Høgskolen i Oslo. Oslo 6. mai 2011

Transkript

1 Høgskolen i Oslo Oslo 6. mai 2011

2 Dokumenter fra Utdanningsdirektoratet Veileder om minoritetsspråklige elevers og voksnes rettigheter (2009) Rundskriv Udir Rett til inntak til videregående opplæring og utvidet rett til videregående opplæring m.v. Rundskriv Udir Rett til videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom

3 Veileder om minoritetsspråklige elevers og voksnes rettigheter Omhandler regelverket som gjelder for minoritetsspråklige elevers og voksnes opplæringssituasjon. Veilederen er inndelt i tre hovedavsnitt etter alder: - elever i alderen 6-16 år - unge/voksne år - voksne som er fylt 25 år Med voksne menes i denne sammenheng deltakere over 25 år.

4 Ansvar og rolle Det er skoleeier som har ansvar for å oppfylle elevenes rettigheter etter opplæringsloven, jf. oppl kap. 13 Departementet gir råd og veiledning i spørsmål som opplæringsloven, jf. oppl delegert Utdanningsdirektoratet - videredelegert til fylkesmennnene

5 Ansvar og rolle forts. Fylkesmannen er klageinstans for enkeltvedtak i grunnskolen og noen enkeltvedtak i videregående opplæring, jf. oppl 15-2 For enkeltvedtak i videregående opplæring som ikke er nevnt i 15-2 gjelder reglene i forvaltningsloven, jf fvl 28 Fylkesmannen fører tilsyn med opplæring etter opplæringsloven, jf oppl 14-1

6 Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter

7 Opplæringsloven Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Elevar i vidaregåande opplæring med anna morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til ein annan skole enn den eleven til vanleg går på. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal fylkeskommunen så langt som mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane. Fylkeskommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.

8 Opplæringsloven 2-8. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane. Kommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.

9 Privatskoleloven 3-5. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Elevar som har eit anna morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Heimkommunen eller heimfylket til eleven gjer vedtak og dekkjer utgiftene til slik opplæring. Departementet er klageinstans. Morsmålsopplæringa kan leggjast til ein annan skole enn den eleven til vanleg går ved. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen eller fylkeskommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane. Heimkommunen eller heimfylket til eleven skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Føresegna gjeld ikkje for elevar ved norske skolar i utlandet.

10 Innhold I Rett til særskilt språkopplæring II Rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring III Faser i saksbehandlingen, herunder: antakelse, vurdering av behov kartlegging vedtak gjennomføring evaluering IV Andre bestemmelser av betydning for elever med rett til særskilt språkopplæring V Rett til vgo/inntak til vgo

11 I Rett til særskilt språkopplæring Elevar med annet morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen Individuell rettighet Tilstrekkelige norskferdigheter Krever en konkret og skjønnsmessig vurdering av den enkeltes behov Det skal treffes enkeltvedtak om særskilt språkopplæring

12 Rett til særskilt språkopplæring, forts. Skoleeier kan velge mellom læreplan i grunnleggende norsk eller tilpasset læreplan i norsk, forskriften 1-1 bokstav e); Ot.prp. nr. 40 ( ) merknad til 3-12 Den særskilte tilretteleggingen er kun knyttet til norskfaget Ikke anledning til å velge bort fag eller kompetansemål i læreplanene, hovedregelen er at de skal følge fag- og timefordelingen, jf. Udir

13 Rett til særskilt språkopplæring forts. Elevar med rett til særskilt språkopplæring kan også ha rett til spesialundervisning etter opplæringsloven 5-1. Det kan gjelde både i norsk og i andre fag. Dette blir en konkret vurdering som må gjøres i det enkelte tilfellet. Ikke adgang til å organisere elevene i grupper basert på språklige ferdigheter i andre fag, oppll. 8-2 Tilretteleggingen knyttet til særskilt språkopplæring og det er derfor ikke hjemmel i oppll. 2-8 og 3-12 for permanente velkomstklasser/innføringsklasser

14 Rett til særskilt språkopplæring forts. Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Det følger av formålet i læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter at den er en overgangsplan som bare skal nyttes til elevene er i stand til å følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk.

