Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den forslag om endringer i faget utdanningsvalg på høring.

Transkript

1 Byrådssak 1019 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i utdanningsvalg LIGA ESARK Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den forslag om endringer i faget utdanningsvalg på høring. Høringsbrev og rapport med anbefalinger er lagt ut på Utdanningsdirektoratets internettside: Høring - Forslag til endringer i Utdanningsvalg Høringsfristen er Utdanningsvalg ble etablert som obligatorisk fag på ungdomstrinnet i Flere evalueringer de senere år har vist at det er noen særlige utfordringer med faget. Etter en gjennomgang av læreplanen for utdanningsvalg foreligger det nå et revidert utkast fra Utdanningsdirektoratet. Byrådet er uenig i flere av de vesentligste endringene som er foreslått i revidert læreplan for faget utdanningsvalg. Endringene med å fjerne praktisk utprøving, og å endre kompetansemål slik at elevene i større grad måles i teoretiske kunnskaper, mener byrådet vil dreie undervisningen, gjøre faget mer teoretisk og mindre relevant for elevene. Samtidig vil det også gi et dårligere grunnlag for individuell veiledning av den enkelte elev. Byrådet viser til at en i Bergen har gode erfaringer med faget utdanningsvalg. Bergenselevene opplever at faget er nyttig, og at en heller bør arbeide med å få til et godt innhold og gode samarbeids- og vurderingsordninger fremfor de endringene direktoratet foreslår. Vedtakskompetanse: Byrådets fullmakter 7 Byrådet selv avgir høringsuttalelser på vegne av Bergen kommune. Høringsuttalelser i prinsipielle saker som samtidig innebærer politiske avveininger, skal avgis av bystyret. Høringsuttalelser avgitt av byrådet sendes uten ugrunnet opphold bystyrets kontor til orientering. Saken ansees ikke for å være prinsipiell. Byråden for barnehage og skole innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1. Bergen kommune avgir høringsuttalelse slik det fremgår av saksutredningen. 2. Melding om vedtak sendes bystyrets kontor Dato: 13. januar 2015 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Jana Midelfart Hoff byråd for barnehage og skole 1

2 Saksutredning: Utdanningsdirektoratet sendte den forslag om endringer i faget utdanningsvalg på høring. Høringsbrev og rapport med anbefalinger er lagt ut på Utdanningsdirektoratets internettside: Høring - Forslag til endringer i Utdanningsvalg. Høringsfristen er Utdanningsdirektoratet foreslår endringer i faget utdanningsvalg når det gjelder formål, hovedområder, grunnleggende ferdigheter, kompetansemål og vurderingsordningen. Endringene skal etter planen tre i kraft fra og vil gjelde fra og med opplæringsåret Bakgrunn Utdanningsvalg ble etablert som obligatorisk fag på ungdomstrinnet i Flere evalueringer de senere år har vist at det er noen særlige utfordringer med faget. En oppsummering fra evalueringene viser: Lærere både fra ungdomstrinnet og videregående opplæring er usikre på om faget gjør elevene bedre forberedt på videregående opplæring. Elevene er usikre på om faget er nyttig, og de er usikre på innholdet i faget. Sammenhengen mellom individuell rådgivning og faget utdanningsvalg bør utnyttes bedre. Det er store variasjoner mellom kommuner og skoler i hvordan denne sammenhengen praktiseres. Faget har store differensieringsutfordringer. Etter en gjennomgang av læreplanen for utdanningsvalg foreligger det nå et revidert utkast, der det er tatt hensyn til føringene fra departementet slik de fremkommer i Meld. St.20 På rett vei ( ). 2 Om dagens læreplan I formålsbeskrivelsen av gjeldende læreplan for utdanningsvalg står det at faget skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Videre skal elevene prøve ut egne interesser og bli bevisste på egne evner og anlegg som kan bidra til at flere foretar mer kunnskapsbaserte valg av utdanning og yrke. Faget skal bidra til økt forståelse av arbeidslivets krav om kunnskap og kompetanse og bidra til å skape grunnlag for entreprenørskap. Faget er inndelt i tre hovedområder, og det er en vekting mellom disse i prosenter: Om videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 % Elever som på ungdomstrinnet får anledning til å ta fag fra videregående opplæring, kan disponere timer fra hovedområdet om utprøving av utdanningsprogram til å arbeide med fag fra videregående opplæring. Dette kan elevene gjøre dersom det ikke er mulig å frigjøre nok timer fra det tilsvarende grunnskolefaget. Sluttvurderingen i faget er deltatt eller ikke deltatt. 3 Formål 3.1 Direktoratets forslag og spørsmål De endringer som er gjort i det reviderte utkastet som sendes på høring, har hatt som mål å få fram kunnskap om betydningen av utdanning og deltakelse i arbeidslivet. I utkastet til revidert læreplan er det foretatt faglige endringer fra dagens læreplan som har stort fokus på kunnskap om og forberedelse til valg av videregående opplæring, til større fokus på valg i et livslangt perspektiv. I utkast til ny læreplan skal elevene gjøre undersøkelser. Dette som en aktivitet i faget der eleven kan lære om hvordan egne ønsker og forutsetninger passer i ulike utdanninger og yrker, på skoler, arbeidsplasser 2

