Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og engelsk for døve og sterkt tunghørte i grunnskolen og videregående opplæring

Transkript

1 Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2010/4030 Deres referanse: Vedlegg 1 Høringsnotat om endringer i læreplan i engelsk og engelsk for døve og sterkt tunghørte i grunnskolen og videregående opplæring 1. Innledning: Kort om endringsforslagene Utdanningsdirektoratet sender med dette på høring forslag til endringer i læreplan i engelsk og engelsk for døve og sterkt tunghørte i grunnskolen og videregående opplæring. Forslagene har som mål å tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene. Vi foreslår følgende endringer i læreplanen i engelsk: Justert formålstekst, se avsnitt 4.1 Justerte hovedområder, se avsnitt 4.2 Revidert beskrivelse av grunnleggende ferdigheter, se avsnitt 4.3 Endringer i kompetansemålene, se avsnitt 4.4 Vedlegg 1A er forslag til revidert læreplan i engelsk, og vedlegg 1B er forslag til revidert læreplan i engelsk for døve og sterkt tunghørte. Vi viser til felles høringsbrev for frist for innlevering av høringsuttalelse. 2. Bakgrunn Bakgrunnen for å justere læreplanene i engelsk er evalueringer av Kunnskapsløftet som viser at det varierer hvor godt integrert arbeidet med de grunnleggende ferdighetene, å kunne lese, å kunne skrive, å kunne regne, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter, er i skolehverdagen. 1 Kunnskapsdepartementet har på denne bakgrunn bedt Utdanningsdirektoratet foreslå endringer som legger til rette for systematisk utvikling av de fem grunnleggende ferdighetene med tydelig progresjon og i samsvar med engelskfagets egenart. Dette betyr at de fem grunnleggende ferdighetene skal tydeliggjøres i læreplanen for engelsk og engelsk for døve og sterkt tunghørte. Læreplanen i engelsk for videregående opplæring ble justert i 2010 for å gjøre den mer relevant for alle utdanningsprogrammene og for å sikre en bedre progresjon i faget. Kompetansemålene skulle tilpasses opplæringen på ulike utdanningsprogram og slik ha relevans for alle elever. Det var en forutsetning fra Kunnskapsdepartementet at læreplanen i fellesfaget engelsk skulle være den samme for alle utdanningsprogrammene. 1 Møller, Jorunn, Tine S. Prøitz og Petter Aasen (red.) (2010): Kunnskapsløftet tung bør å bære? Oslo: NIFU STEP. Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Bankgiro: Org.nr.: NO MVA

2 Side 2 av 7 3. Gjeldende læreplan Læreplanen i engelsk og engelsk for døve og sterkt tunghørte er strukturert i tre hovedområder som utfyller hverandre, og som må ses i sammenheng: Språklæring, Kommunikasjon og Kultur, samfunn og litteratur. Hovedområdene er utledet av formålet og beskriver både innholdet i kompetansemålene og hvordan det sentrale innholdet i faget er strukturert. Engelsk har kompetansemål etter 2., 4., 7., og 10. årstrinn i grunnskolen og etter Vg1 for studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 for yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring. I fag- og timefordeling for videregående opplæring er engelsk lagt over to år for yrkesfaglige utdanningsprogram med tre timer i uken på Vg1 og to timer i uken på Vg2. For studieforberedende utdanningsprogram er engelsk lagt på Vg1 med fem timer i uken over ett år. I kapitlet om sluttvurdering i læreplanen i engelsk er det fastsatt at elevene skal ha to standpunktkarakterer på 10. trinn og en i videregående opplæring på det nivået det er fastsatt at faget avsluttes innenfor elevens utdanningsprogram. 4. Direktoratets vurderinger og forslag til endringer I dette kapitlet begrunner vi hvilke endringer som er foreslått. Rammeverk for grunnleggende ferdigheter 2 ligger til grunn for forslaget til endringer, se det felles høringsbrevet side 3. Hensikten med endringene er å legge til rette for systematisk utvikling av de grunnleggende ferdighetene med tydelig progresjon i samsvar med engelskfagets egenart. Alle endringsforslagene til læreplanene finnes i utkastene til reviderte læreplaner. Vedlegg 1A og vedlegg 1B viser forslag til reviderte læreplaner i engelsk, og i engelsk for døve og sterkt tunghørte. 