Matematikk trinn

Transkript

1 Matematikk trinn «Det å være mattelærer er noe mer enn å være matematiker, og det å være mattelærer er noe mer enn å være pedagog» Ellen Konstanse Hovik og Helga Kufaas Tellefsen

2 Hva er kompetanse for kvalitet? Strategi for videreutdanning av lærere er å styrke elevenes læring og motivasjon i grunnopplæringen ved å øke lærernes faglige, fagdidaktiske og pedagogiske kompetanse

3 Forskning viser at videreutdanning gir størst effekt på elevenes læring når den er knyttet til lærerens daglige arbeid i skolen. (Hagen og Nyen 2009) Tilbudene våre er derfor praksisrettet ved at lærerens egen yrkespraksis knyttes til og brukes som utprøvningsarena og refleksjonsgrunnlag for videreutdanningen (fra studiekatalog 2015)

4 Vår bakgrunn Utviklet kursene matematikk 1 og matematikk 2 på HIOA i perioden Beregnet for lærere på mellom- og ungdomstrinnet Vi har siden undervist på et eller begge kurs og videreutviklet kursene. Etter hvert har det blitt mange studenter og utviklingen av kursene har skjedd i samarbeid med flere kolleger.

5 Målgruppe Studietilbudet er fortrinnsvis beregnet for lærere som ønsker å kvalifisere seg som matematikklærere på mellomog ungdomstrinnet.

6 Innhold og oppbygging Matematikk er bygd opp av to emner med 15 stp. per emne. I disse delene gjengis sentrale innholdskomponenter. Gjennom faglig og fagdidaktisk arbeid med dette innholdet søker vi å nå målene nedenfor.

7 Emne 1 Faglig innhold og læringsutbytte Tall og tallregning Algebra Emne 1 undervises i høstsemesteret og har avsluttende skriftlig eksamen. Hovedfokus er tall og algebra og opplæringen skal belyse ulike aspekt ved det å kunne matematikkfaget. Det er viktig at studentene kan reflektere omkring samspillet mellom matematikkfaglige kunnskaper og didaktiske problemstillinger. Læringsutbyttebeskrivelser er hentet fra rammeplan for lærerutdanning.

8 Emne 2 Tall og algebra Geometri, statistikk og sannsynlighet Emne 2 bygger på emne 1 Emne 2 undervises i vårsemesteret og har avsluttende individuell muntlig eksamen. Emneområdene er tall og algebra, funksjoner, geometri og statistikk og sannsynlighet. Opplæringen skal også her belyse ulike aspekt ved det å kunne matematikkfaget. Det er viktig at studentene kan reflektere omkring samspillet mellom matematikkfaglige kunnskaper og didaktiske problemstillinger.

9 Læringsutbytte Etter fullført studium skal studenten ha læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse knyttet til de ulike målene.

10 Digitale hjelpemidler Fronter brukes som læringsplattform Forum, osv. Geogebra Undervises i tilknytning til ulike matematiske temaer, i hovedsak funksjoner og geometri Tilbyr også egne kurs: Excel Tekstbehandling og formeleditor Bruk av digitale tavler

11 Relasjon til praksis Lærerens egen yrkespraksis knyttes til og brukes som utprøvningsarena og refleksjonsgrunnlag for diskusjoner, oppgaver og innleveringer underveis i studiet. Forskning viser at videreutdanning gir størst effekt på elevenes læring når den er knyttet til lærerens daglige arbeid i skolen. (Hagen og Nyen 2009)

12 Organisering Tre samlinger á to dager per semester Kollokviegrupper som jobber sammen mellom samlingene

13 Arbeidsform På samlingene: Dialogpreget forelesning (heuristisk) Arbeid med ulike aktiviteter og oppgaver i grupper Undersøkende virksomhet og problemløsning Strategier, representasjonsformer Bruk av språk, begrunnelse og argumentasjon Mellom samlingene : Arbeid individuelt og i grupper med: Innleveringsoppgaver Øvingsoppgaver Lese pensumbøker og artikler Prosjektoppgaver Studentene kommuniserer via Fronter eller lignende.

14 Arbeidskrav: To prosjektoppgaver per semester Kan ta utgangspunkt i arbeid med egne elever og/eller faglig og didaktisk utforskning. Eksempler: Algoritmer utprøvd i eget klasserom Ulike metoder for likningsløsing utprøvd i eget klasserom Lærebokanalyse Vurdering for læring i matematikk Designe egenproduserte geometrisk figurer To innleveringsoppgaver per semester Oppgaver knyttet til de ulike matematikkemnene

15

16 Vurdering og eksamen Emne 1: Individuell skriftlig skoleeksamen (seks timer) Emne 2: Individuell muntlig eksamen (en halv time) Prosjektoppgavene fra emne 2 danner grunnlag for halvparten av eksamen. Utrekning av faglig tema danner grunnlag for andre halvpart.

17 Vurdering av kurset Første kull ( ) som gjennomførte 1MU og 2 MU deltok i en spørreundersøkelse et halvt år etter endt studie. Noen stikkord derfra: «Det å være mattelærer er noe mer enn å være matematiker, og det å være mattelærer er noe mer enn å være pedagog» «I arbeidet med disse artiklene og undervisningssekvensene har vi økt vår bevissthet om hvilken kompetanse vi må besitte når vi går inn i klasserommet» (Ball, D.L et al., 2008), (Turner, F og Rowland, T., 2008)

18 I hvilken grad har studiet bidratt til at du har endret praksis som matematikklærer «Mindre bruk av lærebok» «Mer fokus på rike oppgaver» «Tør å prøve ut nye ting» «Jeg er mer opptatt av forståelse og fremgangsmåter og mindre låst på metoder» «Kurset har gitt meg mot til å gi tid til klassesamtalen, jeg gir større rom for undring, tar bedre vare på gylne øyeblikk»

19 I hvilken grad har kolleger og ledelsen benyttet seg av din kompetanse på skolen? Råd og tips Ledelsens rolle er avgjørende for spredning «Med i kommunens ressursgruppe» «Ansvarlig for matematikkseksjonen» «Seksjonsleder og deltar på nettverksmøter» «Veiledningsansvar for nye lærere» «Mange søker råd om vurdering og metodiske tips»

20 Generelle kommentarer «Et svært viktig bidrag for å heve kompetansen i realfag» «Enda bedre utbytte hvis flere lærere på samme skole hadde samme kurs» «Ønske om flere samlinger» «Kollokviegruppene er viktige» «Ønske om mye tid til å arbeide sammen med medstudenter på samlingene» «Dette er et av få tiltak jeg har sett i min praksistid som virkelig er god skoleutvikling med læring i fokus heller enn å prøve å spare penger» «Fortsett å tilby kurs sats på videreutdanning»