Namdalseid kommune. Saksframlegg. Uttalelse - Innføring av valgfag på ungdomstrinnet og forskriftsfesting av tid til elevrådsrelatert arbeid

Transkript

1 Namdalseid kommune Saksmappe: 2012/ Saksbehandler: Bodil Lie Saksframlegg Uttalelse - Innføring av valgfag på ungdomstrinnet og forskriftsfesting av tid til elevrådsrelatert arbeid Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Rådmannens innstilling Forslag til uttalelse slik det framgår av saksframlegget vedtas.

2 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Uttalelse - innføring av valgfag Vedlegg Nr. Tittel Saksopplysninger Utdanningsdirektoratet har sendt ut på høring forslag til innføring av valgfag og forskriftsfesting av tid til elevrådsrelatert arbeid. Det gis anledning til å uttale seg til følgende: 1. Innføring av valgfag som omfatter åtte nye læreplaner i valgfag ordning for sluttvurdering i valgfagene endringer i fag- og timefordeling ny bestemmelse i forskrift til opplæringsloven kapittel 1 og i forskrift til privatskoleloven kapittel 2A som regulerer valgfag innspill til nye valgfag fra høsten Forskriftsfesting av tid til elevrådsarbeid (må ses i sammenheng med innføring av valgfag) som omhandler: Ny 1-4a i forskrift til opplæringsloven Ny 2A- 5a i forskrift til privatskoleloven Valgfag Tilvalg og norsk/engelsk fordypning Gjeldende rett: Elever på ungdomstrinnet kan i dag velge mellom fremmedspråk eller faglig fordypning (norsk/engelsk/samisk). Det blir dessuten gjennomført forsøk med arbeidslivsfag som alternativ til fremmedspråk og språklig fordypning. Forslag til endring: Innføring av valgfag kommer i tillegg til nåværende ordning. Bakgrunnen for disse valgmulighetene skal bidra til økt motivasjon og læring. Valgfagene skal ha et totalt omfang på 171 årstimer over tre år, dvs. 57 timer per trinn, gjennomsnittlig 1,5 årstimer uketime. Læreplanene skal kunne tilpasses alle de tre enkelttrinnene, og de skal også brukes av aldersblandede elevgrupper. Timer til valgfag får skolene dels gjennom nye timer, dels ved at de andre timene, bortsett fra norsk og matematikk, avgir rundt 2-3 % av timetallet. I tillegg foreslås det at faget elevrådsarbeid blir avviklet som et eget fag, slik at disse timene inngår i valgfagene. Det skal totalt utvikles nasjonale læreplaner for valgfag. Til skoleåret er det utviklet forslag til læreplaner for 8 valgfag. Disse er: Produksjon for salg og scene

3 Produksjon for informasjon Produksjon av varer fog tjenester Fysisk Aktivitet og helse Design og redesign Forskning i praksis Internasjonale kontakter Teknologi og design De øvrige læreplanene for valgfag skal utvikles og tas i bruk fra skoleåret Forslagene til læreplanene i valgfag inneholder tverrfaglige emner som er satt sammen av elementer fra flere fag, og de skal ha praktisk innretning. Grunnleggende ferdigheter skal inngå i valgfagene der det er naturlig. For elever som ønsker det, vil det være mulig å bruke valgfagene til å ta fag far videregående opplæring. Valgfagene skal innføres gradvis. Elevene kan velge ulike valgfag på hvert årstrinn. Høsten 2012 innføres valgfag for 8. årstrinn, høsten 2013 for 9. årstrinn og høsten 2014 for 10. årstrinn. Elevrådsarbeid Gjeldende rett: Elevmedvirkning i skolen er forankret i nasjonalt og internasjonalt regelverk: FNs konvensjon om barns rettigheter artikkel 12- barn som aktive deltakere i samfunnet og rett til å bli hørt under saksbehandlingen i forvaltningen og domstolene Barneloven 31- barns rett til å bli hørt i avgjørelser som gjelder barnets personlige forhold Opplæringsloven 1-1- elevene skal få erfaring med ulike former for ansvar, deltakelse og medvirkning. Elevens medvirking er utdypet i Læreplanverket for Kunnskapsløftet i både generell de og i prinsipper for opplæring. I prinsipper for opplæringen skal skolen forberede elevene på å delta i demokratiske beslutningsprosesser og stimulere til samfunnsengasjement. Elvene skal få erfaring med deltakelse og medvirkning i demokratiske prosesser både i det daglige arbeidet og ved deltakelse i representative organ. Elevmedvirkning innebærer også deltakelse i avgjørelser om læring, for den enkelte og gruppen. Det sier også at elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen innenfor rammene i lov og forskrift inkludert læreplanverket. Elevenes rett til medvirkning gjennom elevrådsarbeid er lovfestet i opplæringsloven Det skal være et elevråd ved alle skoler med representanter for elevene fra og med 5. trinn. Elevrådet skal fremme fellesinteressene til elevene ved skolen og arbeide for å skape godt lærings- og skolemiljø. Faget elevrådsarbeid har 71 årstimer (60 minutters enheter) som er fordelt på ungdomstrinnet. Timene er timeplanfestet for alle trinnene samtidig, og en har en elevrådskontakt som veileder elevrådene. I tillegg til elevråd er i opplæringsloven også lovfestet elevrepresentasjon i samarbeidsutvalg ved grunnskoler ( 11-1). Skolemiljøutvalg ( 11-1a). I 9a-5 er det elevenes deltakelse i skolemiljøsaker særlig regulert. Her er det fastsatt at elevene skal engasjeres i planleggingen og gjennomføringen av det systematiske arbeidet for helse, miljø og sikkerhet ved skolen. Arbeid i elevrådet er ikke fravær faglærer eller kontaktlærer har godkjent dette på forhånd. Formålet med faget elevrådsarbeid er å videreutvikle elevenes demokratiforståelse og evne til demokratisk medvirkning fram mot aktivt medborgerskap. Gjennom arbeid i elevgrupper og ved deltakelse i påvirknings- og beslutningsprosesser, deriblant arbeid i elevråd, skal faget bidra til at elevene utvikler sin evne til å uttrykke selvstendige meninger og sin evne og vilje til å

