Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Transkript

1 Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter for videre studier, arbeid og livslang læring. FUG savner i formålsbeskrivelsen anvendelsen av faget i den praktiske hverdagen. Dette bør komme vesentlig klarere til uttrykk. Vi mener at læreplangruppas opprinnelige forslag ivaretar dette aspektet (gruppas forslag 2. avsnitt) Vi mener læreplangruppas beskrivelse av formålet er vesentlig bedre og mer presist enn direktoratets forslag..2 Det er samsvar mellom formål og kompetansemål i faget. Når en opplever formålet som for lite konkret og kompetansemålene som uklare og til dels vage, kan en ikke peke å stort samsvar på dette punkt..3 Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå hva man kan forvente av opplæringen i faget. Formålsbeskrivelsen gir ikke et godt grunnlag for hva man kan forvente av opplæringen i faget. Den er for høytflyvende. Struktur 2. Hovedområdene angir de sentrale innholdsog/eller funksjonsområdene i faget på en god måte. FUG savner temaet: Matematikk i dagliglivet. Kommentarene til hovedområdene oppleves bedre i læreplangruppas forslag enn det som presenteres i høringsutkastet. Vi støtter ellers at høringsutkastet har med et eget avsnitt om økonomi. 2.2 Teksten om grunnleggende ferdigheter i faget viser hvordan ferdighetene er viktige for utvikling av fagkompetansen og som en del av fagkompetansen. Læreplangruppas opprinnelige utkast oppleves å være en bedre tekst enn det sluttresultatet viser.

2 Kompetansemål i faget 3. Kompetansemålene i faget angir den kompetansen elevene skal utvikle for dagens samfunn og med tanke på framtiden. Kompetansemålene er i for stor vage og upresise. Kompetansemålene kommuniserer ikke godt til foreldrene. Vi stiller oss uforstående til at kompetansemålene bare skal gjelde 4., 7. og 0 trinn. Dersom en holder fast på dette mønsteret, mener vi det er helt nødvendig at det utarbeides veiledende årsplaner fra sentralt hold. Når en skal satse 2-3 milliarder kroner på etterutdanning av lærere, er det i erkjennelsen av at det ikke står helt bra til med alt innen skolen. Og vi vet at det ikke minst er behov med et løft innen realfagene. Derfor er det viktig med en god faglig forankring når det gjelder å få gode årsplaner. Alternativet blir å gi denne jobben til lærebokforfattere. Når det ikke lenger er en ordning med godkjenning av lærebøker, kan dette sprike ganske mye fra skole til skole. Når vi vet at mange elever flytter i løper av skoletida, vil de i de forskjellige fag bli offer for tilfeldig-hetenes spill når læreplanene blir så forskjellig utformet fra skole til skole. For oss foreldre kan det bli vanskelig å få oversikten i faget. Når er målet nådd for de enkelte år? 3.2 Kompetansemålene gir rom for tilpasset opplæring. Det burde ikke by på problemer å gi tilpasset opplæring uansett hvilken læreplan som ligger til grunn for undervisningen. Her vil ressursene som settes inn, være avgjørende. 3.3 Kompetansemålene sikrer god progresjon i elevenes læring. Her er ikke god progresjon nødvendigvis sikret. Særlig vil dette kunne gå ut over elever som skifter skole. Videre vil en god progresjon være avhengig av om den enkelte skole greier å lage gode årsplaner. 3.4 Kompetansemålene er på et realistisk ambisjonsnivå i forhold til omfanget av faget (timetallet). Her må fagmiljøenes vurdering tilleges stor vekt. 3.5 Kompetansemålene er realistiske i forhold til trinnet de er formulert for.

3 Vi viser til hva vi har skrevet over om en for vag og utydelig plan, der det kun er på tre trinn i grunnskolen målene framgår. 3. De grunnleggende ferdighetene er ivaretatt i kompetansemålene på fagets premisser. Når kompetansesmålene ikke er gode nok, blir vi usikre på om de grunnleggende ferdigheter blir ivaretatt. 3.7 Kompetansemålene gir grunnlag for å vurdere kompetansen som elevene har utviklet i faget. Å skulle vente til eleven er ferdig med f.eks 4. klasse for å kunne måle elevens kompetanse mot målet i fagplanen, er meget utilfredsstillende for foreldrene 3.8 Direktoratet inviterer høringsinstansene til å uttale seg om også andre fag bør ha kompetansemål etter 2. årstrinn, og foreslå hvilke mål det kan være. Å få kompetansemål etter andre årstrinn vil i alle fall være et stort framskritt i forhold til nåværende forslag til plan. Begrunnelsen for det gis i flere av punktene ovenfor. Dette gjelder etter FUGs mening også de andre fagene. 3.9 Ifølge opplæringsloven -4 skal elevene ha opplæring om den samiske folkegruppa og om språket, kulturen og samfunnslivet til denne folkegruppa i tilknytning til de ulike fagene. Det samiske innholdet i forslaget til læreplaner for fag er ivaretatt. <ingen kommentar> Vurderingsordningen 4. Utdanningsdirektoratet ønsker en samordnet begrepsbruk, og foreslår å erstatte begrepet avgangsprøve i grunnskolen med begrepet eksamen. Begrepet eksamen skal brukes gjennomgående i hele grunnopplæringen. FUG er helt enig i at begrepet eksamen godt kan brukes i stedet for avgangsprøva. Det brukes jo allerede av mange i dag. Spesifikke spørsmål til denne læreplanen

