VEILEDNINGSTRADISJONER Hva er veiledning? Veiledningsformer Veiledningsområder

Transkript

1 VEILEDNINGSTRADISJONER Hva er veiledning? Veiledningsformer Veiledningsområder Bente Storfjell / fagakademiet.no / 1

2 Hva er veiledning? Handal og Lauvås sier følgende om hva de legger i begrepet veiledning: Veiledning skal være en betydningsfull, profesjonell assistanse i individers og gruppers læring og utvikling (s. 15) / fagakademiet.no / 2

3 Hva er veiledning? Veiledning kan ha ulik målsetting: 1. Veiledning tar sikte på at den som blir veiledet skal kunne gjennomføre den riktige praksis - modell-læring. 2. Veiledning tar sikte på å klargjøre valg av egen praksis og grunnlaget for de valg som gjøres - læring gjennom handling og refleksjon / fagakademiet.no / 3

4 Hva er veiledning? Her er det snakk om to ulike veiledningstradisjoner: Mester-svenn-/Instruksjonsmodellen dvs. demonstrasjon, øving og korreksjon. Handling og refleksjonsmodellen - veksling mellom handling og refleksjon over handling. Tenke gjennom, forstå og begrunne / fagakademiet.no / 4

5 Hva er veiledning? Instruksjonsmodellen er (ofte) knyttet til det å lære praktiske ferdigheter. Den som skal lære, ser på mesterens utførelse. Deretter blir hun/han satt til å prøve ut det som er demonstrert, mens mesteren vurderer utførelsen og korrigerer/gir råd om forbedringer. Resten av tiden øves det til mesteren er fornøyd / fagakademiet.no / 5

6 Hva er veiledning? I handlings- og refleksjonsveiledningen er det viktig at: Veisøker skal bli klar over det grunnlag av kunnskap, erfaringer og verdier yrkesvirksomheten hviler på. Her er det viktig å utfordre egne begrunnelser for handling. Den eksisterende kunnskapsbasen utfordres og det gis impulser til videreutvikling / fagakademiet.no / 6

7 Veiledningsområder I hvilke sammenhenger bruker vi veiledning? Klinisk veiledning motta veiledning fra en som er faglig mer kvalifisert, skal gi fagutvikling Faglig veiledning jobbmessig utvikling, veileder har veiledningskompetanse, men er ikke ansvarlig for veisøkers påfølgende handlinger Oppgavefaglig veiledning/ prosjektveiledning. Veiledning på egen veiledning Karriereveiledning (yrkesveiledning). Personlig veiledning/rådgivning. Kollegaveiledning, i grupper / fagakademiet.no / 7

8 Min forståelse av veiledning I denne sammenheng vil vi ha fokus på handlings- og refleksjonsveiledningen og vi tenker at den skal: Foregå i en-til-en eller en-til-få situasjoner. Inngå i yrkes- eller profesjonsutdanning og/eller yrkespraksis. Ta opp teori-praksis-forholdet i yrket. Være knyttet til yrkesutøverens egen virksomhet. Ta sikte på å utvikle deltakerens praktiske yrkesteori. Drives i samtaleform preget av refleksjon over praksis / fagakademiet.no / 8

9 SOSIAL KOMPETANSE LÆRINGSKOMPETANSE / fagakademiet.no / 9 FAGKOMPETANSE HANDLINGSKOMPETANSE Handlingskompetanse er noe annet og mer enn summen av de enkelte kompetanser. Handlingskompetanse er nemlig uttrykk for at yrkesutøveren har etablert et personlig forhold til sine faglige kvalifikasjoner, og denne personlige dimensjonen er nettopp den særlige kvaliteten i handlingskompetansen og gjør den til en helhet. Dette er resultatet av en personlig læringsprosess hvor man har fått et eierforhold til egne kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Handlingskompetanse betyr også at man er endringskompetent, og derved er i stand til å utvikle og anvende egen kompetanse fleksibelt i ulike situasjoner METODEKOMPETANSE

10 Veiledningsteoretisk utgangspunkt Handal og Lauvås Veiledning og praktisk yrkesteori / fagakademiet.no / 10

11 Veiledningens hensikt Lauvås og Handal påpeker at veiledningens hensikt er å få den tause kunnskapen fram i dagen slik at yrkesutøvere kan forsøke å artikulere og analysere den, ta stilling til den og utvikle den videre. I denne virksomheten er ikke veileder dommer, men deltaker / fagakademiet.no / 11

