Del 1: Taus kunnskap Del 2: Veiledning. April 2017
|
|
- Hanna Berg
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Del 1: Taus kunnskap Del 2: Veiledning April 2017
2 Del 1, Taus kunnskap
3 Taus kunnskap Først, tre typer kunnskap. Påstandskunnskap, som er kunnskap, som er kunnskap som lar seg uttrykke i vitenskapelige begrunnede former Ferdighetskunnskap, som omfatter praktiske ferdigheter, og fortrolighetskunnskap, som forutsetter at en må være på innsiden av kulturen for å kunne forstå den. Johannessen 1984) De to siste formene omtales som taus kunnskap
4 Taus kunnskap Først, Taus kunnskap kan ikke forståes som hemmelig, men heller at den er uforklarlig ved bruk av ord og språk. Taus kunnskap ser ut til å måtte vises på en eller annen måte Å vise taus kunnskap kan skje ved å vise gjennom - å demonstrere for en som observerer og kan stille kvalifiserte spørsmål til det som skjer. - å dokumentere ved bruk av video og bilder - å observere.
5 Taus kunnskap Et av mange spørsmål i forbindelse med realkompetansekartlegging er: Hvordan kan vi klare å få fram den tause kunnskapen som kompetanse hos de vi skal hjelpe med å dokumentere sin realkompetanse? Det er lett å se til former for testing, prøver og lignende. Ved å bruke disse formene kommer vi lett over i vurdering og ikke kartlegging. Muligheten ligger i at den som vil ha dokumentert sin realkompetanse som er taus, må gjøre det sammen med en som kan faget. Verktøyet er observasjon, samtale og refleksjon i et veiledningsperspektiv.
6 Del 2: Veiledning
7 Hva er veiledning? Veiledning er en planlagt og systematisk pedagogisk virksomhet som har som mål å fremme læring, utvikling og vekst gjennom kontakt og dialog. Roller i i veiledningsarbeidet: Den som mottar veiledning Veisøker Den som veileder Veileder
8 Hva er veiledning forts Foregår i en til en forhold eller en til få Tar opp teori praksis forholdet i arbeidet Inngår i alle sammenhenger der kompetanse skal utvikles Knytter seg til veisøkers egen virksomhet Er målrettet og systematisk Er en prosess som foregår over en viss tid
9 Å gi veiledning betyr ikke: Å fortelle andre hva han/ hun skal gjøre Å fortelle om egen fortreffelighet Å gi råd ut fra egne erfaringer (i alle fall ikke i første omgang) Å ta over problemet eller ta ansvar for løsningen
10 Veiledningsområder: Fag Yrke - Arbeid Overlapping Personlig Kurs - Utdanning
11 Veiledning på ulike nivåer: Veiledning på individnivå Veiledning på gruppenivå Veiledning på organisasjonsnivå
12 Praksistrekanten: (Lauvås og Handal 1990) Praksis Praktisk P3 ferdiggjøring Etisk/politisk rett- yrkesteori P2 Kunnskap: - fra egne erfaringer - om andres erfaringer - om teori P1 Handling
13 Dialogferdigheter: Å mestre dialog vil si: Å ha vilje til å være åpen for andres synspunkter (gi avkall på ferdigtenkte tanker) Å søke etter impulser fra andre og være villig til å legge egne synspunkter på bordet Å vise at man er villig til å avsløre begrensningene ved egen tankegang og ha viljen til å erkjenne at man tar feil Å forplikte seg til aktiv lytting
14 Dialogferdigheter forts Når du legger fram dine synspunkter: Gjøre rede for hvordan du kom fram til synspunktet og hvilke fakta det bygger på Oppmuntre andre til å granske ditt synspunkt Oppmuntre andre til å komme med avvikende synspunkter
15 Veiledningssamtalens struktur: Innledning Presentasjon av sak / problem Spørsmål for å forstå og klarlegge sakens hovedanliggende Utfordring av veisøkers forståelse Eventuell presentasjon av råd Avslutning
