Erfaringar med nettbaserte studier og diskusjonar

Transkript

1 Erfaringar med nettbaserte studier og diskusjonar Refleksjonsnotat av Marit Trøen Studentnr S236889

2 Innhald Introduksjon... 2 Problemstilling og avgrensingar... 2 Litteratur og medier... 2 Metode... 4 Å vera nettstudent... 4 Definisjon... 4 Utfordringar... 4 Tekniske utfrordringar... 4 Studierelaterte utfordringar... 5 Det sosiale aspektet... 5 Nettbaserte diskusjonar... 6 Nettstudent i forhold til vanleg student Konklusjon og vegen vidare... 8 Litteraturliste... 8 Erfaringar med nettbaserte studier og diskusjonar, refleksjonsnotat Side 1 av 9

3 Introduksjon I dette refleksjonsnotatet vil det bli reflektert over erfaringar med nettstudier og nettbaserte diskusjonar, med henvisningar til teori frå pensum. Det vil bli presentert eigne erfaringar frå studiet relatert til teorien. Vidare vil denne erfaringa bli diskutert opp mot det å vera vanleg student, og notatet vil avsluttast med ein konklusjon. Problemstilling og avgrensingar Refleksjonen skal vera over erfaringar gjort i samband med nettbaserte diskusjonar, og nettbasert studium. I dette notatet skal det problematiserast korleis det er å vera nettstudent kontra det å vera vanleg student, i tillegg til korleis det er å delta i nettbaserte diskusjonar. Refleksjonen skal ikkje dreie seg om korleis ein gjennomfører eit nettstudie, eller korleis ein lagar ein nettbasert diskusjon. Litteratur og medier I masterstudiet er det lagt til rette for at studentane skal bruke Fronter (Fronter, 2014)som informasjons- og samarbeidsorgan. I tillegg skal ein bruke Memex,(HiOA, 2014a), som er ein wiki oppretta for dette studiet. Her kjem det meste av informasjonen knytta til forelesingane. For studentane er det også oppretta ein studentwiki, (HIOA, 2014b), der studentane sjølv kan legge inn ting, og som kan brukast til samarbeid. Utanom desse arenaene har studentane på eige initiativ oppretta ei gruppe på Facebook for å kommunisere der. I liten utstrekning har og studentane teke i bruk SMS via mobil for å samarbeide. Denne studiemåten blir støtta av studier (Goldman, Booker, & McDermott, 2008) som viser korleis dagens digitale innbyggjarar tek i bruk andre kommunikasjonskanalar enn det som er tilrettelagt for, for å nå dei måla dei har sett seg, og for å samarbeide på ein betre måte. Flesteparten av studentane kommuniserer hovedsakleg via PC (Computer Mediated Communication CMC), medan nokre kommuniserar ansikt til ansikt (FTF). Erfaringane til studentane samsvarar på fleire område med studier av studentar der gruppene er delt inn i CMC og FTF studentar (Tu & McIsaac, 2002), sjølv om 2014-kullet ved Masterstudiet studerer med ei blanding av CMC og FTF. Fleirtalet av studentane studerer hovudsakleg via Internett og nyttar stor grad av CMC. Ved forelesingane er det som regel nokre studentar til Erfaringar med nettbaserte studier og diskusjonar, refleksjonsnotat Side 2 av 9

