LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget

Transkript

1 LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag innen relevant utdanningsprogram, få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene innen utdanningsprogrammene, fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3-nivå. 1. Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. I Prosjekt til fordypning skal elevene allerede i Vg1 bli kjent med hva som kreves av dem for å kunne bli gode fagarbeidere. De skal få kunnskaper om hvilke rammebetingelser som gjelder for yrkeslivet og hva som kjennetegner det yrket de sikter mot. Elevene skal bli kjent med fagarbeiderens plass i et samarbeidende fellesskap. Gjennom arbeidet med Prosjekt til fordypning skal elevene trenes opp til å se sammenhenger mellom teori og praksis. De skal ta del i yrkesrelaterte aktiviteter og utvikle egen yrkesutøvelse ved å planlegge, gjennomføre, reflektere over og dokumentere arbeidet sitt. 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Hovedområder Hovedområder fra læreplan Vg3 Kompetansemålene tar utgangspunkt i læreplanen for VG3 / Opplæring i bedrift for: Elenergisystemer Elektrikerfaget Struktur Timerammen for prosjekt til fordypning er 168 årstimer. Timetallet er oppgitt i 60 minutters enheter. Gjennomsnittlig timetall er 4,5 timer pr uke. Organisering Opplæringen er organisert hovedsakelig i på skolen og bedriftsbesøk. 1 Forskrift av 31.januar 2007 Prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2 yrkesfaglige utdanningsprogram 1

2 3. KOMPETANSEMÅL Kompetansemålene i lokal læreplan i Prosjekt til fordypning skal tilpasses nivået og formålet med faget. Målene er formulert slik at de skal angi hva elevene skal kunne mestre etter endt opplæring og danne grunnlag for dialog mellom elever, lærere og samarbeidspartnere i lokalt næringsliv. 2 Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de medvirker til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Mål tilpasset nivå og formål med faget Mål fra Vg3 tilpasset nivå og formål med faget Forankret i læreplan i Sett inn navn programområde Vg3/Opplæring i bedrift Lærlingen skal kunne: Mål hentet fra læreplan Vg3 Redegjøre for, vurdere og velge riktig materiell knyttet til elektriske installasjonssystemer. Redegjøre for, vurdere og velge riktig materiell knyttet til elektriske installasjonssystemer. Bruke faglig presist språk om utstyr, tilpasset brukere, supportpersonell, kollegaer og representanter fra andre fagområder. Bruke faglig presist språk om utstyr, tilpasset brukere, supportpersonell, kollegaer og representanter fra andre fagområder. Måle elektriske størrelser i utstyr og vurdere måleresultatene. Måle elektriske størrelser i utstyr og vurdere måleresultatene. Redegjøre for og vurdere ulike elektriske fordelingssystemer med tilhørende målearrangement og jordingssystemer. Lese og forklare ulike tegninger, skjemaer og veiledninger knyttet til utstyr. Bruke håndverktøy og elektrisk drevne verktøy i henhold til brukerveiledning og benytte påkrevd verneutstyr. Risikovurdere, funksjonsteste, sluttkontrollere og dokumentere arbeidet som utføres på utstyr, og vurdere kvaliteten på eget arbeid. Utføre arbeidene på utstyr fagmessig, nøyaktig og anvende gjeldende regelverk og produsentenes tekniske dokumentasjoner for å ivareta krav til elsikkerhet, anleggssikkerhet og sikkerhetsforskriften. Redegjøre for og vurdere ulike elektriske fordelingssystemer med tilhørende målearrangement og jordingssystemer, samt planlegge, montere, sette i drift og dokumentere minst to av fordelingssystemene fra inntak til belastning. Lese og forklare ulike tegninger, skjemaer og veiledninger knyttet til utstyr. Bruke håndverktøy og elektrisk drevne verktøy i henhold til brukerveiledning og benytte påkrevd verneutstyr. Risikovurdere, funksjonsteste, sluttkontrollere og dokumentere arbeidet som utføres på utstyr, og vurdere kvaliteten på eget arbeid. Utføre arbeidene på utstyr fagmessig, nøyaktig og anvende gjeldende regelverk og produsentenes tekniske dokumentasjoner for å ivareta krav til elsikkerhet, anleggssikkerhet og sikkerhetsforskriften. 2 Forskrift av 31.januar 2007 Prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2 yrkesfaglige utdanningsprogram 2

