Praksis i Zambia På hvilken måte er studentenes praksis relevant i en norsk ergoterapeutisk kontekst

Transkript

1 Praksis i Zambia På hvilken måte er studentenes praksis relevant i en norsk ergoterapeutisk kontekst Marianne Olsen Universitetslektor Bachelorprogram i Ergoterapi UiT Norges arktiske universitet Trondheim

2 Stor forskjell på by og land Foto: M. Olsen

3 Praksis i Zambia «en praksis utenfor boksen» 3. studieår (P3) Sykehuspraksis i Livingstone Frivillig organisasjon på landsbygda Fokus på aktivitet og deltagelse for personer som lever med ulike funksjonshemminger Studentene gjennomfører et prosjekt mens de er i praksis Kun sykehuspraksis er veiledet av ergoterapeut Foto: M. Olsen

4 Problemstilling På hvilken måte er studentenes læring i praksis i Zambia relevant i en norsk ergoterapeutisk kontekst?

5 Metode Problemstilling: På hvilken måte er studentenes læring i praksis i Zambia relevant i norsk ergoterapeutisk kontekst? Datamateriale Fokusgruppe-intervju med 6 studenter Dokumentanalyse av refleksjonsnotater fra praksisperioden Tematisk analyse Funn Kulturell kompetanse Profesjonell yrkesidentitet og autonomi

6 Kontekst for ergoterapeutisk yrkesutøvelse Ergoterapeuter skal være med å løse samfunnets helse- og velferdsutfordringer og har fokus på meningsfull aktivitet og deltakelse i arbeid- og samfunnsliv for alle (Ergoterapeutforbundet) Helse-og velferdstjenestene er i konstant utvikling og krever nye løsninger, faglig omstilling og innovasjon i teknologi og metoder. Noen utviklingstrekk som vil påvirke ergoterapeuters yrkesutøvelse Et stadig mer multikulturelt samfunn Fra kurative til mer forebyggende tjenester Utvikling av hjemmebaserte tjenester Tverrprofesjonelle arbeidsformer Tettere samarbeid med frivillig sektor Norsk Ergoterapeutforbund (2017), Meld.St.13 ( ), Meld. St. 19 ( )

7 Kulturell kompetanse Ferdigheter Adferds og handlingsnivå Kunnskap Kognitivt nivå Sensitivitet Bevissthetsnivå Bearbeidet etter McPhatter (1997)

8 Sensitivitet: Å ta skikken dit man kommer «I Norge hadde man sikkert dusjet hver dag, for man blir jo så svett. Man blir jo -skitten, for å si det sånn. Men det var vanlig. De dusja en gang i uka ikke alle ukene vi gjorde det engang. Men jeg kjente ikke på det at jeg må dusje hver dag. Jeg kunne sikkert- om jeg hadde spurt om vann- så hadde jeg fått vann og kunne vaska meg hver dag men jeg gjorde ikke det. Og det tror jeg har litt å gjøre med at det var ikke man gjorde ikke det» Foto: R.A.H Bjørkaas

9 Sensitivitet I møte mellom tro og vitenskap «det at det er så lite kunnskap om ulike diagnoser og sånt. ( ) de trodde at det var whichcraft ( ) De hadde liksom ikke denne kunnskapen som vi har i Norge for eksempel (...) Vi hadde ei forelesning om cerebral parese til de mødrene og det ble jo halleluja nå skjønner vi jo hva som er galt det er ikke min feil at barnet er sykt ofte fikk jo mora skylden for det. Det synes vi jo var veldig sterkt, da». «så det handler om å dele litt kunnskap da, rett og slett.» Foto: I. Dalen

10 Sensitivitet: Om å være den fremmede «Man har jo måttet sette seg litt inn i den situasjonen av å være fremmed. ( )og det fikk vi jo kjenne litt på, med hvordan det er å være liten i en stor verden». «Jeg tenker det er også nyttig kunnskap i forhold til at du vet hvor forskjellig det er, man skjønner at den kulturen de kommer fra er vanvittig annerledes og det er helt andre ting som gjelder og det å ikke ta for gitt det som vi nordmenn tar for gittrett og slett». Foto: R.A.H Bjørkaas