4.1 Formålet med faget Utdanningsdirektoratet foreslår språklige og begrepsmessige presiseringer i formålet. Generelt er formålet justert for å tydeliggjøre grunnleggende ferdigheter. Språklige presiseringer Vi foreslår å endre å mestre det engelske språket til å kunne bruke det engelske språket. Verbet mestre signaliserer en høy, eller absolutt, kompetanse som ikke er avgjørende for å kunne kommunisere på et språk, mens verbet kunne bruke gir rom for ulike kompetansenivåer. Videre foreslår vi endring av uttrykket å utvikle tverrspråklighet til å utvikle flerspråklighet. Ordet tverrspråklighet er lite brukt, og det er problematisk å tolke. Å utvikle flerspråklighet understreker det å ha kompetanse i ulike språk. Vi foreslår å endre tverrfaglig til faglig i forbindelse med emner det skal kommuniseres om. Dette gir en større bredde som ivaretar innholdet i kompetansemålene på alle trinn. Aspektet ved kommunikasjon er gjort mest mulig relevant for de ulike utdanningsprogrammene på videregående trinn, hvor kompetansemålene åpner for faglig språk og innhold relatert til utdanningsprogrammet. 2

3 Side 3 av 7 Begrepsmessig presisering Vi foreslår å samle uttrykkene i gjeldende engelskplan: den engelsktalende verden, den engelskspråklige verden og engelskspråklige land til ett samlebegrep: engelskspråklige land. Dette begrepet innebærer land der engelsk er hovedspråket eller et offisielt språk. Begrepet understreker at også andre land enn de tradisjonelle landene hvor engelsk er majoritetsspråk og førstespråk, er omfattet av begrepet, og det åpner for tekster fra flere ulike kilder. Gjeldende læreplaner for engelsk, matematikk, norsk, naturfag og samfunnsfag bruker begrepene muntlig/skriftlig framstilling, muntlig/skriftlig tekst, muntlig presentasjon og muntlig framføring. Utdanningsdirektoratet foreslår å bruke begrepet tekst for å ha lik begrepsbruk i læreplanene. Tekstbegrepet brukes i vid forstand og omfatter ulike typer tekster, både muntlige og skriftlige, i ulike kombinasjoner og i ulike medier. Disse begrepsmessige opprydningene er fulgt gjennom hele læreplanen. Vi ber særlig om høringsinstansenes syn på endringer i formålsteksten: Endringer av ord og presiseringer av begreper gjør formålet mer presist. 4.2 Hovedområder i faget Utdanningsdirektoratet foreslår å endre navnet på et hovedområde og dele et annet hovedområde i to. Vi foreslår videre å justere tekstene i hovedområdene for at de skal samsvare med de endringene som er foreslått i kompetansemålene. Vi foreslår følgende hovedområder: Årstrinn Hovedområde Vg1 Vg2 (yrkesfaglige utdanningsprogram) Språk og språklæring Ordinær plan: Muntlig kommunikasjon Døve og sterkt tunghørte: Direkte kommunikasjon Skriftlig kommunikasjon Kultur, samfunn og litteratur Endring av navn på hovedområdet Språklæring Vi foreslår å endre navn på hovedområdet Språklæring til Språk og språklæring. Hensikten med justeringen er å tydeliggjøre engelsk som språkfag og å synliggjøre de grunnleggende ferdighetene. Hovedområdet omfatter språkinnlæring og læringsstrategier, i tillegg til kunnskap om det engelske språket og bruken av det i både muntlig og skriftlig språkbruk. Det innebærer at kompetansemål som omhandler strategier innen å lese, å lytte og avlese, å tale og utføre tegn, og å skrive, er sikret en progresjon gjennom hele opplæringsløpet i engelsk. Kompetansemål som omhandler strategier og egenvurdering, er samlet i dette hovedområdet og er inkludert fra henholdsvis 2. og 4. trinn. Fra 7. trinn til videregående opplæring er revideringskompetanse inkludert i dette hovedområdet.

