Skolepraksis veiledning og vurdering
|
|
- Christer Knudsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Skolepraksis veiledning og vurdering Veiledning De ulike veiledningssamtalene Planleggingsdokumenter/veiledningsgrunnlag Observasjon Progresjon i veiledning Anne Kristin Dahl,
2 Hvor skal Alice? Kan du være så snill å si meg hvilken vei jeg skal gå? Lewis Carroll (1951) Det spiller ingen rolle Det kommer an på hvor du skal Da spiller det heller ingen rolle hvor du går
3 Veiledning i praksis representerer bindeleddet mellom ILS teorikunnskap og praksisfeltets yrkesprofesjonalitet Veilederen ser på seg sjøl som lærerutdanner i samarbeid med ILS. er rollemodell og eksponenten for lærerprofesjonalitet. viser god undervisning når han finner det hensiktsmessig Studenten skal bruke teori i praksis og praksis i teoridelen av studiet. Dette krever at praksis etterspør teori og at teorifeltet etterspør praksiserfaringer
4 Hovedanliggende i dag Hva karakteriserer god veiledning? God veiledning bygger på en gjennomtenkt utviklingsplan basert på mål for praksis, dvs. Kvalitetsbeskrivelser for praktisk lærerdyktighet, og studentens og veileders forståelse av hva som er viktig tar utgangspunkt i utvalgte, viktige læringssituasjoner bygger på konkrete observasjoner åpner for både refleksjon og kvalifiserte råd
5 Veiledningen må ta innover seg at all yrkesutøvelse har en håndverksdimensjon, og at denne må tilegnes gjennom trening, øvelse og gjentakelser Kaare Skagen (09) En veileder: Det viktigste er at studenten føler seg trygg ILS og syn på veiledning i praksis. ( ) dette understreker betydningen av at veilederens faglige autoritet knyttes til kompetansen som utøver Mathisen og Bjørndal (07)
6 Veiledning i PPU-studiet Praksis skal være veiledet. Veiledningen skal tilpasses studentenes kunnskaper, erfaringer og undervisningsferdigheter. Veileder lager plan for veiledning: før og etterveiledning Tidsbruk: i snitt, ca 30 min pr underviste time/økt Sett gjerne av en dag i uka for lengre, grundigere veiledningssamtaler Godkjenning av undervisningsopplegg en time før undervisning er ikke veiledning
7 Mål for veiledninga Veiledninga i praksisperiodene skal hjelpe studentene til å sette ord på egen praksis og reflektere over sin rolle som lærer. Veiledninga tar sikte på å støtte studentene i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og andre oppgaver i skolen. Studentene skal bygge opp et repertoar av arbeidsmåter og utvikle ei verktøykasse med redskaper fra gode øvingssituasjoner r Veiledninga skal virke bevisstgjørende på det å ta et lederansvar for elevenes læring I løpet av praksisperiodene skal studentene utvikle en bevissthet om sterke og svake sider ved sin egen undervisning og lærerrolle. Det forventes at den enkelte student tar ansvar for å tenke gjennom hva han/hun ønsker veiledning på og gir klar beskjed om dette.
8 Noen eksempler på studenters og nyutdanna læreres spesielle utfordringer Har problemer med å svare på spørsmål fra elevene blir fort vippa av pinnen Stiller enkle spørsmål, ikke åpne utfordrer ikke elevene nok Klasseledelse: ser problemet ikke årsaken Legger opp til for mange aktiviteter i undervisninga ikke dybde Korttidsplanlegging Tenker for mye kontroll, redde for stillhet, redde for å vente til elevene har tenkt For opptatt av å mestre praktiske gjøremål, for lite tid til dybde Misforstått (?) respekt for elevene krever ikke deltakelse
9 Trekk ved nyutdanna læreres utvikling Profesjonell utvikling, Kari Killèn (2007) Fase 1: selvsentrehetsfasen Usikker, strekker ikke til utfører oppgaver ut ifra antatte forventninger Intenst opptatt av hvordan han fungerer, er jeg god nok? Fase 2: briste eller bære -fasen Mindre selvsentrert, usikkerheten hemmer ikke så mye Slipper problemene mer innpå seg, ser dem tydeligere Svært belastende fase, kan fort være tilbake i fase 1 Viktig med god veiledning som gir konkrete, tydelige framovermeldinger