4 stades i klasserommet, medan flesteparten av studentane deltek via Adobe Connect, som er lyd og bilete overført via Internett. Desse studentane er synkront til stades under forelesingane. Ein litt mindre del av klassen ser på opptak av forelesingar og deltek difor asynkront. På studentseminara gjeld det same prinsippet. Diskusjonane etter studentseminara, med framlegg av pensum, foregår fullt og heilt digitalt. Diskusjonstrådane er lagt ut i Fronter, men også Facebook og Memex er teke i bruk. Ved digital kommunikasjon vil det falle bort ein del element som kroppsspråk, tonefall, augekontakt og liknande. Dette vil gjere det lettare å bygge opp eit «image» rundt seg sjølv, og ein kan snakke om ulike identitetar (Buckingham, 2008). I eit vanleg klasserom, med fysisk frammøte vil dette vera heilt annleis. I artikkelen Transparency in Cooperative Online Education (Dalsgaard & Paulsen, 2009) diskuterer forfattarane potensialet ved å bruke sosiale samarbeidsformer via Internett, der dei viser korleis samarbeidslæring på Internett kan bli støtta ved opne samarbeidsformer. Denne studien har teke utgangspunkt i nettstudier ved NKI. Desse nettstudia skil seg frå masterstudiet ved at det stort sett er asynkront samarbeid, og studiene er stort sett sjølvstudier utan forelesingar og samarbeid via video-overføringar. Temaet er likevel interessant i og med at forfattarane konkluderar med at samarbeid gjennom sosiale nett er interessant, og har eit pedagogisk potensiale. Det største potensialet ligg i følgje forfattarane innanfor ope samarbeid og mogelegheita for å skape bevisstheit blant studentane. I artikkelen Verdien av struktur (Bruner, 2001) peikar Bruner på korleis ein kan bygge gode læreplanar for å sikre elevar og studentar gode læringsepisodar. Artikkelen legg hovudvekt på struktur i oppbyging av læreplanar, men det er likevel mykje i artikkelen som kan relaterast til masterstudiet. Bruner hevdar at korrekte og fullt dekkande forklaringar er meir interessante enn å få fragmenterte, tilpassa opplysningar som gjer at ein ikkje skjønar temaet fullt ut. Han påpeikar vidare at dersom ein forstår dei fundamentale ideane i eit fag, vil heile faget bli lettare å oppfatte. Bruner understrekar kor viktig det er at undervisninga byggjer på tidlegare kunnskap innanfor faget, for å få ei komplett forståing. Dette kan ein overføre til alle typar studier ved å hevde at det er viktig å få med dei fundamentale ideane i eit tidleg stadium av eit studie, for å ha best mogeleg grunnlag for å gjennomføre studiet. Studier på masternivå er lagt opp til stor grad av eigenstudier og forsking i tillegg til forelesingar. For å klare å Erfaringar med nettbaserte studier og diskusjonar, refleksjonsnotat Side 3 av 9

5 gjennomføre og fullføre eit slikt studium er det svært nødvendig med god struktur, der den eine delen av studiet byggjer på den andre. Metode Diskusjonen i dette notatet byggjer på empiriske data innhenta ved at forfattaren sjølv deltek i masterstudiet, og erfarer korleis det er å delta i nettstudier og nettdiskusjonar. Det er personlege erfaringar, som til dels er drøfta og diskutert med andre studentar i studiet. Diskusjonane er ikkje loggført, og lite av diskusjonen har hatt form som intervju. Det har snarare vore snakk om erfaringsdeling, og diskusjon over temaet sett frå ulike vinklar. Diskusjonane har gått føre seg i Fronter, chat-feltet til Adobe Connect, og muntleg via mikrofon i Adobe Connect. Studentane som har delteke i diskusjonen er både studentar som er fysisk stasjonert ved HiOA, og studentar som stort sett deltek digitalt. Dette medfører at både resultater og diskusjon til dels kan bli veldig subjektive, sjølv om ein prøver å gje dei eit objektivt lys ved å belyse dei i forhold til litteraturen som er lagt til støtte for diskusjonen. Å vera nettstudent Definisjon Å vera nettstudent inneber i all hovudsak å kommunisere digitalt ved hjelp av pc, nettbrett eller mobiltelefon. Alle forelesingar og all informasjon blir motteke og avgitt via Internett. I mitt tilfelle har det vore PC og ipad. Deltaking på forelesingane og studentseminara har hovudsakleg vore via Adobe Connect, med unntak av tre besøk i Oslo. Diskusjonar og anna kommunikasjon har vore via Fronter, Facebook, epost, og Adobe Connect. Utfordringar Tekniske utfrordringar Den største utfordringa ved å delta som nettstudent har vore det tekniske utstyret, både på mi side av Adobe Connect, og på avsendersida i Oslo. På eigen arbeidsplass var kontakten med det trådlause nettet ein stor utfordring. Ved forelesingar, og spesielt ved presentasjon på studentseminara, er det ynskjeleg å sjå folk som pratar. Naturleg nok, for å få betre kontakt med personen. For å oppnå dette skal vi som nettstudentar koble opp videokamera i Adobe Connect. I starten var dette eit problem for meg Erfaringar med nettbaserte studier og diskusjonar, refleksjonsnotat Side 4 av 9