12 Hvordan lærer vi? PRAKTISK YRKESTEORI. Praktisk yrkesteori (PYT) er et teoretisk begrep. Vi bruker det for å beskrive det enkelte menneskes forestilling om praksis og den samlede handlingsberedskapen for praktisk virksomhet / fagakademiet.no / 12 12

13 Praktisk yrkesteori P R A K S I S Praktisk yrkesteori P3 P2 Etisk/ politisk rettferdiggjøring Kunnskap: Teori, egne og andres erfaringer P1 Handlinger 13

14 PYT praktisk yrkesteori Alle har sin PYT, men for de fleste er bildet av egen PYT relativt uryddig Veiledning handler om å øke innsikten i egen PYT, og å knytte nye erfaringer og teori til egen PYT gjennom refleksjon Skal endring og utvikling skje, bør mest mulig av det som ligger bak handlingene i yrkesutførelsen bli tilgjengelig for analyse og kritisk vurdering / fagakademiet.no / 14 14

15 Forholdet mellom praksis og teori P. Lauvås og G.Handal, 2000 Tyrannigrøftene Erfaringstyranniet: erfaringene viser at. - gjennom erfaringer går det an å erverve seg fordommer, feilforestillinger og dårlig praksis, samt kunnskap og god praksis - når ideer om at det å vite hvordan er det eneste en trenger, råder erfaringstyranniet / fagakademiet.no / 15 15

16 Forholdet mellom praksis og teori P. Lauvås og G. Handal, 2000 Teorityranniet: det er vitenskapelig bevist. - forskere lager generelle prinsipper for praksisfeltet - råder når teoretikere kommuniserer ut fra en opphøyet posisjon / fagakademiet.no / 16 16

17 PYT, læring og utvikling Framstillingen av praktisk yrkesteori som begrep sidestiller det vi lærer gjennom teori og det vi lærer gjennom praksis. Veiledning handler om å knytte sammen læring fra disse to arenaene, og å bruke dette som utgangspunkt for å utvikle ny kunnskap / fagakademiet.no / 17 17

18 Veiledningsmodellen Veiledningssamtalen kan ta utgangspunkt i ulike situasjoner i praksisfeltet: spontane situasjoner som oppstår utfordringer vi står overfor problemer vi må løse og ønsker veiledning i forhold til veiledning som bidrag til læring og utvikling i et læringsløp Veiledning som metode for refleksjon over etablert praksis / fagakademiet.no / 18

19 Veiledning: Kommunikasjon og spørreteknikker / fagakademiet.no / 19

20 KOMMUNIKASJON OG VEILEDNING NIVÅ 3 GLOBAL LYTTING NIVÅ 2 FOKUSERT LYTTING NIVÅ 1 INDRE LYTTING

21 KOMMUNIKASJON OG VEILEDNING I forbindelse med veiledning er alle kommunikasjonsformer aktivisert: Verbal Non-verbal / fagakademiet.no / 21

22 KOMMUNIKASJON OG VEILEDNING Når vi er sammen med andre, er all atferd kommunikasjon. Vi må derfor være oppmerksom både på det som sies og hva den som snakker gjør. Vi er i tillegg alltid noe i relasjon til andre. Deltakerne i kommunikasjonssituasjonen legger premisser for hverandres væremåte. Det kan føre til at sammen med en kan jeg være flink, mens jeg blir klønat sammen med en annen / fagakademiet.no / 22

23 KOMMUNIKASJON OG VEILEDNING Kjennetegn ved veiledningssamtalen: 1.Vektlegg innholdet. 2.Relasjonen mellom veisøker og veileder har betydning og må derfor avklares/aksepteres før innholdet kan få fokus / fagakademiet.no / 23

24 KOMMUNIKASJON OG VEILEDNING 3. Evne til metakommunikasjon (samtale om samtalen) gjennom Time out blir viktig: En må kunne snakke om hvordan kommunikasjonen foregår. En må klarlegge betingelser/ premisser/regler som skal følges og få aksept for disse / fagakademiet.no / 24

25 SPØRRETEKNIKKER Som et utgangspunkt kan en si at alle spørsmål som begynner med et spørreord med hv-, er gode spørsmål. Disse spørsmålene åpner for at fokuspersonen selv kan fortelle / fagakademiet.no / 25

26 SPØRRETEKNIKKER Eksempler på reflekterende spørsmål: Har du tenkt på hvilke konsekvenser.? Hva tror du vil skje dersom.? Hvordan tror du det blir (og hvorfor)? Hva kan du tenke deg å gjøre nå ( og hvorfor)? Har du vært i en lignende situasjon tidligere og hva gjorde du i så fall da? Har du lest noe/hørt noe om dette før? / fagakademiet.no / 26