10 Fase 3: Forståelse av situasjonen uten evne til å handle ut ifra denne. Aha fasen Energien brukes mer hensiktsmessig, greier å rydde unna forstyrrende tanker Gjenkjenner situasjoner, kan bruke begreper, er tryggere, fordyper seg mer Mangler repertoar av ferdigheter til å kunne handle hensiktmessig Fase 4: Forståelse av situasjonen og evne til å handle Gjelder få studenter, få nyutdannede Mestrer å bearbeide belastende situasjoner, kan handle hensiktsmessig ut ifra bevisste valg Har et handlingsrepertoar
11 Veilederkompetanse 1 Har identitet som lærerutdanner Kjenner til mål for studiet Kjenner til vurderingskriteriene for praktisk lærerdyktighet og bruker dem aktivt i veiledningssituasjonene Ser behov for og etterspør teori Er bevisst klasserommets kompleksitet og velger ut de praksissituasjoner som er viktige for studentens utvikling. Formulerer stadig nye forventninger til studenten. Har innsikt i egne sosiale og kommunikative ferdigheter
12 Veilederkompetanse 2 I undervisningssituasjoner og i samtaler - skiller mellom observasjon konstatering (utvalg av observasjoner) og vurdering Bygger stadig opp egen situasjonskompetanse i veiledningssituasjoner analysere kommunikasjonssituasjoner få innsikt og trening i å kommunisere på ulike måter tilpassa situasjonen Mao; bygge opp et repertoar og foreta bevisste valg Bruke dette for å sørge for progresjon gi studenten stadig nye og større utfordringer Veileder til student: Dette går bra fortsett slik Studenter ønsker stadig større utfordringer mao progresjon i veiledning
13 De ulike veiledningssamtalene Forventningssamtalen Førveiledningssamtalen: Plan for timen og veiledningsdokumentet Etterveiledningssamtalen Samtalen om veiledningssamtalene Den vanskelige samtalen: skikkethet kvalitet? Skolens ansvar? Prosedyrer ved tvil. Sluttsamtalen
14 Forventningssamtalen 2. semester 1. Hva er forventningene dine til praksis? 2. Hva vurderer du som dine sterke og svake sider hva er du god til, og hva trenger du å jobbe med? 3 Er det noe du er spent på/gruer deg til? 4. Hvilke forventninger har du til veiledninga? 5. Hva tror du veileder(-e) venter av deg? 6. Hva ønsker du at veileder skal undervise i, vise? 7. Hvilke undervisningsmåter/-situasjoner trenger du å øve på?
15 Førveiledningssamtalen Førveiledning er basert på studentens egne planer for undervisningen, dvs. plan for timen eller veiledningsdokumentet I veiledningssamtalen er oppgava for veileder å avklare intensjoner og begrunnelser for undervisningen, stille studenten gode spørsmål, gi råd og bearbeide planene sammen med studenten (-e) Noen ganger kan det være lurt å begynne planlegging sammen med veileder Studenten skal få hjelp til å se mulige konsekvenser og ev. endre planen Studenten skal prøve ut mest mulig i praksis og tilpasse seg skolens egen profil Studenten ber om spesielt fokus fra medstudent og veileder, f. eks instruksjoner, kommunikasjon med enkeltelever, ledelse av helklassesekvens osv. Førveiledninga bør foregå seinest dagen før undervisninga slik at studentene har mulighet til å forandre planen.
16 Veiledningsgrunnlag: Plan for timen, sd 11 Studenten lager dette til alle undervisningsøkter 1 Mål for arbeidet 2 Lærestoff 3 Arbeidsmåter Her beskriver studenten hvilke mål som er satt for elevenes læringsarbeid i timen/perioden Her beskriver studenten innholdet i timen/perioden, hvilke emner og læringsoppgaver som inngår, hva elevene skal arbeide med. Henvisninger til læremidler tas med. Her beskriver studenten hvordan arbeidet skal utføres, hva studenten skal gjøre og hva elevene skal gjøre. Tid til arbeid med de ulike delene skal angis. 4 Vurdering Her beskriver studenten hva han/hun vil legge vekt på i vurderingen av elevenes arbeid i løpet av timen/perioden, og hvordan han/hun vil vurdere og tilbakemelde til elevene.
