LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

Transkript

1 LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK DESIGN OG TEKSTIL 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag innen relevant utdanningsprogram, få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene innen utdanningsprogrammene, fordype seg i kompetansemål fra læreplanene på Vg3-nivå. 1. Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. I Prosjekt til fordypning skal elevene allerede i Vg1 bli kjent med hva som kreves av dem for å kunne bli gode fagarbeidere. De skal få kunnskaper om hvilke rammebetingelser som gjelder for yrkeslivet og hva som kjennetegner det yrket de sikter mot. Elevene skal bli kjent med fagarbeiderens plass i et samarbeidende fellesskap. Gjennom arbeidet med Prosjekt til fordypning skal elevene trenes opp til å se sammenhenger mellom teori og praksis. De skal ta del i yrkesrelaterte aktiviteter og utvikle egen yrkesutøvelse ved å planlegge, gjennomføre, reflektere over og dokumentere arbeidet sitt. 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Hovedområder Hovedområder fra læreplan Vg3 Produktutvikling Design og produktutvikling Design og søm Produksjon Produksjon og tradisjon Produksjon og restaurering Produksjon og materialer Materialer og verktøy Kompetansemålene tar utgangspunkt i læreplanen for VG3 / Opplæring i bedrift for: Strikkefaget, herreskredderfaget, kjole- og draktsyerfaget, kostymesyerfaget, modistfaget, møbeltapetsererfaget og bunadstilvirkerfaget Kultur og kundebehandling Kostymeanalyse Struktur Årstimeramme i 60 minutters enhet er 168 årstimer, Årstimeramme i 45 minutters enhet er 224 årstimer gjennomsnittlig timetall 6 pr. uke 1 Forskrift av 31.januar 2007 Prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2 yrkesfaglige utdanningsprogram 1

2 Organisering Gjennom arbeidet med PTF skal elevene bli kjent med bredden innen fagområdet design og tekstil, og lærefagene som hører inn under denne samlebetegnelsen. Ved å arbeide med ulike oppgaver i tekstilverkstedet, skal de prøve ut ulike tekstilteknikker, bruke maskiner og håndverktøy og øve opp sin sans for estetikk og nøyaktighet. Elevene skal få kunnskaper om å arbeide i et tekstilverksted, og om hvordan helse, miljø og er en integrert del av et godt fungerende arbeidsliv. 2

3 3. KOMPETANSEMÅL Kompetansemålene i lokal læreplan i Prosjekt til fordypning skal tilpasses nivået og formålet med faget. Målene er formulert slik at de skal angi hva elevene skal kunne mestre etter endt opplæring og danne grunnlag for dialog mellom elever, lærere og samarbeidspartnere i lokalt næringsliv. 2 Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de medvirker til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Mål tilpasset nivå og formål med faget Kunne gjøre rede for hvilke lærefag som tilhører samlebetegnelsen design og tekstil, utdannelsesløpet og beskrive ulike arbeids- og utdanningsmuligheter etter bestått fag- eller svennebrev Forankret i læreplan i strikkefaget, herreskredderfaget, kjole- og draktsyerfaget, kostymesyerfaget, modistfaget, møbeltapetsererfaget og bunadstilvirkerfaget Vg3/Opplæring i bedrift Lærlingen skal kunne: Jf formålet med de ulike fagene Kunne vise respekt for andre og bidra til et godt arbeidsmiljø Kunne følge verkstedets regler og rutiner i forhold til helse, miljø og Bruke enkelt fagspråk i teoretisk og praktisk arbeid gjere greie for og følgje gjeldande regelverk for helse, miljø og tryggleik i eige arbeid gjøre rede for og ivareta gjeldende regelverk for helse, miljø og i kostymesyerfaget i modistfaget gjøre rede for og følge gjeldende regelverk for helse, miljø og gjere greie for og følgje gjeldande regelverk for helse, miljø og tryggleik i eige arbeid gjøre rede for og ivareta gjeldende regelverk for helse, miljø og i kostymesyerfaget i modistfaget gjøre rede for og følge gjeldende regelverk for helse, miljø og bruke fagspråk i kommunikasjon med kundar og samarbeidspartnarar bruke fagspråk i kommunikasjon med kunder, leverandører og andre samarbeidspartnere bruke fagspråk i kommunikasjon med kunder og andre om form, farge og materialer bruke fagspråk i kommunikasjon med samarbeidspartnere og kolleger bruke fagspråk i kommunikasjon med kolleger, kunder og 2 Forskrift av 31.januar 2007 Prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2 yrkesfaglige utdanningsprogram 3

