Oppvekst og utdanning. Trondheim kommunes lokale læreplan for elevrådsarbeid og demokratiopplæring

Transkript

1 Oppvekst og utdanning Trondheim kommunes lokale læreplan for elevrådsarbeid og demokratiopplæring

2 Innledning... 4 Elevrådsarbeid... 5 Formål med faget... 5 Hovedområder i faget... 5 Ordning... 8 Konkretisering av kompetansemålene etter 4.årstrinn... 9 Selvstendighet og samarbeid... 9 Konkretisering av kompetansemålene etter 4.årstrinn Medvirkning Konkretisering av kompetansemålene etter 7.årstrinn Selvstendighet og samarbeid Konkretisering av kompetansemålene etter 7.årstrinn Medvirkning Konkretisering av kompetansemålene etter 10.årstrinn Selvstendighet og samarbeid Konkretisering av kompetansemålene etter 10.årstrinn Medvirkning Arenaer for arbeid med faget Ansvarsforhold Vurdering Verktøy for medvirkning Lovbestemmelser sett i sammenheng med faget Elevrådsarbeid og demokratiopplæring 39 Opplæringslova kap. 9a, Elevenes skolemiljø Opplæringslova kap. 11, Organ for brukermedvirkning Plan- og bygningsloven kap

3 Vedlegg Kurs i å snakke foran en forsamling De ulike tegnene vi bruker i en debatt Referat etter basisgruppediskusjon/elevråd Kurs for elevråd barneskole Kurs for elevråd ungdomsskole Eksempler Halvårsplan for elevråd Vurdering Aktuelle temaer Litteratur Nyttige nettsteder:

4 Innledning Formålet i faget er å videreutvikle elevenes demokratiforståelse og evne til demokratisk medvirkning fram mot et aktivt medborgerskap. Elevene må derfor lære å holde demokratiet i hevd og aktivt medvirke i samfunnet. Opplæringen skal omfatte alle elever fra trinn. Det betyr at faget elevrådsarbeid og demokratiopplæring berører flere fag og mange ulike tilnærmingsmåter. Det er viktig å merke seg at dette faget er et eget fag med de rammer og forpliktelser som følger av Opplæringsloven. Trondheim kommunes lokale læreplan for elevrådsarbeid og demokratiopplæring tar for seg kompetansemål i forhold til de ulike trinnene samt praktiske eksempler på tilnærmingsmåter, prosesser og områder for medvirkning. Dersom eleven deltar i medvirkningsorgan som elevråd, trinnforum, brukerråd, Ungdommens bystyre eller annet så skal dette komme fram i sluttvurderingen i tillegg til deltatt. Mappevurdering allerede fra 1.trinn vil bidra til godt vurderingsgrunnlag i faget. Mappa skal også være et av grunnlagene dersom eleven kommer opp i muntlig eksamen i samfunnsfag. Vi skal styrke elevenes demokratiforståelse, og lære barn og unge de arenaer vi har for både formell og uformell medvirkning her i Trondheim. Vi skal bevisstgjøre elevene i forhold til hvilke muligheter man har, og bygge opp en forståelse for - og aktivt bruke begrep og uttrykk som medvirkning, medbestemmelse og demokratiforståelse. Skolen skal være en viktig arena der elevene opplever medbestemmelse. Det må legges til rette for at elevene deltar aktivt i eget læringsarbeid, samt drøfte egne læringsprosesser og fremme forslag i alle fag. Dette handler også om å utvikle gode læringsarenaer. Faget er gitt 71 timer på ungdomstrinnet, tilsvarende Klasse- og elevrådsarbeid i L timer tilsvarer ca 23,5 timer pr. år og i overkant av en halv time pr. uke (ca. 38 minutter/ uke). Timene bør være tilnærmet likt fordelt på trinnene. Faget er delt i to hovedområder: Selvstendighet og samarbeid Medvirkning Det er ikke angitt et timetall for barneskole. Trondheim kommunes lokale læreplan i dette faget anbefaler allikevel at avsettes timer også på barnetrinnet for dette arbeidet. Kompetansemålene i faget skal være nådd i 10.trinn. Vår lokale plan tar for seg alle kompetansemålene i faget og viser til hvilke fag de kan knyttes til. Lokalt har vi valgt å kommentere kompetansemålene etter 4., 7. og 10.årstrinn. 4

5 Elevrådsarbeid Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt i samfunnslivet. Hver ny generasjon må derfor lære å holde demokratiet i hevd og ta del i samfunnet på ulike måter. Faget elevrådsarbeid skal videreutvikle elevenes demokratiforståelse og evne til demokratisk medvirkning fram mot aktivt medborgerskap. Opplæringen i faget elevrådsarbeid omfatter alle elever. Gjennom arbeid i elevgrupper og ved deltakelse i påvirknings- og beslutningsprosesser, deriblant arbeid i elevråd, skal faget bidra til at elevene utvikler sin evne til å uttrykke selvstendige meninger og sin evne og vilje til å samarbeide. Slik kan faget fremme utviklingen av et inkluderende læringsmiljø som er fritt for mobbing og preget av trygghet og sosial tilhørighet. Skolen skal være en viktig demokratisk arena for barn og unge hvor de kan oppleve medbestemmelse. Arbeid i elevråd og andre samarbeidsorgan i skolen er viktige tiltak i skolehverdagen for å nå dette målet. Opplæringen i elevrådsarbeid skal derfor legges til rette slik at det bidrar til selvstendighet, innlevelse og deltakelse og gir rom for refleksjon og et kritisk perspektiv. Hovedområder i faget Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene utfyller hverandre og må sees i sammenheng. Elevrådsarbeid har kompetansemål etter 10. årstrinn i grunnskolen. Oversikt over hovedområder: Årstrinn Hovedområder Selvstendighet og samarbeid Medvirkning Selvstendighet og samarbeid Hovedområdet selvstendighet og samarbeid dreier seg om utvikling av elevenes evne til å uttrykke egne meninger og fungere i ulike roller og grupper. Dette innebærer blant annet å beherske oppgaver der en må kunne sette seg inn i andres syn og holdninger, vise 5