4 Side 4 av 7 Kompetansemål som omhandler digitale ferdigheter og å kunne regne, er plassert under det foreslåtte hovedområdet Språk og språklæring. Ved hjelp av digitale verktøy og ressurser kan elevene finne fram til engelskspråklige tekster i ulike medier og produsere egne tekster i ulike modaliteter. Regneferdighet handler om å utvikle et register av ord og uttrykk i matematiske termer på engelsk. Kompetansemålene er like relevante for både muntlig og skriftlig språkbruk, og til sammen gir de økte muligheter for språklæring. Det innebærer at elevene må lytte eller avlese, tale eller framføre tegn, samtale, lese og skrive for å utvikle digitale ferdigheter og å kunne regne i faget engelsk. Konsekvensen av å endre navn på hovedområdet Språklæring Enkelte kompetansemål fra gjeldende Kommunikasjon er flyttet til Språk og språklæring. Konsekvensen er at hovedområdet Språk og språklæring nå inneholder noen flere kompetansemål enn gjeldende Språklæring. Kompetansemål inneholder læringsstrategier, revideringskompetanse, egenvurdering, digitale ferdigheter og å kunne regne. Grunnen til at antall kompetansemål har økt noe, er flytting av kompetansemål og tydeliggjøring av grunnleggende ferdigheter i gjeldende mål. Selv om det er flere kompetansemål i dette hovedområdet, er hensikten å gjøre kompetansemålene mer presise, og å gjøre det enklere å se hvilken kompetanse som kreves. Deling av hovedområdet Kommunikasjon Vi foreslår å dele hovedområdet Kommunikasjon i to: Muntlig/Direkte kommunikasjon og Skriftlig kommunikasjon. Bakgrunnen for delingen er å tydeliggjøre grunnleggende ferdigheter i engelsk ved å ta hensyn til fagets egenart. I dette arbeidet ble det nødvendig å synliggjøre forskjellene mellom muntlig og skriftlig kompetanse. Hovedområdet Muntlig/Direkte kommunikasjon har til hensikt å tydeliggjøre muntlig samhandling i ulike former som kan gi et grunnlag for å utvikle skriftspråk. Hovedområdet skal ivaretar det reseptive aspektet (lytte eller avlese) og de produktive aspektene (tale eller framføre tegn og samtale) i muntlig kommunikasjon. Hovedområdet Skriftlig kommunikasjon har til hensikt å tydeliggjøre det reseptive aspektet (lese) og det produktive aspektet (skrive) ved skriftlig kommunikasjon. Forslagene søker å gi en mer konkret beskrivelse av leseferdighet for å tydeliggjøre og styrke grunnleggende ferdigheter i lesing. Dette betyr at å lese for å forstå og å lese for å lære er vektlagt i dette hovedområdet. Delingen kan bidra til støtte for underveis- og sluttvurdering i engelsk hvor både muntlig og skriftlig kompetanse skal inngå. Konsekvensen av å dele hovedområdet Kommunikasjon Konsekvensen av delingen er at noen kompetansemål må gjentas i de to foreslåtte hovedområdene Muntlig kommunikasjon og Skriftlig kommunikasjon. Dette betyr for eksempel at kompetansemålet under hovedområdet Kommunikasjon i gjeldende plan for Vg1/Vg2: o forstå muntlige og skriftlige framstillinger om allmenne emner og om faglige emner knyttet til eget utdanningsprogram er i det foreslåtte hovedområdet Muntlig kommunikasjon endret til o lytte til og forstå detaljer og helhet i muntlige tekster av ulikt omfang om allmenne og faglige emner

5 Side 5 av 7 og i det foreslåtte hovedområdet Skriftlig kommunikasjon endret til o lese og forstå helhet og detaljer i ulike typer tekster av ulikt omfang om allmenne og faglige emner Kompetansemålene blir gjentatt, men de har til hensikt å tilpasse det spesifikt muntlige aspektet (lytte/avlese, tale/framføre tegn, samtale), eller det skriftlige aspektet (lese, skrive) for å tydeliggjøre grunnleggende ferdigheter. Som eksemplene viser, er ett kompetansemål delt i to, og dette gir en mer ordrik læreplan og flere kompetansemål, men ikke nødvendigvis en mer omfattende læreplan hvis kompetansemålene blir mer presise. Navnet på hovedområdet Kultur, samfunn og litteratur er uendret. Vi ber særlig om høringsinstansenes syn på om Flytting av kompetansemål fra Kommunikasjon til Språk og språklæring synliggjør grunnleggende ferdigheter. Deling av hovedområdet Kommunikasjon til Muntlig kommunikasjon og Skriftlig kommunikasjon tydeliggjør det muntlige aspektet (lytte/avlese, tale/framføre tegn og samtale) og det skriftlige aspektet (lese og skrive) ved faget engelsk. 4.3 Grunnleggende ferdigheter i engelsk Vi foreslår å endre tekstene om de fem grunnleggende ferdighetene. Tekstene om grunnleggende ferdighetene er justert for å bidra til en systematisk utvikling og progresjon i grunnleggende ferdigheter i kompetansemålene. Tekstene består av en beskrivelse av hva den enkelte ferdighet er, og en progresjonsbeskrivelse som viser hvordan den enkelte ferdighet utvikles. Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig er endret til å kunne skrive og til muntlig ferdighet, se felles høringsbrev side 3-4. I den ordinære læreplanen for engelsk foreslår vi for eksempel at utvikling av muntlig ferdighet i engelsk framstår slik: Utvikling av muntlige ferdigheter i engelsk innebærer å bruke det muntlige språket gradvis mer nyansert og presist i stadig mer komplekse situasjoner, i samtaler og i andre typer muntlige tekster. Videre innebærer det å lytte til, forstå og drøfte et økende omfang av emner og problemstillinger for å tilegne seg ulike typer fagkunnskaper, både fra engelskfaget og fra andre fag. Det innebærer også en økende grad av forståelse for muntlige varianter av engelsk, både som morsmål og som andrespråk, fra forskjellige deler av verden. Muntlige ferdigheter i engelsk legger grunnlaget for å utvikle skriveferdigheter. Vi ber særlig om høringsinstansenes syn på om tekstene tydeliggjør hva grunnleggende ferdigheter innebærer i faget engelsk 4.4 Kompetansemål i faget Vi foreslår justering av kompetansemålene med bakgrunn i grunnleggende ferdigheter, og et nytt gjennomgående moment i kompetansemål under hovedområdet Skriftlig kommunikasjon. Innenfor hvert hovedområde har kompetansemålene fått ny rekkefølge. Det betyr at de reseptive kompetansemålene (lytte eller avlese, og lese) er listet opp før de produktive (tale eller framføre tegn, samtale og skrive) innenfor sine respektive hovedområder. Generelle justeringer med bakgrunn i grunnleggende ferdigheter

6 Side 6 av 7 I arbeidet med å tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene har hensikten vært å gjøre kompetansemålene mer presise. Det innebærer for eksempel at kompetansemålet under hovedområdet Kommunikasjon i gjeldende plan for 2. trinn o forstå og bruke en del vanlige engelske ord og fraser knyttet til nære omgivelser er under det foreslåtte hovedområdet Muntlig kommunikasjon endret til o lytte etter, forstå og si noen engelske ord og uttrykk, knyttet til nære omgivelser og egne interesser Eksemplet over viser på hvilken måte grunnleggende ferdigheter er tydeliggjort. Dette er videreført til Vg1/Vg2 under det foreslåtte hovedområdet Muntlig kommunikasjon med følgende kompetansemål: o lytte til og forstå helhet og detaljer i muntlige tekster av ulikt omfang om allmenne og faglige emner Dette eksempelet viser hvordan progresjonen i kompetansemålene og progresjonen i grunnleggende ferdigheter er uttrykt i revidert læreplan i engelsk. Forslag til nytt moment i kompetansemål med bakgrunn i grunnleggende ferdigheter Vi foreslår å styrke den grunnleggende ferdigheten å kunne lese ved å inkludere selvvalgte tekster, selvvalgte emner og å lese et rikt utvalg ulike typer tekster under hovedområdet Skriftlig kommunikasjon fra og med 4. trinn og ut opplæringsløpet. Nyere forskning 3 framhever betydningen av mengdelesing, og selvvalgte tekster/emner gir elevene frihet til å velge hvilke tekster de skal lese. Elever har ulike interesser, og den enkelte elev kan bruke sin individuelle kompetanse til å styrke leseferdigheten i engelsk. Forslaget er også et ledd i å øke elevers motivasjon ved å kunne velge tekster og emner innenfor sitt interessefelt. Kompetansemålet åpner for fritt sjangervalg og gir rom for individuelle og lokale tilpasninger. Vi ber særlig om høringsinstansenes syn om kompetansemålene i faget engelsk uttrykker tydelig progresjon i: - muntlige ferdigheter - å kunne skrive - å kunne lese - å kunne regne - digitale ferdigheter 4.5 Omfang i læreplanene Bakgrunnen for endringer i læreplanen er å legge til rette for systematisk utvikling av de fem grunnleggende ferdighetene med tydelig progresjon og i samsvar med engelskfagets egenart. Konsekvensen av dette er at den justerte læreplanen i engelsk og i engelsk for døve og sterkt tunghørte inneholder noen flere kompetansemål og er noe mer ordrik enn de gjeldende planene. 3 Hellekjær, G.O. (2008). A Case for Improved Reading Instruction for Academic English Reading Proficiency. Acta Didactica Norge, 2(1), Hellekjær, G. O. (2007). Reading: From a Forgotten to a Basic Skill. Språk og Språkundervisning(2), Hellekjær, G. O. (2012). Fra Reform 94 til Kunnskapsløftet: en sammenligning av leseferdigheter på engelsk blant avgangselever i den videregående skolen i 2002 og In T. N. Hopfenbeck, M. Kjærnsli & R. V. Olsen (Eds.), Kvalitet i norsk skole. Oslo: Univeristetsforlaget. Hellekjær, G. O., & Hopfenbeck, T. N. (2012). Lesing. In B. W. Svenhard (Ed.), CLIL: Kombinert fag- og engelskopplæring i videregående skole (Vol. nr. 28/april 2012, pp ). Halden: Fremmedspråksenteret. Sylvén, L. K. (2004). Teaching in English or English Teaching? (Ph. D), University of Gothenburg, Gothenburg.