4 Kunne samle og bruke inspirasjonsmateriell som ledd i utviklingen av enkle håndverksprodukter Kunne lage skisser og presentasjonstegninger som ledd i utviklingen av enkle håndverksprodukter Kunne lage enkle Kunne følge enkle oppskrifter og arbeidsbeskrivelser Kunne utnytte materialer og ressurser på en hensiktsmessig, miljøvennlig og økonomisk måte Kunne bruke hensiktsmessige maskiner og utstyr i arbeidet. Kunne bruke ulike framstillingsteknikker i produksjon av enkle håndverksprodukter andre samarbeidspartnere bruke fagterminologi i bunadtilverkarfaget i kommunikasjon med kundar, kollegaer og andre samarbeidspartnarar gjøre rede for historikk og tradisjoner for klær og tekstiler og bruke dette i egen produktutvikling presentere egne produkter og tjenester i lys av ulike trender og mote- og drakthistorie utarbeide skisser, teikningar, arbeidsteikningar, mønster og oppskrifter utarbeide idéskisser, mønstre og annen dokumentasjon som grunnlag for kundetilpasset produksjon lage idéskisser og motetegninger og lage arbeidstegninger til framstilling av målsydde klær og antrekk utarbeide skisser, teikningar, arbeidsteikningar, mønster og oppskrifter bruke mål, konstruere, gradere, tilpasse og justere mønster til ulike skredderprodukter ta mål av kunder, konstruere og tilpasse grunnformer lage og forandre mønster ut fra skisser, tegninger og målskjemaer ta mål av aktøren og utarbeide mønster lage arbeidstegninger og arbeidsbeskrivelser ta mål og lage fullstendige arbeidstegninger og arbeide etter disse ta mål, tilpasse mønster, prøve inn og tilpasse bunader lage arbeidsomtalar og produsere ulike bunadtypar ta mål og bruke mønster og oppskrifter i strikkefaget overføre mønstre til materialer samt klippe og merke stoff velge ut og skjære til ulike materialer velge stoffer, beregne materialmengde og klippe til plaggdeler utnytte materialer på en håndverksmessig måte utnytte materialer ved tilskjæring på en fagmessig måte velge tekstiler og materialer i samarbeid med designer tilpasset kostymets bruk, funksjon og visuelt uttrykk gjøre rede for egenskaper ved ulike materialer og begrunne eget materialvalg velge ut og skjære til ulike materialer bruke ulike teknikkar, verktøy og materiale i produksjon av ulike strikka produkt bruke og vedlikeholde materialer, utstyr, verktøy og maskiner i herreskredderfaget bruke og vedlikeholde redskaper, maskiner og verktøy i kjoleog draktsyerfaget velge og begrunne bruk av ulike teknikker og verktøy bruke ulike teknikkar, verktøy og materiale i produksjon av ulike strikka produkt planleggje og utføre strikking manuelt og maskinelt utføre håndsøm og maskinsøm og andre teknikker i herreskredderfaget sette sammen og ferdigstille plagg med innleggsstoffer og fôr avpresse og ferdigbehandle plagg i ulike materialer utføre håndsøm, maskinsøm og andre teknikker i kjole- og draktsyerfaget 4

