Frihet, tillit og ansvar som utgangspunkt for innhold og vurdering av studentenes praksisperioder

Transkript

1 Frihet, tillit og ansvar som utgangspunkt for innhold og vurdering av studentenes praksisperioder Caroline Samuelsen, Randi Waade Prestø, Inger Marie Lindboe og Karen Marie Eid Kaarby Lærerutdanningskonferansen 2019 ENDRE BUNNTEKST VIA MENYEN SETT INN -> TOPPTEKST/BUNNTEKST

2 Bakgrunn Rammen omkring arbeidet er innovasjonsprosjektet Utdanningsbarnehager (NFR ) Mål: Styrke kvalitet i utdanning og praksisfelt gjennom likeverdig partnerskap, med særlig vekt på praksisperioder Delprosjekt: Utvikling av nytt innhold, nye arbeidsmåter og nye oppgaver i praksisperioder Basert på en antagelse om at det finnes ubenyttede ressurser og et ubenyttet potensial for læring

3 Mål skape nye felles rom for kunnskapsutveksling og kunnskapsutvikling mellom studenter og ansatte Utnytte eksisterende kunnskap og innsikt bedre Inkludere alle i et læringsfellesskap Sette kunnskap i bevegelse

4 Partnerskap som grunnlag for læring og vurdering Partnerskap om læring basert på: Anerkjennelse av andres kunnskap og innsikt Tillit Frihet Delt ansvar Delt forpliktelse Delt risiko Delt læring

5 Praksisoppgaver til grunn for erfaringene Utforske metoder for å få innsikt i assistenters kompetanse og særskilte kunnskaper. Legge til rette for kunnskapsutveksling mellom studenter og assistenter Prosessorientert, «åpen», individuelt tilpasset og fleksibel oppgave med utgangspunkt i: studentens egne læringsbehov og barnehagens behov læringsutbyttebeskrivelsene i de aktuelle kunnskapsområdene praksisperioden var knyttet til felles kritisk refleksjon Utvikling og utveksling av innsikt og kunnskap mellom de involverte

6 Møte med oppgaven Hvem er vi? Frihet, tillit og ansvar. Tradisjonelle oppgaver- tydelige og likt for alle. Prosessorienterte oppgaver- utvikles underveis og krever mer av student og praksislærer. Frihet til å møte studenten der de er. Bevise tillit og stå til ansvar for egen læring. Mer virkelighetsnær praksis ved å måtte kartlegge personalets kompetanse og inkludere personalet i deres oppgaver.

7 Praksislærerens viktig rolle Må være bevisst og tilstedeværende i egen jobb, og samtidig følge opp studentene. Åpne opp for at studentene kan få mulighet til å prøve og feile. Må bygge opp trygghet og tillit med studentene. Åpne opp for kritiske spørsmål til alt som gjøres i barnehagen. Ingen spørsmål eller refleksjoner er feil.

8 Gjennomføring av oppgaven - student Observasjoner av formingsaktiviteter i første del av praksis Hvordan dele mine perspektiver med de ansatte uten at det skulle oppleves kritisk og negativt? Felles observasjon Avdelingsmøte å reflektere sammen rundt sitater «det å legge opp til ukentlig forming på bestemte dager kan føre til en automatikk der man mister barnas egne estetiske hendelser av syne, og at bordaktiviteter blir rådende med lite rom for lek og improvisasjon. For de yngste barna og personalet kan trange mønstre skape frustrasjon, ufrihet, tidspress og stress» (Fønnebø, 2015, s. 29)

9 Gjennomføring av oppgaven - student Aktiviteter sammen med barna prosessen blir viktigere enn produktet Diskusjoner på avdelingsmøte hvordan stemmer erfaringene fra praksis med sitatene fra pensumlitteratur? «Vi voksne har ofte tungt for å være «estetisk innstilt», altså for å «la oss treffe» av (nye) sanseinntrykk. Vi har kjent/sett/hørt/smakt/luktet før og blir ikke så lett overrasket eller nysgjerrige. Vi er blaserte: All denne sansingen og utforskingen virker kjent, nesten kjedelig. Vi har felt våre dommer over hva vi liker og ikke, hva som er interessant og ikke. Vi er ofte så opptatt av å skape symboler, navngi, komme videre. Og vi er ofte uten å vite det ivrige etter å videreføre våre innstillinger til smårollingene. Ikke noe galt med det, men vi glemmer så lett å se ungene der de er, med det de gjør og det de har bruk for akkurat nå» (Bakke, 2015, s. 245)

10 Gjennomføring av oppgaven - praksislærer Rollen som praksislærer og maktbalansen endres med prosessorienterte oppgaver. Må gi rom og gi slipp på kontrollen for at studenten skal få frihet, tillit og ansvar.

11 Gjennomføring av oppgaven - praksislærer «Studentene utfordret personalet ved å engasjere og inspirere til hvordan man kan ha estetiske prosesser sammen med barn uten å fokusere på sluttprodukt. Og at barna skal få større frihet til å utforske og sanse med hele seg.»

12 Gjennomføring av oppgaven - praksislærer Praksislærer er tett på i starten og mer som en tilrettelegger etter hvert. Veiledningene preges av faglige og gode refleksjoner når oppgaven skapes underveis. Stort engasjement på avdelingsmøtene. Oppgaven skapte engasjement blant studentene, personalet og barna.

13 Vurdering student Å vurdere seg selv og å bli vurdert av praksislærer, ansatte og barn Å stå i en åpen prosess utrygt og utfordrende! Frihet til å være i en prosess Frihet til å fokusere på det som engasjerer og utfordrer oss Opplevelsen av å bli verdsatt på avdelingen

14 Vurdering - praksislærer Krevende å vurdere studenten når oppgaven skapes underveis. Veiledningsgrunnlagene, veiledningene, referatene og avdelingsmøtene er hjelpemidler til å sette seg inn i studentens prosess. Hele avdelingen inkludert i studentens prosess og har vært med på vurdering underveis. Ikke alene om å vurdere studentene. Kan trekke inn andres opplevelser.

15 Vurdering - praksislærer Prosessene eies av studenten. De må settes ord på sånn at praksislærer kan vurdere. Det er utfordrende å åpne opp og la studentene utfordre vår praksiser. Det har skapt utvikling og læring i videre arbeid med barn og estetiske prosesser.

16 Vurdering av studenten basert på: autentiske læringssituasjoner deltagelse og samarbeid i praksisfellesskapet relevans for barnehagens arbeid mer frihet mer ansvar stiller økte krav til student, praksislærer og praksisfellesskap