15 Rett til særskilt språkopplæring, forts. tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen Læreplanen i grunnleggende norsk sier at når elevene har nådd målene i læreplanens nivå 3, skal de følge ordinær norskopplæring, dvs ordinær læreplan i norsk Når elevene går over til ordinær læreplan i norsk har de ikke lenger rett til særskilt språkopplæring

16 II Rett til morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring Ot. prp. nr. 55 ( ): Føresegna fastset også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar i tillegg til den særskilde norskopplæringa, men her er det eit vilkår at slik opplæring er nødvendig. Departementet legg til grunn at dette vil gjelde nykomne og andre minoritetselevar som har så dårleg dugleik i norsk at dei ikkje kan følgje undervisning gitt på norsk. Eventuell vidare opplæring i morsmålet, etter at elevane er i stand til å følgje undervisning på norsk, vil vere foreldra sitt ansvar. (Merknad til 2-8) Jf. Ot. prp. nr 40 ( ) merknad til 3-12

17 Rett til morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring, forts. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Om nødvendig Krever en konkret og skjønnsmessig vurdering av den enkeltes behov av morsmålsopplæring og/eller opplæring i fag på to språk Retten til morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring kan ikke strekke seg lenger enn retten til særskilt språkopplæring Morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring er sekundære hjelpemiddel i norskopplæringen. Undervisningen må være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet

18 Rett til særskilt språkopplæring, morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring, forts. Hvor skal opplæringen gis? Hovedregelen er at særskilt norskopplæring og tospråklig fagopplæring skal tilbys ved den skolen eleven vanligvis går på; som regel nærskolen. Morsmålsopplæringen kan tilbys ved en annen skole enn den eleven vanligvis går på. Begrunnelsen er at morsmålsopplæringen gis i tillegg til det ordinære timetallet. Det vil komme en avklaring om mottaksskoler i et særskilt rundskriv om smågruppetiltak.

19 Rett til særskilt språkopplæring, morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring, forts. Hvem gir opplæring? Når morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring ikke kan gis av egnet undervisningspersonale, skal skoleeier så langt som mulig legge til rette for annen opplæring som er tilpasset elevens forutsetninger Dette kan f.eks være morsmålsopplæring i form av fjernundervisning, intensivundervisning i kortere perioder osv. Det kreves en viss aktivitet fra skoleeier. Aktiviteten må kunne dokumenteres, jf. oppll

20 III Faser i saksbehandlingen Fase 1: Antakelse om behov/vurdering av behov for særskilt språkopplæring, morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring Fase 2: Kartlegging Fase 3: Vedtak Fase 4: Gjennomføring Fase 5: Evaluering

21 Fase 1: Antakelse/vurdering av behov for særskilt språkopplæring, morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring Skoleeier skal vurdere elevens behov for særskilt språkopplæring Kan ikke kreve søknad fra eleven/foreldrene Hvem skal vurderes? Nyankomne til Norge Minoritetsspråklige elever som er tilflyttet fra annen norsk skole Når skal de vurderes? Når læreren får mistanke om at eleven ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper Ved overganger mellom trinn

22 Fase 2: Kartlegging Fylkeskommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen.

23 Kartlegging, forts Når skal norskferdighetene kartlegges? - før det fattes enkeltvedtak om å starte opp særskilt språkopplæring - underveis i opplæringsløpet - før det fattes enkeltvedtak om å avslutte særskilt språkopplæring

24 Kartlegging, forts Krav om kartlegging Skoleeier velger kartleggingsmateriell Kartleggingen er ikke å anse som enkeltvedtak, men manglende kartlegging vil innebære en feil ved saksbehandlingen, ettersom saken da ikke vil være utredet tilstrekkelig, jf. fvl 17

