Refleksjonsnotat på deltakelse i nettbaserte diskusjoner

Transkript

1 Refleksjonsnotat på deltakelse i nettbaserte diskusjoner Student Borghild Them s Høgskolen i Oslo og Akershus Felleskurset, høsten

2 INNLEDNING 3 STRUKTUR 3 TEKNOLOGIER 3 NETTBASERTE DISKUSJONER 4 GRAD AV ÅPENHET 4 FACEBOOK 4 DIGITALE DISKUSJONER PÅ FELLESKURSET OG E-ASSESSMENT 5 DELTOK I STUDIER FRA PARIS OG LOS ANGELES I SAMTID 6 OPPSUMMERING 7 BIBLIOGRAFI 7 s Refleksjonsnotat Side 2 av 7

3 Innledning Denne høsten har jeg startet på en akademisk reise; masterutdanning i IKT-basert læring ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Jeg tar obligatorisk Felleskurset og E- assessment, begge på 15 studiepoeng. Under studiet tester vi ut ulike verktøy. Ifølge Siemens (Siemens, 2005) må arbeidsmåter endres når vi tar nye verktøy i bruk. I dette refleksjonsnotatet har jeg hovedfokus på Felleskursets Facebookside og Adobe Connect og Canvas LMS (Johannesen, 2013) i E-assessment. Struktur Felleskurset har lagt opp til tilstedeværelse i Oslo hver fredag med forelesninger fra kl I tillegg er det lagt opp til studentdrevet seminar hvor vi har en foreleser tilstede hvor studenter presenterer litteratur fredag ettermiddag i Oslo. E- assessment er 100 % nettbasert uten noen felles samlinger. Teknologier Her er en oversikt over de teknologiene vi benytter i kurset. Her er det et tankekart som viser hvilke teknologier vi har for nettbaserte diskusjoner: Figur 1 Teknologier i Felleskurset og E- assessment s Refleksjonsnotat Side 3 av 7

4 Nettbaserte diskusjoner Felleskurset er egentlig et kurs som foregår i Oslo, F2F 1. (Tu & McIsaac, 2002).Siden studentene kommer fra hele landet, er det også lagt opp til opptak av forelesningene med Adobe Connect. Alle forelesninger streames og studenter som ikke har mulighet til å møte i Oslo kan følge forelesningen i samtid. Studenter kan delta i diskusjon med både lyd og/eller tastatur. Opptaket kan også ses i ettertid. Grad av åpenhet Vi bruker ulike teknologier og grad av åpenhet påvirker vår digitale muligheter for diskusjoner. Tar vi utgangspunkt i figur 2 (Dalsgaard & Figur 2 Grad av åpenhet (Dalsgaard & Paulsen, 2009, s 6) Paulsen, 2009) er det global åpenhet på våre nettsider om masterstudiet. Det er begrenset åpenhet på Facebook, Memex, Adobe Connect og Canvas. Det er lukket åpenhet når det gjelder innlevering av eksamen i Felleskurset på Fronter (om ikke eksamen også skal innleveres via nettsted, da er selve besvarelsen global, og vurderingen lukket). Det at det meste er åpent i forhold til medstudenter gir studiet en ekstra dimensjon i forhold til diskusjoner og vinkling på fagstoff i ulike kontekster. I tillegg gir forelesere (E-assessment) konstruktive tilbakemeldinger i Canvas på faglige nettdiskusjoner som har funnet sted som alle studentene kan lese og lære av. (Formativ vurdering, Facebook For første gang brukes sosiale medier i Felleskurset til diskusjoner, gruppen Felleskurset på Facebook er en lukket gruppe (for studenter på Felleskurset og Mark Zuckerberg 2 ). Våre forelesere er administratorer av siden. Sosiale medier brukes gjerne som et samlebegrep for plattformer på Internett som åpner for sosial interaksjon, og som gjør det mulig for brukerne selv å 1 F2F= face to face, sosial tilstedeværelse 2 Facebook har rettigheter også i lukkede grupper. (Forelesning personvern Louise Mifsud, 6. nov 2015, HIOA) s Refleksjonsnotat Side 4 av 7

5 skape og dele innhold i form av tekst, bilder, video eller lenker til andre nettsteder. (Enjolras, 2013) Hvordan benyttes Facebook siden vår? Selve diskusjonen erstatter Fronter, men Facebook er ingen ny fullverdig LMS slik som vi kjenner Fronter og Its Learning (Johannesen, 2013). Vi benytter fortsatt Fronter til innlevering av oppgaver og eksamen i Felleskurset. Digitale diskusjoner på Felleskurset og E-assessment Facebook er et lett tilgjengelig verktøy og her er det lav terskel for å komme med ulike type spørsmål. Diskusjonene på Facebook er gjerne Cooperative (Dalsgaard & Paulsen, 2009). Vi løser oppgaver individuelt, men får tips/råd hjelp av medstudenter på Facebook. Her luftes praktiske problemer, informasjon, del av linker, oppstart av studentseminar, tips om verktøy som bør/ikke bør brukes. Selve fagdiskusjonene under og etter forelesning og studentseminar i Felleskurset har vi valgt å ta i Adobe Connect muntlig/skriftlig i klasserommet. Vi presenterer artikler og bøker for hverandre, vi lærer av hverandre. Vi er inne på læringsteorien konnektivismen som forklares slik på engelsk: Connectivism is the integration of principles explored by chaos, network, and complexity and self-organization theories (Siemens, 2005) I forbindelse med samarbeidsoppgave startet 4 av oss en egen undergruppe på Facebook, Team Kaffekopp. Her diskuterte vi mulige problemstillinger for oppgaven, hvilke samskrivningsverktøy vi skulle benytte og struktur. Dette er da collaborative samarbeid (Dalsgaard & Paulsen, 2009). Digital aktivitet varier. Det er medstudenter som ikke har møtt på fellessamling/ forelesninger i Felleskurset som i liten grad deltar i samtid på Adobe Connect, på s Refleksjonsnotat Side 5 av 7

