Ny læreplan for tavlemontørfaget Vg F. Drevland

Transkript

1 Ny læreplan for tavlemontørfaget Vg3

2 Tema: Presentasjon av læreplangruppa for tavlemontørfaget Kunnskapsløftet Hva er Kunnskapsløftet? Hva er nytt? Ny/gammel struktur Læreplanarbeidet Framdriftsplan Føringer fra UDir og Faglig råd Elektro Læreplanens oppbygging Hva har læreplangruppa vektlagt? Kort gjennomgang av dagens læreplanforslag

3 Læreplangruppa for tavlemontørfaget Frank Drevland (gruppeleder) Siemens AS Kåre Sulen SETA Sulen Elektrotavler Per Aslak Sognstad Bergen Elektrotavler AS

4 Hva er Kunnskapsløftet? Ny reform i grunnskolen og videregående opplæring som erstatter Reform 94 Reformen fører til en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering fra første trinn i grunnskolen til siste trinn i videregående opplæring. Reformen startet i august 2006 for elevene på trinn i grunnskolen og på første trinn i videregående opplæring.

5 Hva er nytt? Grunnleggende ferdigheter som å kunne uttrykke seg muntlig, lese, skrive, uttrykke seg skriftlig og bruke digitale verktøy, skal styrkes, Lese- og skriveopplæring vektlegges fra første årstrinn Nye læreplaner i alle fag, med tydelige mål for elevenes og lærlingenes kompetanse Ny fag- og timefordeling Ny tilbudsstruktur i videregående opplæring Lokal valgfrihet når det gjelder arbeidsformer, læremateriell og organisering av opplæringen

6 Hva er nytt? Nye betegnelser i Kunnskapsløftet studieretninger heter nå utdanningsprogrammer studieretningsfag heter nå programfag Grunnkursene (GK) heter nå Videregående trinn 1 (Vg1) Videregående kurs 1 (VK1) heter nå Videregående trinn 2 (Vg2) Videregående kurs 2 (VKII)/opplæring i bedrift heter nå Videregående trinn 3 (Vg3/Vg4)

7 Hva er nytt? 12 yrkesfaglige studieretninger (GK) er redusert til 9 yrkesfaglige utdanningsprogram i Kunnskapsløftet Flere endringer på Vg2 pga. endringene i antall utdanningsprogrammer på Vg1. En del små lærefag er sammenslått på Vg3 Nytt fag: Prosjekt til fordypning i yrkesopplæring Her skal elevene kunne fordype seg i et fagområde som han eller hun er spesielt interessert i. Prosjekt til fordypning kan gjennomføres i samarbeid med lokalt næringsliv slik at eleven tidlig i utdanningsløpet kan bli kjent med yrker og aktuelle lærebedrifter

8 Utdanningsprogram for yrkesfag i videregående opplæring, VG1 og VG2 GJELDENDE ORDNING NY ORDNING Fellesfag GK VKI Totalt VG1 VG2 Totalt årstimer uketimer årstimer uketimer årstimer uketimer årstimer uketimer årstimer uketimer årstimer uketimer Norsk Matematikk Naturfag Engelsk fremmedspråk Samfunnsfag Historie Nyere historie Kroppsøving Sum fellesfag Omfang studieretningsfag / felles programfag Prosjekt til fordypning Totalt omfang

9 Gammel struktur Elektro GK VK1 VKII/Bedrift Elektrofag Automatisering Automatikerfaget Elektro Elektronikk Sjøfartsfag Tavlemontørfaget Fjernstyrte undervannsoperasjoner Elektrikerfaget Energimontørfaget Energioperatørfaget Elektromotor og tranformatorreparatørfaget Elektroreparatørfaget Heismontørfaget Signalmontørfaget Togelektrikerfaget Service elektronikerfaget Telekommunikasjonsmontørfaget Romteknologifaget Produksjonselektronikerfaget Matrosfaget

10 Ny struktur Elektro VG1 VG2 VG3 Elektrofag Automatisering Automasjonsfag Elenergi Data og elektronikk Kulde Tavlemontørfaget Fjernstyrte undervannsoperasjoner Elektrikerfaget Energimontørfaget Energioperatørfaget Elektromotor og tranformatorreparatørfaget Elektroreparatørfaget Heismontørfaget Signalmontørfaget Togelektrikerfaget Data og elektronikerfaget Telekommunikasjonsmontørfaget Romteknologifaget Kuldemontørfaget

11 Oppbygging av læreplanene med felleselementer for yrkene Videregående opplæring trinn 3 Vg 3 Videregående opplæring trinn 2 Vg 2 Vg 2 Vg 2 Kompetanseplattformene Videregående opplæring trinn 1 Vg 1