6 respekt, håndtere konflikter og praktisere likeverd. Hovedområdet omfatter også arbeid med planlegging, gjennomføring og etterarbeid i forbindelse med ulike typer møter. Medvirkning Hovedområdet medvirkning dreier seg om å utvikle elevenes demokratiforståelse og deltakelse i demokratiske prosesser. Dette innebærer blant annet å utføre oppgaver og ta ansvar i skolesamfunnet. Arbeid i forbindelse med elevrådets og andre utvalgs oppgaver er sentralt i hovedområdet. Timetall i faget Timetallet er oppgitt i 60 minutters enheter Ungdomstrinnet årstrinn: 71 årstimer Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der hvor de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I forhold til elevrådsarbeid forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig i elevrådsarbeid innebærer å kunne samtale, samhandle og delta i demokratiske prosesser både i elevgrupper, i skolens organer og i andre sammenhenger. Det å kunne presentere saker, fremme egne synspunkter, begrunne egne meninger og valg, og argumentere og diskutere er nødvendige ferdigheter for aktiv medvirkning i samfunnet. Å kunne uttrykke seg skriftlig i elevrådsarbeid innebærer å kunne skrive møteinnkallelser, innlegg, referater og andre dokumenter for å kunne delta i og påvirke demokratiske medvirkningsprosesser. Å kunne lese i elevrådsarbeid innebærer å kunne sette seg inn i og forstå ulike typer informasjon fra tekst, tall og bilder. Å kunne lese og forstå informasjon om rettigheter og plikter er viktig for deltakelse i demokratiske prosesser. Å kunne regne i elevrådsarbeid innebærer å kunne sammenligne, forstå og kritisk vurdere tallmateriale, størrelser og mengder som resultater fra elevundersøkelser og valg. Å kunne bruke digitale verktøy i elevrådsarbeid innebærer å utforske nettsteder, gjennomføre informasjonsøkt, utøve kildekritikk og nettvett og velge relevant informasjon i faget. Bruk av digitale verktøy inkluderer digital presentasjon, publisering og kommunikasjon. 6

7 Kompetansemål i faget Kompetansemål etter 10.årstrinn Selvstendighet og samarbeid Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gi eksempler på og diskutere forskjeller mellom beskrivelser og vurderinger diskutere begrepene toleranse og kompromiss ta personlig standpunkt, fremme og argumentere for en sak og lage et debattinnlegg gjøre rede for begrepet gruppepress og ulike gruppeprosesser og drøfte hva god møtekultur er planlegge og gjennomføre møter og ta ansvar for ulike grupperoller skrive og legge fram møtereferat drøfte og praktisere metoder for konflikthåndtering Medvirkning Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for barn og unges plikter og rettigheter i samfunnet drøfte innholdet i begrepene samarbeid, medvirkning og demokrati diskutere hva det innebærer å representere andre som tillitsvalgt i elevgruppen, elevråd og i ulike utvalg drøfte elevrådets oppgaver, diskutere valgordning og delta i beslutnings- og valgprosesser diskutere hva det innebærer å vise lojalitet for flertallsvedtak og respekt for mindretallet ta opp og legge fram saker som angår elevene i ulike organer i og utenfor skolen kartlegge, gjennomføre og vurdere konkrete tiltak for å skape et inkluderende og læringsfremmende miljø 7

8 Vurdering i elevrådsarbeid Bestemmelser for sluttvurdering: Standpunktvurdering Årstrinn 10. årstrinn (eller på det trinnet faget avsluttes) Ordning Elevene skal ikke ha standpunktkarakter med tallkarakter, men Deltatt. Eksamen for elever Årstrinn Ordning Det er ikke eksamen i faget. Eksamen for privatister Årstrinn Ordning Det er ikke privatistordning i faget. De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til opplæringsloven. 8

9 Konkretisering av kompetansemålene etter 4.årstrinn Selvstendighet og samarbeid Forstå begrepene toleranse og kompromiss NO Samtale om toleranse og om hvordan møte mellom ulike kulturer kan være både givende og konfliktfylte Lage en oversikt over normer som regulerer forholdet mellom menneske r og samtale om konsekvenser ved å bryte normene Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier Komme fram til kompromiss i ulike saker Reflektere over egne og andres standpunkt Ta personlige standpunkt og kunne redegjøre for disse Kjennskap til barnekonvensjonen Kompetansemål (etter 10.trinn): (Kunne gi eksempler på og diskutere forskjeller mellom beskrivelser og vurderinger) Kunne diskutere begrepene toleranse og kompromiss Arbeide med barnekonvensjonen, spesiell vekt på artikkel 2,3,14,15,22 og 23. Arbeide med aktuelle hendelser og temaer Samtale, diskutere, debattmøter og legge fram i grupper av ulike størrelser Praktisere toleranse og kompromiss i klasseråd RLE Gjengi gjensidighetsregelen og vise evne til å gjøre bruk av den i praksis Samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis Bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og ved bruk av Internett = samfunnsfag NO = norsk RLE= Religion, livssyn og etikk = elevrådsarbeid 9

10 Kunne ta personlig standpunkt, fremme og argumentere for en sak og lage et debattinnlegg Konkretisering av kompetansemålene etter 4.årstrinn Selvstendighet og samarbeid NO Uttrykke egne følelser og meninger Kunne skille mellom sak og person i en diskusjon Bruke aktuelle saker som opptar elevene. RLE Beherske et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap, erfaring, opplevelser, følelser og egne meninger Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier Kunne argumentere for et gitt standpunkt i en diskusjon Kunne lytte til, oppfatte og vise forståelse overfor andres argumenter og standpunkt Vise evner til å kunne enes om en sak Elevene kommer med forslag til aktuelle temaer Møter der en del av elevgruppa sitter som observatører diskusjon på bakgrunn av møtet Se på nettoverføring av et bystyremøte i en aktuell sak som berører barn/unge Bruke prosesser som open space og kafedialog. Se prosesser s. 36 Kurs i å snakke foran en forsamling, vedlegg 1 Dele elevene i ulike grupper som skal tale for og forsvare et standpunkt. Klasseråd og elevråd 10

11 Konkretisering av kompetansemålene etter 4.årstrinn Selvstendighet og samarbeid Kunne gjøre rede for begrepet gruppepress og drøfte hva god møtekultur er NO samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner og praktisere regler for gruppesamtaler forklare hvordan man gjennom språk kan krenke andre Gi eksempler på ulike forventninger til gutter og jenter og drøfte hvordan forventningene kan oppleves Utforme og praktisere regler for samspill med andre og være med og ta demokratiske avgjørelser i skolesamfunnet Kunne vise respekt for andre møtedeltagere ved å vise god møteskikk Gi eksempler på ulike typer gruppepress Motvirke gruppepress og mobbing Observatører i møter- diskusjon om møtekultur Gruppa vurderer eget klasseråd Elevråd vurderer møtekultur i elevråd Diskusjon om etikk og normer Følge opp elevundersøkelsen på punkter som angår dette kompetansemålet RLE Samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis 11