25 Kartlegging, forts. Foreldre skal gis anledning å uttale seg når det tas stilling til elevens rett, jf. fvl. 16 Resultatet av kartleggingen skal dokumenteres skriftlig. Underlag for den som skal fatte vedtak

26 Fase 3: Vedtak Enkeltvedtak skal fattes både ved rett til språkopplæring og ved avslag Elevene har rett til særskilt språkopplæring, men ingen plikt til å ta imot slik opplæring Elever over 15 år Enkeltvedtakene skal vise til: Hjemmel Klageadgang Klagefrist Klageinstans 3-12 til fylkeskommunen ( 2-8 til Fylkesmannen) Vedtakene skal begrunnes individuelt

27 Vedtak, forts. Det skal begrunnes hvorfor særskilt språkopplæring gis (evt. ikke gis), dette gjelder både særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring o/e tospråklig fagopplæring Enkeltvedtaket skal si noe om innholdet i opplæringen Hvilken læreplan skal benyttes organiseringen av opplæringen, f.eks særskilt gruppe omfanget av tilbudet, dvs antall timer, opplæring i fag på to språk hvilke fag kartleggingen skal gjøres av undervisningspersonale

28 Vedtak, forts. Skal enkeltvedtaket tidsbestemmes? Retten gjelder så lenge eleven har behov. Anbefaler å ikke tidsbestemme Kartlegging i grunnskolen kan kun legges til grunn for et vedtak som gjelder på grunnskolen Enkeltvedtaket skal være så klart og tydelig at det ikke er tvil om hva slags tilbud eleven faktisk får. Dette for å ivareta den enkeltes rettsikkerhet

29 Fase 4: Gjennomføring Gjennomføringen skal være i samsvar med vedtaket

30 Fase 5: Evaluering Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Elevens ferdigheter i norsk skal kartlegges også underveis i opplæringen slik at det fortløpende gjøres en vurdering av om eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk for å følge den ordinære undervisningen. Avhengig av kartleggingen må det vurderes om det skal gjøres endringer i innhold, organisering, arbeidsmetoder. Justeringer kan kun gjøres innenfor rammene for vedtaket. Dersom eleven ikke lenger skal ha særskilt språkopplæring skal det fattes enkeltvedtak om dette.

31 IV Andre bestemmelser av betydning for elever med rett til særskilt språkopplæring

32 1. Fritak fra opplæring og vurdering med karakter i skriftlig sidemål Eleven har krav på fritak fra opplæring og vurdering i skriftlig sidemål i perioden som enkeltvedtak om særskilt språkopplæring varer, forskriften 1-11 bokstav d) Etter at eleven ikke lenger har rett til særskilt språkopplæring, kan elever som har hatt rett til særskilt språkopplæring på 8.,9. eller 10. årstrinn i grunnskolen eller på Vg1, Vg2 eller Vg3 i videregående opplæring få fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål, forskriften 3-22 første ledd

33 2. Fritak fra vurdering med karakter Uttømmende regulert i 3-20 til 3-24 Det gis ikke fritak fra vurdering uten karakter Skoleeiers veiledningsplikt er understreket i 3-20 (2) og 3-21 (2) 3-22 skriftlig sidemål Knyttet til læreplanen for grunnleggende norsk anna morsmål som fritaksgrunn er borte Skoleeier skal stryke sluttvurdering i skriftlig sidemål dersom en elev som er innvilget fritak etter 3-22, likevel har fått vurdering med karakter.