12 Framdriftsplan læreplanarbeidet : Oppstartsamling læreplangruppene Elektro : Grovskisse læreplaner forelegges Faglig Råd (uten læreplanmål) : 1. utkast til læreplaner forelegges prosjektlederne : 1. utkast til læreplaner legges ut på Skolenettet : Innspill fra Fylkesmennene til Utdanningsdirektoratet (UDir) på 1. utkastet til læreplaner : Arbeidsmøter i læreplangruppene : 2. utkast til læreplaner forelegges UDir : 2. utkast til læreplaner legges ut på Skolenettet : Høringsperiode læreplaner

13 Framdriftsplan læreplanarbeidet : Finjustering av læreplanene etter høring : Interavdeling og fastsettingsmøter i UDir : Offentliggjøring av læreplanene for Vg3 på Skolenettet Aug.-08: Læreplaner Vg 3 taes i bruk

14 Føringer for læreplanarbeidet De nye læreplanene skal gjøres mindre omfattende enn dagens planer Målene skal være tydelige, konkrete og forståelig å forholde seg til for både instruktør og lærling. Målene skal beskrive hva lærlingen skal gjøre eller mestre i tilknytning til de kunnskaper og ferdigheter de har utviklet gjennom arbeidet med faget. F. eks.: planlegge, montere, dokumentere. Formuleringer som beskriver læringsprosess eller å ha kunnskap om noe, som f. eks.: Vite, oppleve, sette seg inn i, ha kjennskap til, innsikt i, m.fl. skal ikke benyttes. Kompetansemålene skal være utformet på grunnlag av Kompetansplattformen for faget

15 Føringer for læreplanarbeidet Det skal gis stor lokal handlefrihet når det gjelder hvordan målene skal nås, dvs. det skal være rom for flere veier til målet Kompetansemålene skal derfor ikke inneholde føringer når det gjelder arbeidsmåter eller metoder, med unntak av der metode er en del av kompetansen i faget.

16 Læreplanens oppbygging 1. Formål med faget Skal beskrive den overordnede hensikten med faget. Formuleringer i formålet skal uttrykke opplæringens hensikt, og ikke beskrive innholdsområder i opplæringen. Formålet består av følgende tre deler: 1. Fagets hensikt i et samfunnsperspektiv 2. Fagets intensjoner på individnivå 3. Tilrettelegging av opplæringen i faget.

17 Læreplanens oppbygging 2. Struktur/hovedområder Læreplanene for opplæring i bedrift, deles opp i hovedområder, som er de sentrale innholds- eller funksjonsområder som faget struktureres i. Det er disse hovedområdene som skal danne utgangspunktet for formulering av kompetansemål i faget, og de kan dermed forstås som fagets målområder. For tavlemontørfaget er det foreslått to hovedområder: 1. Montasje og produktsikkerhet 2. Kontroll, revisjon og elsikkerhet

18 Læreplanens oppbygging 3. Kompetansemål Målene skal utformes slik at de bidrar til å oppfylle formålet med faget, og skal utformes innenfor hovedområdene i fagene. Kompetansemålene skal beskrive hva lærlinger skal kunne mestre etter endt opplæring I kompetansemålene skal det ikke skilles mellom teori og praksis. Kompetanse handler om bruk av kunnskaper og ferdigheter for å løse ulike problem, noe som innebærer at teori og praksis er integrert i hverandre grunnleggende ferdigheter skal integreres i læreplanen - på fagets premisser og på relevante nivåer

19 Fagets hovedområder HOVED- OMRÅDE 1 HOVED- OMRÅDE 2 HOVED- OMRÅDE 3 HOVED- OMRÅDE 4 MÅL 1 MÅL 2 MÅL 3 osv. MÅL 1 MÅL 2 MÅL 3 osv. MÅL 1 MÅL 2 MÅL 3 osv. MÅL 1 MÅL 2 MÅL 3 osv.

20 Læreplanens oppbygging 4. Vurdering For Vg3/opplæring i bedrift, vil fagprøven være den eneste vurderinga som gjøres. Punktet skal si noe om omfang og varighet av fagprøven.

21 Vektlagt av læreplangruppa - å få frem mangfoldet i faget - Cu bearbeiding: grunnleggende ferdighet i faget - Normal-løpet for faget: Elektro El. energi - Kryssløp fra Vg2 programområdene Automasjon og Produksjon og industriteknikk (TIP) forutsatt fordypning i elektrofagene.

22 Forslag til Vg3 læreplanene Ligger på: &scope=scopelaerans&epslanguage=no