27 SPØRRETEKNIKKER Hvorfor-spørsmål: hvorfor-spørsmål bør vi ta et stykke ut i samtalen. Disse spørsmålene krever en årsaksforklaring, og det er ikke alltid like lett å gi noe godt svar uten først å ha beskrevet og reflektert. Hvis ikke, kan vi lett føle oss evaluert eller anklaget. Vi kan be veisøker vurdere ut fra eget verdisyn, men også der trengs det gjerne en viss tid til å bli bevisst sine egne holdninger og etiske refleksjoner / fagakademiet.no / 27

28 SPØRRETEKNIKKER Unngå spørsmål som kan besvares med et enkelt ja eller nei. Et lukket spørsmål som Vil du ha en kake?, kan besvares med et enkelt ja eller nei. Hvis vi derimot vil vite mer om hva den andre vil, kan vi bruke et åpent spørsmål Hva vil du ha å spise?. Det er da overlatt til mottaker å svare ut fra sine egne tanker / fagakademiet.no / 28

29 SPØRRETEKNIKKER Vi bruker ofte spørsmålet har du forstått?. Som oftest besvares det med ja, selv om innholdet i det vi har formidlet ikke er forstått. Det er bedre å stille direkte spørsmål om hva vedkommende har forstått, enn å gå rundt og lure på hva vedkommende har fått med seg / fagakademiet.no / 29

30 Stillhet Veileder ser og merker når spørsmålene treffer Da ligger gjerne ikke svarene nært Gi rom for tankevirksomhet Tål stillhet / fagakademiet.no / 30 30

31 Nysgjerrighet Det vi er nysgjerrige på styrer valg av spørsmål. Hva er det mest interessant å vite mer om? Er vi oppriktig interessert i å vite hva veisøkertenker, og ønsker, eller er vi opptatt av å få fram vårt eget syn/budskap? / fagakademiet.no / 31 31

32 Parafrasering Ikke en gjengivelse av det som er sagt, ikke noe sammendrag eller referat, men en tolkning av meningsinnholdet i det. Veileders forsøk på å sette seg inn i og forstå det som er sagt Veileders tolkning blir kjent for veisøker / fagakademiet.no / 32 32

33 VEILEDEREN Oppsummering: Den gode veileder Er nysgjerrig på veisøkers utfordring Stiller åpne spørsmål Stiller korte spørsmål Stiller et spørsmål om gangen Venter på svar Oppmuntrer til refleksjon / fagakademiet.no / 33

34 UTPRØVING VEISØKERS VURDERING AV RÅD. (VEIEN VIDERE) VEILEDERS TILBUD OM RÅD VEISØKERS LØSNINGER (NY) REFLEKSJON P2 P3 UTSJEKKING AV FELLES FORSTÅELSE, (NY INNRAMMING) AVKLARING OG INNHENTING AV INFO PROBLEMSTILLINGEN/UTFORDRINGEN P / fagakademiet.no / 34

35 Prinsipper for veiledning / fagakademiet.no / 35

36 PRINSIPPER FOR VEILEDNING UTGANGSPUNKT I VEISØKERS PRAKSISTEORI - kan utvikles videre forandring av veisøkers praksisteori/pyt VEILEDNING MOT SELVSTENDIGHET - planlegging, observasjon/refleksjon, egne og andres erfaringer selvstendighet / fagakademiet.no / 36

37 PRINSIPPER FOR VEILEDNING VEILEDNING MELLOM UTFORDRING OG STØTTE trygghet i veiledningssituasjonen for utvikling av PYT VEILEDNING SOM KRITIKK -veileder skal være veisøkes kritiker -ikke bare analysere, men også engasjere seg i å hjelpe veisøker til å finne handlingsalternativer / fagakademiet.no / 37 utvikling av egen kritisk vurderingsevne

38 PRINSIPPER FOR VEILEDNING VEILEDNING SOM DISKURS -ikke en dialog der relasjonene er viktigst -ikke vinne en debatt, men sammen forstå bedre -likeverd og maktfrihet økt erkjennelse (om innholdet) DET EKSEMPLARISKE I VEILEDNING -gå i dybden på enkelte utvalgte områder -lete etter det allmenne i det spesielle veiledning på noe som også har gyldighet i andre situasjoner / fagakademiet.no / 38