Hakkebakkeskogen. Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTTITTEL MÅLSETTING MED PROSJEKTET

Transkript

1 Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø PROSJEKTTITTEL «Hakkebakkeskogen» FORANKRING I RAMMEPLANEN 3.1 Kommunikasjon språk og tekst Få et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler og som inspirasjon til fabulering og nyskaping (s. 34). 3.3 Kunst, kultur og kreativitet Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenking og kommunikasjon (s.36). BAKGRUNN FOR PROSJEKTET Vi er en småbarnsavdeling med til sammen 4 voksne og 14 barn i en alder av 1-3 år. Barnehagen har de siste årene hatt musikk som et overordnet tema i det pedagogiske arbeidet. Vi valgte å ta utgangspunkt i Torbjørn Egner fordi et av barna var spesielt interessert i Hakkebakkeskogen, og snakket mye om boka de hadde hjemme. Vi introduserte mange forskjellige fortellinger og musikk for barna, som Egner har skrevet. Resten av barnegruppen fikk også mest interesse for Hakkebakkeskogen, og på bakgrunn av dette fortsatte vi arbeidet videre med fortellingen og musikken som hører med. Dette la rammene for prosjektet. MÅLSETTING MED PROSJEKTET 2.6 Barnehagen som kulturarena Barn må få mulighet til å uttrykke seg gjennom mange språk og kombinere disse i lekende fellesskap og med ulike estetiske uttrykk (s. 30). 1.5 Barns medvirkning Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen (s. 13). Barnehagens innhold Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap (s. 21). Barna er kjent med sanger, bilder, og fortellinger fra Torbjørn Egner. Barna tar i bruk fantasi, kreativitet og skaperglede, med utgangspunkt i de inntrykkene de får gjennom fortellinger, bilder og musikk. Barna opplever fellesskap og samarbeid. Barna er kjent med maling som teknikk og med ulike formingsmaterialer. Barna opplever glede og mestring. Barna medvirker i prosjektet, det er deres prosjekt. 1

2 GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET Klatremus og Reven Vi har valgt å lage et fellesbilde. Barna har malt bakgrunnen, og vi har skissert opp et tre som skal males og som klatremus skal sitte i. Vi øver oss på litt maling i forkant av bildet vi skal lage. En spennende prosess, barna er veldig ivrige. 2

3 Vi tover Klatremus og Reven. Alle får være med på tovingen, vi klapper og gnur på ulla. Hvilken farge skal Klatremus ha på genseren sin mon tro? Ikke alltid like enig, men vi finner alltid en passende løsning. Nå skal Reven og Klatremus festes. Spennende å være med på lagingen av bildet. Reven må også få klær på seg slik han har i boka. Barna får velge hvilken farge han skal ha, og hjelper til med limingen. 3

4 En voksen må hjelpe litt til å feste på klærne. Blomstene måtte også ha noen knapper på seg. Barna ville ha litt mer farge på bildet, så da var det bare å starte med mer maling. De ville også ha på blader som skulle henge på treet, slik det er i boken, så da tegnes vi noen som vi kunne feste på, samt noen blomster på bakken. Ferdig bilde som henger i gangen på avdelingen. Alle barna har deltatt og er veldig stolte av det, samt at vi har fått masse god tilbakemelding fra foreldrene. 4

5 Petter pinnsvin Vi starter prosessen med å lage Petter pinnsvin. Vi studerer boken og finner ut hvordan han ser ut og hvordan vi vil lage han. Vi jobber både inne og ute. Vi ser i boka, mens vi knar og former hver vår Petter pinnsvin, som vi lager ut av formingsleire. Til utstillingen vår av Petter pinnsvin lager vi en gressplen som de kan stå på. Veldig morsomt å sette i pigger! 5

6 veien videre siden barns medvirkning står sentralt i Rammeplanen. Vi maler og fester på blomster slik at våre pinnsvin har fine omgivelse rundt seg. Utstilling i gangen, slik at alle som kommer på avdelingen kan se de fine Petter pinnsvin som vi har laget. Alle har sitt eget særpreg. Barna er både stolte og glade når de viser dem frem. Til å begynne med var det Klatremus og Reven som sto i fokus hos barna. Etter hvert var det Petter pinnsvin som var mest interessant. Det har vært en spennende prosess, og vi har hele tiden evaluert hvordan vi kunne ta prosjektet til neste steg. Dette gjorde vi gjennom å snakke med barna og oss voksne imellom, og å observere hva barna var mest interessert i. Vi ønsket å la prosjektet gå over et helt barnehageår for å sikre oss at vi fikk tid til å fordype oss i temaet, og at prosjektet skulle få gå den veien barna ønsket. Vi ser i ettertid at det kanskje er vel lang tid å sette av ett helt barnehageår til å jobbe med et slikt prosjekt. Det var vanskelig å holde tråden så lenge. I forhold til målene mener vi absolutt at vi har nådd disse. Det har vært en prosess med både glede, fellesskap og mestring, samt at barna har vært delaktige i prosessen slik at det ble deres prosjekt. Selv om mange av barna på avdelingen ikke har utviklet så mye verbalt språk, kan man likevel se gleden i ansiktet deres, når de ser på det flotte bildet vi har laget, og utstillingen av Petter pinnsvin. REFLEKSJON Dette prosjektet har vært både spennende og givende å jobbe med for små og store. Det har hele tiden vært en prosess hvor vi har tatt for oss det som barna var mest interesserte i, og vi lot dem bestemme 6