12 Kunne planlegge og gjennomføre møter og ta ansvar for ulike grupperoller Konkretisering av kompetansemålene etter 4.årstrinn Selvstendighet og samarbeid Kunne skrive og legge fram et møtereferat NO RLE Trekke slutninger på grunnlag av forståelse for sammenheng mellom deler og helhet i tekster Beherske et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap, erfaring, opplevelser, følelser og egne meninger Utforme og praktisere regler for samspill med andre og være med og ta demokratiske avgjørelser i skolesamfunnet Bruke barnekonvensjonen for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og internett Bli kjent med begrepene innlegg, replikk og ordstyrer og vite hva dette innebærer Kunne uttrykke egne meninger i diskusjon Få erfaring med å lede diskusjonsgrupper av ulik størrelse Kunne føre taleliste ut fra håndtegn for replikk og innlegg Kunne oppsummere punkter fra et møte Kjennskap til barnekonvensjonen Bruke basisgruppas tid om aktuelle diskusjonstemaer. La alle delta og bytt på å være ordstyrer. Øv på tegnene for replikk og innlegg. Vedlegg 2 Bruk elevrådets årshjul aktivt Utvikle basisgrupperegler. Drøfte og komme til enighet ved ulike valg klassen, trinnet og skolen står overfor. Referat etter basisgruppediskusjoner og elevråd, vedlegg 3 Bruke referatskriving for repetisjon og bevisstgjøring på medvirkning Barnekonvensjonen, spesielt artikkel 12 12

13 Konkretisering av kompetansemålene etter 4.årstrinn Kunne gjøre rede for barn og unges plikter og rettigheter i samfunnet Medvirkning RLE Utforme og praktisere regler for samspill med andre og være med og ta demokratiske avgjørelser i skolesamfunnet Drøfte oppfatninger av rettferd Beskrive landskapsformer og geografiske ved å utforske landskapet nær skolen og heimen (jf barnetråkk) Bruke barnekonvensjonen for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og internett Kjenne til ulike plikter og rettigheter - Kjennskap til opplæringsloven,kap. 9 og11. - Kjenne til bystyret - Kjenne til medvirkningsorgan på skolen og Ungdommens bystyre - Kjenne til at Trondheim kommune har en barnerepresentant Diskusjon rundt aktuelle saker på skolen og i nærmiljøet knyttet til elevråd, brukerutvalg etc. Konkrete eksempler på rettigheter Barnekonvensjonen Grønn barneby Besøke Ungdommens bystyre Barnetråkk-registrering sammen med byplankontoret og barnas representant. Evt oppgradering av eksisterende registreringer 13

14 Kunne drøfte innholdet i begrepene samarbeid, medvirkning og demokrati Konkretisering av kompetansemålene etter 4.årstrinn Medvirkning Kunne diskutere hva det innebærer å representere andre som tillitsvalgt elevgruppen, elevråd og ulike utvalg Kunne drøfte elevrådets oppgaver, diskutere valgordningen og delta i beslutnings- og valgprosesser Utforme og praktisere regler for samspill med andre og være med og ta demokratiske avgjørelser i skolesamfunnet Drøfte samarbeid som arbeidsform Demokrati som styreform Samarbeidslæring Diskusjon og rollespill Forklare kvifor ein feirar 17. mai og 6. februar og fortelje om nasjonaldagane til andre land Bevisstgjøring av begrepet medvirkning Eksemplifisere hva elevene medvirker i i løpet av en dag/uke. Utforme og praktisere regler for samspill med andre og være med og ta demokratiske avgjørelser i skolesamfunnet Utforme og praktisere regler for samspill med andre og være med og ta demokratiske avgjørelser i skolesamfunnet Kjenne til ulike råd og utvalg - Nettverksgruppene til Ungdommens bystyre Kunne skille mellom enkeltes mening og gruppas mening Kjenne til elevrådets mandat Bevisst valg av elevrådsrepresentant Ta aktivt del i valg Samtale rundt rettigheter og plikter en tillitsvalgt har Kursing av elevrådsrepresentanter. Vedlegg 4/5 Delta i ulike valg, fiktive og reelle Representanter fra elevrådsstyret besøker øvrige basisgrupper og informerer om deres arbeid 14

15 Konkretisering av kompetansemålene etter 4.årstrinn Medvirkning Kunne diskutere hva det innebærer å vise lojalitet for flertallsvedtak og respekt for mindretallet Kunne ta opp og legge fram saker som angår elevene i ulike organer i og utenfor skolen Kunne (kartlegge, gjennomføre og vurdere konkrete tiltak for å) skape et inkluderende og læringsfremmende miljø Utforme og praktisere regler for samspill med andre og være med og ta demokratiske avgjørelser i skolesamfunnet Forklare hvorfor en feirer 17. mai og 6. februar og fortelle om nasjonaldagene til andre land Utforme og praktisere regler for samspill med andre og være med og ta demokratiske avgjørelser i skolesamfunnet Forstå begrepene flertall og mindretall Aktivt praktisere reglene for samspill Demokrati som styreform Forberede saker for klassen Kjenne til ulike råd og utvalg, og hvilke saker man tar opp i de ulike rådene. Samarbeidslæring Diskusjon rundt avgjørelser. Være bevisst på begrepene flertall og mindretall Eksemplifisere hva elevene medvirker i i løpet av en dag/uke. Elevrådets årshjul Elevundersøkelsen Saker som angår nærmiljøet Utforme og praktisere regler for samspill med andre og være med og ta demokratiske avgjørelser i skolesamfunnet Drøfte tiltak ift Elevundersøkelsen Ta aktivt del i vurdering og planlegging av egen læringssituasjon Elevundersøkelsen og andre undersøkelser 15

16 Konkretisering av kompetansemålene etter 7.årstrinn Selvstendighet og samarbeid Kompetansemål (etter 10.trinn): Kunne gi eksempler på og diskutere forskjeller mellom beskrivelser og vurderinger Kunne diskutere begrepene toleranse og kompromiss NO Forstå begrepene toleranse og kompromiss RLE Lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres Drøfte hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker Forstå, tolke og sammenholde opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst Forklare viktige deler av FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og samtale om betydningen av dem Diskutere rasisme og hvordan antirasistisk arbeid kan forebygge rasisme Komme fram til kompromiss i ulike saker Reflektere over egne og andres standpunkt Ta personlige standpunkt og kunne redegjøre for disse Kjennskap til barnekonvensjonen og dens forankring i norsk lov Arbeide med barnekonvensjonen Arbeide med aktuelle hendelser og temaer Arbeide med lokale politiske partier og organisasjoner Arbeide med verdensreligionene og andre livssyn Samtale, diskutere, debattmøter og legge fram i grupper av ulike størrelser Praktisere toleranse og kompromiss i basisgrupperåd og elevråd = samfunnsfag NO = norsk RLE= Religion, livssyn og etikk = elevrådsarbeid 16

