Kost og helse (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Transkript

1 Kost og helse (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter for videre studier, arbeid og livslang læring. FUG mener at hensikten med å styrke det enkelte individs mulighet til videre studier, arbeid og livslang læring ikke er reell fordi forslaget synes å gi for få muligheter til praktisk læring. Mer praktisk læring kan ofte gi flere opplevelsen av å mestre, noe som igjen bidrar til lysten til å lære mer..2 Det er samsvar mellom formål og kompetansemål i faget. Formål og kompetansemål samsvarer, men kunne hatt litt større progresjon mellom trinnene..3 Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå hva man kan forvente av opplæringen i faget. Den gir et bra grunnlag for å forstå det som er nevnt i forslaget Struktur 2. Hovedområdene angir de sentrale innholdsog/eller funksjonsområdene i faget på en god måte. Dette er et fag der vi savner mer tilrettelegging for heim-skole-samarbeid. Etter FUGs mening burde det også inneholdt emner som måltidsstruktur (hverdagsmåltidet og fellesskapet rundt det), kvinnekultur, lokal matkultur, matkulturarven, måltidenes sosiale funksjon, gjestfrihet og matglede. Vi savner også holdningsskapende verdier som folkeskikk, inkludering og verdien av god kommunikasjon i hjemmet. Det er viktig at både gutter og jenter lærer renhold i hjemmet og vasking av tøy. Dette har betydning for det å se verdien av å dele på oppgavene i hjemmet. Samtidig må det være rom for kjønnsforskjeller i videreføringa av mattradisjoner mellom generasjonene. 2.2 Teksten om grunnleggende ferdigheter i faget viser hvordan ferdighetene er viktige for utvikling av fagkompetansen og som en del av fagkompetansen.

2 Grunnleggende ferdigheter blir tillagt for stor vekt i forhold til hva vi mener er viktig for utviklingen av fagkompetansen. Kompetansemål i faget 3. Kompetansemålene i faget angir den kompetansen elevene skal utvikle for dagens samfunn og med tanke på framtiden. Etter vår mening er kompetansemålene mangelfulle med tanke på hva vi mener et fag som dette bør gi kunnskap i, dersom eleven skal kunne utvikle en kompetanse som er i samsvar med hva som trengs for å møte dagens og morgendagens samfunn 3.2 Kompetansemålene gir rom for tilpasset opplæring. FUG savner en eksplisitt vektlegging av tilpasset opplæring i enkeltfagene. Tilpasset opplæring er en forutsetning for mestringsopplevelse og for å nå kompetansemålene. Tilpasset opplæring ivaretar mangfoldet og ulikhetene blant elevene i en inkluderende skole. FUG er redd det kan bli stor forskjell på hvor god den tilpassa opplæringa kan bli ut fra kompetansemålene. Dette fordi det er mange ufaglærte som underviser i faget pr. d.d. Også lærebøkene som velges, vil få betydning for hvor mye kunnskap barna sitter igjen med. 3.3 Kompetansemålene sikrer god progresjon i elevenes læring. 3.4 Kompetansemålene er på et realistisk ambisjonsnivå i forhold til omfanget av faget (timetallet). 3.5 Kompetansemålene er realistiske i forhold til trinnet de er formulert for.

3 3. De grunnleggende ferdighetene er ivaretatt i kompetansemålene på fagets premisser. De grunnleggende ferdighetene får for mye vekt i kompetansemålene for fagets premisser. 3.7 Kompetansemålene gir grunnlag for å vurdere kompetansen som elevene har utviklet i faget. 3.8 Direktoratet inviterer høringsinstansene til å uttale seg om også andre fag bør ha kompetansemål etter 2. årstrinn, og foreslå hvilke mål det kan være. FUG mener at det skal være kompetansmål etter alle trinn i alle fag. 3.9 Ifølge opplæringsloven -4 skal elevene ha opplæring om den samiske folkegruppa og om språket, kulturen og samfunnslivet til denne folkegruppa i tilknytning til de ulike fagene. Det samiske innholdet i forslaget til læreplaner for fag er ivaretatt. Vurderingsordningen 4. Utdanningsdirektoratet ønsker en samordnet begrepsbruk, og foreslår å erstatte begrepet avgangsprøve i grunnskolen med begrepet eksamen. Begrepet eksamen skal brukes gjennomgående i hele grunnopplæringen. Spesifikke spørsmål til denne læreplanen For å få et innslag av ekstern vurdering av elevenes prestasjoner i fagene Kost og helse, Kunst og håndverk, Musikk, Kroppsøving og Programfag til valg ber direktoratet om synspunkter fra høringsinstansene på om det bør innføres en eksamensmulighet for disse fagene. Det er ønskelig å innføre en eksamensmulighet i

4 fagene Kost og helse, Kunst og håndverk, Musikk, Kroppsøving og Programfag til valg. I tilfelle det er ønskelig å innføre en eksamensmulighet, på hvilken måte og på hvilket grunnlag kan ekstern vurdering i disse fagene foretas? Kost og helse. Innholdet i faget er endret i forslaget til ny læreplan. Faget omfatter tre hovedområder: Mat og helse, Mat og kultur og Mat som vare. Direktoratet foreslår derfor å endre fagets navn til Kost og helse, og ber om synspunkter på dette forslaget fra høringsinstansene. Kommentarer og forslag FUG mener at faget skal hete Heimkunnskap. Generelle kommentarer. Kommentarer Kommentarer FUG mener det er viktig å tenke tverrfaglighet når det gjelder dette faget. Vi ser fordeler dersom dette faget også ble samkjørt med f. eks. naturfag og samfunnsfag. Grunnleggende ferdigheter er viktig, men i dette faget må det fokuseres på mye praktisk læring slik at alle elever uansett evner kan oppleve mestring. Faget kost og helse (heimkunnskap) må være et fag der teori ikke blir dominerende, men et fag der elevene i stor får utvikle sine kreative evner. Vedlegg Dokument Størrelse Dato Innledning til høringsuttalelsen - generelt.doc 33 KB :00:55 Last ned

5