3 Planlegge arbeidet på elenergisystemer i overensstemmelse med rutiner for kvalitetssikring og helse, miljø og sikkerhet og foreslå forbedringer på rutiner og prosedyrer. Dokumentere egen opplæring knyttet til elenergisystemer. Utføre arbeidet på elenergisystemer i overensstemmelse med rutiner for kvalitetssikring og helse, miljø og sikkerhet og foreslå forbedringer på rutiner og prosedyrer. Dokumentere egen opplæring knyttet til elenergisystemer. Dokumentasjon av arbeid underveis Krav til underveisdokumentasjon Elevens arbeid skal dokumenteres med innlevering av rapport etter gjenomgåelse av hvert emne i læreplanen, samt lærers oppfølging i praksisøvelsene Elevene skal som en del av opplæringen i Prosjekt til fordypning dokumentere arbeidet underveis. Dokumentasjonen skal kunne legges fram ved inngåelse av lærekontrakt. 3 3 De lokale læreplanene skal inneholde et kompetansemål om at elevene som del av opplæringen i prosjekt til fordypning skal dokumentere arbeidet underveis jf forskrift av 31.januar 2007 Prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2 yrkesfaglige utdanningsprogram 3

4 4. VURDERING Det er faglærer som har ansvaret for vurderingen og de samme prinsipper gjelder for utarbeiding av kjennetegn på måloppnåelse. Elevens rett til vurdering innebærer både en rett til underveisvurdering og sluttvurdering og en rett til dokumentasjon av opplæringen jf 3-1 forskrift til opplæringslova. Formålet med vurdering i fag er å fremme læring underveis og utrykke kompetansen til eleven underveis og ved avslutningen av opplæringen i faget jf Underveisvurdering Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven øker sin kompetanse i faget, jf 3-2 forskrift til opplæringslova. Underveisvurderingen skal inneholde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, og skal gis som meldinger med sikte på faglig utvikling. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal vise kompetansen til eleven i forhold til kompetansemålene i læreplanen. Halvårsvurderinga skal også gi rettledning om hvordan eleven kan øke sin kompetanse i faget, jf forskrift til opplæringslova Læreren skal vurdere om eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringa, jf. opplæringslova 5-1 og 5-4. Egenvurdering Egenvurderingen til eleven er en del av underveisvurderingen. Eleven skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, kompetanse og faglige utvikling jf 3-12 i forskrift til opplæringslova. Elevene skal som en del av opplæringen i Prosjekt til fordypning dokumentere arbeidet underveis. Dokumentasjonen skal kunne legges fram ved inngåelse av lærekontrakt. Det er elevens ansvar å oppbevare dokumentasjonen av arbeidet underveis. Se for øvrig de generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til Opplæringslova 3-1,3-3, 3,4, 3-7 og 3-8. Standpunktvurdering. Sluttvurdering skal gi informasjon om kompetansen til eleven jf Forskriften sier at det skal være en standpunktkarakter som bygger på den delen av prosjekt til fordypning som følger lokal læreplan. Standpunktkarakteren må ansees på et bredt vurderingsgrunnlag som samlet viser kompetansen jf Rektor har ansvaret for at faglærer setter standpunktkarakter. Årstrinn: Vg1 Eksamen for elever Årstrinn: Vg1 Eksamen for privatister Årstrinn: Vg1 Ordning: Elevene skal ha standpunktvurdering Ordning: Det er ingen eksamen for elever som følger lokale læreplaner. Når eleven har valgt fellesfag eller programfag fra det studiespesialiserende utdanningsprogrammet, skal vurderingsordningen i disse læreplanene følges Ordning: Privatistene må dokumentere 210 timer praksis i et relevant lærefag i Vg3 4

5 Eller Ta eksamen i et antall relevante fag med nasjonale læreplaner som samsvarer med totalt 168 årstimer i Vg1 4 4 Elever som vurder å ta eksamen i et antall relevante fag med nasjonale læreplaner bør gjøres oppmerksom på at ingen av de nasjonale læreplanen har 168 årstimer. Dette innbærer at eleven i realiteten må ta to fag fra de nasjonale læreplanene og vil få et timetall som overstiger 168 årstimer. 5