17 Konkretisering av kompetansemålene etter 7.årstrinn Kunne ta personlig standpunkt, fremme og argumentere for en sak og lage et debattinnlegg Selvstendighet og samarbeid NO Lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres Gi en begrunnet vurdering av andres muntlige framføringer Bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte Velge et tema, forme spørsmål og belyse disse ved bruk av ulike kilder Kunne skille mellom saklig og usaklig argumentasjon Kunne skille mellom sak og person Kunne argumentere for et gitt standpunkt i en diskusjon Kunne lytte til, oppfatte og vise forståelse overfor andres argument og standpunkt Vise evner til å kunne enes om en sak Elevene kommer med forslag til aktuelle temaer Møter der en del av elevgruppa sitter som observatører diskusjon på bakgrunn av møtet Se på nettoverføring av et bystyremøte i en aktuell sak som berører barn/unge Bruke prosesser som open space og kafedialog. Se prosesser s. Kurs i å snakke foran en forsamling, vedlegg 1 Kunne finne relevant stoff i ulike media Dele elevene i ulike grupper som skal tale for og forsvare et standpunkt. Basisgrupperåd og elevråd Elevråd: ta aktivt del i saker i nærmiljøet som angår barn og unge. Følge med på saker som er til behandling i Ungdommens bystyre. 17

18 Konkretisering av kompetansemålene etter 7.årstrinn Kunne gjøre rede for begrepet gruppepress og ulike gruppeprosesser og drøfte hva god møtekultur er Selvstendighet og samarbeid NO Lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres Beskrive roller i sin egen hverdag og undersøke hvilke forventninger som knytter seg til disse rollene Kunne vise respekt for andre møtedeltagere ved å vise god møteskikk Gi eksempler på ulike typer gruppepress (roller) Motvirke gruppepress og mobbing Observatører i møter- diskusjon om møtekultur Gruppa vurderer eget basisgrupperåd Elevråd vurderer møtekultur i elevråd Diskusjon om etikk og normer Følge opp elevundersøkelsen på punkter som angår dette kompetansemålet Følge opp Elevundersøkelsen/ trivselsundersøkelse på dette emnet. Beskrivelse av tiltak. 18

19 Konkretisering av kompetansemålene etter 7.årstrinn Selvstendighet og samarbeid Kunne planlegge og gjennomføre møter og ta ansvar for ulike grupperoller Kunne skrive og legge fram et møtereferat NO RLE Lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres Presentere et fagstoff muntlig med mottakerbevissthet med eller uten hjelpemidler Med egne ord referere og oppsummere hovedmomenter i en tekst Beskrive roller i sin egen hverdag og undersøke hvilke forventninger som knytter seg til disse rollene Bruke barnekonvensjonen for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og internett Bli kjent med begrepene innlegg, replikk og ordstyrer og vite hva dette innebærer Kunne uttrykke egne meninger i diskusjon Få erfaring med å lede diskusjonsgrupper av ulik størrelse Kunne føre taleliste ut fra håndtegn for replikk og innlegg Kunne oppsummere punkter fra et møte Kunne trekke ut og skrive ned de viktigste punktene under en meningsutveksling Kunne renskrive et referat (digitalt) ut fra notater Bruke basisgruppas tid om aktuelle diskusjonstemaer. La alle delta og bytt på å være ordstyrer. Øv på tegnene for replikk og innlegg. Vedlegg 2 Bruk elevrådets årshjul aktivt Drøfte og komme til enighet ved ulike valg klassen, trinnet og skolen står overfor. Referat etter basisgruppediskusjoner og elevråd, vedlegg 3 Bruke referatskriving for repetisjon og bevisstgjøring på medvirkning Barnekonvensjonen, spesielt artikkel 12 Kjennskap til barnekonvensjonen Elevrådskurs. Vedlegg 4/5 19

20 Konkretisering av kompetansemålene etter 7.årstrinn Kunne drøfte og praktisere metoder for konflikthåndtering Selvstendighet og samarbeid RLE Samtale om etniske, religiøse og livssynsmessige minoriteter i Norge og reflektere over utfordringer knyttet til det flerkulturelle samfunnet Diskutere rasisme og hvordan antirasistisk arbeid kan forebygge rasisme Forklare viktige deler av FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og samtale om betydningen av dem Gjøre rede for en aktuell konflikt og drøfte framlegg til løsning Kunne beskrive ulike konflikter Kunne beskrive hvorfor konflikter oppstår Få kjennskap til ulike konflikter (eks mellom ulike kulturer, etniske konflikter, gjengkonflikter, kjønnskonflikter etc) Kjenne til ulike tilnærmingsmåter for konflikthåndtering, herunder hvem og hvor man henvender seg ved opplevd konflikt Kjennskap til opplæringsloven, med spesiell fokus på kap. 9a Bruke aktuelle konflikter i elevgruppa og medieoppslag for diskusjon Konkrete eksempler på rettigheter Barnekonvensjonen, spesielt art. 2 Følge opp Elevundersøkelsen på aktuelle punkter. Tiltaksplan på basisgr-nivå og elevrådsnivå. Jf Oppl.loven kap 9 Tips: Mariaskolan, Stockholm. Trening i konflikthåndtering Lærings- og oppvekstmiljøet (LOM), konflikthåndtering 20

21 Konkretisering av kompetansemålene etter 7.årstrinn Medvirkning Kunne gjøre rede for barn og unges plikter og rettigheter i samfunnet RLE Beskrive roller i sin egen hverdag og undersøke hvilke forventninger som knytter seg til disse rollene Forklare forskjeller mellom å leve i et demokrati og i et samfunn uten demokrati, og gjøre greie for de viktigste maktinstitusjonene i Norge Eksempler på hvordan Norge er med i internasjonalt samarbeid gjennom FN og andre organisasjoner, også internasjonalt urfolkssamarbeid Lese og bruke papirbaserte og digitale kart og lokalisere geografiske hovedtrekk i sitt eige fylke (jf barnetråkk) Forklare viktige deler av FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og samtale om betydningen av dem Kjenne til ulike plikter og rettigheter - Kjennskap til opplæringsloven,kap. 9 og Kjenne til bystyret - Kjenne til medvirkningsorgan lokalt på skolen og Ungdommens bystyre - Kjenne til at Trondheim kommune har en barnerepresentant Diskusjon rundt aktuelle saker på skolen og i nærmiljøet knyttet til elevråd, brukerutvalg etc. Konkrete eksempler på rettigheter og plikter innad på skole, men også nærmiljø Barnekonvensjonen Grønn barneby Besøke Ungdommens bystyre Barnetråkk-registrering sammen med byplankontoret og barnas representant. Evt oppgradering av eksisterende registreringer Elevråd: Kurses om rettigheter og plikter. Kjenne til mulighetene for medvirkning i de ulike organene. 21