11 Kunnskap: Om å forstå den andre «og det med relasjon og kommunikasjon blir så sterkt, for du må på en måte jobbe for at man skal bli trygge på hverandre, du må jobbe for at man skal forstå hverandre og å bli mer tydelig enn i praksis i Norge -tenker jeg». «man måtte kunne ta riktige valg, etisk riktige valg og handle ut fra den kompetansen man hadde, og gjøre det beste utav det egentlig.» Foto: M. Olsen

12 Yrkesspesifikke ferdigheter: Om å bruke det man kan i nye sammenhenger Vi valgte jo en lære- eller en form som gjorde at vi kunne avslutte og sette strek så langt det lot seg gjøre. ( ) Det er noe med å bare komme og gjøre litte grann, og så stikk man liksom. Det er mye etikk der. Men etter at vi hadde det kreative verkstedet, så sørga vi for at det var en avslutningsdel for å avslutte på en god måte. Sånn at de ikke skulle sitte igjen og forvente mer». «nå fikk vi jo reflektert over hva vi kan fra før, og fikk brukt det. Man blir jo tryggere på hva det er vi kan». Foto: R.F. Jensen

13 Profesjonell identitet og autonomi: Om å bli utfordret i rollen som (framtidig) ergoterapeut «...da ble man enda tryggere i den rollen - at man faktisk med tid og stunder skulle bli ergoterapeut. At jeg sitter med en kompetanse jeg kan bruke at jeg faktisk kan noe. Man undervurderer seg selv noen ganger og at man tar med seg det videre, da. De utfordringene vi møtte på har gjort at jeg som person har vokst kjempemye. Blitt mer trygg og vet at det er lov å formidle den kompetansen du har. Og det er ikke farlig om du tar litt feil. Det har virkelig gjort noe med oss». Foto: R.F. Jensen

14 Profesjonell identitet og autonomi Om å bli selvstendig i yrkesutøvelsen «Vi har fått utfordra oss på så mange områder, så jeg føler at det har gitt veldig mye tilbake (.) at man tør kanskje nå å ta et steg utenfor komfortsonen, da. Jeg føler i alle fall at jeg er mer selvstendig enn før...og at det er en forsmak på hvordan det er når vi kommer ut i arbeidslivet». Foto: M. Olsen

15 Konklusjon Praksis i Zambia gir studentene store utfordringer både personlig og profesjonelt. Gjennom å være deltagere i en annen kultur opparbeider de seg en unik kulturell kompetanse som er relevant og nyttig i framtidig yrkesutøvelse i norsk kontekst. Denne kompetansen etterspørres både i beskrivelser av læringsutbytte og kompetanser innen faget. Gjennom stor grad av selvstendig arbeid, erfarer studentene at de i denne praksisen har stor utvikling i forhold til profesjonell identitet og autonomi. De erfarer egen kunnskap som relevant og opplever seg som kompetente yrkesutøvere. Annen forskning ( Clarke, de Visser m.fl, 2009, Overton, Clark og Thomas, 2014) viser også at læring i praksis utenfor etablerte ergoterapitjenester kan gi svært godt læringsutbytte i tillegg til at det er med på å utvikle faget. Bør utdanningene vurdere å ta i bruk flere praksisplasser utenom «mainstream» ergoterapi?

16 Kilder Overton, A, Clark, M og Thomas, Y (2009) A review of non-traditional occupational therapy practice placement education: a focus on role-emerging and project placements. British Journal of Occupational Therapy vol. 72 (7) pp Clarke, C, de Visser m. fl. (2014) Role-emerging Placements: a Useful Model for Occupational Therapy Practice Education? A review of the Literature. PHBL Vol. 2 (2) pp Creek, J og Cook, S (2017) learning from the margins: Enabling effective occupational therapy. British Journal of Occupational Therapy vol. 80 (7) pp Ergoterapeutene (2017) Ergoterapeuters kompetanse. Oslo: Norsk ergoterapeutforbund Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger (2017) Oslo: Kunnskapsdepartementet McPhatter, A.R (1997) Cultural competence in child welfare: What is it? How can we achieve it? What happens without it? Child welfare vol 76 (1) pp Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd. Samspill i praksis. Oslo. Det kongelige kunnskapsdepartementet Meld. St. 19 ( ) Folkehelsemeldingen. Mestring og muligheter. Oslo: Det kongelige Helse og omsorgsdepartementet pdfs.pdf Skau, G.M (2017) Gode fagfolk vokser. Personlig kompetanse i arbeid med mennesker. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

17 Takk for oppmerksomheten