17 Veiledningsgrunnlag Veiledningsdokument (1), sd 12 Studenten: 4-6 i praksisperioden, 2. sem. Hvorfor skrive? Dokumentet viser hva studenten har tenkt å gjøre i sin undervisning hvilke forutsetninger og begrunnelser som er lagt til grunn i planleggingen. studentens tanker og refleksjoner om undervisning Gjerne med henvisning til relevant studielitteratur i pedagogikk og/eller fagdidaktikk Dokumentet er veiledningsgrunnlaget og sikrer at studenten får veiledning ut ifra de mål og begrunnelser studenten har for valga som er tatt ett element av vurderingsgrunnlaget Dokumentet skrives 2-3 i hvert fag. Ettfagsstudenter: 4-6 Alltid ved påhør av rektor/en annen i ledelsen og ved påhør fra ILS I andre sammenhenger, når student eller veileder mener det er hensiktsmessig med et solid veiledningsgrunnlag med formulerte begrunnelser for studentens valg
18 Veiledningsdokument (2) 1 Situasjonsbeskrivelse 2 Mål for arbeidet 3 Lærestoff 4 Arbeidsmåter 5 Vurdering Rammer, forutsetninger og den sammenhengen som arbeidet og undervisningen foregår innenfor. Andre forhold som er av betydning for forståelse av timen/perioden Hvilke mål som er satt for elevenes læringsarbeid. Målene skal representere ulike typer kompetanser knyttet til læreplanen. Begrunnelser for valg av mål. Innholdet i timen/perioden, hvilke emner og læringsoppgaver som inngår, hva elevene skal arbeide med. Læremidler som skal benyttes. Begrunnelser for valg av lærestoff og læremidler Hvordan arbeidet skal utføres, hva læreren skal gjøre og hva elevene skal gjøre. Tid til arbeid med de ulike delene. Begrunnelser for arbeidsmåter og tidsbruk Hva læreren legger opp til for å finne ut om måla for undervisningsforløpet er nådd mao i hvilken grad har elevene lært det de skulle lære? Vurderingen av elevenes arbeid i løpet av timen/perioden, hvordan læreren vil kommunisere dette til elevene Begrunnelser for vurdering av elevenes arbeid og læring.
19 Observasjonsarbeid i lærerutdanninga Klasserommet framstår som mer komplekst og mindre komplekst for studentene For oss drevne: Verdiene våre styrer oss hele tida. Vi må derfor arbeide aktivt for å bli dyktige til å sette ord på observasjonene for å ta utgangspunkt i en felles forståelse av det som har skjedd, av virkeligheten
20 Noen prinsipper Fritt etter Taylor (1977) 2 personer ser ikke den samme tingen, situasjonen, på samme måte Bildet vi har av oss sjøl påvirker måten vi ser verden på Bildet vi har av andre, farger forholdet vi har til dem Vi ser med blikk prega av tidligere erfaringer Vi ser ikke ting samtidig (ulike tidspunkt) Vi lærer ut ifra egne erfaringer (ikke minst lærere) Vi har en tendens til å se ting, situasjoner, personer slik vi har sett dem tidligere Vi ser det vi vil se, hører. Vi forenkler eller kompliserer det vi ikke forstår Vi husker det første og siste som skjer best
21 Valg av veilednings- og observasjonsfokus Veileder sier klart ifra hva han er spesielt opptatt av at studenten skal trene på i ulike timer Studenten sier klart ifra hva hun ønsker å bli veileda på/observert på
22 Eksempel: fokus - klasseledelse Hovedfokus for observasjon: markering av lærerrolla Anne Kristin Dahl Tid Tema/aktivitet Observasjon/konstatering: hva sies hva skjer? Vurdering/spørsmål
23 Eksempel fokus: klasseledelse Hovedfokus for observasjon: markering av lærerrolla Tid Tema/aktivitet Observasjon/konstatering: hva sies hva skjer? Vurdering/spørsmål 8.35 Start av timen Lærer tar fravær, leser opp navn. Ser ikke på elevene Hvorfor bruke tid på dette? Er det andre måter å starte timen på? 8.43 To elever kommer inn, lærer sier hei, vi er nå i gang med. Hvorfor gjør han det? Hyggelig gjort, men er det lurt? Hvordan takle dette? 8.50 Instruks til gruppearbeid L sier hvem, hva elever reiser seg, flytter pulter. Sier så det holder vel med 10 min Uro, forvirring. Uheldig å gripe inn igjen etter at arbeidet er i gang. Hva bør en instruks inneholde? Hvilken rekkefølge?