22 Kunne drøfte innholdet i begrepene samarbeid, medvirkning og demokrati Kunne diskutere hva det innebærer å representere andre som tillitsvalgt elevgruppen, elevråd og ulike utvalg Konkretisering av kompetansemålene etter 7.årstrinn Medvirkning Kunne drøfte elevrådets oppgaver, diskutere valgordningen og delta i beslutnings- og valgprosesser Forklare forskjeller mellom å leve i et demokrati og i et samfunn uten demokrati, og gjøre greie for de viktigste maktinstitusjonene i Norge Eksempler på hvordan Norge er med i internasjonalt samarbeid gjennom FN og andre organisasjoner, også internasjonalt urfolkssamarbeid Forklare forskjeller mellom å leve i et demokrati og i et samfunn uten demokrati, og gjøre greie for de viktigste maktinstitusjonene i Norge Drøfte samarbeid som arbeidsform Demokrati som styreform og kunne gi eksempler på lokaldemokrati Bevisstgjøring av begrepet medvirkning (elevlærer, elev-elev og medv.organ) Kjenne til ulike råd og utvalg - Nærmiljøgruppene til Ungdommens bystyre Kunne forklare representativitet Samarbeidslæring Diskusjon og rollespill Eksemplifisere hva elevene medvirker i i løpet av en dag/uke. Ungt entreprenørskap Elevråd: lokaldemokrati Samtale rundt rettigheter og plikter en tillitsvalgt har Kursing av elevrådsrepresentanter. Vedlegg 4/5 Forklare forskjeller mellom å leve i et demokrati og i et samfunn uten demokrati, og gjøre greie for de viktigste maktinstitusjonene i Norge Kunne skille mellom enkeltes mening og gruppas mening Kjenne til elevrådets mandat Demokratisk og bevisst valg av elevrådsrepresentant Ta aktivt del i valg Delta i ulike valg, fiktive og reelle Hvorfor velger slik vi gjør, og hva er konsekvensen? Representanter fra elevrådsstyret besøker øvrige basisgrupper og informerer om deres arbeid Besøk av Ungdommens bystyre-representant 22

23 Kunne diskutere hva det innebærer å vise lojalitet for flertallsvedtak og respekt for mindretallet Konkretisering av kompetansemålene etter 7.årstrinn Medvirkning Kunne ta opp og legge fram saker som angår elevene i ulike organer i og utenfor skolen Kunne kartlegge, gjennomføre og vurdere konkrete tiltak for å skape et inkluderende og læringsfremmende miljø Forklare forskjeller mellom å leve i et demokrati og i et samfunn uten demokrati, og gjøre greie for de viktigste maktinstitusjonene i Norge Velge et tema, forme spørsmål og kaste lys over de ved å bruke ulike kilder Den nye formålsparagrafen for skolen Forstå begrepene vedtak, flertall og mindretall Aktivt praktisere reglene for samspill Demokrati som styreform, lokalt og nasjonalt Forberede saker for klassen Kjenne til ulike råd og utvalg, og hvilke saker man tar opp i de ulike rådene. Drøfte problemstillinger i forkant av Elevundersøkelsen Samarbeidslæring Diskusjon rundt avgjørelser lokalt. Være bevisst på begrepene flertall og mindretall Politiske valg Elevråd: lojalitet og respekt for flertallet Elevrådets årshjul Elevundersøkelsen Saker som angår nærmiljøet. Fremme eller følge en sak i Trondheim Elevundersøkelsen og andre undersøkelser Drøfte resultat og kunne komme med tiltak ift Elevundersøkelsen Ta aktivt del i vurdering og planlegging av egen læringssituasjon 23

24 Konkretisering av kompetansemålene etter 10.årstrinn Selvstendighet og samarbeid Kunne gi eksempler på og diskutere forskjeller mellom beskrivelser og vurderinger Kunne diskutere begrepene toleranse og kompromiss NO RLE Uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon Vise hvordan tekster i ulike sjangere kan bygges opp på ulike måter Lese kritisk og vurdere teksters troverdighet Tolke og vurdere ulike former for sammensatte tekster Drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder Forklare hva holdninger og fordommer er og drøfte muligheter og utfordringer i flerkulturelle samfunn Forstå og forklare begrepene toleranse og kompromiss Komme fram til kompromiss i ulike saker Reflektere over egne og andres standpunkt, Ta personlige standpunkt og kunne redegjøre for disse Kjennskap til barnekonvensjonen og dens forankring i norsk lov Arbeide med barnekonvensjonen Arbeide med aktuelle hendelser og temaer Arbeide med lokale politiske partier og organisasjoner Arbeide med verdensreligionene og andre livssyn Samtale, diskutere, debattmøter og legge fram i grupper av ulike størrelser Praktisere toleranse og kompromiss i basisgrupperåd og elevråd = samfunnsfag NO = norsk RLE= Religion, livssyn og etikk = elevrådsarbeid 24

25 Kunne ta personlig standpunkt, fremme og argumentere for en sak og lage et debattinnlegg Konkretisering av kompetansemålene etter 10.årstrinn Selvstendighet og samarbeid NO Uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon Drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende Lede og referere møter og diskusjoner Vurdere egne og andres muntlige framføringer Gjennomføre enkle foredrag, presentasjoner, tolkende opplesing, rollespill og dramatisering, tilpasset ulike mottakere Gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster Finne fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, skilje mellom meiningar og fakta, formulere argument og drøfte spørsmåla Kunne skille mellom saklig og usaklig argumentasjon Kunne skille mellom sak og person Kunne argumentere for et gitt standpunkt i en diskusjon Kunne lytte til, oppfatte og vise forståelse overfor andres argument og standpunkt Vise evner til å kunne enes om en sak Kunne finne relevant stoff i ulike media Elevene kommer med forslag til aktuelle temaer Møter der en del av elevgruppa sitter som observatører diskusjon på bakgrunn av møtet Se på nettoverføring av et bystyremøte i en aktuell sak som berører barn/unge. Diskutere hvordan politikerne argumenterer. Bruke prosesser som open space og kafedialog. Se prosesser s. Dele elevene i ulike grupper som skal tale for og forsvare et standpunkt. Basisgrupperåd og elevråd Elevråd: ta aktivt del i saker i nærmiljøet som angår barn og unge. Følge med på saker som er til behandling i Ungdommens bystyre. 25