16 Typer av spørsmål som brukes: To hovedtyper spørsmål Det lukkede spørsmål Eksempel: Er du enig Det åpne spørsmål Eksempel: Kan du fortelle meg om
17 Forutsetninger for gode spørsmål i veiledningssamtalen 1. stiller korte spørsmål 2. stiller et spørsmål om gangen 3. stiller klare spørsmål 4. stiller nødvendige spørsmål 5. forklarer ikke sine spørsmål 6. venter på svar 7. er ikke forutinntatt 8. stiller spørsmål som den veiledede kan forstå og mestre 9. stiller spørsmål som engasjerer 10. håndtere pauser 11. svarer ikke på egne spørsmål 12. forhører ikke dem han utspør 13. oppmuntrer den som skal svare 14. lytter aktivt og systematisk (Mathisen og Høigaard 2004 s 114)
18 Din spørreprofil 1. Hvilke spørsmål benytter du deg av? 2. Hvilke spørsmål benytter du ikke? 3. Når skifter du til andre typer spørsmål? 4. Hvordan virker spørsmålene du stiller? 5. Hva kjennetegner måten du spør på? 6. Bør spørreprofilen din endres? (Mathisen og Høigaard 2004 s 115)
19 Din spørreprofil beskriv egen spørreprofil 1. Hvilke spørsmål benytter du deg av? 2. Hvilke spørsmål benytter du ikke? 3. Når skifter du til andre typer spørsmål? 4. Hvordan virker spørsmålene du stiller? 5. Hva kjennetegner måten du spør på? 6. Bør spørreprofilen din endres? Forsøk å beskriv med egne ord din spørreprofil Er det deler av spørreprofilen du ønsker å endre i så fall hvilke og hvorfor
20 Noen hensyn i veiledningsarbeidet Gi den veiledede tid vent på svar. Lytt til hva den veiledede sier uten å avbryte. Fortsett å lytt, selv om du aner hva den veiledede har tenkt å fullføre med. Lytt uten å planlegge neste spørsmål. Ta om nødvendig en pause for å finne et aktuelt spørsmål, svar eller en tilbakemelding. (Mathisen og Høigaard 2004 s 115)
21 Hvordan gi tilbakemeldinger: Mest mulig beskrivende og minst mulig vurderende Mest mulig rettet mot adferd og minst mulig mot egenskaper Mest mulig spesifikk, minst mulig generell Den skal være anvendbar Den skal være ønsket Den skal komme til riktig tid
22 Gjennomføring av veiledning: Krever at du har et didaktisk perspektiv, som kan uttrykkes med følgende ord: hva, hvordan, hvorfor. Du må være bevisst på; - struktur, systematikk og skriftlighet Skjønne veilederrollen og veisøkerrollen
23 Sekvenser i veilederrollen: Førveiledning veiledning på noe som skal skje Etterveiledning veiledning med utgangspunkt i noe som har skjedd Viktige stikkord i forhold til før- og etterveiledning: (Lære)forutsetninger, rammer, mål, innhold, (lære)prosessene og vurdering
24 Faser i veiledning (Tveiten 1998) Hver veiledningstime: 1 Oppstart 2 Arbeidsfasen 3 Avslutning Planlegging Bearbeidelse Hele veiledningsprosessen: 1 Oppstart 2 Arbeidsfasen 3 Avslutning Planlegging Bearbeidelse
25 Dokumentasjon: Et godt resultat sikres gjennom skriftlighet og dokumentasjon Eksempel på dokumentasjonsformer er: Veiledningsgrunnlag Prosessreferat Observasjonsreferat Logg
Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis
Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Mette Bunting Førstelektor Institutt for Pedagogikk Innhold Hva er veiledning? Hva er observasjon? Praktiske eksempler og
DetaljerPraktisk-Pedagogisk utdanning
Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen
DetaljerVEILEDNINGSTRADISJONER Hva er veiledning? Veiledningsformer Veiledningsområder