24 Etterveiledningssamtalen Start gjerne med hva er du fornøyd med krev mest mulig konkrete svar Unngå hva følte du, hva opplevde du Ta utgangspunkt i helt konkrete, viktige observasjoner Vent med hvorfor-spørsmål til dere har noenlunde lik forståelse av situasjonen Bruk åpne spørsmål Still helst bare ett spørsmål om gangen Vær spesifikk og konkret Unngå å forklare hvis ikke studenten ber om det Unngå moralisering Geir Halland (2000)
Skolepraksis veiledning og vurdering
Skolepraksis veiledning og vurdering Veiledning De ulike veiledningssamtalene Progresjon i veiledning Planleggingsdokumenter Observasjon Vurdering og påhør Anne Kristin Dahl, 28.1.09 Hovedanliggende i
DetaljerÅ være veileder i 4-ukers praksis. Gjør deg kjent med veilederhefte og studentenes teorigrunnlag
Å være veileder i 4-ukers praksis Gjør deg kjent med veilederhefte og studentenes teorigrunnlag Pedagogisk profesjonalitet Veiledning De ulike veiledningssamtalene Veiledning og planleggingsdokumenter
DetaljerObservasjon De ulike veiledningssamtalene Planleggingsdokumenter Vurdering og påhør Anne Kristin Dahl, ILS, sep. 07
Praksis veiledning og vurdering Observasjon De ulike veiledningssamtalene Planleggingsdokumenter Vurdering og påhør Anne Kristin Dahl, ILS, sep. 07 Erling Lars Dale om pedagogisk profesjonalitet Den pedagogiske
DetaljerEleven i klasserommet. Om observasjon, tolking og tilbakemeldinger til eleven (-e) Anne Kristin Dahl
Eleven i klasserommet Om observasjon, tolking og tilbakemeldinger til eleven (-e) 18.1.2012 Anne Kristin Dahl I all veiledning Støtte for bl. a. Å bygge og ta vare på gode relasjoner for å kommunisere
DetaljerObservasjon og tilbakemelding
Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere
DetaljerPraksis for PPU-studenter ved ILS
Praksis for PPU-studenter ved ILS Inga Staal Jenset vår 2012 Teori og praksis Observasjon og ulike verktøy for observasjon Veiledning Skolebesøk Teori-praksis problematikken Teoretisk kunnskap er en helt
DetaljerÅ se eleven og studenten. Om observasjon, tolking og tilbakemeldinger til eleven (-e) Anne Kristin Dahl
Å se eleven og studenten Om observasjon, tolking og tilbakemeldinger til eleven (-e) 20.1.2012 Anne Kristin Dahl I all veiledning Støtte for bl. a. Å bygge og ta vare på gode relasjoner for å kommunisere
DetaljerPraktisk-Pedagogisk utdanning
Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen
DetaljerNy lærerutdanning, PPU, ILS. Kurs for veiledere Uke 36 2012 Tove S. Hunskaar Anne Kristin Dahl
Ny lærerutdanning, PPU, ILS Kurs for veiledere Uke 36 2012 Tove S. Hunskaar Anne Kristin Dahl ILS leverer UiOs lærerutdanningstilbud PPU årsstudium I Lektorprogrammet PPU heltid med praksis 1 år PPU deltid
DetaljerVeileder- og kontaktpersonhefte
Veileder- og kontaktpersonhefte PPU HELTIDSTUDIET Det utdanningsvitenskaplige fakultet Universitetet i Oslo 1. Organisering 1 1.1. Studentenes tilstedeværelse på skolen 1 1.2. Taushetsplikt 1 1.3. Fravær
DetaljerTredje semesters praksis på Lektorprogrammet. Høsten Informasjonshefte til studenter og praksisskoler
Tredje semesters praksis på Lektorprogrammet Høsten 2010 - Informasjonshefte til studenter og praksisskoler Innhold 1 Tredje semesters praksis 2 1.1 Ferdighetsmål etter tredje semester praksis 2 1.2 Kunnskapsmål
DetaljerVeileder- og kontaktpersonhefte
Veileder- og kontaktpersonhefte PPU DELTIDSSTUDIET Det utdanningsvitenskaplige fakultet Universitetet i Oslo 1. Studieoversikt deltidsstudiet 1 2. Organisering 2 2.1. Studentenes tilstedeværelse på skolen
DetaljerPPU heltid. Retningslinjer for praksis. Gjelder for årsenheten PPU heltid og PPU i Lektorprogrammet
Retningslinjer for praksis PPU heltid Gjelder for årsenheten PPU heltid og PPU i Lektorprogrammet Det utdanningsvitenskaplige fakultet Universitetet i Oslo Innhold: 1. Organisering 1 1.1. Utplassering
DetaljerPPU deltid. Retningslinjer for praksis. Det utdanningsvitenskaplige fakultet Universitetet i Oslo
Retningslinjer for praksis PPU deltid Studentene som begynner 4 ukers praksis på høsten går på PPU årsenhet. Halvparten av disse tar årsenheten på deltid. Studiet går over tre semester. Praksis er lagt
DetaljerInformasjonshefte for studenter og veiledere
Informasjonshefte for studenter og veiledere Fjerde semester praksis Våren 2011 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning UNIVERSITETET I OSLO Informasjon til veiledere og studenter Dette informasjonssheftet
DetaljerStort ansvar (god) nok læring?
Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte
DetaljerPlan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen trinn
Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 5.-10.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.
DetaljerPPU2002L. Praksis i Lektorprogrammet: Del 2. Retningslinjer for studenter og praksisskoler. Praksis i Lektorprogrammet:
PPU2002L Praksis i Lektorprogrammet: Del 2 Retningslinjer for studenter og praksisskoler Praksis i Lektorprogrammet: praksis@ils.uio.no 1 Praksis i Lektorprogrammet: Del 2 (PPU2002L) 1.1 Hovedtema for
DetaljerOm praksis - praksisplan og vurderingsrapport
11. JANUAR 2016 Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø To grupper i praksis Gammel modell: TOS Markert med «TOS» på tildelingslister
DetaljerRammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.
Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø. Egen skolegang. Hvilken lærer husker du godt fra egen skolegang? - Hva var det med denne læreren? - Hva ville dine elever svart på dette
DetaljerPraksis i fjerde semester på Lektorprogrammet. Retningslinjer for studenter og praksisskoler
Praksis i fjerde semester på Lektorprogrammet Retningslinjer for studenter og praksisskoler 1 Fjerde semester praksis 1.1 Hovedtema for fjerde semester praksis Hovedtema i denne praksisperioden er strategier
DetaljerPraksis i Ex.paed Lektorprogrammet. Retningslinjer til studenter og praksisskoler
Praksis i Ex.paed Lektorprogrammet Retningslinjer til studenter og praksisskoler 1 Ex.paed praksis Emnet UVEXPAED03 (Ex.paed) tilbys første semester i det femårige Lektorprogrammet. Ex.paed er oppstarten
DetaljerSkolebasert praksisplan for Lassa skole
Skolebasert praksisplan for Lassa skole Skolebasert praksisplan for Lassa skole 1 Velkommen til Lassa skole 3 Skolens plattform 4 Lassa skole sine satsingsområder 5 Den didaktiske relasjonsmodellen 6 Praksisperioder
DetaljerPPU2003L Praksis i Lektorprogrammet: Del 3
PPU2003L Praksis i Lektorprogrammet: Del 3 Retningslinjer for studenter og praksisskoler Praksis i Lektorprogrammet: praksis@ils.uio.no 1 Praksis i Lektorprogrammet: PPU2003L 1.1 Hovedtema for PPU2003L
DetaljerPlan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk
Plan for praksisopplæring Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk Studieåret 2013-2014 Forord Gjennom heftet Plan for praksisopplæring ønsker vi å informere om praksisopplæringen i lektorutdanningen
Detaljer2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1
2PEL5101-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL5101-1 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan
DetaljerPedagogisk praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i helse- og oppvekstfag
Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning Pedagogisk praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i helse- og oppvekstfag 2015-2016
DetaljerPraksis 4. semester i Lektorprogrammet og 8- ukers praksis PPU. Ketil Mathiassen ILS
Praksis 4. semester i Lektorprogrammet og 8- ukers praksis PPU Ketil Mathiassen ILS Temaene så langt i lektorprogrammet. Ex.paed 1. semester m/praksiskort. Observasjon og medlærer. Få erfaring med lærerrollen.
DetaljerVelkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen
Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer
DetaljerVurderingsrapport Lærerutdanning for tospråklige lærere,
Vurderingsrapport Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA). Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole- og
DetaljerPlan for veiledet praksis
Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerKirsti L. Engelien. Praksis 4.semester i Lektorprogrammet
Kirsti L. Engelien Praksis 4.semester i Lektorprogrammet Lektorprogrammets studieløp Lektorprogrammet består av følgende elementer: Ex.phil 10 stp. Ex.paed 10 stp. Et fag av 80 stp. Et fag av 60 stp. Praktisk
DetaljerVurderingsrapport 1. studieår GLU 1.-7.
Vurderingsrapport 1. studieår GLU 1.-7. Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen av praksis
DetaljerPraksisplan for Sørbø skole, 1. studieår.
Praksisplan for Sørbø skole, 1. studieår. Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket og
DetaljerPRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR
Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull
DetaljerPraksis 1. studieår 30 dager ( trinn)
Praksis 1. studieår 30 dager (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2P10_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester
Detaljer2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk
2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.