26 Konkretisering av kompetansemålene etter 10.årstrinn Kunne gjøre rede for begrepet gruppepress og ulike gruppeprosesser og drøfte hva god møtekultur er Selvstendighet og samarbeid NO Drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende Lede og referere møter og diskusjoner Finne fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, skille mellom meninger og fakta, formulere argument og drøfte spørsmål G Gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt i grunnleggende etiske tenkemåter Kunne vise respekt for andre møtedeltagere ved å vise god møteskikk Gi eksempler på ulike typer gruppepress (roller) Motvirke gruppepress og mobbing Vite hva som kjennetegner en gruppeprosess Vite eventuelt hvilke tiltak skolen har i forhold til gruppepress Observatører i møter- diskusjon om møtekultur Gruppa vurderer eget basisgrupperåd Elevråd vurderer møtekultur i elevråd og diskuterer hvordan det for tillitsvalgte å ta opp saker i basisgrupperåd Diskusjon om etikk og normer Følge opp elevundersøkelsen på punkter som angår dette kompetansemålet RLE Drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder Reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur Følge opp Elevundersøkelsen/ trivselsundersøkelse på dette emnet. Beskrivelse av tiltak. 26

27 Konkretisering av kompetansemålene etter 10.årstrinn Selvstendighet og samarbeid Kunne planlegge og gjennomføre møter og ta ansvar for ulike grupperoller Kunne skrive og legge fram et møtereferat NO Lede og referere møter og diskusjoner Vurdere egne og andres muntlige framføringer Vise hvordan tekster i ulike sjangere kan bygges opp på ulike måter Finne fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, skille mellom meninger og fakta, formulere argument og drøfte spørsmålene Bli kjent med begrepene innlegg, replikk, svarreplikk, ordstyrer, saksordfører og vite hva dette innebærer Kunne uttrykke egne meninger i diskusjon Få erfaring med å lede diskusjonsgrupper av ulik størrelse Kunne føre taleliste ut fra håndtegn for replikk, innlegg og svarreplikk Kunne oppsummere punkter fra et møte Kunne trekke ut og skrive ned de viktigste punktene under en meningsutveksling Kunne renskrive et referat (digitalt) ut fra notater Kjennskap til barnekonvensjonen Bruke basisgruppas tid om aktuelle diskusjonstemaer. La alle delta og bytt på å være ordstyrer og saksordfører. Øv på tegnene for replikk og innlegg. Vedlegg 3 Bruk elevrådets årshjul aktivt i basisgruppe Drøfte og komme til enighet ved ulike valg basisgruppe, trinnet og skolen står overfor. Referat etter basisgruppediskusjoner og elevråd, vedlegg 4 Bruke referatskriving for repetisjon og bevisstgjøring på medvirkning Barnekonvensjonen, spesielt artikkel 12 Elevrådskurs. Vedlegg 5/6 27

28 Konkretisering av kompetansemålene etter 10.årstrinn Kunne drøfte og praktisere metoder for konflikthåndtering Selvstendighet og samarbeid RLE Reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur Diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn Gjøre rede for grunnleggende menneskerettigheter og drøfte verdien av at de blir respekterte Kunne beskrive ulike konflikter Kunne beskrive hvorfor konflikter oppstår Få kjennskap til ulike konflikter (eks mellom ulike kulturer, etniske konflikter, gjengkonflikter, kjønnskonflikter etc) Kunne gi eksempler på ulike typer nasjonale og internasjonale konflikter Kjenne til ulike tilnærmingsmåter for konflikthåndtering, herunder hvem og hvor man henvender seg ved opplevd konflikt Kjennskap til opplæringsloven, med spesiell fokus på kap. 9 Bruke aktuelle konflikter i elevgruppa og medieoppslag for diskusjon Konkrete eksempler på rettigheter Barnekonvensjonen, spesielt art. 2 Følge opp Elevundersøkelsen på aktuelle punkter. Tiltaksplan på basisgr-nivå og elevrådsnivå. Jf Oppl.loven kap 9 Tips: Mariaskolan, Stockholm. Trening i konflikthåndtering Lærings- og oppvekstmiljøet (LOM), konflikthåndtering 28

29 Konkretisering av kompetansemålene etter 10.årstrinn Kunne gjøre rede for barn og unges plikter og rettigheter i samfunnet Medvirkning Finne eksempler på hendelser som har vært med på å forme dagens Norge, og reflektere over hvordan samfunnet kunne ha vært dersom hendelsene hadde utviklet seg annerledes Gjøre rede for grunnleggende menneskerettigheter og drøfte verdien av at de blir respektert Kjenne til ulike plikter og rettigheter - Kjenne til barnekonvensjonen og hvorfor den er forankret i norsk lov - Kjennskap til opplæringsloven,kap. 9 og 11. Diskusjon rundt aktuelle saker på skolen og i nærmiljøet knyttet til elevråd, brukerutvalg etc. Konkrete eksempler på rettigheter og plikter innad på skole, men også nærmiljø Barnekonvensjonen Gjøre greie for politiske institusjoner i Norge og sammenligne de med institusjoner i andre land Gi eksempler på og drøfte demokrati som styreform, gjør greie for politisk påvirkning og maktfordeling i Norge og bruke digitale kanaler for utøving av demokrati - Kjenne til bystyret - Kjenne til medvirkningsorgan lokalt på skolen og Ungdommens bystyre - Kjenne til at Trondheim kommune har en barnerepresentant Grønn barneby Besøke Ungdommens bystyre Barnetråkk-registrering sammen med byplankontoret og barnas representant. Evt oppgradering av eksisterende registreringer RLE Beskrive og forklare natur- og kulturlandskapet i lokalsamfunnet Drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder Elevråd: Kurses om rettigheter og plikter. Kjenne til mulighetene for medvirkning i de ulike organene. 29