6 som student. Teknologien var rett og slett ikkje god nok. Når videokameraet på pc-en vart kobla inn, forsvann tilkoblinga. Løysinga vart å bruke ipad. Ei anna utfordring som då dukka opp, var å få tak i filene til framføringa, som ikkje var lagra på ipaden, samt å styre ipaden. Som fersk ipadbrukar vart læringskurva veldig bratt. Ved å oppdatere driver til nettverkskort, og andre element i pc-en har utfordringa med nettet blitt minimal, og det er lettare å bruke både pc og ipad. Andre tekniske utfordringar er lydsystemet i Oslo. Det er ikkje støtt dette verkar som det skal, og det kan vera vanskeleg å oppfatte kva studentane i klasserommet seier. Forelesarane er stort sett tydelege, men kan av og til bli vanskelege å forstå dersom det er fleire av dei, og dei småpratar saman. Når det er feil med det tekniske utstyret, går også ein del av tida bort til å fikse slike problem Studierelaterte utfordringar Ved sida av det tekniske er det fleire utfordringar ved det å vere nettstudent. Som nettstudent blir du på mange måtar åleine med arbeidet, og det er viktig å ha ein god struktur, (Bruner, 2001). Pensumlitteraturen bør lesast i forhold til førelesingar og i forhold til gjennomgang ved studentseminar. Utan førebuingar har ein ofte lite att for gjennomgangen til andre, og ein får eit dårleg utgangspunkt for å delta i diskusjonar. Dette vil igjen medføre at ein mistar andre sine synspunkter som i utgangspunktet kunne gje ein breidare og djupare forståing av fagstoffet. Som nettstudent er det heller ikkje lett å samanlikne oppgåver ein skal utføre. Dersom ein har metodar for deling av notatar og liknande, og på den måten får innsyn i kva andre studentar held på med, vil dette føre til auka læringsutbytte, (Dalsgaard & Paulsen, 2009). Det vil og kunne føre til auka interaksjon mellom deltakarane Det sosiale aspektet I Computer Mediated Communication vil det ofte være forskjellar på måten kommunikasjonen foregår, (Tu & McIsaac, 2002). Formelle kommentarar vil kunne minke relasjonen mellom deltakarane, medan ein meir informativ vinkling vil kunne auke relasjonen. I tillegg vil bruk av video auke relasjone og kjensla av å høyre til ved bruk av webkamera. Kamera i Oslo er stilt inn slik at vi ser forelesarar og studentar på avstand, medan medstudentar på nett blir mykje nærare av di dei sit rett framfor videokameraet. For oss som Erfaringar med nettbaserte studier og diskusjonar, refleksjonsnotat Side 5 av 9

