidet innen og mellom team - utvikle et læringsfellesskap som tåler meningsbrytning - gjennomføre systematisk vurdering av det pedagogiske arbeidet som en profesjonell arbeidsform som grunnlag for egen læring og kvalitetsutvikling i skolen Hva kan skoleledelsen bidra med for å styrke lærernes profesjonalitet?