30 Kunne drøfte innholdet i begrepene samarbeid, medvirkning og demokrati Konkretisering av kompetansemålene etter 10.årstrinn Medvirkning Kunne diskutere hva det innebærer å representere andre som tillitsvalgt i elevgruppen, elevråd og ulike utvalg Kunne drøfte elevrådets oppgaver, diskutere valgordningen og delta i beslutnings- og valgprosesser Gjøre rede for grunnleggende menneskerettigheter og drøfte verdien av at de blir respektert Gi eksempler på og drøfte demokrati som styreform, gjør greie for politisk påvirkning og maktfordeling i Norge og bruke digitale kanaler for utøving av demokrati Gi eksempler på og drøfte demokrati som styreform, gjør greie for politisk påvirkning og maktfordeling i Norge og bruke digitale kanaler for utøving av demokrati Drøfte samarbeid som arbeidsform Demokrati som styreform og kunne gi eksempler på lokaldemokrati Bevisstgjøring av begrepet medvirkning (elevlærer, elev-elev og medv.organ) Kjenne til ulike råd og utvalg - Nærmiljøgruppene til Ungdommens bystyre Kunne forklare representativitet Samarbeidslæring Diskusjon og rollespill Ungt entreprenørskap Eksemplifisere hva elevene medvirker i i løpet av en dag/uke. Elevråd: lokaldemokrati Samtale rundt rettigheter og plikter en tillitsvalgt har Diskutere; Hvem bør representere gruppa og hvorfor? Gi eksempler på og drøfte demokrati som styreform, gjør greie for politisk påvirkning og maktfordeling i Norge og bruke digitale kanaler for utøving av demokrati Kunne skille mellom enkeltes mening og gruppas mening Kjenne til elevrådets mandat Demokratisk og bevisst valg av elevrådsrepresentant Ta aktivt del i valg Kursing av elevrådsrepresentanter. Vedlegg 5 Delta i ulike valg, fiktive og reelle Hvorfor velger slik vi gjør, og hva er konsekvensen? Representanter fra elevrådsstyret besøker øvrige basisgrupper og informerer om deres arbeid Besøk av Ungdommens bystyre-representant 30

31 Konkretisering av kompetansemålene etter 10.årstrinn Medvirkning Kunne diskutere hva det innebærer å vise lojalitet for flertallsvedtak og respekt for mindretallet Kunne ta opp og legge fram saker som angår elevene i ulike organer i og utenfor skolen Kunne kartlegge, gjennomføre og vurdere konkrete tiltak for å skape et inkluderende og læringsfremmende miljø NO Gi eksempler på og drøfte demokrati som styreform, gjør greie for politisk påvirkning og maktfordeling i Norge og bruke digitale kanaler for utøving av demokrati Finne fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, skilje mellom meiningar og fakta, formulere argument og drøfte spørsmåla Lede og referere møter og diskusjoner Den nye formålsparagrafen for skolen Forstå begrepene vedtak, flertall og mindretall Aktivt praktisere reglene for samspill Drøfte demokrati som styreform, lokalt og nasjonalt Forberede saker for klassen Kjenne til ulike råd og utvalg, og hvilke saker man tar opp i de ulike rådene. Vite hvor i en prosess man kan medvirke Drøfte problemstillinger i forkant av Elevundersøkelsen Drøfte resultat og kunne komme med tiltak ift Elevundersøkelsen Ta aktivt del i vurdering og planlegging av egen læringssituasjon Samarbeidslæring Diskusjon rundt avgjørelser lokalt. Være bevisst på begrepene flertall og mindretall Politiske valg Elevråd: lojalitet og respekt for flertallet Elevrådets årshjul Elevundersøkelsen Saker som angår nærmiljøet. Fremme og/eller følge en sak i Trondheim Elevundersøkelsen og andre undersøkelser (lokale trivselsundersøkelser, leseundersøkelser, undersøkelser iverksatt av elevråd etc) 31

32 Arenaer for arbeid med faget Måloppnåelse fra Elevrådsarbeid kan man jobbe med på flere ulike måter: 1. Kontaktlærers time/ basisgruppe 2. Opp mot enkelte konkrete kompetansemål i norsk, RLE og samfunnsfag 3. Elevsamtale 4. Elevrådet (elevrådets årshjul/ -plan) 5. Brukerråd 6. Skolemiljøutvalg 7. Tverrfaglige oppgaver: norsk, samfunnsfag, RLE (og utdanningsvalg) 8. Ungt entreprenørskap 9. Ungdommens bystyre 10. Nærmiljønettverk 1. Kontaktlærers time/ basisgruppe Dette er kanskje den viktigste arenaen når det gjelder Elevrådsarbeid. Både størrelse på gruppa og selve arenaen egner seg godt til å gjennomføre aktiviteter i tråd med læreplanen. Fokus på samtaler og drøftinger vil også kunne bidra til et godt miljø i selve gruppa. 2. Konkrete kompetansemål i norsk, RLE og samfunnsfag Alle elever skal oppnå kompetanse i faget Elevrådsarbeid. Siden faget er kun gitt timer på ungdomstrinnet må man se på hvordan man kan oppnå målene gjennom andre fag samt tverrfaglighet. 3. Elevsamtale/ foreldresamtale Momenter fra faget Elevrådsarbeid bør være fast innslag i elevsamtalene. Kort logg eller stikkord fra samtalen kan hjelpe læreren i vurderingsarbeidet. Drøfting av funn og resultater fra ulike undersøkelser som Elevundersøkelsen, læringsstrategier, nasjonale prøver og lignende bør være en naturlig del av faget. 4. Elevrådet Faget bør ses i sammenheng med skolens arbeid i elevrådet. Enkelte kompetansemål kan trekkes ut og legges inn i elevrådets årsplan. (Se eksempel på årshjul/ årsplan, vedlegg 6). 5. Brukerråd Ved hver grunnskole skal det være et brukerråd med to representanter fra undervisningspersonalet, en fra andre ansatte, to fra foreldrerådet, to fra elevene og to fra kommunen (rektor og en av de ansatte). Brukerrådet har rett til å uttale seg i alle saker som angår skolen. Det er viktig at brukerrådet kjenner til elevrådets og skolemiljøutvalgets arbeid. 32