7 Side 7 av 7 I arbeidet med å tydeliggjøre grunnleggende ferdigheter på engelskfagets premisser er hovedområder og kompetansemål omarbeidet og omstrukturert. Det innebærer at ett hovedområde og enkelte kompetansemål er delt. Delingen av hovedområdet Kommunikasjon medfører at antall kompetansemål har økt fordi enkelte kompetansemål blir gjentatt under Muntlig/Direkte kommunikasjon og Skriftlig kommunikasjon. I avsnitt 4.2 Hovedområder i faget viser vi eksempler på hvordan dette kommer til uttrykk. Videre er kompetansemålene blitt mer ordrike. Der gjeldende kompetansemål lyder forstå og bruke, har justeringen ført til kompetansemål med flere ord: avlese/lytte etter, forstå og framføre tegn/si. Intensjonen med endringene i kompetansemålene er også å ivareta progresjonen i engelskfaget og i grunnleggende ferdigheter. Dette betyr at foreslåtte kompetansemål på 2. trinn: avlese/lytte etter, forstå og framføre tegn/si er videreført til videregående opplæring med: avlese/lytte til og forstå helhet og detaljer. Selv om antall kompetansemål og ord har økt innebærer dette ikke nødvendigvis en økning i arbeidsmengden. De justerte læreplanene har til hensikt å tydeliggjøre og å vise progresjon i grunnleggende ferdigheter i engelsk og å vise hvilken kompetanse som kreves. Samtidig kan endringene være til støtte for underveis- og sluttvurdering. 4.6 Sluttvurdering Utdanningsdirektoratet foreslår ingen endringer i sluttvurderingen for engelsk. Vi begrunner dette med at yrkesfaglige utdanningsprogram på Vg2 har to timer engelsk i uken, og dette gir lite grunnlag for vurdering med to standpunktkarakterer. I tillegg er hovedområdet Kommunikasjon i gjeldende plan nå foreslått delt i Muntlig/Direkte kommunikasjon og Skriftlig kommunikasjon. Dette medfører at muntlig kommunikasjon er tydeliggjort, og at den er en spesifikk del av underveisvurdering og vurderingsgrunnlag for standpunkt på lik linje med de andre hovedområdene i faget. 4.7 Engelsk for døve og sterkt tunghørte Endringene i læreplan i engelsk for døve og sterkt tunghørte er de samme som i ordinær læreplan i engelsk. Unntaket er det foreslåtte hovedområdet Muntlig kommunikasjon som i læreplanen for engelsk for døve og sterkt tunghørte er endret til Direkte kommunikasjon. Vi foreslår dette fordi ansikt-til-ansikt-samhandling kan for denne gruppen elever handle om mer enn bruk av tale- og lytteferdigheter. På denne måten er elevens valgmuligheter sikret i muntlig samhandling. Hovedområdet Kultur, samfunn og litteratur inkluderer aspekter av døvekultur fra engelskspråklige land. 5. Økonomiske og administrative konsekvenser Forslagene vil ikke ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for kommuner eller fylkeskommuner. Vedlegg 1A Forslag til læreplan i engelsk Vedlegg 1B Forslag til læreplan i engelsk for døve og sterkt tunghørte