Detaljer2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1
2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL171N-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
DetaljerVurderingsrapport 3. studieår Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA).
Vurderingsrapport 3. studieår Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA). Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole-
Detaljer2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn
Vurderingstrappa De fem områdene i praksis og utviklingen av dem. I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.
DetaljerPLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL
PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL Gjelder for studieåret 2015-2016 Innholdsfortegnelse Innledning...s.1 Omfang og organisering... s.1 Mål....s.2 Innhold i praksis. s.2 Arbeidskrav til studenten..s.3 Progresjon
DetaljerPraktisk-pedagogisk utdanning PLAN FOR PRAKSIS. HSN Campus Ringerike og Vestfold
svitenskap Side 1/5 PLAN FOR PRAKSIS HSN Campus Ringerike og Vestfold Plan for PPU-praksis bygger på Rammeplan for praktisk-pedagogisk, godkjent av Utdannings- og forskningsdepartementet 21.12.2015. Planen
DetaljerKompetanseguiden. -et egnet instrument mot symfonisk samklang i praksisopplæringen? Bente Bakkemo, praksislærer Bodø k Julie Lysberg, praksisleder UiN
Kompetanseguiden -et egnet instrument mot symfonisk samklang i praksisopplæringen? Alstad barneskole Læring og trivsel et felles ansvar Bente Bakkemo, praksislærer Bodø k Julie Lysberg, praksisleder UiN
DetaljerPRAKSISHÅNDBOK - PRAKSIS ÅR 4
PRAKSISHÅNDBOK - PRAKSIS ÅR 4 LEKTORUTDANNING FOR TRINN 8-13 VÅR 2019 Praksis år 4 i lektorutdanning for trinn 8-13 (PFF-3001) 40 dager i uke 8-17 1 Organisering og arbeidsformer De fem kompetanseområdene
DetaljerVurderingsrapport 2. studieår Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA).
Vurderingsrapport 2. studieår Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA). Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole-
DetaljerVeilederhefte for fleksibel praktisk pedagogisk utdanning (FPPU)
Veilederhefte for fleksibel praktisk pedagogisk utdanning (FPPU) Visjon For lærerutdanninga er den viktigste oppdragsgiveren eleven i skolen. PLUs overordnede mål er derfor å utvikle en god skole for alle
DetaljerPraksis år 2 i lektorutdanning for trinn 8-13 (PFF-1016)
PRAKSISHÅNDBOK PRAKSIS ÅR 2 VÅR 2018 Praksis år 2 i lektorutdanning for trinn 8-13 (PFF-1016) «Assistentpraksis» - 10 dager i uke 1-2/2-3 Organisering og arbeidsformer Praksis andre studieår på lektorutdanningen
DetaljerEVALUERING PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) UNIVERSITETET I BERGEN 2014/2015
EVALUERING PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING (PPU) UNIVERSITETET I BERGEN 2014/2015 4.MAI 2015 Inndeling - Bakgrunn - Del 1: Didaktikk - Del 2: Pedagogikk - Del 3: Praksis - Del 4: Studiet generelt - oppsummering
DetaljerPedagogisk p raksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i helse - og oppvekstfag
Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning Pedagogisk p raksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i helse - og oppvekstfag 2016-2017
DetaljerSist oppdatert 30.april Studiested Stord
Studiehefte for Praktisk-pedagogisk utdanning for allmenne fag Dokumentet vil bli kontinuerlig oppdatert og informasjonen som ennå ikke er fylt ut vil bli klar i tiden fram mot studiestart. Studiested
DetaljerPlan for praksisopplæring
Plan for praksisopplæring Bachelor Faglærerutdanning i musikk Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Gjelder for 2013-2016 1. Innledning Denne planen bygger på rammeplan og fagplan for faglærerutdanning
DetaljerVurderingsrapport 4. studieår Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA).
Vurderingsrapport 4. studieår Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA). Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole-
DetaljerRetningslinjer for 10 dagers ukentlig gruppepraksis i PROF1015
Retningslinjer for 10 dagers ukentlig gruppepraksis i PROF1015 1 Praksis i PROF1015 Profesjonsidentitet, læring og undervisning Lektorprogramstudenter skal i følge Forskrift om rammeplan for lektorutdanning
DetaljerPIL-prosjektet Utvikling og forskning
1 2 PIL-prosjektet Utvikling og forskning Karin Ingimundar, Blussuvoll skole, PLU Kjersti Wæge, PLU 2 3 Praksis som integrerende element i lærerutdanningen (PIL) 3 3 Praksis som integrerende element i
DetaljerAVDELING FOR LÆRERUTDANNING OG NATURVITENSKAP. Plan for praksisopplæringen i Bachelorstudiet Faglærerutdanning for tospråklige lærere
AVDELING FOR LÆRERUTDANNING OG NATURVITENSKAP Plan for praksisopplæringen i Bachelorstudiet Faglærerutdanning for tospråklige lærere 2008-2009 Velkommen til studieåret 2008-2009 Gjennom heftet Plan for
DetaljerVurderingsrapport 3. studieår Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA).