33 6. Skolemiljøutvalg Elevene, foreldrerådet, ansatte, skoleledelsen og kommunen skal være representert i skolemiljøutvalget. Det er viktig at dette utvalget er satt sammen slik at elevr og foreldre er i flertall. Utvalget skal medvirke til at elevene, foresatte og lærere tar aktivt del for å skape et godt skolemiljø. Skolemiljøutvalget har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolemiljøet, jf Opplæringsloven kapittel 9a. 7. Tverrfaglig arbeid I del 2 av LK-06, Prinsipper for opplæringen, blir tverrfaglighet trukket fram som et viktig prinsipp. I fagene norsk, samfunnsfag og KRL finner vi kompetansemål som må ses i sammenheng med kompetansemålene i Elevrådsarbeid. I utdanningsvalg kan man se sammenfallende måter å nå målene på, men kompetansemålene samsvarer imidlertid ikke mye. I utdanningsvalg kan en oppgave være å øve på å legge fram en sak foran en gruppe/ klassen. Dette vil kunne ses i sammenheng med å argumentere for en sak 8. Ungt entreprenørskap Et av kompetansemålene i samfunnsfag etter 10.trinn fremmer nettopp Ungt entreprenørskap. Trondheim kommune har en lang tradisjon med nettopp dette arbeidet, og det satses også på det i forhold til ulike problemstillinger. Ungt entreprenørskap handler om medvirkning, og arbeidet i forholdet til dette bør dokumenteres i forhold til kompetansekravene i faget elevrådsarbeid. 9. Ungdommens bystyre Ungdomsråd eller ungdommens bystyre er pr.d.d ikke lovbestemt i Norge. Medvirkningsmuligheten for barn og unge er derimot lovbestemt i ulike lover, blant annet i Opplæringsloven og Plan- og bygningsloven. Stortingsmelding 33 ( ) fra Kommunal og regionaldepartementet oppfordrer sterkt til ungdomsråd/ungdommens bystyre for å styrke lokaldemokratiet. Trondheim opprettet et eget medvirkningsorgan for barn og unge i Det er viktig å se sammenheng mellom skolens demokratiopplæring og de unges eget medvirkningsorgan. Her kan du lese mer om Ungdommens bystyre. 10.Nærmiljønettverk Ungdommens bystyres nettverksgrupper Det er svært viktig at skolen og nærmiljøet blir hørt i saker som angår dem. Det er aktørene i nærmiljøet som opplever de ulike utfordringer i hverdagen, og er på den måte en naturlig hørings- og samarbeidspartner. Barn og unge i nærmiljøet vil kunne bidra med lokalkunnskap, som er av viktig betydning for prosess og sluttresultat. Ungdommens bystyres nettverkgrupper er derfor viktig for å ivareta lokaldemokratiet og for å sikre engasjement og medvirkning fra nærmiljøet, formelt så vel som uformelt. Et nærmiljø består av ulike aktører; skole, fritidsklubber, idrettslag, korps og øvrige lag og foreninger. Undersøkelser viser at trivselsfaktoren i nærmiljøet ofte er avhengig av tilgangen til disse ulike aktivitetene og ikke minst samarbeidet mellom de ulike parter. 33

34 Samarbeidet skole-kultur er i så måte et godt eksempel på hvordan ulike ferdigheter og kompetanse kan bidra til å styrke barn og unges hverdag, både i skole- og fritidssammenheng. I flere bydeler i Trondheim har et slikt tverrfaglig samarbeid bidratt på denne måte. Barn og unge opplever erkjennelse av mestring på ulike felt og områder, og det er derfor viktig er at man tilrettelegger på en slik måte at alle har en arena, hvor de har muligheten til å oppleve at man lykkes. Se eksempel fra Åsheim ungdomsskole (Kilde: Lønstad, H.D (2003): Elevmedvirkning og elevrådsarbeid i en demokratisk skole) Ansvarsforhold Kontaktlærers rolle Kontaktlærer er ansvarlig for at faget gjennomføres med planlegging, gjennomføring og vurdering. Skolens ledelse og trinnledere må sørge for at faget blir gjennomført innenfor gjeldende rammer for faget. Faget krever samarbeid mellom faglærere, kontaktlærer og kontaktlærer for elevråd. Kontaktlærer for elevrådet Kontaktlærer for elevrådet skal være bindeledd mellom elevråd, lærere og skolens ledelse. Kontaktlærer skal støtte og veilede elevrådet og initiere oppgaver som skal drøftes i klassene, vedlegg 5. Kontaktlærer for elevrådet er fagperson på dette området, og har tilgang til oppvekstkontorets interne side der en finner faglitteratur og tips. Innføring av den lokale lærerplanen Trondheim kommunes lokale læreplan i elevrådsarbeid og demokratiopplæring innføres høsten Ved innføringen må skoler allerede ha planlagt hvordan man ivaretar de ulike kravene. Kontaktlærere for elevråd vil som ledd i fokus på demokratiopplæringa i skolen ha to årlige samlinger. Tips: En egen faggruppe på skolen kan være nyttig ved innføringen av den lokale lærerplanen. Gruppa bør bestå av en lærer fra hvert trinn samt kontaktlærer for elevrådet og evt. en fra ledelsen. Årsplan i faget I starten på hvert skoleår bør det utarbeides årsplan i faget. Årsplanen må ta hensyn til trinnets temaårsplan og elevrådets årsplan. Det er en forutsetning at elevene trekkes inn i arbeidet med å utvikle årsplanen. Kontaktlærer er ansvarlig for årsplanen. Elevmedvirkning Det er mange ulike måter å medvirke på, og ved praktisering av nettopp elevmedvirkning så må man bevisst bruke selve begrepet. Undersøkelser slik som Ungdomsundersøkelsen og Elevundersøkelsen bruker disse begrepene. 34

35 Flere undersøkelser slår fast at kjennskap til egne læringsprosesser (læringsstrategier og lignende), mål, vurderingskriterier og kjennetegn for måloppnåelse, er faktorer som fremmer motivasjon for læring hos elevene. Elevene bør delta i planlegging og vurdering av undervisning og arbeidsmetoder. De bør bli kjent med og være med på å utarbeide kjennetegn for måloppnåelse og vurderingskriterier, og de må være bevisst at de medvirker. Vurdering Kjennetegn for måloppnåelse (En del av innholdet i avsnittet er hentet fra Vurdering et felles løft for bedre vurderingspraksis, Utdanningsdirektoratet, 2007). Kompetansemålene beskriver hva elevene skal mestre etter endt opplæring på ulike trinn. I utprøvingsperioden skilles det blant annet mellom lav, middels og høy måloppnåelse for å beskrive kvaliteten på det elevene mestrer i forhold til kompetansemålene, j.fr. Utdanningsdirektoratet prosjekt Bedre vurderingspraksis. I faget Elevrådsarbeid har vi valgt vid tilnærming når vi har utarbeidet forslag til kjennetegn på måloppnåelse. Begrunnelsen for dette er at elevene ikke skal ha standpunktkarakter med tallkarakter, men deltatt. Fellestrekk ved kjennetegnene er at de skal være: beskrivelser av hva elevene faktisk mestrer beskrivelser som kan skape tolkningsfellesskap beskrivelser som utgangspunkt for lokalt arbeid med vurdering beskrivelser som knytter seg til flere kompetansemål av gangen Utdanningsdirektoratet poengterer at elevene skal få tilbakemeldinger som er relevante for videre læring og at tilbakemeldingene skal beskrive hva de faktisk mestrer. Underveisvurdering Som i de andre fagene skal elevene i faget Elevrådsarbeid ha underveisvurdering jf forskrift til opplæringsloven 3-3, 3-4, 4-4, 4-5. Sluttvurdering Vurdering i faget er Deltatt. Eksamen Det er ingen eksamen i faget. Kunnskap i forhold til medvirkning og lokal demokratiopplæring bør allikevel være en del av muntlig eksamen i samfunnsfag. Mappa i faget Elevrådsarbeid er da et viktig grunnlagsmateriale i så måte. 35