4 samarbeide. Slik kan faget fremme utviklingen av et inkluderende læringsmiljø som er fritt for mobbing og preget av trygghet og sosial tilhørighet. Skolen skal være en viktig demokratisk arena for barn og unge hvor de kan oppleve medbestemmelse. Arbeid i elevråd og andre samarbeidsorgan i skolen er viktige tiltak i skolehverdagen for å nå målet. Opplæringen i elevrådsarbeid skal derfor legges til rette slik at det bidrar til selvstendighet, innlevelse og deltakelse og gir rom for refleksjon og et kritisk perspektiv. Faget er strukturert i to hovedområder med følgende kompetansemål etter 10. årstrinn: Selvstendighet og samarbeid - gi eksempler på og diskutere forskjeller mellom beskrivelser og vurderinger - diskutere begrepene toleranse og kompromiss - ta personlig standpunkt, fremme og argumentere for en sak og lage et debattinnlegg - gjøre rede for begrepet gruppepress og ulike gruppeprosesser og drøfte hva god møtekultur er - planlegge og gjennomføre møter og ta ansvar for grupperoller - skrive og legge fram møtereferat - drøfte og praktisere metoder for konflikthåndtering Medvirkning - gjøre rede for barn og unges plikter og rettigheter i samfunnet - drøfte innholdet i begrepene samarbeid, medvirkning og demokrati - diskutere hva det innebærer å representere andre som tillitsvalgt i elevgruppen, elevråd og i ulike utvalg - drøfte elevrådets oppgaver, diskutere valgordning og delta i beslutnings- og valgprosesser - diskutere hva det innebærer å vise lojalitet for flertallsvedtak og respekt for mindretallet - ta opp og legge fram saker som angår elevene i ulike organer i og utenfor skolen - kartlegge, gjennomføre og vurdere konkrete tiltak for å skape et inkluderende og læringsfremmende miljø Eleven skal ikke ha standpunktkarakter med tallkarakter, men Deltatt. Forslag til endring: I Meld. St. 22 ( ) Motivasjon Mestring - Muligheter foreslås det å avvikle faget elevrådsarbeid med følgende begrunnelse: Med bakgrunn i inntrykk hvordan selve faget elevrådsarbeid har fungert, ser det ikke ut til å være en tydelig sammenheng mellom fagets intensjoner og det som faktisk skjer i timene. Departementet mener derfor at det er grunn til å se på om fagets intensjoner og innhold kan ivaretas på andre og bedre måter enn i dag. I meldingen påpekes det også at det er likhetstrekk mellom hovedområdene i faget elevrådsarbeid og hovedområdene i andre fag, deriblant samfunnsfag og religion, livssyn og etikk med dels overlappende kompetansemål. Departementet vil sikre at fagets innhold og intensjoner ivaretas i andre fag og skolens øvrige aktiviteter. Elevråd som eget fag foreslås avviklet. Frist for høringsuttalelser til Utdanningsdirektoratet er: 16. mars. 2012

