Minoritetsspråklige barn, unge og voksnes rettigheter etter barnehageloven og opplæringsloven

Transkript

1 Minoritetsspråklige barn, unge og voksnes rettigheter etter barnehageloven og opplæringsloven

2 Barnehageloven

3 Lov om barnehager 1 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering

4 Minoritetsspråklige barn Ikke definert i barnehagelov eller forskrift alle barn som har minoritetsspråklig bakgrunn Ingen særbestemmelse i lov og forskrift Alle barn som går i barnehagen har krav på et tilbud i tråd med lov og forskrift uavhengig av barnets bakgrunn

5 2 Innholdet i barnehagen Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver.

6 Rammeplan Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver krever blant annet at barnehagen skal sørge for å integrere barnet i det sosiale og kulturelle fellesskapet støtte barnets helhetlige utvikling basert på egne forutsetninger støtte dobbel kulturtilhørighet skape et språkstimulerende miljø støtte at barnet bruker sitt morsmål arbeide aktivt med å fremme barnets norskspråklige kompetanse Kommunen som barnehageeier og myndighet må legge til rette for dette

7 Rett til barnehageplass prioritet ved opptak Samme rett til barnehageplass som andre barn Barnehageloven 12a NB! Unntak for barn som søker opphold i Norge (asylsøkere) Ikke lovfestet rett til prioritet ved opptak Kan velge å prioritere dersom dette er nedfelt i barnehagens vedtekter Kan ikke prioriteres foran barn med lovfestet prioritet etter barnehageloven 13.

8 Språkstimulering Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse. Noen barn har sen språkutvikling eller andre språkproblemer. De må få tidlig og god hjelp. NB! Husk at systematisk kartlegging av et barns språklige ferdigheter krever samtykke fra foreldrene Udir.: Veileder om språk i barnehager KD: Temahefte om språklig og kulturelt mangfold

9 Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder Stimulere kommunen til å utforme tiltak for å bedre språkforståelsen hos minoritetsspråklige barn under opplæringspliktig alder Økt deltakelse av minoritetsspråklige barn i barnehagen Kommunen utarbeider helhetlige tiltak på tvers av tjenestetilbudene Minoritetsspråkliger er her: barn med en annen språk- og kulturbakgrunn enn norsk, unntatt barn som har svensk, samisk, dansk eller engelsk som morsmål

10 Tilskudd Kommunene skal ikke søke om dette tilskuddet Utdanningsdirektoratet beregner og utbetaler tilskuddet til kommunene ut fra antall minoritetsspråklige barn som går i barnehage (BASIL/KOSTRA) og tilskuddssats gitt av dept. Kommunen fordeler tilskuddet til barnehager og andre tjenester etter søknad. Søknaden fra barnehagen må vise hvilke behov barnehagen har for ekstra ressurser for å tilrettelegge for språkstimulering av barn med minoritetsspråklig bakgrunn.

11 Spesialpedagogisk hjelp Samme rett til spesialpedagogisk hjelp etter oppll. 5-7 som alle andre barn. Dette gjelder også barn i asylmottak når det er sannsynlig at de skal være i Norge over tre mnd. Kan være vanskelig å skille mellom vansker som kun er relatert til norskferdigheter, og annen «forsinket utvikling» Viktig at PPT har kompetanse på dette området. NB! Foreldrene må involveres hele veien. Krav til samtykke før det iverksettes sakkyndig utredning og ev. spesialpedagogisk hjelp Spesialpedagogisk hjelp er gratis (trekkes fra foreldrebetalingen)

12 Samarbeid med foreldre Minoritetsspråklige foreldre har krav på informasjon og samarbeid med barnehagen på samme måte som andre foreldre Fra rammeplanen kp 1.8: I møte med foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn har barnehagen et spesielt ansvar for at foreldrene har mulighet til å forstå og gjøre seg forstått i barnehagen. Å møte foreldre fra ulike kulturer, både innen det norske samfunnet og fra andre land, krever respekt, lydhørhet og innsikt. Dette forutsetter at personalet er bevisste og tydelige i egen yrkesrolle og trygge på egen kompetanse. Samarbeid med foreldrene er spesielt viktig ved samarbeid med andre tjenester i kommunen eller eventuell individuell kartlegging av et barn Informert samtykke NB!

13 Overgang fra barnehage til skole Fra rammeplanen punkt 5.1 Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Kommunen som barnehagemyndighet skal påse at barnehagene samarbeider med skolene Overføring av informasjon om enkeltbarn krever samtykke fra foreldrene

14 Asylsøkere Barn av asylsøkere regnes ikke som «bosatt» etter 12a så lenge det ikke er fattet vedtak om oppholdstillatelse eller hvis det er gitt avslag på søknaden. De har derfor ikke en lovfestet rett til barnehageplass. Først når det er fattet vedtak om oppholdstillatelse og en kommune har tatt dem imot for varig bosetting, regnes barna som «bosatt» etter 12a. Asylsøkerbarn som går i barnehage, har krav på et tilpasset barnehagetilbud på lik linje med andre barn Barn som bor i asylmottak har rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven 5-7 når det er sannsynlig at barnet skal være i Norge i mer enn tre måneder