6 Facebook eller som har laget link til nettsted 3. Dette har sikkert flere grunner, men disse studentene går glipp av mye faglig, og vi medstudenter går glipp av å ha flere å diskutere med. I E-assessment foregår alt av diskusjoner i Canvas (LMS). Her er det studentene som legger ut presentasjoner av ulik pensumlitteratur (artikler/bøker) og oppgaver. Medstudenter skal/kan kommentere disse. Organiseringen i Canvas er ryddig, en tråd per pensumlitteratur. Lett å navigere, og det er lett å få oversikt om det er nye kommentarer siden du sist var inne, om du selv har kommentert og hvor mange som totalt har kommentert. Dette er asynkront. Vi lærer av hverandre. (Siemens, 2005) Det at vi ikke kjenner hverandre, ikke har felles F2F samling, og at språket er engelsk, gjør lista høyere på E-assessment. Den sosiale tilstedeværelsen består av interaktivitet, sosial kontekst og nettbasert kommunikasjon. (Tu & McIsaac, 2002). Her mangler vi den sosiale konteksten. Vi har imidlertid fått FAQ som vi kan ta opp ting rundt studiet. På Facebook i Felleskurset er det lett å komme med spørsmål på en uformell måte. I E-assessment er det mer formelt, og mindre personlig. Vi har imidlertid blitt mer kjent gjennom faglige diskusjoner i E-assessment, og jeg kjenner meg igjen i at jeg føler meg tryggere (på medstudenter) nå et godt stykke ut i E- assessment. (Tu & McIsaac, 2002). Deltok i studier fra Paris og Los Angeles i samtid Det å være fysisk tilstede på studiet i Oslo opplever jeg som lærerikt tross lang reisevei. Det gir meg en god struktur til å følge progresjon som kreves i studiet, og gir meg en sosial tilhørighet med mine medstudenter. Før jeg fikk beskjed om dette studiet hadde familien bestilt tur til California i høstferien. Vi mellomlandet i Paris, og vi hadde stopp her akkurat når det var forelesning i Oslo. Jeg fant meg et rolig hjørne, tok opp min Mac og ørepropper, koblet meg til Wifi, og plutselig var jeg i Oslo, på rom B323 sammen med medstudenter og foreleser. I samtid. Det var spennende å delta i datamediert kommunikasjon (CMC). (CMC Computer mediated communication. Dette forklarte Øystein i sin presentasjon av (Tu&McIsaac, 2002) som Føle tilstedeværelsen av en annen intelligens. 4 ) Det å følge studiet i samtid presentation/cxb6hd6qehq/presentasjon- the- relationship- of- social- presence- and- interaction- in- online- classes/#/ s Refleksjonsnotat Side 6 av 7

7 med å lytte og mulighet for å stille spørsmål i samtid opplevde jeg svært positivt. Fredagen etter var jeg i Los Angeles. Da deltok jeg i samtid fra kl fra hotellrommet. Igjen med Wifi, ørepropper og deltakelse i diskusjoner både under og etter foredraget. Stas at vi tester ut mulighetene innenfor IKT, og at det virker! (Min plan B var å se dette i ettertid.) Oppsummering Vi tester ut ulike verktøy for nettdiskusjoner på Felleskurset og E-assessment. Felleskurset er mer uformell med sin Facebookgruppe, positivt med raske tilbakemeldinger fra medstudenter og forelesere. Facebook bidrar som et lim i studiet til deling, spørsmål og hjelp utover studiedagen i Oslo fredag. Det binder oss studenter sammen. Jeg antar at aktiviteten hadde vært lavere i Fronter, og mer formell og tregere tilbakemelding. Canvas fungerer godt til faglige diskusjoner, men oppleves mer formelt. Vi har fått en FAQ som gjør at vi kan ta opp andre spørsmål. Flere medstudenter på Felleskurset har ikke vært tilstede på fredagen, og sjelden i samtid på Adobe Connect. Det er trist, både for deres egen læring og for å få enda større mangfold i diskusjoner. Selv opplever jeg denne akademiske reisen som berikende med dyktige forelesere og medstudenter jeg kan diskutere med på Facebook, Adobe Connect eller på nettstedene til masterstudentene. Alt dette er kjærkomment i tillegg til å være tilstede på fredagen. Aller best liker jeg å møte forelesere og medstudenter F2F. Bibliografi Dalsgaard, C., & Paulsen, M. F. (2009). Transparency in Cooperative Online Education. International Review of Research in Open and Distance Learning, 10(3 (2009)). Enjolras, B. (2013). Liker - liker ikke : sosiale medier, samfunnsengasjement og offentlighet. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Johannesen, M. (2013). The Role of Virtual Learning Environments in a Primary School Context: An Analysis of Inscription of Assessment Practices. British Journal of Educational Technology, 44(2), doi: /j x Siemens, G. ( 2005). Connectivism: A learning theory for the digital age. International Journal of Instructional Technology and Distance Learning, 8. Tu, C.- H., & McIsaac, M. (2002). The Relationship of Social Presence and Interaction in Online Classes. American Journal of Distance Education, 16(3), s Refleksjonsnotat Side 7 av 7