34 3.Rett til to års ekstra videregående opplæring Et vedtak om rett til særskilt språkopplæring i offentlig videregående opplæring etter oppll utløser rett til inntil to års ekstra videregående opplæring ved behov for slik utvidet opplærings- tid, jf. oppll. 3-1 femte ledd, dvs et 4. o/e 5. år i tillegg Retten var tidligere hjemlet i oppll. 5-1 Krever sakkyndig vurdering fra PP-tjensten om hvilket behov eleven har for mer tid i videregående opplæring Tilsvarende rett for privatskolene,jf. rev.nasjonalbudsjett og brev fra Utdanningsdirektoratet

35 4. Tilrettelagt treårig løp for elever i vgo med vedtak etter oppll Elever fra språklige minoriteter kan få anledning til å bruke inntil 280 timer til styrking av den ordinære opplæringen i norsk og engelsk. Disse timene kommer i stedet for 280 timer som i den ordinære fag- og timefordelingen skal brukes til valg av programfag studieforberedende utdanningsprogrammene. Timetallet til styrket opplæring i norsk og engelsk kan fordeles over tre år.

36 Tilrettelagt treårig løp for elever i vgo med vedtak etter oppll forts. Vilkårene for at en elev kan gis anledning til en slik omdisponering av timer fra timer til valg av programfag, er at eleven (ved inntaket): - fylte de generelle vilkårene for inntak til videregående opplæring i opplæringsloven 3-1,og at vedkommende i tillegg har - mangelfull norsk grunnskoleopplæring på grunn av få års opphold i landet - en språk- og kulturbakgrunn som er fjern fra den norske og som medfører behov for særlig tilrettelegging ut fra dette - forutsetninger for å kunne ta videregående opplæring og oppnå studiekompetanse på tre år ut fra denne

37 Tilrettelagt treårig løp for elever fra språklige minoriteter, forts. I tillegg kan disse elevene, dersom det er aktuelt nytte en privatistordning som er etablert i en lang rekke språk som det ikke gis opplæring i og som innebærer at elever som ønsker det kan, i stedet for å følge opplæringen i fremmedspråk, oppfylle kravet om fremmedspråk ved å ta eksamen som privatist i ett av disse språkene. Jf. Udir punkt

38 V Rett til videregående opplæring (opplæringsloven 3-1)

39 Rett til videregående opplæring Opplæringsloven 3-1. Rett til vidaregåande opplæring for ungdom Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarande opplæring, har etter søknad rett til tre års heiltids vidaregåande opplæring. I fag der læreplanen føreset lengre opplæringstid enn tre år, har ungdommen rett til opplæring i samsvar med den opplæringstida som er fastsett i læreplanen. Ungdom som har fylt 15 år, søkjer sjølv om inntak til den vidaregåande opplæringa. Se forskrift til opplæringsloven kap 6 for mer detaljerte regler.

40 Rett til videregående opplæring, forts. Har rett til å komme inn på ett av tre prioriterte utdanningsprogram på videregående trinn 1. Det må være et av de 12 utdanningsprogrammene i tilbudsstrukturen. - Alternative utdanningsprogram (AOL-kodene) Har rett til tre års heltids videregående opplæring (fire eller fem for blant annet minoritetsspråklige elever og elever med spesialundervisning).

41 Vilkår for inntak til vgo Generelle vilkår for inntak: Forskriften 6-9 Søkeren må ha lovlig opphold i landet - opphold i påvente av vedtak om oppholdstillatelse - mindreårige asylsøkere

42 Vilkår for inntak til Vg1 Forskrift til opplæringsloven 6-10 : Norsk vitnemål eller bekreftelse på at søkeren fyller ett av disse vilkårene: a) har gjennomgått norsk grunnskole b) har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år eller ar kunnskap og ferdigheter på nivå med norsk grunnskole c) er skrevet ut av grunnskolen etter opplæringsloven 2-1 fjerde ledd d) har tilsvarende realkompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven 6-27.

43 Ungdom som har gjennomgått grunnskolen a har gjennomgått norsk grunnskole Hva betyr har gjennomgått norsk grunnskole? Vitnemål fra norsk grunnskole Ikke krav om bestått Ikke krav til varighet av opplæringen

44 Tilsvarende opplæring b har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år eller har kunnskap og ferdigheter på nivå med norsk grunnskole c er skrevet ut av grunnskolen etter opplæringsloven 2-1 fjerde ledd d har tilsvarende realkompetanse, jf. forskriften 6-27