Vurderingsrapport 3. studieår Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA). Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole-
DetaljerHva bør veiledere vektlegge i sin veiledning av begynnende lærere?
Hva bør veiledere vektlegge i sin veiledning av begynnende lærere? Disposisjon: - Innledning - Om praksisopplæring og lærerutdanning - Om veiledning av nyansatte lærere - Praksislæreren/mentorens ansvar
Detaljer«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører
«For akkurat som når jeg legger et puslespill og plukker en tilfeldig brikke fra haugen av brikker, så kaster jeg ikke brikken bare fordi den hører til midt i bildet og ikke nær rammen der jeg har begynt
DetaljerL ÆRERUTDANNING. Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD
L ÆRERUTDANNING Bærekraftig, internasjonal & mangfoldig 3-ÅRIG BACHELORGRAD En god lærer har rikelig med kunnskap, god kommunikasjon med sine elever og kan kunsten å undervise på en engasjerende måte.
DetaljerPedagogisk praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i teknologiske fag
Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning Pedagogisk praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i teknologiske fag 2014-2015
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen (bokmål)
Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal
DetaljerStudenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)
Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Innhold Generelt... 1 Opprettelse av kontakt mellom praksislærer og praksisgruppe... 1 Den enkelte student sine personlige forberedelser til praksis...
DetaljerNidarvoll skole - et godt sted å lære. Jan Tilset Larsen Ole Henrik Fjørstad. Hvem er lærerutdanneren - sett fra praksisfeltet
Nidarvoll skole - et godt sted å lære Jan Tilset Larsen Ole Henrik Fjørstad Hvem er lærerutdanneren - sett fra praksisfeltet Kort info om Nidarvoll skole Rektor sitt syn på det å være praksisskole Utfordringer
DetaljerPraksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid
1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Mat og helse Tema: Lære å lese og følge en oppskrift Trinn: 6.klasse Tidsramme: ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
Detaljer1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen
Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale
DetaljerPlan for praksisopplæring. Lektorutdanning i språkfag
Plan for praksisopplæring Lektorutdanning i språkfag Studieåret 2015-2016 Lektorutdanning - Plan for praksisopplæring 2015-2016 side 2 Forord Gjennom heftet Plan for praksisopplæring ønsker vi å informere
DetaljerVurderingsrapport 1. studieår GLU trinn
Vurderingsrapport 1. studieår GLU 5.-10. trinn Høgskolen i Oslo og Akershus, fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen
DetaljerDel 1: Taus kunnskap Del 2: Veiledning. April 2017
Del 1: Taus kunnskap Del 2: Veiledning April 2017 Del 1, Taus kunnskap Taus kunnskap Først, tre typer kunnskap. Påstandskunnskap, som er kunnskap, som er kunnskap som lar seg uttrykke i vitenskapelige
DetaljerStudentevaluering. UVEXPAED03 Kull H10. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning UNIVERSITETET I OSLO
Studentevaluering UVEXPAED03 Kull H10 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning UNIVERSITETET I OSLO Innhold Innledning... 3 Kort informasjon om oppbyggingen av studiet... 3 Studentkullet H09:...
DetaljerPraksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i design og håndverk
Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning Praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i design og håndverk 2014-2015 Innhold
DetaljerTema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen
Veiledningsdag i Tromsø 2.sept. Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen Foreleser - Rådgiver Veileder Coach? Sitat av Søren Kierkegaard (side
DetaljerPlan for praksisopplæring. Lektorutdanning i språkfag
Plan for praksisopplæring Lektorutdanning i språkfag Studieåret 2016-2017 Lektorutdanning - Plan for praksisopplæring 2016-2017 side 2 Forord Gjennom heftet Plan for praksisopplæring ønsker vi å informere
Detaljer1. studieår vår mellomtrinn
Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.