5 Kunne utføre enkel kvalitetssikring på eget og andres arbeid Kunne gjøre rede for symbolene for vedlikeholdsmerking av tekstiler Kunne samle, dokumentere og presentere eget arbeid på en hensiktsmessig måte med og uten bruk av digitale verktøy velge pressemetode ut fra materiale og bruksområde utføre håndsøm, maskinsøm og andre teknikker i kostymersyerarbeidet presse og forme ulike plagg utføre ulike teknikker for brodering, håndsøm og maskinsøm på hodeplagg sy og montere gardiner, puter og andre interiørprodukter i tekstil utføre håndsøm og maskinsøm på tekstilprodukter bruke dei vanlegaste broderiteknikkane til pryding av bunader og skjorter vurdere eget arbeid i herreskredderfaget analysere, vurdere og korrigere egen produksjon dokumentere og vurdere eget arbeid gjøre rede for og vurdere oppbygging, egenskaper og anvendelsesområder for ulike stoffer og materialer bruke og vedlikeholde materialer, utstyr, verktøy og maskiner i herreskredderfaget gjøre rede for ulike tekstiler og materialer bruke fagspråk i kommunikasjon med kunder og andre om form, farge og materialer gjere greie for og nytte ulike metodar for stell, vedlikehald og oppbevaring av bunader presentere, dokumentere og vurdere eige arbeid i strikkefaget presentere og dokumentere eget arbeid med og uten digitale verktøy dokumentere og vurdere eget arbeid presentere egne produkter og tjenester i lys av ulike trender og mote- og drakthistorie presentere og dokumentere eget arbeid med og uten bruk av digitale verktøy presentere og dokumentere egne produkter og tjenester med og uten bruk av digitale verktøy presentere og dokumentere egne produkter og tjenester i møbeltapetsererfaget presentere og dokumentere eige arbeid i bunadtilverkarfaget med og utan bruk av digitale verktøy 5

6 Dokumentasjon av arbeid underveis Krav til underveisdokumentasjon Miniservice på Bernina husholdningssymaskin T-skjorte med stofftrykk i eget design Retropute med inspirasjon fra 60- og 70-tallet, sømteknikker Vinterstrømpe, håndstrikk Vintersportstøy, designoppgave Søm av kostymer til Carmen Skjerf og tunika, broderi og søm Elevene har foretatt rutinemessig miniservice på symaskinene, og har hatt opplæring av sertifisert Berninareparatør 4. VURDERING Det er faglærer som har ansvaret for vurderingen og de samme prinsipper gjelder for utarbeiding av kjennetegn på måloppnåelse. Elevens rett til vurdering innebærer både en rett til underveisvurdering og sluttvurdering og en rett til dokumentasjon av opplæringen jf 3-1 forskrift til opplæringslova. Formålet med vurdering i fag er å fremme læring underveis og utrykke kompetansen til eleven underveis og ved avslutningen av opplæringen i faget jf Underveisvurdering Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven øker sin kompetanse i faget, jf 3-2 forskrift til opplæringslova. Underveisvurderingen skal inneholde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, og skal gis som meldinger med sikte på faglig utvikling. Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal vise kompetansen til eleven i forhold til kompetansemålene i læreplanen. Halvårsvurderinga skal også gi rettledning om hvordan eleven kan øke sin kompetanse i faget, jf forskrift til opplæringslova Læreren skal vurdere om eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringa, jf. opplæringslova 5-1 og 5-4. Egenvurdering Egenvurderingen til eleven er en del av underveisvurderingen. Eleven skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, kompetanse og faglige utvikling jf 3-12 i forskrift til opplæringslova. 6

7 Elevene skal som en del av opplæringen i Prosjekt til fordypning dokumentere arbeidet underveis. Dokumentasjonen skal kunne legges fram ved inngåelse av lærekontrakt. Det er elevens ansvar å oppbevare dokumentasjonen av arbeidet underveis. Se for øvrig de generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskrift til Opplæringslova 3-1,3-3, 3,4, 3-7 og 3-8. Standpunktvurdering Sluttvurdering skal gi informasjon om kompetansen til eleven jf Forskriften sier at det skal være en standpunktkarakter som bygger på den delen av prosjekt til fordypning som følger lokal læreplan. Standpunktkarakteren må ansees på et bredt vurderingsgrunnlag som samlet viser kompetansen jf Rektor har ansvaret for at faglærer setter standpunktkarakter. Årstrinn: Vg1 Eksamen for elever Årstrinn: Vg1 Eksamen for privatister Årstrinn: Vg1 Ordning: Elevene skal ha standpunktvurdering Ordning: Det er ingen eksamen for elever som følger lokale læreplaner. Når eleven har valgt fellesfag eller programfag fra det studiespesialiserende utdanningsprogrammet, skal vurderingsordningen i disse læreplanene følges Ordning: Privatistene må dokumentere 210 timer praksis i et relevant lærefag i Vg3 Eller Ta eksamen i et antall relevante fag med nasjonale læreplaner som samsvarer med totalt 168 årstimer i Vg1 3 3 Elever som vurder å ta eksamen i et antall relevante fag med nasjonale læreplaner bør gjøres oppmerksom på at ingen av de nasjonale læreplanen har 168 årstimer. Dette innbærer at eleven i realiteten må ta to fag fra de nasjonale læreplanene og vil få et timetall som overstiger 168 årstimer. 7

