Barnehage Billedkunst og kunsthåndverk 1 2 år SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK

Transkript

1 Kirkebakken kulturbarnehage SE! KJENN! - SMÅ BARNS ESTETISKE MØTE MED MALING SOM MATERIAL OG TEKNIKK Ny teknikk prøves ut. Bobleplast lager spennende struktur. Å male sammen er gøy. Vi erfarer og lærer sammen. KORT OM PROSJEKTET Gjennom dette prosjektet jobbet barnehagen systematisk og metodisk over et halvt år med å legge til rette for, støtte og utvide barns estetiske erfaringer med maling som materiale og teknikk. Målet var at barna skulle få estetiske erfaringer og opplevelser som videre skulle gi grobunn for fantasi og kreativitet. Prosjektet involverer de minste barna (1 2 år) og løfter frem barns væremåter ved at barns sanseopplevelser og utforsking har fått lov til å være styrende. Kirkebakken kulturbarnehage vant den nasjonale barnehageprisen for kunst og kultur i 2017 for prosjektet. 1/6

2 RAMMEFAKTORER Tid: ca. 6 måneder Størrelsen på barnegruppen: 21 barn Voksentetthet: 1 voksen på grupper delt inn i 2-3 barn Materialer og utstyr: Pensel, lerret, papp, svamp, hender, føtter, biler, bobleplast, limskrape, oppvaskkost, strukturruller, gaffel mm. FORANKRING I RAMMEPLAN 3.3 Kunst, kultur og kreativitet I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforskning, fordypning og progresjon ( ) i arbeidet med fagområdet skal personalet stimulere barnas nysgjerrighet, utvide deres forståelse og bidra til undring, undersøkelser, utprøvinger og eksperimenteringer. Barnehagen må legge til rette for og videreutvikle barnas kreative prosesser og uttrykk. (Rammeplan s ) Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at: barna bruke ulike teknikker, materialer, verktøy og teknologi til å uttrykke seg estetisk. MÅL FOR PROSJEKTET Barna skal bli kjent med og stole på sin egen sansing. Barna skal oppleve mestring ut fra eget ståsted. Barna skal få estetiske erfaringer og opplevelser som skal gi grobunn for fantasi og kreativitet. Sansing, oppdagelser og erfaringer skal være i fokus. Barna skal få erfaring med ordentlige og stødige materialer Personalet skal lage synlig dokumentasjon fra prosjektet og bruke den i møte med barna (utstilling) ARBEIDSMÅTE Hos Kirkebakken kulturbarnehage står de estetiske fagene sterkt. Både når det gjelder inntrykk og uttrykk. Barnehagens visjon er: Det skjønne i det alminnelige. Det pedagogiske personalet er opptatt av å anerkjenne og bidra til at barna får tro på egne ressurser og opplever mestring i hverdagen. Barna lærer og erfarer gjennom allsidig bruk av alle sanser. Estetisk aktivitet gir derfor viktig bidrag til utvikling av HELE mennesket. Gjennom å ta for seg en helt vanlig aktivitet som maling og sette den i fokus, har de løftet fram det skjønne i det alminnelige. I dette prosjektet jobbet personalet systematisk med å observere, dokumentere og reflektere underveis for å kunne legge til rette for det enkelte barns væremåte og språklige utvikling gjennom kroppslige og sanselige erfaringer. Denne prosjektbeskrivelsen er et utdrag av innholdet. 2/6

3 GJENNOMFØRING Prosjektet ble gjennomført på småbarnsavdelingen som har 21 barn fordelt på to grupper med ett og to-åringer. Denne prosjektbeskrivelsen handler om ett-åringene. Barnehagen organiserte gruppetiden ved å dele opp barna i små grupper på forskjellige rom. Etter en felles samling dro to- tre barn sammen med en voksen inn på formingsrommet der aktiviteten var maling. Organiseringen ble gjort slik for at de voksne skulle få tid til å observere barnas kommunikasjon med materialene og hverandre, noe som i neste ledd la til rette for bekreftelse, anerkjennelse og mulighet for den voksne til å bygge videre på barnas reaksjoner. En fast voksen hadde alltid hovedansvaret på formingsrommet, og før hver økt ble materialene klargjort og lagt fram slik at det ikke tok tid og fokus bort fra barnas utforskning. ettåringene startet med korte økter som økte ut over i prosjektet i takt med at ett-åringene ble tryggere på materialene. Prosjektet pågikk i ca. et halvt år. Lengden på prosjektet ble bestemt i forkant med Kooperativ læring - erfare - mestre - glede 3/6