7 sit på nett får vi dermed ein nærare relasjon til dei som deltek via Internett. Relasjonen til dei som deltek via Internett, men som ikkje har videokameraet på, blir derimot svekka. Det sosiale aspektet i studiet har vore sterkt aukande, etter kvart som folk har vorte flinkare til å ta i bruk kamera og mikrofon på Adobe Connect. (ibid). Tu & McIsaac hevdar at sosial tilstadevering er eit mål på kjensla av fellesskap, noko som har utvikla seg positivt i løpet av hausten. Lyden mellom nett-deltakarane er sterkare og tydeligare for oss som deltek via Internett, enn det er mellom nettstudentane og Oslo. Chat-feltet vart i starten stort sett brukt til spørsmål og svar i forhold til tema, men har etter kvart blitt eit område for lett konversasjon og artige innspel som ein ofte får i ein vanleg klassesituasjon. Det same ser ein skjer via Facebook, der det både er kommentarar av fagleg karakter og av tydeleg sosiale innspel, utanfor forventa kommunikasjonskanal, (Goldman et al., 2008). Som nettstudent tek det antakeleg litt lenger tid før ein byrjar å bli kjend med, og trygg på, medstudentane. I digital samhandling vil ein lett kunne framstå som ein annan enn den ein eigentleg er, ved å velje kva ein vil vise fram. Ein vil på ein måte ha to identitetar, ein «onstage» og ein «back-stage» identitet, (Buckingham, 2008). Ved interaksjon over tid vil forskjellen mellom desse to identitetane forhåpentlegvis minke. For oss som deltek fullt ut med webkamera, mikrofon og skriftleg, blir relasjonen sterkare og tryggare. Dette merkar ein tydeleg når studentane i klasserommet også koblar seg til med webcam, sjølv om dei sit i klasserommet. Det kjennast lettare og betre å kommunisere, og det blir lettare å ta kontakt i ulike samanhengar. Nettbaserte diskusjonar Nettbaserte diskusjonar foregår på det digitale planet. Skilnaden på nettbasert og vanleg diskusjon er at diskusjonen ikkje treng å foregå synkront. I ein nettbasert diskusjon kan ein tenkje over kva og korleis ein skal svare, slik at ein framstår slik ein ynskjer. Også her kan ein prate om ulike identitetar, etter korleis ein vil framstå utad, (ibid). På same måte som det å vera nettstudent, vil også graden og forma på diskusjonane kunne styrke eller svekke relasjonane mellom deltakarane i diskusjonen, (Tu & McIsaac, 2002). I Masterstudiet er det eit krav at studentane delta i nettbaserte diskusjonar. Det ein ser av deltakarane, er at dei som har opparbeidd relasjonar til dei andre studentane, er dei som Erfaringar med nettbaserte studier og diskusjonar, refleksjonsnotat Side 6 av 9

8 deltek mest. Dei studentane som i hovudsak ikkje deltek synkront, men som hovudsakleg ser på opptak, er også dei som deltek minst i diskusjonane. Dette gjeld både den faglege diskusjonen i Fronter og Memex, og den litt meir uformelle diskusjonen på Facebook. Nettstudent i forhold til vanleg student. Det er stor forskjell på å vera rein nettstudent, med asynkron deltaking, og nettstudent som deltek synkront og brukar webkamera. Midt mellom der kjem det å vera synkron student utan bruk av webkamera. Ved buk av web-kamera får ein sosial samhandling i eit online-klasserom (ibid), som nesten kan samanliknast med det å vera vanleg student som er til stades i klasserommet. Skilnaden er at kan det vera problematisk å få kontakt med personane i klasserommet. Ein er totalt avhengig av at nokon i klasserommet ser «raise hand» - symbolet, eller ein må koble inn mikrofonen og skrike ut. Når kameraet i klasserommet er kobla til på avstand, er det heller ikkje lett å få med seg alt som skjer i klasserommet. Ein vanleg student ser alt som blir peika på på smartboardet, medan nettstudentane må halde auge med videokameraet og presentasjonen og prøve å finne ut kvar det blir peika. Men ein kan spørje dersom ein lurer på noko. I tillegg får dei nærare kontakt med forelesarane, og kan lettare delta i forelesinga. Som nettstudent får du tilnærma like god kontakt med dei som er tilkobla med videokamera, som ein vanleg student i eit klasserom får med studentane i klasserommet. Det er enkelt å kommunisere, og det foregår ofte små digresjonar og kommentarar i chat-feltet, i tillegg til faglege kommentarar og spørsmål. Mellom studentane i klasserommet og studentane i Adobe, er det ikkje alltid like god kontakt, når ein ikkje ser kvarandre. Dersom studentane i klasserommmet ikkje følgjer med på chat-feltet, går dei glipp av ein del kommunikasjon i klassen, og interaksjonen mellom gruppene blir dårlegare. Når Adobe Connect koblast av, får ein heller ikkje den sosiale «praten på gangen» etter forelesinga. Dette kan ein endre ved å avtale å «møtast» ein stad etter at Adobe Connect er kobla frå. Reine nettstudentar, som deltek asynkront, går glipp av mykje sosialt. Dei mistar også mulegheita til å stille spørsmål til det som skjer under forelesinga. Dette gjer at det er eit større krav til gode sjølvstudier, og til å oppdatere seg sjølv. I nettdiskusjonar spelar det liten eller ingen rolle om ein er nettstudent eller vanleg student, ettersom alt likevel foregår digitalt. Erfaringar med nettbaserte studier og diskusjonar, refleksjonsnotat Side 7 av 9