3 eller andre relevante arenaer. Samarbeid med videregående skoler, høyere utdanningsinstitusjoner og bedrifter kan være bidragsytere i faget. Videre er det foretatt en tydeligere beskrivelse av sammenhengen mellom formål, hovedområder og kompetansemålene i den reviderte læreplanen. Det er også lagt vekt på elevens individuelle rådgiving skal bli bedre med utdanningsvalg. Det å gi elevene kompetanse til å ta egne valg vedrørende utdanning og yrke er styrket i læreplanen. I høringsnotatet spørres det om endringene i læreplanen legger bedre til rette for en bedre individuell rådgivning for elevene. 3.2 Byrådets kommentarer Byrådet mener at de foreslåtte endringene i læreplanen ikke legger bedre til rette for en bedre individuell rådgivning for elevene. Dette er fordi praktisk utprøving er fjernet i det reviderte forslaget til læreplan, og samtidig er de nye kompetansemålene utformet slik at elevene måles i teoretiske kunnskaper (se også 4.2 for en utdyping av dette). Dette vil dreie undervisningen, og i mindre grad legge til rette for praktisk aktivitet. Byrådet mener at disse endringene vil gi et dårligere grunnlag for individuell rådgivning. 4 Kompetansemål 4.1 Direktoratets forslag og spørsmål Kompetansemålene i det reviderte utkastet har i større grad lagt vekt på elevenes individuelle karrierevalg og læring i et livslangt perspektiv. Informasjon om muligheter for kjønnsutradisjonelle yrkesvalg er tatt inn som et nytt element i utkastet. Det er lagt mindre vekt på at elevene kun skal lære strukturen i videregående opplæring. I høringsnotatet spørres det om omfanget på kompetansemålene er realistisk ut fra timetall i faget og om kompetansemålene er utformet slik at de legger til rette for praktisk aktivitet. 4.2 Byrådets kommentarer Byrådet mener omfanget på kompetansemål er realistisk ut fra timetallet i faget. Samtidig er byrådet uenige i at endringen som er gjort i kompetansemålene er utformet slik at de legger til rette for praktisk aktivitet. Utprøving er i dagens læreplan det største hovedområdet, og skal være 60 % av timene. I revidert utkast er praktisk utprøving fjernet og byttet ut med det å samle informasjon og å gjøre undersøkelser. I forslaget er kompetansemålene utformet slik at elevene skal måles i teoretiske kunnskaper og ferdigheter. Det legges ikke til rette for praktisk aktivitet når man ønsker å måle elevene i om de kan formulere, gjøre rede for, beskrive, presentere, forklare, undersøke, drøfte reflektere osv. Elevene kan da bli sittende foran en pc og likevel oppnå høy grad av kompetanse i faget. I sammenheng med dette mener byrådet at det reviderte utkastet vil bidra til å gjøre faget mer teoretisk 5 Vurderingsordning 5.1 Direktoratets forslag og spørsmål Vurderingsordningen for utdanningsvalg er i dag en standpunktvurdering som kun gir informasjon om at eleven har deltatt eller ikke deltatt i faget. Direktoratet mener at det å innføre vurdering med standpunktkarakter på en skala fra 1 til 6 kan tydeliggjøre hvilken kompetanse eleven har oppnådd i faget. Innføring av tallkarakterer kan bidra til at elevene vil yte mer for å oppnå en god karakter, noe som igjen gir økt kompetanse i faget. Elevene kan gjennom utdanningsvalg bli mer bevisste på hva de vil studere videre, og oppdager dermed at de kanskje må gjøre en større innsats i andre fag for å oppnå det de ønsker. Dette kan være nyttig for videre studier og karriere. Imidlertid er det også slik at å innføre vurdering med karakter kan føre til at elevene ikke vil tørre å utfordre seg selv av frykt for at det kan føre til en lav tallkarakter. Vurdering av måloppnåelse der elevene 3