4 bakgrunn i et ønske om at barna skulle få tid å utfolde seg i utforskningen og oppleve mestring. Prosessen var hovedfokuset. Det kan være en sterk sanselig opplevelse å få maling på kroppen. For noen kan det være en stor barriere å få det på hånda eller tærne. Noen av barna er blitt så trygge på maling at de syns det er deilig å skli frem og tilbake i malingen med føttene. Underveis i prosjektet ble det lagt frem forskjellige typer verktøy til å bruke i maleaktivetene. Personalet gjorde fortløpende vurderinger og refleksjon underveis som: Er dette barnet mest komfortabel med å bruke svamp eller egne hender? I tillegg til barnas egne intuitive valg av verktøy utfordret de voksne barna med å introdusere dem for nye teknikker og verktøy slik at de fikk mange ulike erfaringer og slik oppdaget de stadig nye uttrykk underveis. Det ble brukt pensel, svamp, hender, føtter, biler, bobleplast, limskrape, oppvaskkost, strukturruller, gaffel mm. Toddlerens 1 kroppsbehov har likevel vært førende i verktøy- og materialvalg for dette prosjektet. Der store bevegelser og aktiviteter på gulvet er å foretrekke. Toddlerteori sier at det er best å bevege seg på gulvet fordi det inviterer til større bevegelser. Derfor ble det lagt til rette for dette. 1 TODDLEREN den som stabber og går (ett- og toåringen) (Løkken 2004) 4/6

5 Det ble brukt lerret, tykk papp eller lignende som malingsbakgrunn, slik at det skulle tåle barnas sansing. Ved å bruke papir vil barnas uttrykk ofte gå i stykker på grunn av toddlerens kroppslige tilnærming av materialet. Dokumentasjon og refleksjon Dokumentasjon underveis har vært viktig. Spesielt for å se utviklingen hos dem som ikke har hatt verbalt språk. Refleksjonen underveis har hjulpet personalet i prosessen med å ivareta barns medvirkning. Hvordan skal vi gå videre? Skal vi gå videre - eller skal vi holde på litt lengre her vi er nå? Hvordan sitter barnet med malingen og hva forteller det oss? Hvilket blikk har han/hun i møtet med teknikken og materialet? Hvilke justeringer må til for at barnet skal kunne skape og utforske? Dette var aktuelle spørsmål til refleksjon. De yngste barna kommuniserer mest med kroppen, selv om mange av dem verbaliserer tidlig. Dette var de voksne oppmerksom på hele veien, slik at barna har kunnet medvirke på mest mulig måte i sin egen prosess. Sanse - prøve ut - undre seg - erfare «Elgen?» Jenny smaker, kjenner og drar utover. Hun prøver malingen i håret. Molly får det på fingrene og vil tørke av. Molly ser hva Jenny gjør og hva den voksne gjør. Hun prøver ut. Hun drar malingen utover. Ser på fingrene. Knyter og åpner hånda. Malinga lager lyd. Hun smiler og drar den utover med begge hender. Hun smiler og lager lyd med malingen igjen. 5/6

6 De voksne oppdaget gjennom nøye observasjon og dokumentasjon at barna samhandlet godt og det barna gjorde sammen påvirket dem. Barna så hva de andre på gruppa gjorde og speilet og bygde gjerne videre på det. Slik erfarte de voksne at samhandlingen og relasjonene mellom barna var like viktig som den voksnes tilstedeværelse. Gjennom prosjektet ble personalet ytterligere etisk bevisst på linjen mellom å vise vei og legge til rette for fri utforskning. De erfarte at å bruke samme voksenperson over tid på samme aktivitet har gitt gode resultater og trygghet i barnegruppa. De voksne har etablert god innsikt i barnas styrker og utfordringer, noe som ikke minst har gitt rom for å legge til rette for og følge barnas progresjon. VÅRE TIPS TIL GJENNOMFØRING Ha gjerne med to voksne i møte med barna og nye aktiviteter. Dette for at dokumentasjon og analyse i etterkant kan bli enklere. I dette prosjektet erfarte barnehagen at det var krevende både å skulle styre aktiviteten med barna, i fare for å forstyrre dem, samtidig som man dokumenterte. Bruk tiden ved stellebordet eller i et tilfeldig møte i gangen til korte refleksjoner sammen. Det er viktig for å lære av hverandre. Sett av god tid til gjennomføringen slik at elevene får være i prosess over tid. LITTERATURLISTE Løkken, Gunvor Toddlerkultur. Om ett- og toåringers sosiale omgang i barnehagen (2004) 6/6