Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole

Transkript

1 Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole

2 Barn på asylmottak - Under skolealder: Ingen lovfestet rett til barnehageplass Regnes først som «bosatt» og rett til plass, når fattet vedtak om oppholdstillatelse og kommune tatt i mot Rett til spesialpedagogisk hjelp hvis vilkår etter 5-7 oppfylt, og sannsynligvis skal være i Norge i mer enn 3 måneder. 5-7: Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp.

3 I barnehagen Retten til barnehageplass gjelder for alle barn Minoritetsspråklige barn er ikke ved lov gitt rett til prioritet ved opptak ( kan vedtekter, ikke foran 13 nedsatt funksjonsevne) Barnehageloven 2: ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver krever blant annet at barnehagen skal sørge for å: integrere barnet i det sosiale og kulturelle fellesskapet støtte barnets helhetlige utvikling basert på egne forutsetninger støtte dobbel kulturtilhørighet skape et språkstimulerende miljø støtte at barnet bruker sitt morsmål arbeide aktivt med å fremme barnets norskspråklige kompetanse

4 Observasjon av språkutvikling (oppgave språkstimulering (systematisk kartlegging av ferdigheter(f.eks språk, krever samtykke) Barnehagen kan få tilskudd til språkstimulering (fra udir, må søke) Krav til innhold i barnehagetilbudet i barnehageloven og forskrift om rammeplan Spesialpedagogisk hjelp likt for alle. (Men viktig med et flerspråklig perspektiv i vurderingen. Flere språk tar lenger tid) Samarbeid med foreldrene. Barnehagen har et spesielt ansvar. Skal ha samme informasjon. (Sårbarhets prinsipp)

5 Rett til grunnskoleopplæring hvis sannsynlig at barnet skal være i landet mer enn 3 måneder ( 2-1 Plikt når oppholdt seg i Norge mer enn 3 måneder Lovlig opphold ikke nødvendig (eks. kirkeasyl) Rett til å gå på nærskolen Elever 6 til 16 år På asylmottak:

6 Særskilt språkopplæring Hvem: Elever med annet morsmål enn norsk og samisk Som ikke har tilstrekkelig dugleik til å følge den vanlige opplæringen i skolen Handler om retten til tilpasset opplæring Særskilt språkopplæring = 1. Særskilt norskopplæring (hvis ikke tilstrekkelig dugleik) 2. Tospråklig fagopplæring (om nødvendig) 3. Morsmålsopplæring (om nødvendig)

7 Særskilt norskopplæring Hensikt: Skal fremme norskspråklig utvikling slik at eleven kan følge ordinær opplæring i norsk og andre fag Har mye til felles med andrespråkslæring (forskjell: Omgitt av andrespråket, stort behov for å kommunisere, og skolespråk) Viktig med systematisk opplæring til eleven har utviklet andrespråket godt nok til tilegne seg fag og uttrykke seg faglig på norsk Det er laget en læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Opplæring i norsk kan gis etter denne læreplanen, eller i form av særskilt tilpasning av den ordinære læreplanen (sjekk udir og nafo (nasjonalt senter flerkulturell opplæring) Hvis ikke tilstrekkelig dugleik, SKAL ha

8 Tospråklig fagopplæring Hensikt: sikre elevenes forståelse av kunnskapsinnholdet i ett eller flere fag. Selv om norskferdighetene er begrenset, kan ikke vente med å gi eleven opplæring i fag Forutsetning for faglig utbytte er at eleven får forståelig læring Eleven får opplæring i ett eller flere fag på to språk Samarbeid mellom kontaktlærer og tospråklig faglærer er avgjørende Eksempel Fjell skole Drammen (naturfag, 6. klasse, begreper: kvist/grein/stamme/tre/pinne/busk. «Ikke tolk») Om nødvendig (nødvendig for hva da?) Sjekk ut Håndboka for tospråklig opplæring i Stavanger kommune

9 Morsmålsopplæring Hensikt: styrke elevenes forutsetninger for å beherske det norske språket og dermed elevens læringsmuligheter «Elever som kommer til norsk skole med lite eller ingen kompetanse i norsk, vil ha stort utbytte av å få undervisning i morsmålet. Bidrar til å styrke elevenes forutsetninger for å beherske det norske språket og læringsmuligheter gjennom utvikling av lese og skriveferdigheter, ordforråd og begrepsforståelse på morsmålet» (Nafo) Læreplan i morsmål (nivåbasert og aldersuavhengig) Opplæringen i morsmål kan legges utenom elevens timeplan (kommer i tillegg til det vanlige timetallet i grunnskolen) og til en annen skole enn der eleven går Om nødvendig

10 Hvor er denne eleven? Krav til kartlegging Det skal foretas en kartlegging før eleven får særskilt språkopplæring. Ligger kartleggingsmateriell på udir.no Det skal foretas kartlegging underveis Innslagspunktet for rett til særskilt språkopplæring er «tilstrekkelig dugleik i norsk» til å følge den vanlige opplæringen Ikke lagt føringer for hvilket materiell som skal brukes, men udir sier dette: Skolen må finne ut om eleven kan lese og skrive på eget morsmål eller annet språk. Dersom en elev ikke kan lese og skrive, har eleven behov for grunnleggende lese og skriveopplæring. Norskferdigheter bør kartlegges, For eldre elever bør også skolefaglige ferdigheter kartlegges. Kartlegging på morsmålet bør gjennomføres av tospråklig lærer eller ved hjelp av tolk. Nå er det tilgjengelig kartleggingsprøver om leseferdighet på 14 forskjellige morsmål.