4 skal reflektere over egne interesser og forutsetninger for å kunne vurdere videre valg av utdanning og yrke, vil avhenge av den enkelte elevs modningsnivå. Dette kan være utfordrende å vurdere med tallkarakter. Et av forholdene som skal vurderes i høringen, er om elever skal få fortsatt mulighet til å bruke 60 % av timene i faget utdanningsvalg til å følge undervisning i videregående opplæring. Vurderingsgrunnlaget er de samlede kompetansemålene i læreplanen i utdanningsvalg, jf Dersom det skal være mulig for eleven å bruke 60 % av fagets timer til å ta fag fra videregående, kan det bli utfordrende for faglæreren å få et godt nok grunnlag til å vurdere elevene i samsvar med læreplanen i utdanningsvalg. I høringsnotatet spørres det om standpunktvurdering med karakterskalaen 1-6 er egnet sett i lys av kompetansemålene og formålet med faget og en ev. mulighet til å bruke 60 % av tiden til å ta fag fra videregående? 5.2 Byrådets kommentarer Byrådet mener at vurdering med karakter vil kunne bidra til å øke statusen i faget blant elever, foreldre. En forutsetning for å kunne innføre vurdering med karakter i faget er likevel at det er bedre sammenheng mellom formål og kompetansemål enn i det framlagte forslaget. Elevene bør måles i om de har oppnådd kompetanse i det som er formålet med faget. Det gjenstår mye arbeid med å utarbeide gode kompetansemål og der tilhørende vurderingskriterier. Byrådet mener videre at en forutsetning for at en innfører vurdering med karakter er at en fjerner muligheten til å bruke 60 % av timene fra faget Utdanningsvalg til å ta fag fra videregående. Større deltakelse i fag på videregående kan heller legges til valgfagene (se 6.2). 6 Om å ta fag fra videregående nivå 6.1 Direktoratets forslag og spørsmål I faget utdanningsvalg er det pr i dag mulig å bruke inntil 60 % av timene (66 klokketimer) til å ta fag på videregående nivå. Med innføring av ordningen med valgfag på ungdomstrinnet er det åpnet for at elever kan ta fag på videregående nivå i stedet for valgfag. Valgfagene har et omfang på 57 årstimer per år, totalt 171 årstimer. I tillegg er det fra skoleåret 2012/2013 innført en fleksibel fag- og timefordeling på grunnskolen hvor inntil 5 % av timene i enkelte fag kan omdisponeres. Disse timene kan også benyttes til å ta fag på videregående nivå. Med utgangspunkt i de nye ordningene med å ta fag på videregående nivå vurderer Utdanningsdirektoratet om hele faget utdanningsvalg bør bli obligatorisk for alle elever. Forskning viser at skoleledere i grunnskolen mener at faget vil bidra til å redusere feilvalg og frafall. Skoleledere i videregående opplæring og fylkeskommunene er mer forbeholdne. De har en viss tillit til at faget vil føre til redusert frafall og en mer entydig tillit til at faget reduserer feilvalg. Samtidig ser direktoratet at ordningen med å ta fag på videregående nivå i utdanningsvalg fungerer godt og er organisert på en god måte på mange skoler. Ved å beholde ordningen i utdanningsvalg ser en at elever i tillegg til å ta fag på videregående nivå også kan tilbys valgfag. Direktoratet ber høringsinstansene gi innspill på om ordningen skal beholdes eller fjernes. 6.2 Byrådets kommentarer Byrådet mener det kan være nyttig for elever å få innblikk i videregående opplæring, med den hensikt at elevene skal få mer kunnskap om utdanningsløpet innenfor et bestemt yrke eller fag. Byrådet mener likevel at denne muligheten ikke skal brukes for at elever skal ta hele fag på videregående nivå, da dette løses bedre ved å ta i bruk valgfagene til dette. Eksempelvis kan elever som er flinke i matematikk 4