15 Nyttig nettsted Utdanningsdirektoratets samleside for minoritetsspråklige

16 Minoritetsspråklige elevers og voksnes rettigheter etter opplæringsloven

17 Lovgrunnlaget Opplæringsloven 2-1 Rett og plikt til grunnskoleopplæring 3-1 Rett til videregående opplæring 4A-1 og 4A-3 Rett til grunnskole-og videregående opplæring spesielt organisert for voksne Introduksjonsloven 17 Rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap FNs barnekonvensjon

18 Grunnskoleopplæring Rett og plikt til grunnskoleopplæring - Rett hvis det er sannsynlig at barnet skal være i landet mer enn 3 måneder - Plikt når barnet har oppholdt seg i Norge i tre måneder Rett til å gå på nærskolen Kommunen kan tilby ett eller flere ekstra år i grunnskolen

19 Grunnskoleopplæring forts. Rett til spesialundervisning - Elever som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet Rett til særskilt språkopplæring for elever fraspråklige minoriteter - Særskilt norskopplæring - Morsmålsopplæring - Tospråklig fagopplæring

20 Videregående opplæring Rett til videregående opplæring - Man må ha lovlig opphold for å ha rett til videregående opplæring. - Fra det året man fyller 16 år - Asylsøkere under 18 år, som venter på vedtak, har lovlig opphold, og dermed rett - Fullført grunnskole (innebærer ikke at fagene må være bestått) - Ikke anledning til å teste eleven i fag i forbindelse med inntaket

21 Videregående opplæring forts. Rett til spesialundervisning Rett til særskilt språkopplæring Rett til omvalg etter søknad Rett til inntil to år ekstra blant andre elever som har rett til særskilt språkopplæring eller spesialundervisning når eleven trenger det i forhold til opplæringsmålene sakkyndig vurdering

22 Særskilt språkopplæring Vilkår for rett til særskilt norskopplæring Elev med annet morsmål enn norsk/samisk Ikke tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen i skolen Vilkår for rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring, jf. 2-8/3-12 første ledd: Vilkårene nevnt over Om nødvendig, Ot. prp. nr. 55 ( ): «Elevarmed svært avgrensa dugleik i norsk vil i tillegg kunne ha rett til morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring i ein overgangsperiode.»

23 Kartlegging Saksbehandling før vedtak om særskilt språkopplæring/innføringstilbud fattes, underveis og før opphør Vedtak alt hva eleven får innvilget skal fremgå (bl.a. hvorfor, hva, hvor mye, når og hvor), hjemmel, klagerett osv. Klage elev/forelder/verge har klagerett rettes til den som fattet vedtaket, omgjøring vurderes Fylkesmannen er klageinstans

24 Innføringstilbud «Kommunen/fylkeskommunen kan organisere særskilt opplæringstilbod for nykomne elevar i eigne grupper, klassar eller skolar.» Frivillig for skoleeier Særskilt opplæringstilbud Kun nyankomne Egne grupper, klasser eller skoler kan også tilbyselever som er alene om behovet

25 Innføringstilbud forts. «Dersom heile eller delar av opplæringa skal skje i slik gruppe, klasse eller skole, må dette fastsetjast i vedtaket om særskild språkopplæring.» Må fremgåav den enkelte elevs enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring kan påklagestil Fylkesmannen

26 Innføringstilbud forts. «Vedtak om slik opplæring i særskilt organisert tilbod kan berre gjerast dersom dette er rekna for å vere til beste for eleven. Opplæring i særskilt organisert tilbod kan vare inntil to år. Vedtak kan berre gjerast for eitt år om gongen.» Elevens beste Varigheten avhenger av om det underveis fremdeles vurdereså være til elevens beste, men skal være maksimalt to år. Vedtak kan ikkefattesfor en lengre periode enn ettår av gangen.

27 Innføringstilbud forts. «I vedtaket kan det for denne perioden gjerast avvik frå læreplanverket for den aktuelle eleven i den utstrekning dette er nødvendig for å vareta eleven sitt behov.» Utgangspunktet er læreplanenei fag og ordinær fag-og timefordeling. Hjemmel for avvik fra læreplanverket Avvik fastsettes i den enkelte elevs enkeltvedtak etter kartlegging av elevens behov Eventuelle avvik må være nødvendig for å ivareta den enkelte elevs behov

28 Innføringstilbud forts. «Vedtak etter dette leddet krev samtykke frå elev eller føresette.» Samtykke påkrevd fra forelder/verge/elev Grunnskoleeleven har rett til å gå på nærskolen

29 Valg av læreplan i norsk Valg av læreplan ved særskilt språkopplæring Ordinær læreplan i norsk med tilpasninger eller Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter en overgangsplan som bare skal brukes til elevene er i stand til å følge ordinær opplæring i norsk kan brukes både i grunnskolen og i videregående opplæring vurdering uten karakter

30 Muligheter for fritak Alle elever har rett til vurdering, men forskriftenåpner for fritak. Fritak fra opplæring i skriftlig sidemål elever som får særskilt språkopplæring etter 2-8/ 3-12 Fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål elever som har rett til særskilt språkopplæring fra 8. trinn til Vg3 Fritak fra vurdering med karakter i grunnskolen Minoritetsspråklige elever som begynner opplæringen i Norge siste halvdel av opplæringsåret, er fritatt ut året hvis foreldre/verge ber om det.