6 VEDLEGG Kjennetegn på måloppnåelse Kompetansemålene i læreplanene er utgangspunkt for kjennetegn på måloppnåelse i fag. Kompetansemålene beskriver hva elevene skal mestre etter endt opplæring på ulike trinn. Kjennetegn på måloppnåelse er en beskrivelse av kvaliteten på det elevene mestrer i forhold til kompetansemålene. Kompetansemålene sier noe om hva som skal nås, mens kjennetegnene beskriver hvordan elevene mestrer kompetansemålene. Kjennetegn på måloppnåelse Mål fra lokal læreplan Lav kompetanse (2) Eleven deltar i praktiske oppgaver blir fortalt og gjør God kompetanse (3-4) Eleven tar initiativ til praktiske oppgaver ser og gjør selv Meget god kompetanse (5-6) Eleven tar ansvar for praktiske oppgaver og vet hvorfor Redegjøre for, vurdere og velge riktig materiell knyttet til elektriske installasjonssystemer. Bruke faglig presist språk om utstyr, tilpasset brukere, supportpersonell, kollegaer og representanter fra andre fagområder. *Vite hva som er forskjellen på verktøy og installasjonsutstyr som en elektriker bruker til en bolig. Gjengi utstyr for koblinger, fargekode og merking, lysbrytere og termostater. *Forklare forskjellen på forskjellige kabeltyper. * Forklare forskjellen på klammertypene. Forklare utstyr for koblinger, fargekode og merking, lysbrytere og termostater. * Begrunne hvorfor forskjellige kabel-/ og klammertyper passer til forskjellige installasjonsmåter. Vurdere forskjellige utstyr for koblinger, lysbrytere og termostater. Måle elektriske størrelser i utstyr og vurdere måleresultatene. Gjengi viser-/ og digitalinstrument og bruk av instrument. Forklare måleinstrumentets oppbygging, måling av spenning og strøm, viser- og digitalinstrument og bruk av instrument. Risikovurdere de forskjellige målemetodene. Redegjøre for og vurdere ulike elektriske fordelingssystemer med tilhørende målearrangement og jordingssystemer. KUNNE GJENGI: *Berøringsspenning mot jord i TN-nett *Beskyttelsesjording KUNNE FORKLARE: * Definisjoner * Generelle krav til overgangsmotstand * Drøfte og risikovurdere jordfeil og beskyttelse. Lese og forklare ulike tegninger, skjemaer og veiledninger knyttet til utstyr Gjengi installasjoner i bygg. Forklare installasjonstegninger. Vurdere løsninger på installasjonstegninger og hva som skal dokumenteres. Bruke håndverktøy og elektrisk drevne Vite hva som er forskjellen på *Forklar forskjellen på forskjellige kabeltyper * Begrunne hvorfor forskjellige verktøy 6

7 verktøy i henhold til brukerveiledning. verktøy og installasjonsutstyr som en elektriker bruker til en bolig. og verktøy for festemateriell. * Forklar forskjellen på forskjellig typer festemateriell. og festemateriell passer til forskjellige typer festemateriell og bygningsmaterialer. Risikovurdere, funksjonsteste, sluttkontrollere og dokumentere arbeidet som utføres på utstyr, og vurdere kvaliteten på eget arbeid. Eleven skal forklare hvilke tester som skal utføres og hvilke instrumenter som skal benyttes. Eleven skal forklare hvordan testene utføres. Eleven skal kunne risikovurdere hva som kan skje hvis ikke de forskjellige testene utføres. Planlegge, montere, sette i drift og dokumentere systemer for belysning beregnet for boliger og mindre foretningsbygg. * Kunne koble serievender, vekselvender og endevender. * Vise forståelse for serievender. * Vise forståelse for vekselvender. * Vise forståelse for endevender. * Forklare koblingsskjemaer. * Forklare funksjonen for vekselvender og regulerbryter. * Forklare funksjonen i tillegg til fordeler og ulemper med PIRdetektor i et belysningssystem. * Forklare funksjonen i tillegg til fordeler og ulemper med fotocelle i et belysningssystem. Fyll inn navn på skolen Godkjent av rektor og/eller skoleråd dato måned år 7