5 fordype seg i matematikk i valgfagstimene, mens elever kan lære om hvordan matematikk kan komme til nytte i ulike utdanningsveier og yrker, i faget utdanningsvalg. 7 Er endringer i læreplanen i samsvar med bakgrunnen for endringene. 7.1 Direktoratets spørsmål Direktoratet spør i høringsnotatet om de foreslåtte endringer i læreplanen er i samsvar med bakgrunnen for endringene. 7.2 Byrådets kommentarer Bakgrunn for endring i faget er blant annet evalueringer som viser at elevene er usikre på om faget er nyttig, og de er usikre på innholdet i faget. Når bergenselevene blir spurt tiltakene i bergensskolen som innebærer utprøving gir økt kunnskap om utdanningsprogram, yrke eller bedrift, svarer over 90 prosent ja. På spørsmål om elevene tror at utprøving (både i bedrift og på videregående skole)kan hjelpe dem når de skal velge utdanning eller yrke, svarer også omkring 90prosent ja. Dette gjelder tiltak på både 9. og 10. trinn. Byrådet mener derfor at elevene opplever faget som nyttig når de får gode utprøvingsarenaer. I Bergen har vi hatt stort fokus på helheten i undervisningen, slik at elevene forstår at ulike besøk på videregående skoler og bedrifter er en del av undervisningen i faget Utdanningsvalg. Dette er avgjørende for at elevene skal komme med riktige vurderinger for fagets nytte. Det blir også pekt på at faget har store differensieringsutfordringer. Det er løst i Bergen ved at elevene søker om å få prøve ut ulike utdanningsprogram og yrker. Skolene samarbeider i grupper med elever på tvers av klasser og skoler, og oppsøker henholdsvis laboratorier eller verksted alt etter hva denne gruppen med elever er interessert i. Direktoratet foreslår å endre hovedinnholdet fra utprøving til undersøkelse og å måle elevenes teoretiske kunnskaper istedenfor å måle om elevene har blitt bevisst sine interesser og om de er blitt i stand til å treffe karrierevalg som er basert på deres egne ønsker og forutsetninger. Byrådet er uenig i disse endringene og mener at man heller bør arbeide for å få til det gode innholdet, enn å redusere kravene i læreplanen slik det nå er gjort i revidert utkast. I sammenheng med dette foreslår byrådet videre at det utarbeides god vurderingskriterier. Byrådet mener at forslaget om å fjerne praktisk utprøving, samt de foreslåtte kompetansemålene som måler teoretisk kunnskap, ikke svarer på de utfordringene faget står overfor i dag. Byrådet oppfatter at endringene som er foreslått vil kunne forringe fagets kvalitet. Det kan være krevende å få til samarbeidsordninger som gjør at elevene får prøve ut yrker i praksis, men i Bergen har vi fått dette på plass og vi ser at det gir god effekt. 8 Om sammenheng mellom ulike deler av læreplanen 8.1 Direktoratets spørsmål Direktoratet spør i høringsnotatet om det er sammenheng mellom de ulike delene av læreplanen 8.2 Byrådets kommentarer Byrådet mener at det ikke er tilstrekkelig sammenheng mellom de ulike delene av læreplanen. I det reviderte forslaget er formålet fortsatt at faget skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karrierevalg, at aktivitetene foregår på flere læringsarenaer enn skolen, at faget skal bidra til å styrke samarbeidet mellom ungdomstrinn og videregående opplæring og mellom ungdomstrinn og lokalt arbeidsliv og at Utdanningsvalg skal bidra til at elevene får prøve ut og bli bevisst sine interesser. 5

6 Formålet harmonerer imidlertid dårlig med at kompetansen som skal måles er om elevene etter endt opplæring kan: samle, analysere, formulere, gjøre rede for, beskrive, presentere, forklare, undersøke, drøfte, reflektere Skolene trenger ikke samarbeide med videregående skoler eller arbeidsliv for å nå de nevnte kompetansemål og det er mulig å oppnå høy grad av måloppnåelse uten å drive med praktisk utprøving. Derfor må man etter vår mening endre kompetansemålene slik at formålet med faget blir bedre ivaretatt. Hvis ønsket er at faget skal styrke samarbeid mellom ungdomstrinn og aktørene som skal fortsette opplæringen etter endt ungdomsskole (videregående og arbeidsliv)så må dette samarbeidet inn i utformingen av kompetansemålene. På denne måten kan det legges til rette for aktiviteter som gjør at kompetanse kan måles. 8 Navn på faget 8.1 Direktoratets spørsmål Direktoratet ber om forslag til nytt navn på faget. 8.2 Byrådets forslag Navnet «Utdanningsvalg» kan forveksles med at det er et valgfag. Valgfagene i ungdomsskolen var ikke innført da utdanningsvalg ble innført som obligatorisk fag, og en tok derfor ikke hensyn til det da navnet ble gitt. Utdanningslære eller Utdanningsforberedelse vil være bedre navn, eller et annet navn som ikke inneholder ordet valg. 9 Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget vil ikke ha økonomiske og administrative konsekvenser 6