11 Enkeltvedtak I vedtaket skal det stå alt hva eleven får innvilget: Hvorfor, hva, hvor mye, når og hvor (innhold, omfang og organisering) Hjemmel Klagerett. Elev/verge/forelder har klagerett. Rettes til den som fatter vedtaket der omgjøring vurderes. Fylkesmannen klageinstans. Antall klager? Skal være forståelig. Elevens navn Hva det fattes vedtak om, herunder: Om retten er oppfylt eller ikke Hjemmelen Hva som tilbys Hvor det tilbys Hvor mange timer Eventuelle avvik fra fag og timefordelingen Hvorfor Vise til kartleggingen og si hva den viste Hvis innføringstilbud tilbys, må det fremgå at elevens beste er vurdert Vedtakets varighet (maks ett år) Klageadgang Frist Klagemulighet innsynsmuligheter

12 Innføringstilbud - nyankomne Utgangspunkt er rett til nærskolen og at organisering av elever ikke skal skje etter faglig nivå, kjønn og etnisitet Kommunen kan organisere særskilt opplæringstilbud for nyankomne elever i egne grupper, klasser eller skoler ( 2-8) Dersom hele eller deler av opplæringa skal skje i en slik gruppe/klasse/skole, må dette fastsettes i vedtaket om særskilt språkopplæring Kan bare gjøres dersom det er til det beste for eleven Krever samtykke av elevens foreldre Inntil 2 år Vedtak kun for 1 år av gangen Det kan gjøres avvik fra læreplanverket i den utstrekning dette er nødvendig for å ivareta eleven sitt behov. Må fastsettes i vedtaket.

13 Fritak fra kravene til vurdering - grunnskolen Minoritetsspråklige som begynner opplæringen i Norge i siste halvdel av opplæringsåret, er fritatt fra vurdering med fag dette året, dersom foreldrene ber om det. Gjelder halvårsvurdering med karakter og standpunkt, (forskrift 3-21).. Elever i innføringstilbud kan fritas fra vurdering med karakter i hele perioden innføringstilbudet varer Ikke automatisk fritas Skolen ansvarlig for å informere foreldrene om mulighetene Kun gjelde de fagene der dette blir bedt om Rektor må fatte vedtak, og angi hvilke fag Fritaket gjelder kun vurdering med karakter Vil fortsatt ha krav på underveisvurdering uten karakter, herunder halvårsvurdering uten karakter Skoleeier skal veilede om konsekvensene

14 Rett til videregående opplæring Må ha lovlig opphold men fylkeskommunen kan velge å tilby det Forslag om rett for asylsøkere under 18 år som venter på vedtak, vært på høring Krav: Fullført grunnskole (innebærer ikke at fagene må være bestått) De som har rett til opplæring har rett til særskilt språkopplæring etter samme lest som grunnskolen. ( 3-12) Tilstrekkelig dugleik særskilt språkopplæring (3. deler), vedtaksplikt, og mulighet for opplæring i særskilt organisert tilbud i to år. Flere muligheter for fritak fra vurdering med karakter

15 Husk at: Det finnes flere muligheter for unntak fra læreplan og karakterer. Det viktige er at elev og foreldre informeres om konsekvensene av valgene og det er hensynet til elevens beste som er avgjørende. Det skal fattes vedtak. Avgjørelser som er bestemmende for rettigheter og plikter. Særskilt språkopplæring er ikke bare norskopplæring Plikt til å samarbeide med elevens foreldre/foresatte. (ulike typer foreldremøter) Skoleeier/skole har veiledningsplikt Udir: Unngå bruke eleven eller nær familie som tolk Skoleeier plikter å ha riktig og tilstrekkelig bemanning Skoleeier skal ha et forsvarlig system for å sikre at lovkravene blir oppfylt

16 Hvorfor er dette så viktig? Rapport FAFO 2016: Fullverdig utdanning er at barn og unge får den opplæringen som de har rett på og behov for, i kraft av deres særskilte bakgrunn Hvis ikke: Store økonomiske kostander for samfunnet Store menneskelige kostnader for den enkelte Fire sentrale faktorer for å lykkes: Barna må begynne på skolen raskt etter ankomst Det må gis tilstrekkelig språkopplæring, inkludert morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring Skolen må ta hensyn til at asylsøkere i større grad har psykiske vansker, og tilrettelegge for oppfølging Skolen må gjøre en innsats for å inkludere asylsøkere i det sosiale fellesskape - t og styrke skole-hjem samarbeidet som er ekstra utfordrende for denne gruppen

17 Rask repetisjon:

18