VEILEDNINGSTRADISJONER Hva er veiledning? Veiledningsformer Veiledningsområder Bente Storfjell 12.02.2019 / fagakademiet.no / 1 Hva er veiledning? Handal og Lauvås sier følgende om hva de legger i begrepet
DetaljerPlan for veiledning. Nyutdannede barnehagelærere
Plan for veiledning Nyutdannede barnehagelærere Bakgrunn Den første tiden som nyutdannet lærer i barnehage og skole legger et viktig grunnlag for senere yrkesutøvelse og profesjonell utvikling. Utdanningen
DetaljerPraktisk yrkesteori Veiledningsteoretisk utgangspunkt
Praktisk yrkesteori Veiledningsteoretisk utgangspunkt Nært opp til Handal og Lauvås sin forståelse av veiledning Bente Storfjell 14.05.2019 / fagakademiet.no / 1 Praktisk yrkesteori P R A K S I S Praktisk
DetaljerVeiledning som pedagogisk metode. Studentaktiv læring i helsefag
Veiledning som pedagogisk metode Studentaktiv læring i helsefag As you enter a classroom ask yourself this question: If there were no students in the room, could I do what I am planning to do? If your
DetaljerVeilederseminar. Veiledning i dag. Tove Hunskaar Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, ILS
Veilederseminar Veiledning i dag Tove Hunskaar Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, ILS Hvis det i sandhed skal lykkes at føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først og fremmest passe
DetaljerVeiledning til utviklingssamtale
Veiledning til utviklingssamtale - 2 - Veiledning til utviklingssamtalen Innledning Utviklingssamtalen er en del av metodikken som er valgt for å gjennomføre en fullstendig kartlegging av en medarbeiders
DetaljerVeiledning som redskap i profesjonell utvikling
Veiledning som redskap i profesjonell utvikling Sissel Østrem Veiledning som redskap i profesjonell utvikling Om yrkesfaglig veiledning for lærere Forord Å skrive en bok er ikke bare en ensom affære. Jeg
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Veiledning 1 Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Godkjent lærerutdanning Bakgrunn for studiet Lærerens første år i barnehage, grunnskole og videregående opplæring er viktig.
DetaljerInnhold. Forord... 11. Introduksjon... 13
Innhold ##se Forord... 11 Introduksjon... 13 Kapittel 1 Utvikling av praktisk yrkesteori... 21 Praksis... 25 Den praktiske yrkesteorien... 28 Avrunding... 36 Del 1 VEILEDNINGSFELTET... 39 Kapittel 2 Veiledning
DetaljerVeiledningsstrategier Læringsmiljprosjektet
Veiledningsstrategier Læringsmiljprosjektet Storteam 8. og 9. april 2015 Læringsmiljøsenteret, Hanne Jahnsen Oppdraget Veiledningsgruppene skal arbeide systemrettet mot utvalgte kommuner og skoleeiere.
DetaljerArbeidsmiljø og 10-faktor som prosessarbeid
Arbeidsmiljø og 10-faktor som prosessarbeid Gjennomføring 2018 2020, presentasjon for virksomhetene ved personalrådgiver Kjersti Kleiv Refleksjonsoppgave Hva har vi lært fra sist runde med 10-faktor arbeidet?
DetaljerPlan for arbeidsøkten:
Refleksjonssamtalen Presentasjon på ledersamling for barnehagene, 6. 8. mai 2014 Bente Mari Natvig Hansen Britt Toppe Haugsbø Anne Berit Lundberg Bergen kommune, Byrådsavdeling for barnehage og skole Plan
DetaljerSkjema for egenvurdering
Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare
DetaljerPlan for veiledning og oppfølging av nyutdannede nytilsatte lærere i Bergen kommune
Plan for veiledning og oppfølging av nyutdannede nytilsatte lærere i Bergen kommune Side 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Om Plan for oppfølging av nytilsatte nyutdannet lærere i Bergen kommune...
