Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS. Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv

Transkript

1 Førsteamanuensis Kirsten Sivesind, ILS Kvalitet i høyere utdanning: suksessfaktorer og utfordringer fra et lærerperspektiv

2 Kvalitetsreformen til inspirasjon Reform og kriterier for suksess Stjernekonstellasjoner Reformer i utdanningssektoren Struktur og forandring Kultur og kvalitet Studieplaner og -håndbøker på nett UiO 2003

3 Kvalitetsreformen: Master i Utdanningsledelse, ILS ( ) Krav og forventninger Visjoner og mål Varierte arbeidsformer Basisgrupper Modul/emner Studiekrav/arbeidskrav IKT (Powerpoint og LMS) Mappevurdering og eksamensordninger Suksesskriterier Institusjonaliserte forventninger og krav Gode retningslinjer Et helhetlig studietilbud Faglig driv Samarbeid med andre institusjoner Både studieplanlegging og kvalitetsvurdering Møller og Ottesen 2011, Møller et. al. 2005, Møller 2006, Sivesind et.al. 2006

4 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Venteliste Master i Utdanningsledelse UiO 2011

5 I 2010 var i alt 174 studenter tilknyttet UTLED 4111, Styring og ledelse av utdanning (30stp) Master i Utdanningsledelse. Ca 350 studenter totalt for masterprogrammet (UiO 2011)

6 EQF (EU) Europeisk nivå EHEA (Bologna) Nasjonalt nivå (NKR) U&H Fag Parter Utdanningstilbud: program og emner Enders et.al. 2011

7 Globale utfordringer nasjonale krav Fokuset dreies fra paradigmatiske forståelser av samfunn og utdanning til evidensbasert viten om undervisning og læring. Young 2010

8 Kompetansebeskrivelser Det er en beskrivelse av hva man kan forvente at alle personer på det aktuelle kvalifikasjonsnivå skal vite, kunne og være i stand til å gjøre. (Kunnskapsdepartementet 2010)

9 Kompetansebeskrivelser Kommunikasjon Reseptive ferdigheter Produktive ferdigheter Lytte Lese (se) Interagere Skrive Tale/presentere Common European Framework of Reference for Languages: Learning, Teaching, Assessment (CEFR)

10 Mestre Innhold Kompleksitet Resepsjon Produksjon 3 2 Dybde Vite (før) 1 Mening Bredde Kunne (etter) Sivesind 2010 Sivesind 2010 og Sivesind et.al. 2011

11 Mestre Skape, vurdere, mestre, argumentere.. Vite forstå, fortolke, lese, kjenne til, innsikt i anvende, bruke, utføre, analyse Kunne Kompleksitetsgrad er avhengig av undervisningens hva (fag og stoff). Mål og krav tilpasses aktiviteter og tid

12 Afsar 2011 Innføring i Utdanningsvitenskap (UiO) 30 Stp Læring og utvikling Undervisning, opplæring og danning Sosialisering og oppdragelse Introduksjon Fordypning Integrasjon Forståelse av innhold og strategi for lesing Anvende teori på et konkret problem Redegjøre, drøfte og integrere områdene. Aktualisert. Prosess og progresjon: oppgaver med økt vanskegrad

13 Afsar 2011, Sivesind og Afsar 2010 Innføring i Utdanningsvitenskap (UiO) 30 Stp Læring og utvikling Undervisning, opplæring og danning Sosialisering og oppdragelse Introduksjon Fordypning Integrasjon VITE KUNNE GJØRE MESTRE Prosess og progresjon: oppgaver med økt vanskegrad

14 År Antall undervisnings påmeldt Antall oppmeldt til eksamen Antall møtt til eksamen Antall bestått eksamen Prosent av undervisningspåmeldt bestått eksamen Antall stryk Prosent av møtt til eksamen har fått stryk Antall legeattest Antall avbrutt FS-data, Afsar 2011 UTVIT1000 vår vår % % UTVIT1100 høst høst % % UTVIT1500 vår vår % % 9 2

15 Suksesskriterier Velorganiserte reformer Tett samarbeid mellom administrasjon og vitenskapelige ansatte Gode studieopplegg Faglig fordypning og refleksjon over studiekvalitet Struktur og fleksibilitet Klar oppgavefordeling og integrering av fag- og forskningsgrupper Utfordringer Oppfølging av studenter (lese og skrive) Amøbiske styringsstrukturer Svikt i infrastrukturer Uklar ansvarsfordeling mellom U&H og partene i samfunnslivet Modeller for innføring av NKR

16 Ambisjonen Strategisk mål for UiO 2020 UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende forskningsuniversitet, gjennom et nært samspill mellom forskning, utdanning, formidling og innovasjon. Foto: Arthur Sand Et nos petimus astra (også vi søker stjernene)

17 Referanser Afsar, A. (2011). Evaluering av UTVIT 1100, Notat. Universitetet i Oslo: Pedagogisk forskningsinstitutt. Jürgen, E., De Boer, H., File, J., Jongbloed, B. & Westerheijden, D. (2011). Reform of higher education in Europe. I E. Jürgen, H. De Boer & D. Westerheijden (red.), Reform of higher education in Europe (bind). Rotterdam: Sense Publishers. Karseth, B. & Solbrekke, T. D. (2010). Qualification Framewoks: the avenue towards the convergence of European higher education? European Journal of Education, 45(4), Møller, J. (2006). Nye utfordringer og nye kompetansekrav i utdanning av skoleledere. I K. Sivesind, G. Langfeldt & G. Skedsmo (red.), Utdanningsledelse (s ). Oslo: Cappelen. Møller, J. & Ottesen, E. (red.). (2011). Rektor som leder og sjef. Om styring, ledelse og kunnskapsutvikling i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Møller, J., Sivesind, K. & Skedsmo, G. (2005). Utvikling av mastergradsstudium i skoleledelse. Evalueringsrapport til SOFF (bind). Universitetet i Oslo: Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling.

18 Referanser forts. Sivesind, K. (2006). Innledning. I K. Sivesind, G. Langfeldt & G. Skedsmo (red.), Utdanningsledelse. Oslo: Cappelen. Sivesind, K. (2010). The Design and Use of National and International Curriculum Frameworks. The Global Influence.. Hentet , fra University of Oslo Sivesind, K. & Afsar, A. (2010). Evaluering av Master i Pedagogikk. Rapport fra eksternt evalueringspanel. (bind): Universitetet i Agder. Sivesind, K., Ellingsen, H., Kvithyld, T., Pettersen, K. D., Blå, B. H., Torkildsen, S. et al. (2011). Kunnskap og læringsambisjoner for ungdom i seks land. Oslo: Rapport. Utdanningsdirektoratet. Hentet fra UiO. (2003). Inspirasjonsuke for bedre studiekvalitet okt Hentet fra UiO. (2011). Kvalitetssikring av Masterprogrammet i Utdanningsledelse. Hentet fra