5 Vurdering Forslag til uttalelse fra Namdalseid kommune Valgfag: Namdalseid kommune ser det som positivt at ungdomstrinnet gjøres mer praktisk. Dette er spesielt viktig for elever som sliter teoretisk. Valgfagene burde av den grunn ha vært et alternativ til fremmedspråk/fordypning i norsk/engelsk/samisk på samme måte som forsøket med arbeidslivsfag gjør. Elever som sliter med språk, kunne dermed ha fått et reelt valg som de kunne ha trivdes med og lyktes i. Elever i dag som har valgt fordypning norsk/engelsk, får derfor et opplegg som ligner mer på tilpasset opplæring enn faglig fordypning i fagene som gis. Departementet burde på samme måte som for elevråd ha evaluert faget fordypning norsk/engelsk og sett om fagets intensjon blir etterlevd i praksis. Hvis valgfagene hadde vært et alternativ til fremmedspråk/fordypning, ville en også ha sluppet utfordringen med utvidelsen av skoledagen med ½ t/u og som fra høsten 2012 kun gjelder 8. årstrinn. I mange distrikt er de fleste elevene avhengig av skoleskyss. For mange kommuner er i tillegg denne skoleskyssen samordnet med skyss av elever til videregående skole. Dette betyr at fleksibiliteten med tanke på skoledagens lengde blir mindre. Der det er mulig å utvide skoledagen for ungdomsskolen, må en imidlertid utvide for alle trinnene f.eks ved en 1 10 skole da det er felles skoleskyss for elevene. Dette betyr økte kostnader for kommunene. For å unngå utvidelse av dagen, kan en bli nødt til å redusere friminuttene for ungdomstrinnet. Hadde valgfagene vært et alternativ til fremmedspråk/fordypning, hadde det heller ikke vært behov for å avvikle elevråd for å delfinansiere innføring av valgfagene. Det hadde heller ikke vært nødvendig å ta 2-3 % (44 t) av de andre fagene for å få tilstrekkelig finansiering/tilstrekkelig timetall i valgfag. Namdalseid kommune anbefaler ikke at det forskriftsfestes et minimum for hvor mange valgfag det skal tilbys ved den enkelte skole. Dette begrunnes i den store variasjonen av skoler og klassestørrelser som finnes. Hvor mange valgfag som tilbys, vil også være avhengig av ansattes kompetanse på samme måte som for hvor mange fremmedspråk kommunen kan tilby. Kommunen må derfor stå fritt til å vurdere omfanget. Når det gjelder sluttvurdering i valgfag, bør eleven få velge om de ønsker karakter eller ikke. Elever som ikke ønsker karakter, kan velge å få deltatt i valgfagene de har hatt. For elever som ønsker karakter i valgfag, anbefales modell 2; dvs. karakter i valgfaget eleven velger i 10. årstrinn. Kommunen støtter ikke forslaget om at elevenes søknad om valgfag skal behandles som et enkeltvedtak. Dette er heller ikke tilfelle ved valg knyttet til fremmedspråk/fordypning i norsk/engelsk/samisk. Å fatte enkeltvedtak for alle elevene vil kun bety merarbeid da det er skoleeier som avgjør hvilke valgfag den enkelte skole skal tilby. Eleven har ikke noe rettskrav på et bestemt valgfag. Elevråd: Så lenge elevråd er lovbestemt, mener Namdalseid kommune at faget elevråd opprettholdes som eget fag og med egne timer. Elevrådskontaktfunksjonen opprettholdes også. Hvis det er slik at målene i faget elevråd allerede er dekket innenfor andre fag, er det heller på sin plass å justere målene i faget.

6 Forslaget det legges opp til nå, er en løsning som vil medføre uryddige ansvarsforhold for målene i elevrådsarbeidet og behov for omfattende koordinering for å få gjennomført elevrådsmøter. Ansvaret for elevrådsarbeidet blir delt mellom lærerne i aktuelle fag, noe som vil kunne bidra til at elevrådsarbeidet knyttet til ikke-faglige mål blir nedprioritert. Når det skal gjennomføres elevråd, må dette avklares med faglærere i flere klasser da faget ikke lenger har egne timer og er timeplanlagt. Elevrådsarbeid kan dermed lett bli nedpriortert. Hvis det er slik at elevrådet ikke har fungert, har heller ikke elevrådskontakten for faget fungert. Skal elevrådet avvikles, må også denne ressursen avvikles samtidig. Norge er et av svært få land som har et eget fag med demokratiforståelse og medvirkning som formål. Læreplanverket løfter prinsippet om medvirkning høyt i generell del og i prinsipper for opplæringen. Internasjonale undersøkelser viser at norske elever hevder seg på disse områdene. Kommunen mener at en avvikling av faget elevråd vil bidra til å snu denne trenden. Dette gjelder spesielt innenfor målene under området medvirkning Videre sies det i høringsbrevet at det er uheldig at elevrådet har vært et fag som ikke gjelder for alle elever. Dette er administrasjonen uenig i da saker i elevråd er drøftet i klasseråd på forhånd. Måten representantene i elevrådet velges på, blir også sett på som negativt i høringsbrevet fordi skolens elevråd som organ for medbestemmelse er sammensatt av valgte representanter. Administrasjonen ser dette som en nyttig lærdom da demokratiet ellers i samfunnet er organisert og virker på samme måte. Mange kommuner har opprettet ungdomsråd der en har satset på samarbeid med elevrådet. Saker som skal opp i ungdomsrådet drøftes i klasseråd/elevråd først. Elevrådet fungerer dermed på samme måte som de politiske gruppemøtene i forkant av formannskap/kommunestyre.