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Veiledning 1 Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning på 15 studiepoeng som går over ett semester Bakgrunn for studiet Lærerens første år i barnehage,
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul1 godkjent av rektor 29. august 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange
DetaljerObservasjon og tilbakemelding
Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere
DetaljerProfesjonelle standarder for barnehagelærere
Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i styret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange områder i politi-
DetaljerKapittel 2 Barnehagen Lovverk og samfunnsmandat Barnehagens utvikling... 24
5 Innhold Forord... 9 Del 1 Kapittel 1 Å arbeide i barnehage... 13 Personalets faglige og personlige kompetanse barnehagens viktigste ressurs... 14 Barnehagens ansatte............................... 15
DetaljerPia Paulsrud Stab for barnehage
Pia Paulsrud Stab for barnehage Mål for dagen: Kjennskap til veilederen Språk i barnehagen. Inspirasjon til å bruke og anbefale veilederen. Bakgrunn for veilederen St. meld 41 (2009) - tilbud om språkkartlegging
DetaljerTema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen
Veiledningsdag i Tromsø 2.sept. Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen Foreleser - Rådgiver Veileder Coach? Sitat av Søren Kierkegaard (side
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul1 godkjent av rektor 29. august 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange
DetaljerLæringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):
Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres
DetaljerVeiledning i praksis. Praksisforum 9.desember 2016
Veiledning i praksis Praksisforum 9.desember 2016 Ulike typer veiledning i barnehagelærerutdanningen Oppgavefaglig veiledning Profesjonsgruppeveiledning Studieveiledning Praksisveiledning Veiledning første
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
26.04.2018 BARNEHAGENE I RISKA BYDEL HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at: Barnehagen skal anerkjenne og ivareta barndommens egenverdi. Å
DetaljerProgram. Oppstart i morgen klokka 09.00
Program Til 14.00: EliSiv: Veiledning og veiledningssamtalen 14.00-14.15 Pause 14.15 14.45 «Motiverende Intervju» v Brit 14.45 15.45 Karriereveiledning i praksis v Hege 15.45 16.10 Kaffepause med noe å
DetaljerDe Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011
Norsk versjon 5/2017 Selvevaluering Sertifisert trainer De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011 DUÅ-veiledere skal fylle ut denne sjekklisten etter veiledning av
DetaljerKVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE
KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver
DetaljerPRAKSISDOKUMENTER FOR. SPESIALPEDAGOGIKK 2 30 Studiepoeng HØGSKOLEN I NESNA. AVDELING FOR PEDAGOGIKK OG SYKEPLEIE Spesialpedagogikk 2
AVDELING FOR PEDAGOGIKK OG SYKEPLEIE PRAKSISDOKUMENTER FOR SPESIALPEDAGOGIKK 2 30 Studiepoeng HØGSKOLEN I NESNA Godkjent av dekan: 24.06.2011 Tilrettelagt for kjøp av studium i Indre og Midtre Namdalen
DetaljerVeiledning som fag og metode
Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode er et område som handler om generelle veiledningsferdigheter tuftet på en bred veiledningsfaglig tradisjon. En karriereveileder
DetaljerTema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen
Veiledningsdag, Skedsmokorset Veiledning, hjelp til selvhjelp? Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen Foreleser - Rådgiver Mentor - Veileder
DetaljerProgramområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerPraksisdokument for PPU studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo:
Praksisdokument for PPU studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo: Innhold og organisering av praksisopplæringen: Praksisarena Omfang Faglig fokus Pedagogisk fokus Kulturskole /ballettskole/ teaterskole Videregående
DetaljerGrunnleggende veiledningsteknikker for ferskinger
Grunnleggende veiledningsteknikker for ferskinger Magritt Lundestad, førstelektor Institutt for barnehagelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus 22.09.2016 Nasjonalt studieveilederseminar, UiO Innhold:
Detaljer09.05.2014 AGENDA FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER BAKGRUNN METODE VEILEDNINGSPROSESSEN SAMLINGENE. Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering
AGENDA Bakgrunn og målsetting Metode Resultater Oppsummering FRA «ORAKEL» TIL VEILEDER Kari Høium og Christine Tørris Høgskolen i Oslo og Akershus Institutt for Atferdsvitenskap BAKGRUNN METODE Henvendelse
DetaljerBarne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak
Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom
DetaljerSTUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK
STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul 1 godkjent av rektor 25. februar 2016 1. Innledning Veiledning utøves innenfor
DetaljerPRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR
Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull
DetaljerVidereutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå
Videreutdanning i veiledning tverrprofesjonell tilnærming på individ- og gruppenivå Further Education in Supervision - an interprofessional approach at the individual and group level VEITV 20 studiepoeng
DetaljerHøgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING
Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING 1 Innhold Begrepsavklaring Veiledning Vurdering Relasjon veiledning, vurdering og ledelse Erfaringer fra en skole 2 Leder som veileder
DetaljerKvalitetskjennetegn for godt foreldresamarbeid i barnehagene i Ski. Et refleksjonsverktøy for barnehagene
Kvalitetskjennetegn for godt foreldresamarbeid i barnehagene i Ski Et refleksjonsverktøy for barnehagene Innhold Kvalitetskjennetegn... 3 Foreldresamarbeid... 3 Hvordan jobbe med kvalitetskjennetegn i
DetaljerVeiledning i praksis/ Page 1 Wednesday, November 17, :09 PM Veiledning i praksis 1
Veiledning i praksis 1 2 Roar C. Pettersen og Jon A. Løkke Veiledning i praksis Grunnleggende ferdigheter Universitetsforlaget 3 Universitetsforlaget 2004 ISBN 82-15-00494-6 Materialet i denne publikasjonen
DetaljerDe Utrolige Årenes VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDERE 5/2017
Norsk versjon 6/2017 Selvevaluering Sertifisert trainer De Utrolige Årenes VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDERE 5/2017 DUÅ-veiledere skal fylle ut denne sjekklisten etter DUÅ-veieldning med gruppeledere innen
DetaljerSkolepraksis veiledning og vurdering
Skolepraksis veiledning og vurdering Veiledning De ulike veiledningssamtalene Progresjon i veiledning Planleggingsdokumenter Observasjon Vurdering og påhør Anne Kristin Dahl, 28.1.09 Hovedanliggende i
DetaljerDe Utrolige Årene VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDER Juni 2017
De Utrolige Årene VIDEOSJEKKLISTE FOR DUÅ-VEILEDER Juni 2017 Norsk versjon 6/2017 Selvevaluering Sertifisert trainer DUÅ-veiledere skal fylle ut denne sjekklisten etter veiledning av gruppeledere for De
DetaljerUndersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016
Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring
DetaljerStudieplan 2014-2015. Pedagogisk veiledning. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen
Studieplan 2014-2015 Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Side 2/8 PEDVEIL PEDVEIL 100/300 PEDVEIL 200/400 Praktisk
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Rådgivning og veiledning i pedagogiske virksomheter I, deltid (våren 2019) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte
DetaljerPraksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010
lærerutdanning Grunnskolelærerutdanning 5-10 HiVe Fagplan Side 1/8 FAGPLAN HØGSKOLEN I VESTFOLD Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 INNLEDNING Praksisopplæringen har en
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE Kompetansemål:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 33-42 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR 2016-2017 utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket undersøke likheter og ulikheter
DetaljerSeminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune
Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger
DetaljerPLAN FOR VEILEDNING AV NYUTDANNEDE BARNEHAGELÆRERE I BERGEN KOMMUNE.
PLAN FOR VEILEDNING AV NYUTDANNEDE BARNEHAGELÆRERE I BERGEN KOMMUNE. Oppdatert 4.3.2014 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Om Plan og oppfølging av nyutdannet barnehagelærer i Bergen kommune... 2 Planen
DetaljerRammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo.
Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. 1. INNLEDNING... 1 2. MÅL... 1 3. INNHOLD OG ORGANISERING... 2 3.1 FAGLIG- OG PEDAGOGISK FOKUS I PRAKSISOPPLÆRING:...
DetaljerVERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning Personalet i Ervik barnehage har reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et Verdidokument som
DetaljerLÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK
LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK TØMRERFAGET 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle
DetaljerGjøvik kommune. Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL
Gjøvik kommune Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL Hamar 15-03-2016 Alle elever har en god hensikt med det de gjør, eller? Alle elever ønsker å lære,
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket undersøke likheter og ulikheter
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE Kompetansemål:
Sandefjordskolen Periode 1: UKE 33-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR 2017-2018 utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket undersøke likheter og ulikheter
DetaljerVERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning I 2013 og 2014 har personalet i Ervik barnehage reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et
DetaljerForandring det er fali de
Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent
DetaljerHvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?
Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at
DetaljerIMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE
IMPLEMENTERINGSPLAN SPRÅKLØYPER 2017 BUGØYNES BARNEHAGE «Først i rekka» Heve kvaliteten i arbeid med språk, lesing og skriving. INNLEDNING: Språkløyper er en nasjonal strategi og et helhetlig løft som
DetaljerVELKOMMEN TIL URO-OPPLÆRING I RISØR 1.SAMLING, 1.FEBRUAR, Kristin Fløtre, Anne-Lise Knatten, Elisabeth Jensen og Elisabeth Hellzén
VELKOMMEN TIL URO-OPPLÆRING I RISØR 1.SAMLING, 1.FEBRUAR, 2018 Kristin Fløtre, Anne-Lise Knatten, Elisabeth Jensen og Elisabeth Hellzén DAGENS PROGRAM - Hva er uro? - Forventninger - Refleksjoner i smågrupper
DetaljerSkolepraksis veiledning og vurdering
Skolepraksis veiledning og vurdering Veiledning De ulike veiledningssamtalene Planleggingsdokumenter/veiledningsgrunnlag Observasjon Progresjon i veiledning Anne Kristin Dahl, 27.8.09 Hvor skal Alice?
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 152 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerSamtale med foreldra samhandling og informasjon skaper tryggheit
Samtale med foreldra samhandling og informasjon skaper tryggheit Det er viktig at samtalen mellom foreldra og den profesjonelle er planlagt og godt forberedt. Samtalen tar utgangspunkt i ein bekymring/
DetaljerEleven i klasserommet. Om observasjon, tolking og tilbakemeldinger til eleven (-e) Anne Kristin Dahl
Eleven i klasserommet Om observasjon, tolking og tilbakemeldinger til eleven (-e) 18.1.2012 Anne Kristin Dahl I all veiledning Støtte for bl. a. Å bygge og ta vare på gode relasjoner for å kommunisere
DetaljerVeiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for standpunktvurdering etter 10. årstrinn.
Samisk som førstespråk: kjennetegn på måloppnåelse Veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for standpunktvurdering etter 10. årstrinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.04.2016 Sámegiella vuosttašgiellan:
DetaljerVeilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 1
NO EN Veilederutdanning for praksislærere og mentorer - modul 1 Studiet legger vekt på å utdanne veiledere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning og som bidrar i studentene og nyutdannede
DetaljerPraksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid
1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt
DetaljerPraksis for PPU-studenter ved ILS
Praksis for PPU-studenter ved ILS Inga Staal Jenset vår 2012 Teori og praksis Observasjon og ulike verktøy for observasjon Veiledning Skolebesøk Teori-praksis problematikken Teoretisk kunnskap er en helt
Detaljerdin kunnskapspartner 20.12.2010 1
20.12.2010 1 Obligatoriske veiledningstimer Veiledning eller kjøretest? Formativ eller Summativ vurdering? Vurdering for eller vurdering av læring? Lærer instruktør testlærer sensor eller veileder? Stein
Detaljer«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder
«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder 1 «Ungdomstrinn i utvikling» Disposisjon: Innledning: Noen rammer og forskningsfunn
DetaljerInnhold. innledning... 11. kapittel 1 ulike pedagogiske grunnsyn... 13. kapittel 2 relasjonsmodellen og de didaktiske kategoriene...
Innhold innledning.............................................. 11 kapittel 1 ulike pedagogiske grunnsyn............... 13 En mulighet til selvransakelse.................................. 13 Ulike pedagogiske
DetaljerKjennskap gir kunnskap. Kongsgård skolesenter 16. august Gunnar Eide, Øyvind Dåsvatn
Kjennskap gir kunnskap Kongsgård skolesenter 16. august Gunnar Eide, Øyvind Dåsvatn Hvordan ser vi verden? Hjemmegøy fra sist Hvordan merker elevene/deltakerne at. er en verdi hos oss? Og hva kan vi gjøre
DetaljerBarnehagen sitt oppdrag Pedagogen si rolle At-b si rolle i dette arbeidet.
Barnehagen sitt oppdrag Pedagogen si rolle At-b si rolle i dette arbeidet. Kva type dokumentasjon nyttar de i barnehagen? Kven har bestemt kva, korleis og kortid? Kva vert dokumentasjonen brukt til? Noter
DetaljerOppfølgingsseminar for Mentor 3. Oslo bispegård 14.11.2011
Oppfølgingsseminar for Mentor 3 Oslo bispegård 14.11.2011 Silje Bull-Njaa Larsen silje@inovati.no Hva er coaching? Coaching er en samtalemetode som tar utgangspunkt i at folk er kreative og ressurssterke.