8 VEDLEGG Kjennetegn på måloppnåelse Kompetansemålene i læreplanene er utgangspunkt for kjennetegn på måloppnåelse i fag. Kompetansemålene beskriver hva elevene skal mestre etter endt opplæring på ulike trinn. Kjennetegn på måloppnåelse er en beskrivelse av kvaliteten på det elevene mestrer i forhold til kompetansemålene. Kompetansemålene sier noe om hva som skal nås, mens kjennetegnene beskriver hvordan elevene mestrer kompetansemålene. Kjennetegn på måloppnåelse Eleven skal: Kunne gjøre rede for hvilke lærefag som tilhører samlebetegnelsen design og tekstil, utdannelsesløpet og beskrive ulike arbeids- og utdanningsmuligheter etter bestått fag- eller svennebrev Lav kompetanse (2) Eleven deltar i praktiske oppgaver blir fortalt og gjør Kunne navnet på noen lærefag innen design og tekstil God kompetanse (3-4) Eleven tar initiativ til praktiske oppgaver ser og gjør selv Kunne navnet på noen lærefag innen design og tekstil og beskrive typiske arbeidsoppgaver for disse fagene Meget god kompetanse (5-6) Eleven tar ansvar for praktiske oppgaver og vet hvorfor Kunne navnet på lærefagene innen design og tekstil, beskrive typiske arbeidsoppgaver for disse og beskrive ulike arbeids- og utdanningsmuligheter etter bestått fag- eller svennebrev Kunne vise respekt for andre og bidra til et godt arbeidsmiljø Kunne følge verkstedets regler og rutiner i forhold til helse, miljø og Kunne vise respekt for andre og bidra til et godt arbeidsmiljø på veien mot det man vil møte i det virkelige arbeidsliv. Eleven skal bruke klassereglene som sin retningslinje Kunne arbeide under oppsyn i verkstedet på en forsvarlig måte Ha god orden og gode arbeidsrutiner slik at arbeidsmiljøet, holdninger til arbeidet og kolleger, samt adferd i arbeidssituasjoner tilsvarer det man vil møte i det virkelige arbeidsliv. Eleven skal bruke klassereglene som sin retningslinje Kunne arbeide under oppsyn i verkstedet på en forsvarlig måte og følge verkstedets rutiner i forhold til helse, miljø og Ha meget god orden og meget gode arbeidsrutiner slik at arbeidsmiljøet, holdninger til arbeidet og kolleger, samt adferd i arbeidssituasjoner tilsvarer det man vil møte i det virkelige arbeidsliv. Eleven skal bruke klassereglene som sin retningslinje Kunne arbeide selvstendig i verkstedet på en forsvarlig måte og følge og forklare verkstedets rutiner i forhold til helse, miljø og Bruke enkelt fagspråk i teoretisk og praktisk arbeid Gjenkjenne enkle faguttrykk fra fagområdet design og tekstil Forklare enkle faguttrykk fra fagområdet design og tekstil Bruke enkelt fagspråk i kommunikasjon med lærere og andre i teoretisk og praktisk arbeid Kunne samle og bruke inspirasjonsmateriell som Samle bilder, farger og materialprøver Samle og kombinere bilder, farger og Samle og kombinere bilder, farger og 8