4 Vurdering i faget Matematikk i videregående opplæring. Direktoratet foreslår at privatister skal prøves i skriftlig eksamen og ikke i muntlig. Privatistene får i tilstrekkelig vist sin kompetanse i matematikk ved skriftlig eksamen. FUG kommenterer ikke dette punktet. Generelle kommentarer. Kommentarer Kommentarer Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) har konsentrert sin uttalelse om læreplanene for grunnskolen ( 0. årstrinn). Nedenfor følger noen generelle kommentarer til læreplanene for fag. Uttalelsene til de enkelte fagene er lagt inn i høringsmalene og sendt elektronisk til Utdanningsdirektoratet. Læreplangruppenes forslag til planer - et bedre utgangspunkt Etter FUGs mening var læreplangruppenes forslag til planer som ble offentliggjort i desember 2004, bedre enn de foreliggende høringsutkastene. Beskrivelse av formålet med fagene var mer presise, og planene var også mer innholdsbestemte enn de foreliggende utkastene. FUG stiller seg undrende til at nasjonale myndigheter har gjort så grunnleggende endringer i fagmiljøenes forslag. Liten sammenheng med Generell del FUG etterlyser en klarere tilknytning til og sammenheng mellom Generell del, Læringsplakaten og de enkelte læreplanene for fag. FUG ønsker at den generelle delen reflekteres på en tydeligere måte i målene for enkeltfagene. Det er viktig at grunnleggende verdier og holdninger også er synlige i målene for enkeltfagene. Sammenhengen mellom generell del, prinsippene i Læringsplakaten og fagplanene må også komme tydelig fram i den enkelte skoles planer og praksis. FUG savner en eksplisitt vektlegging av tilpasset opplæring i enkeltfagene. Tilpasset opplæring er en forutsetning for mestringsopplevelse og for å nå kompetansemålene. Tilpasset opplæring ivaretar mangfoldet og ulikhetene blant elevene i en inkluderende skole. Mindre detaljert De nye læreplanene er mindre detaljert enn L 97. Dette er intensjonen, men det kan nå bli enda mer krevende for lærerne å lage lokale planer. Planutkastene er etter FUGs mening vage og til dels utydelige og gir liten informasjon om hva elevene skal lære på de ulike trinnene. Som mødre og fedre ønsker vi å vite hva våre barn skal lære og hva de skal forventes å kunne fra år til år, slik at vi best mulig kan følge opp barna hjemme og slik at vi vet hva vi kan forvente at skolen gjør. Dersom intensjonen er at foreldrene gjennom de nye læreplanene skal få et tydeligere bilde av hva elevene skal mestre, stiller FUG spørsmålstegn ved om kompetansemål for 4., 7. og 0. trinn bidrar til å innfri dette. Hva med årene i mellom? Når skal vi vite om målene er nådd? Det blir vanskelig for foreldre å følge med i opplæringen når det bare er kompetansemål etter 4., 7. og 0. trinn. FUG anbefaler at det utarbeides kompetansemål etter hvert trinn etter 2. årstrinn, i det minste bør det utarbeides veiledende kompetansemål for hvert år. Ved å innføre begrepet "veiledende kompetansemål" så beholdes hovedstrukturen med 4., 7. og 0. år, og det gir en viss frihet til å fravike års-målene fordi de er veiledende. Men for dem som utvikler læremidler, vil det være et tydelig signal om hva som forventes. Foreldre må kreve at skolen lager tydelige lokale årsplaner, og at det utarbeides periodeplaner m.m. som gir foreldrene konkret informasjon om opplæringen. Foreldre bør oppfordres til å engasjere seg i lokalt læreplanarbeid, og skolen må invitere til et samarbeid om lokale årsplaner for den enkelte skole. Når de fleste målene er så vidt vagt formulert, gis det rom for stor variasjon mellom skolene/lærerne når det gjelder kriterier for fastsetting av karakterer. Det vil variere hva den enkelte skole/lærer legger i av måloppnåelse. FUG mener planene mangler føringer og presiseringer for god kommunikasjon med elever og foreldre når det gjelder kriterier for vurdering. Hvem skal styre innholdet? I mange fag står det lite konkret om hva elevene skal lære, og når det nå ikke lenger er en offentlig godkjenning av lærebøkene, er det svært uklart hvem som egentlig beslutter hva barn og unge skal lære. Blir det lærerne eller lærebokforfatterne som kommer til å styre innholdet i skolen? Blir opplæringen etter de nye læreplanene enda mer enn før styrt av forfatterne som skriver de mest brukte læreverkene? Eller blir det den enkelte lærer som bestemmer innholdet i opplæringen? FUG mener skolene får en enorm oppgave med å konkretisere planene, særlig på barnetrinnet der lærere forventes å skulle undervise i nær sagt alle fag. FUG er bekymret for at nasjonale prøver blir bestemmende for innholdet i undervisningen. Nasjonale prøver tester bare en del av det elevene forventes å kunne. Når kompetansemålene i hovedsak er formulert på 4., 7. og 0.trinn, og nasjonale prøver gjennomføres på de samme trinnene, mener

