Ansvarliggjøring av skolen

Transkript

1 Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling

2 Sluttrapporten fra OECD Hvorfor er skoleledelse viktig å prioritere? Skoleledere har stor betydning for skolens læringsmiljø, for lærernes motivasjon og utvikling, for utvikling av likeverdighet og effektivitet Skoleledere er bindeleddet mellom den lokale skolen og omverdenen Skoleledere har ansvaret for at lærernes undervisning er i samsvar med hva vi vet om god undervisning Styring av skolen har stor påvirkning på praksis

3 Hva vet vi om sammenhenger mellom ledelse og elevenes læringsresultater? Fem områder for ledelsespraksis er målt etablere mål og forventninger strategisk bruk av ressurser planlegge, koordinere og evaluere undervisning og læreplan fremme og delta i lærernes læringsprosesser sikre et systematisk og støttende læringsmiljø Konklusjon: Jo mer ledere fokuserer på sine relasjoner, sitt pedagogiske arbeid og sin egen læring knyttet til skolens kjernevirksomhet som handler om undervisning og læring, jo større er deres innflytelse på elevenes læringsresultater.

4 Ansvarsplikt / ansvarliggjøring rommer flere dimensjoner: Hvem står til ansvar? Ansvarlig overfor hvem? Ansvarlig for hva? Hvilke konsekvenser er knyttet til ansvarsplikten/ansvarliggjøringen?

5 Ansvarliggjøringsmekanismer Hierarkisk ansvarliggjøring Profesjonell ansvarlighet

6 Nasjonal og lokal vurdering Lokalt nivå Vurdering som grunnlag for kvalitetsutvikling via - Skolebasert vurdering - Tilsyn - Brukerundersøkelser - Karakterstatistikker - Nasjonale prøver og kartleggingsmateriell Nasjonalt nivå Vurdering som grunnlag for politikkutforming via - Nasjonale prøver - Tilsyn - Forskning og evaluering - Internasjonale studier - Statistikk skoleporten.no

7 Kommunalt Skoleeiernivået handlingsrom Stort kommunalt handlingsrom for å gjøre økonomiske prioriteringer (staten relativt sett mindre) Skoleeier har økt handlingsrom mht organisering av skolen, men er i større grad forpliktet på nasjonale mål Kommunene er i større grad rettslig ansvarliggjort, men bruker ikke juridiske virkemidler i sanksjonering av skolen Kommunene er i liten grad markedsstyrte, men tar i bruk kontraktstyring som en ny ansvarsform En økt tendens at foreldrene opptrer som interessenter for egne barn ASAP-prosjektet: Engeland, Roald og Langfeldt (2008)

8 Vurderingsstyring Nødvendig å forbedre resultatvurdering med tanke på systematisk utviklingsarbeid Aktivitetsorienterte årsmeldinger med tilbakemeldinger om utførte oppgaver vurderes i begrenset grad opp mot kommunenes målsettinger og skolenes utvikling Dialogmøter mellom skole og kommune brukes i økende grad, og møtene oppleves som verdifulle for begge parter Det er først og fremst de skolene som har utviklet et system for egenvurdering som har størst evne til å nyttiggjøre seg resultater fra eksterne vurderinger ASAP-prosjektet: Engeland, Roald og Langfeldt (2008)

9 Nasjonalt tilsyn Første gang gjennomført i 2006 Hensikt: å kontrollere om skoleeier har et forsvarlig system som sikrer at elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringen og at barn under skolepliktig aldrer som har behov for spesialpedagogisk hjelp får dette. Tilsynet forutsetter både juridiske og pedagogiske overveielser. Handler om å ivareta individuelle behov og rettigheter Nasjonale prosedyrer forutsetter utøvelse av skjønn

10 Sluttrapporten fra OECD Fire områder for forbedring er identifisert 1. Roller og ansvar må (re)defineres klarere. Hovedoppgaven er å bidra til at elevene får bedre læringsmuligheter og et godt læringsutbytte 2. Distribuert ledelse: Skolelederoppgavene må distribueres på en bedre måte. Det kan også bidra til bedre rekruttering på lang sikt. 3. Utvikling av relevante lederferdigheter: Nåværende og fremtidige skoleledere må få muligheter til å utvikle relevante ferdigheter, basert på det vi nå vet om skoleledelsens betydning for elevenes læring. 4. Bidra til at skoleledelse blir en attraktiv profesjon. En bedre rekruttering til stillingen som skoleleder må sikres.