9 ledd i utviklingen av enkle håndverksprodukter Kunne lage skisser og presentasjonstegninger som ledd i utviklingen av enkle håndverksprodukter Kunne lage enkle mønster og maler Kunne følge enkle oppskrifter og arbeidsbeskrivelser Kunne utnytte materialer og ressurser på en hensiktsmessig, miljøvennlig og økonomisk måte Kunne bruke hensiktsmessige maskiner og utstyr i arbeidet. Kunne bruke ulike framstillingteknikker i produksjon av enkle med utgangspunkt i et tema og bruke dette som utgangspunkt i oppgaver. Lage enkle skisser og tegninger som ledd i utviklingen av enkle håndverksprodukter. Lage enkle etter anvisning fra lærer. Følge enkle etter anvisning fra lærer. Bruke materialer og resurser etter instruks fra lærer Kunne bruke maskiner og utstyr på en forsvarlig måte etter veiledning fra lærer. Kunne framstille enkle tekstilprodukter med materialprøver med utgangspunkt i et tema og bruke dette som utgangspunkt i oppgaver. Inspirasjonen gjenspeiles i sluttproduktet, fargevalg, utforming og presentasjon. Lage idéskisser og tegninger med elementer fra inspirasjonsmaterialet. Tegningene har god gjengivelse av form og farge. Lage enkle med nøyaktige linjer og proporsjoner Følge enkle, selvstendig og med veiledning fra lærer Utnytte materialer og resurser på en hensiktsmessig måte etter veiledning fra lærer Kunne bruke maskiner og verktøy på en forsvarlig måte og med god presisjon. Kunne framstille enkle tekstilprodukter med middels materialprøver med utgangspunkt i et tema med tanke på videre utvikling av ideer til nye produkter og design og bruke dette som utgangspunkt i oppgaver. Inspirasjonen gjenspeiles på en overbevisende måte i sluttproduktet, fargevalg, utforming og presentasjon, og brukes aktivt i utformingen av nye produkter og design Lage idéskisser og tegninger til funksjonelle og estetiske produkter med utgangspunkt i inspirasjonsmaterialet. Tegningene har meget god gjengivelse av form, farge og tekstur. Arbeide selvstendig med enkle med stor nøyaktighet og vise forståelse for arbeidet som utføres. Følge med lav eller middels vanskelighetsgrad og vise forståelse for arbeidet som utføres. Kunne utnytte materialer og ressurser på en hensiktsmessig, miljøvennlig og økonomisk måte og begrunne sine valg Kunne velge og bruke maskiner og verktøy på en forsvarlig måte og med meget god presisjon Kunne framstille enkle tekstilprodukter med middels 9

10 håndverksprodukter Kunne utføre enkel kvalitetssikring på eget og andres arbeid Kunne gjøre rede for symbolene for vedlikeholdsmerking av tekstiler Kunne samle, dokumentere og presentere eget arbeid på en hensiktsmessig måte med og uten bruk av digitale verktøy lav vanskelighetsgrad etter anvisning fra lærer Utføre enkel kvalitetssikring etter anvisning fra lærer Gjenkjenne de fem hovedsymbolene for vedlikeholdsmerking (vask, stryking, tørking, rensing, kloring) Presentere og dokumentere eget arbeid på en enkel måte etter veiledning fra lærer vanskelighetsgrad på en tilfredsstillende måte Arbeide selvstendig med enkel kvalitetssikring etter gitte kriterier Forklare betydningen av de fem hovedsymbolene for vedlikeholdsmerking og gjenkjenne de vanligste tilleggsopplysningene. Arbeide med presentasjon og dokumentasjon på en nøyaktig og estetisk måte. Vise god helhet i form av farger og layout, samt en klar relasjon til inspirasjonsmateriell vanskelighetsgrad på en meget tilfredsstillende måte. Kvaliteten på ferdig produkt er høy. Arbeide selvstendig med enkel kvalitetssikring og kunne gi enkle faglige begrunnelser for arbeidet som utføres. Forklare betydningen av og anvende de vanligste symbolene for vedlikeholdsmerking Arbeide selvstendig med presentasjon og dokumentasjon på en nøyaktig og estetisk måte og vise forståelse for arbeidet som utføres. Vise overbevisende helhet i form av farger og layout, samt en overbevisende relasjon til inspirasjonsmateriell. Glemmen videregående skole Godkjent av rektor og/eller skoleråd dato måned år 10