5 FUG det er en reell fare for at innholdet i de nasjonale prøvene i alt for høy blir styrende for opplæringen. Det brede spekteret av mål og alt det som ikke så lett lar seg prøve og veie, kan bli nedprioritert. Sprik i konkretiseringsnivået En av intensjonene med reformen er at skolene skal få større frihet med hensyn til metodevalg. FUG er positiv til dette, men det forutsetter dyktige lærere som kan tilrettelegge undervisningen slik at alle elever kan få opplæring ut fra sine evner og forutsetninger. Dyktige lærere samarbeider også med alle foreldre, ber om informasjon fra foreldrene og drøfter hva som er den beste tilretteleggingen for hver enkelt. Mange av fagplanene har etter det vi kan forstå likevel tydelige føringer på metodevalg. Etter FUGs mening er det store sprik mellom de enkelte fagplanene når det gjelder konkretisering av innhold og metode (jf. innholdsmomenter i KRL-planen i forhold til norsk-planen). Mer teoretisk FUG er svært redd for at opplæringen kan bli enda mer teoretisk enn den er i dag. Når 2. fremmedspråk blir obligatorisk og nasjonale prøver gjennomføres flere ganger i skoleløpet, mener vi det er en reell fare for at praktiske ferdigheter og holdningsskapende arbeid ikke prioriteres. FUG er også skeptisk til at fokus på grunnleggende ferdigheter skal vektlegges i fag som f. eks. musikk og kroppsøving. Under formål for kroppsøving vektlegger planen mestring og glede. Etter FUGs mening bør kroppsøving være et fristed for mestring og glede, også for alle som sliter med norsk og matematikk. Lite om hjem-skolesamarbeid L 97, med sitt kapittel 2 om prinsipper og retningslinjer, konkretiserer føringene for hjem-skole-samarbeid mer enn det vi mener Læringsplakaten gjør. Der hvor verdigrunnlaget mellom hjem og skole ikke er felles, blir det viktig med tett samarbeid med hjemmet. Tilpasset opplæring krever tilpasset samarbeid med hjemmet. Læreplanene for fag sier ingenting om hjem-skole-samarbeid. Ferdighet til samarbeid og egenrefleksjon, og samarbeid mellom hjem og skole bør være med i alle fag. For liten vektlegging av det lokale perspektivet og av norsk språk og kulturarv Det globale perspektivet er sterkt framme i læreplanene. Det er liten vektlegging av det lokale. FUG ønsker et sterkere fokus på lokalt lærestoff, for eksempel lokal historie og lokale tradisjoner i flere av fagene. FUG ønsker fokus på det norske språket i hele grunnopplæringen, ikke kun som et fag, men fokus på det norske språk som det viktigste virkemiddelet for tilhørighet og fellesskapsdannelse. Grunnleggende ferdigheter en tvangstrøye? De grunnleggende ferdighetene gis relativt stor plass i alle fagplanene, med mange gjentagelser. Det enkelte fags egenart blir etter FUGs mening svekket i flere tilfeller. Vi spør oss også om de grunnleggende ferdigheter er like relevante i alle fag, og om vektlegging av grunnleggende ferdigheter går for mye på bekostning av de enkelte fags tradisjoner og egenart. Høyt tempo Vi ser for oss at skolene går en meget arbeidskrevende periode i møte målene skal konkretiseres og innhold skal velges. Skolene må gis tid og ressurser til å drive lokalt læreplanarbeid før planene settes i verk. Planene bør ikke vedtas nå Arbeid med innhold og ordlyd i læreplanen bør foregå over lengre tid på ulike nivåer i skole og samfunn, og kanskje være en vedvarende prosess, i stedet for et rykk hvert tiende år. Det tar tid og krever refleksjon å fange og formulere de verdiene og den tradisjon det er verd å gi videre til barna våre. FUG anbefaler sterkt at læreplanene ikke vedtas nå, men heller prøves ut ved noen skoler kommende skoleår. Da får en mulighet til å samle erfaring, slik at de kan bearbeides, justeres og endres i tråd med erfaring og evalueringsresultater. På denne måten kan planene kvalitetssikres før de vedtas. Vi mener at dette er av stor betydning, ikke minst fordi de foreliggende læreplaner skiller seg vesentlig ut fra dagens læreplaner i L 97. FUG anbefaler at nasjonal innføring av nye læreplaner utsettes til skoleåret 2007/08.