11 Sluttrapporten fra OECD Roller og ansvar må (re)defineres klarere. Nødvendig med større grad av autonomi for skoleledere, koblet med relevant støtte i form av tilbud om lederutdanning, etablering av nye modeller for distribuert ledelse og nye former for ansvarliggjøring. Hvordan er situasjonen hos oss?

12 FIRE-prosjektet: delrapport nr. 1 Dokumentanalyse av statlige styringsdokumenter og grunnlagsdokumentene i Kunnskapsløftet. Dybdeintervjuer med sentrale aktører i Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, Stortinget og SRY.

13 I reformen slik den omtales i sentrale dokumenter, ligger det implisitt en spenning mellom Ambisjonen om økt lokalt handlingsrom Behovet for sentral styring gjennom tilsyn, kontroll og oppfølging

14 Fra intervjuene med sentrale aktører - Intet helhetlig grep om reformimplementeringen. - Rolle- og ansvarsfordelingen mellom nivåene oppfattes som uendret når det gjelder formell beslutningsmyndighet. - Nye oppgaver er lagt til skoleeiere og skoler. Oppgavedelegeringen legitimerer et behov for sterkere statlig styring av sektoren. - Skoleeiers evne til å ta ansvar for de nye oppgavene i Kunnskapsløftet oppfattes som relativt svak. - Vår kommentar: Det kan få uheldige konsekvenser hvis man ansvarliggjør og stiller forventninger til aktører som har liten myndighet, fordi det kan føre til avmakt og resignasjon.

15 Manglende kompetanse på underliggende nivå eller svake og mangetydige styringssignaler? - Det kan være at verken underliggende forvaltningsnivåer eller lærerprofesjonen besitter kompetanse og endringskultur som fremmer reformimplementeringen - Det kan være innebygde spenninger og interessemotsetninger som hindrer reformimplementeringen - Det kan også være vi ikke har en nasjonal forvaltningsstruktur/styringsstruktur som bærer reformens intensjoner om større selvstyre for skoleeiere

16 Sluttrapporten fra OECD Distribuert ledelse og utvikling av lederferdigheter Skolelederutdanning må også omfatte mellomledere og potensielle fremtidige ledere. Skolelederutdanningen må tilpasses de nye oppgavene. Tilbudene som gis, må kvalitetssikres og være tilstrekkelig varierte ut fra behov. Hvordan er situasjonen hos oss?

17 Sluttrapporten fra OECD Bidra til at skoleledelse blir en attraktiv profesjon. Sørg for en profesjonell rekrutteringsprosess som går utover de tradisjonelle jobbintervjuene. Tilby karriereutvikling og nye oppgaver for å motvirke utbrenthet. Hvordan er situasjonen hos oss?

18

19

20 Drøftingsoppgave: Alternativ 1 Ansvarliggjøring av skolen Hva slags type eksternt tilsyn har din skole erfart de siste to åra, og hva ble konsekvensene? Hvilke former for ansvarliggjøring er særlig fremtredende ved skolene i din kommune? Hva kan/bør egen skole blir bedre på? Hva slags betydning har informasjonen som dere legger ut på skolens hjemmeside, overfor ulike parter i skolesamfunnet

21 Drøftingsoppgave: Alternativ 2 Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Skolelederes viktigste oppgave og ansvarsområde er å bidra til at elevene får bedre læringsmuligheter og et godt læringsutbytte Skoleledere har ansvar for at lærernes undervisning er i samsvar med hva vi vet om god undervisning Vi vet at skoleledere har stor betydning for skolens læringsmiljø, for lærernes motivasjon og utvikling, for utvikling av likeverdighet og effektivitet Hva slags krav bør stilles til kompetanse for at skoleeier og rektor skal kunne ivareta en slik oppgave og et slikt ansvarsområde? Hvordan kan den best utvikles?