DetaljerLæringsmiljø og relasjoner
Læringsmiljø og relasjoner Arbeide systematisk med kvaliteten på innholdet i barnehagehverdagen Et ønske om å synliggjøre det didaktiske arbeidet - der læringsprosessen og refleksjon gis større betydning
DetaljerDialogspill i veiledning
Dialogspill i veiledning En superkort introduksjon Hanne Berit Myrvold Hanne.myrvold@hioa.no 22.november 2016 Hva er dialogspill? En strukturert faglig dialog hvor alle skal komme til orde, og alle skal
DetaljerVeiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1
Studentsider Studieplan Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1 Beskrivelse av studiet Sentrale innholdskomponenter i studiet er ulike veiledningsteorier og metoder, pedagogikk, etikk og kompetanseutvikling.
DetaljerVEILEDNINGSKONFERANSEN 2017
VEILEDNINGSKONFERANSEN 2017 Veiledning som artefakt i studentaktiv forskning Anne Grethe Mjøberg AGMjøbergV2017 1 Meld. St. 18, (2012 2013) Lange linjer Kunnskap gir muligheter (Forskningsmeldingen) Studentaktiv
DetaljerLokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo
Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg
DetaljerSandefjordskolen. Periode 1: UKE 33-UKE 42 projektarbeid Paris
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE FRANSK 10.TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Periode 1: UKE 33-UKE 42 projektarbeid Paris utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye
DetaljerVeileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
Detaljer2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn
Vurderingstrappa De fem områdene i praksis og utviklingen av dem. I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.
DetaljerProgramplan for studium i veiledning av helsefagstudenter
Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for
DetaljerSTRUKTUR. Vannmerket Vanntilvending Hvalmerket Dykke Skilpadde Flyte Pingvin Gli Selungen Fremdrift
IMPULSUKA 2013 AGENDA 1700 Registrering og litt mat 1710 Velkommen 1715 Instruktørrollen 1730 Pedagogikk for svømmeskoleinstruktører 1815 Pause med frukt 1830 - Pedagogikk fortsetter 1915 Pause 1930 Gruppeoppgaver
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerHvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?
Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin
DetaljerErfaringer fra Hauglegda og Øvre Bergmo barnehager i Molde v/ Hilde Anne Kjørsvik
Erfaringer fra Hauglegda og Øvre Bergmo barnehager i Molde v/ Hilde Anne Kjørsvik GODE RELASJONER SKAPER GODE HVERDAGER Voksenrollen Lek Voksenrollen Kommunikasjon Forståelse Gregory Bateson biolog og
DetaljerEn coachende samtale
En coachende samtale En lærende samtale etter skolevandring Presentasjon brukt på områdemøtene 12. og 19. januar 2010 Bergen kommune, Fagavdeling Bergen kommune barnehage og skole Eklektisk metodevalg
DetaljerMUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT
MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode
DetaljerPLIKTEN TIL Å FØLGE MED PÅ OG UNDERSØKE OM BARN TRIVES OG HAR DET TRYGT
PLIKTEN TIL Å FØLGE MED PÅ OG UNDERSØKE OM BARN TRIVES OG HAR DET TRYGT Tove Flack Universitetslektor Universitetet i Stavanger uis.no 01.11.2017 Hva innebærer plikten til å følge med? Hva er formålet?
DetaljerOPPVEKST. Veiledning. Språkstandard. for Kristiansandsbarnehagen
OPPVEKST Veiledning Språkstandard for Kristiansandsbarnehagen Hvorfor innføre en standard? Rammeplan for barnehagen sier at «Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Noen barn har sen
DetaljerDen Dialogiske Samtalemodel (DCM) som metode til inddragelse. 27.Februar 2018 Prosjekt Bedre Børneindragelse v/may Lindland
Den Dialogiske Samtalemodel (DCM) som metode til inddragelse 27.Februar 2018 Prosjekt Bedre Børneindragelse v/may Lindland www.barnesamtalen.no Vi vet at barn ikke forteller lett om opplevelser av mer
DetaljerKarriereveiledning som prosess
Karriereveiledning som prosess Karrierebegrepet Karriereveiledning i skolen Ulike elevtyper Hva er karriereveiledning Karrierebegrepet. Prosess. Noe som foregår over tid. Smalt og bredt perspektiv. Bredt
DetaljerPLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE
PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE Plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø i Vallersvingen barnehage tar utgangspunkt i Handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen.
Detaljer