9 Konklusjon og vegen vidare Erfaringa som starten av master i IKT-støtta læring har gitt, viser at det er store mogelegheiter innanfor undervisningsmetodar. Både innanfor videooverført undervisning i Adobe Connect, og innanfor nettbaserte diskusjonar. På tross av gode mulegheiter, er det likevel ikkje utan utfordringar. Dei største utfordringane er pr i dag av teknisk karakter, og dreier seg om utstyr og kvalitet. Dette bør kunne gå an å betre, både frå Høgskulen si side, og frå den enkelte nettstudent si side. Erfaringa viser og at det kvalitetsmessig er like greitt å vera online nettstudent, altså synkront til stades, som det å vera vanleg nettstudent. For å få fullt utbytte, både fagleg og sosialt, bør nettstudentane delta fullt ut, både med mikrofon og webkamera. Styrken ved eit kombinert nett- og vanleg studie, er at forelesingar og studentseminar blir teke opp og lagt ut, slik at ein ikkje går glipp av noko dersom ein av ein eller annan grunn ikkje kan delta. Vidare framover bør ein prøve å gjere alle studentar som er synkront tilstades såpass komfortable med å bruke webkamera og mikrofon, at alle etter kvart tek dette i bruk. Det vil vera ei styrke både for studiet, og for studentane som deltek. Litteraturliste Bruner, J. S. (2001). Verdien av struktur. In E. L. Dale (Ed.), Om utdanning; klassiske tekster: Gyldendal Akademisk. Buckingham, D. (2008). Introducing Identity. In D. Buckingham (Ed.), Youth, identity, and digital media. The John D and Catherine T Macarthur Foundation series on digital media and learning (pp. ix, 206 p.). Cambridge, Mass.: MIT Press. Dalsgaard, C., & Paulsen, M. F. (2009). Transparency in cooperative online education. The International Review of Research in Open and Distance Learning, 10(3). Fronter, H. (2014). Fronter, LMS for HIOA. from Goldman, S., Booker, A., & McDermott, M. (2008). Mixing the Digital, Social, and Cultural: Learning, Identity, and Agency in Youth Participation. In D. Buckingham (Ed.), Youth, identity, and digital media. The John D and Catherine T Macarthur Foundation series on digital media and learning (pp. ix, 206 p.). Cambridge, Mass.: MIT Press. HiOA, M. f. I. i. u. (2014a). Memex. from HIOA, M. f. I. i. u. (2014b). Student-Memex. from Erfaringar med nettbaserte studier og diskusjonar, refleksjonsnotat Side 8 av 9

10 Tu, C.-H., & McIsaac, M. (2002). The relationship of social presence and interaction in online classes. The American journal of distance education, 16(3), Erfaringar med nettbaserte studier og diskusjonar, refleksjonsnotat Side 9 av 9