DetaljerVelkommen som veileder
Velkommen som veileder Universitetet i Bergen ved Det psykologiske fakultet ønsker deg velkommen som veileder for våre lærerstudenter. Universitetet i Bergen tilbyr ettårig praktisk-pedagogisk utdanning
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN
UNIVERSITETET I BERGEN Det psykologiske fakultet Praksisopplæring i ettårig praktisk pedagogisk utdanning og integrert lærerutdanning Studenthefte 1 Velkommen som student ved praktisk pedagogisk utdanning/integrert
Detaljer2MPEL PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold
2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL5101-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten
DetaljerPlan for praksisopplæring. Lektorutdanning i språkfag
Plan for praksisopplæring Lektorutdanning i språkfag Studieåret 2017-2018 Lektorutdanning - Plan for praksisopplæring 2017-2018 side 2 Velkommen til studieåret 2017-2018 Gjennom heftet «Plan for praksisopplæring»
DetaljerPlan for praksisopplæring. Praktisk-pedagogisk utdanning
Plan for praksisopplæring Praktisk-pedagogisk utdanning Studieår 2015-2016 Velkommen til studieåret 2015-2016 I Plan for praksisopplæring ønsker vi å orientere om praksisopplæringen for studenter som
DetaljerPRAKSISHÅNDBOK. for Praktisk-pedagogisk utdanning
PRAKSISHÅNDBOK for Praktisk-pedagogisk utdanning 2019-2020 Forord Dette informasjonsheftet er ment å være et hjelpemiddel for studenter og praksislærere ved den Praktisk pedagogiske utdanninga (PPU) for
DetaljerPraksisguide for trafikklærerstudenter
Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning Praksisguide for trafikklærerstudenter 2014-2016 1.0 INNLEDNING.... 3 2.0 INNHOLD
DetaljerRammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo.
Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Innledning Overordnet mål og innhold for praksisopplæringen er gitt i rammeplan for praktiskpedagogisk opplæring
DetaljerPlan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk
Plan for praksisopplæring Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk Studieåret 2014-2015 Lektorutdanning - Plan for praksisopplæring 2014-2015 side 2 Forord Gjennom heftet Plan for praksisopplæring
DetaljerPraksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010
lærerutdanning Grunnskolelærerutdanning 5-10 HiVe Fagplan Side 1/8 FAGPLAN HØGSKOLEN I VESTFOLD Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 INNLEDNING Praksisopplæringen har en
DetaljerSD-1, fase 2 _ våren 2003
SD-1, fase 2 _ våren 2003 TILLEGGSSKJEMA FOR SYKEPLEIERSTUDENTER 1. Hva ønsker du å bruke sykepleierutdanningen til? SETT KRYSS Bli en god sykepleier Bruke utdanningen i et annet yrke Legge grunnlag for
DetaljerPlan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn
Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.
DetaljerPolitisk plattform for lektorutdanning trinn
Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning
DetaljerPraksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie
1 of 13 18.02.2011 14:07 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt
DetaljerPraksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag
Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning Praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag 2014-2015 Praksisguide
DetaljerVurderingsrapport 2. studieår GLU
Vurderingsrapport 2. studieår GLU 5.-10. Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen av praksis
DetaljerINFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?
INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler
DetaljerSD-1, fase 2 _ våren 2003
SD-1, fase 2 _ våren 2003 TILLEGGSSKJEMA FOR LÆRERSTUDENTER 1. Hva ønsker du å bruke lærerutdanningen til? SETT KRYSS Ikke viktig i Svært Vet det hele tatt viktig ikke Bli en god lærer Bruke utdanningen
DetaljerVision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45
Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,
DetaljerPlan for veiledning og oppfølging av nyutdannede nytilsatte lærere i Bergen kommune
Plan for veiledning og oppfølging av nyutdannede nytilsatte lærere i Bergen kommune Side 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Om Plan for oppfølging av nytilsatte nyutdannet lærere i Bergen kommune...
DetaljerVurderingsrapport 2. studieår GLU 1.7. trinn
Vurderingsrapport 2. studieår GLU 1.7. trinn Høgskolen i Oslo og Akershus,Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen av
DetaljerInnhold. Sist oppdatert Studiested Stord
Studiehefte for Praktisk-pedagogisk utdanning for allmenne fag Dokumentet vil bli kontinuerlig oppdatert og informasjonen som ennå ikke er fylt ut vil bli klar i tiden fram mot studiestart. Studiested
DetaljerKVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE
KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver
DetaljerHvem er du som kommunikasjonspartner i din profesjonelle rolle?
Øvelse Kommunikasjon Hvem er du som kommunikasjonspartner i din profesjonelle rolle? Øvelsen er utarbeidet av Perspektiv Veiledning AS, og kan benyttes fritt til utviklingsarbeid i organisasjoner. www.perspektivveiledning
Detaljer