31 Muligheter for fritak forts. Elever i innføringstilbud i grunnskolen: Kan fritas fra vurdering med karakter i hele perioden Gjelder både halvårsvurdering med karakter og standpunktvurdering Foreldrene kan ønske at eleven skal fritas eller ikke, og i hvilke fag Rektor fatter vedtak

32 Muligheter for fritak forts. Elever i innføringstilbudi vidaregåande opplæring: Kan fritasfravurdering med karakter i halvårsvurderingeni hele perioden i de fageneeleven har opplæring i Kan ikke fritas fra kravene til standpunktvurdering Skoleeierskal sørgefor at eleven/foreldrene/vergefår nødvendig veiledningom konskvenseneav valgetmellom vurdering med og utenkarakter.

33 Grunnskoleopplæring for voksne Rett til opplæring særskilt organisert for voksne reguleres av opplæringsloven kapittel 4A. Kommunen kan søke tilskudd til opplæring for asylsøkere i alderen år. Færre fag enn ordinær grunnskoleopplæring (norsk, matematikk, engelsk og to av fagene naturfag, samfunnsfag og religion, livssyn og etikk). Leder fram til et grunnskolevitnemål for voksne

34 Rett til grunnskoleopplæring for voksne Vilkår for å ha rett til grunnskoleopplæring for voksne: over opplæringspliktig alder ikke ha rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1 trenge grunnskoleopplæring lovlig opphold i Norge innvilget en oppholdstillatelse som gir grunnlag for permanent opphold eller kollektiv beskyttelse også ungdom mellom 16 og 18 år som oppholder seg lovlig i Norge i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse har rett.

35 Særskilt språkopplæring i grunnskoleopplæring for voksne Ikke en uttrykkelig rett til særskilt språkopplæring i loven Opplæringen skal være tilpasset den voksne Rett til særskilt tilrettelegging hvis nødvendig for å få forsvarlig opplæring, dvs. tilfredsstillende utbytte Slik særlig tilrettelegging kan være særskilt språkopplæring frem til den voksne har tilstrekkelige ferdigheter til å følge ordinær grunnskoleopplæring for voksne Kan for øvrig ha rett til spesialundervisning, jf. 4A-2

36 Faget norsk i grunnskole-opplæring for voksne Særskilt norskopplæring kan gis etter læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller ordinær læreplan i norsk. Læreplan i grunnleggende norsk ikke vurdering med karakter ikke opplæring i skriftlig sidemål Vitnemål fra grunnskoleopplæring for voksne krever at den ordinære norskplanen følges sluttvurdering med karakter (kan være 1) fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål hvis den voksne hadde særskilt språkopplæring på 8., 9. og/eller 10. trinn

37 Oversikt over relevante bestemmelser Opplæringsloven: 2-1 Rett til grunnskoleopplæring 3-1 Rett til videregående opplæring 2-8 og 3-12 Rett til særskilt språkopplæring/innføringstilbud Kapittel 4A Opplæring spesielt organisert for voksne Kapittel 5 Spesialundervisning 8-1 Rett til å gå på nærskolen 8-2 Hovedregelen om organisering av elevene i grupper Forskrift til opplæringsloven: 1-11 Fritak fra opplæring i sidemål 3-21 Fritak fra vurdering med karakter for nyankomne elever 3-22 Fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål 4-15 Fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål - voksne

38 Rett til videregående opplæring for voksne Vilkår for å ha rett til videregående opplæring for voksne: har fullført grunnskolen eller tilsvarende har ikke fullført videregående opplæring eldre enn 25 år eller fyller 25 år det året etter søknad lovlig opphold i Norge (ikke rett mens man venter på å få avgjort søknad om opphold Fylkeskommunen kan velge å tilby videregående opplæring for voksne også til de som ikke har lovlig opphold. Rett til å fullføre

39 Vurdering i videregående opplæring for voksne Rett til realkompetansevurdering og kompetansebevis Kreves i utgangspunktet bestått i alle fag for å oppnå vitnemål. Fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål hvis den voksne hadde særskilt språkopplæring på ungdomstrinnet eller i videregående opplæring, ikke har gjennomgått ungdomstrinnet i norsk grunnskole mv.

40 Særskilt språkopplæring i videre-gående opplæring for voksne Ikke rett til særskilt språkopplæring eller spesialundervisning, men opplæringen skal være tilpasset den voksne. Kan likevel ha rett til særskilt språkopplæring og/eller spesialundervisning hvis den voksne er tatt opp på ordinær videregående opplæring.

41 Nyttig nettsted Utdanningsdirektoratets samleside for minoritetsspråklige