Margareth Halle

Transkript

1 Margareth Halle

2 Kompetanse for mangfold 2015 Satsingen er rettet mot barnehager og skoler,- og skal gjennomføres som barnehage og skolebasert kompetanseutvikling. FM skal velge ut fire kommuner/fylkeskommuner i sitt fylke Barnehage og skolebasert kompetanseutvikling skal foregå over minimum to semestre på hver barnehage/skole. Informere og motivere barnehagemyndigheten, barnehageeiere og skoleeiere for deltakelse i kompetanseheving innenfor regelverk. Tildele stimuleringsmidler som skal fordeles på de enhetene som deltar Universitet og høgskoler skal bidra til faglig støtte, og legge til rette for faglig refleksjon i barnehager og skoler i utviklingen av den pedagogiske praksisen. Den faglige støtten skal tilbys over minimum to semestre Margareth Halle

3 Morgendagens elever går i dagens barnehager Fagrapport fra barnehagene Øke kompetansen hos ansatte i barnehage og skole Morsmålets betydning i innlæring av ord og begrep Flerspråklighet Spredning Margareth Halle

4 Minoritetsspråklige elevers og voksnes rettigheter etter opplæringsloven Margareth Halle Seniorrådgiver Margareth Halle

5 Hvem er de minoritetsspråklige elevene? Hvilken rett har elever til særskilt språkopplæring? Hvorfor kartlegging av elevens norskferdigheter? Hvorfor fatte enkeltvedtak om særskilt språkopplæring? Hva innebærer den særskilte språkopplæringen? Alle er språklærere! Margareth Halle

6 Hvem er minoritetsspråklige? Barn, unge og voksne med annet morsmål enn norsk og samisk. Morsmål er: Språket som snakkes i barnets hjem av den ene eller begge foreldrene Et barn kan dermed ha to morsmål Læreplan i morsmål for språklige minoriteter: Grunnleggende læreplan i norsk for språklige minoriteter: Se også Kartleggingsmateriell (Veileder) Margareth Halle

7 Lovgrunnlaget Opplæringsloven 2-1 Rett og plikt til grunnskoleopplæring 3-1 Rett til videregående opplæring 4A-1 og 4A-3 Rett til grunnskole- og videregående opplæring spesielt organisert for voksne Introduksjonsloven 17 Rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap FNs barnekonvensjon

8 Grunnskoleopplæring Rett og plikt til grunnskoleopplæring Rett hvis det er sannsynlig at barnet skal være i landet mer enn tre måneder Plikt når barnet har oppholdt seg i Norge i tre måneder Rett til å gå på nærskolen Kommunen kan tilby ett eller flere ekstra år i grunnskolen

9 Grunnskoleopplæring Rett til særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter Særskilt norskopplæring Morsmålsopplæring Tospråklig fagopplæring Rett til spesialundervisning Gjelder elever som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet

10 Særskilt språkopplæring- Vilkår : elever med annet morsmål enn norsk/samisk+ ikke tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen i skolen. Morsmålsopplæring/ og eller tospråklig fagopplæring Vilkår: som over+ot prop nr 55 Fra Meld. St.6 ( ) En helhetlig integreringspolitikk Førstespråk En persons muntlige, eventuelt også skriftlige, hovedspråk. Førstespråk er som oftest synonymt med morsmål. Andrespråk Språk som en person ikke har som førstespråk, men som vedkommende lærer eller har lært i et miljø der det er i allmenn bruk som dagligspråk. Andrespråk kan også betegne ethvert språk som ikke er en persons førstespråk, dvs. både andrespråk og fremmedspråk. Andrespråksdidaktikk Undervisningslære/praktisk pedagogikk rettet mot barn og elever som ikke har majoritetsspråket (norsk) som førstespråk. Brukes både om opplæring i et andrespråk, for eksempel norskopplæring for innvandrere, og i situasjoner der et andrespråk er opplæringsspråk for andre fag, for eksempel matematikkundervisning tilpasset elever med norsk som andrespråk. Fremmedspråk Fremmedspråk er et språk som ikke er en persons førstespråk og som vedkommende lærer eller har lært utenfor miljøer hvor det er i allmenn bruk som dagligspråk. Tospråklig En person som er vokst opp med to førstespråk og som behersker begge språkene like godt, eller en person som i sin hverdag bruker to språk og identifiserer seg med begge, selv om ikke språkbeherskelsen er like god på begge språk. Flerspråklig En person som er vokst opp med to eller flere språk og som identifiserer seg med disse språkene og/eller en person som identifiserer seg med flere språk og bruker flere språk i sin hverdag, selv om språkbeherskelsen ikke er like god på alle språk Margareth Halle

11 Videregående opplæring Rett til videregående opplæring Retten gjelder fra det året man fyller 16 år. Man må ha fullført grunnskolen (innebærer ikke at fagene må være bestått). Det er ikke anledning til å teste eleven i fag i forbindelse med inntaket. Lovendring foretatt av KD. Trådte i kraft 15. november Asylsøkere eller søkere av familiegjenforening, som har fullført grunnskole eller tilsvarende opplæring, som ikke har fylt 18 år ved skoleårets begynnelse og som har rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1.

12 Videregående opplæring Rett til spesialundervisning Rett til særskilt språkopplæring Rett til omvalg etter søknad Rett til inntil to år ekstra Gjelder blant andre elever som har rett til særskilt språkopplæring eller spesialundervisning. Når eleven trenger det i forhold til opplæringsmålene På bakgrunn av sakkyndig vurdering. Hva er «år 0»?

13 Særskilt språkopplæring i grunnopplæringen Vilkår for rett til særskilt norskopplæring Elever med annet morsmål enn norsk eller samisk Elever som ikke har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen i skolen Vilkår for rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring, jf. 2-8/3-12 første ledd: Vilkårene nevnt over Om nødvendig, Ot. prp. nr. 55 ( ): «Elevar med svært avgrensa dugleik i norsk vil i tillegg kunne ha rett til morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring i ein overgangsperiode.» Hvis skoleeier ikke klarer skaffe egnet personale, skal kommunen/fylkeskommunen legge til rette for annen opplæring tilpasset elevene. (Oll. 2-8/3-12 første til tredje ledd)

14 Saksbehandling Kartlegging før vedtak om særskilt språkopplæring/innføringstilbud fattes, underveis og før opphør Vedtak alt hva eleven får innvilget skal fremgå (bl.a. hvorfor, hva, hvor mye, når og hvor), hjemmel, klagerett osv. Klage elev/forelder/verge har klagerett rettes til den som fattet vedtaket, omgjøring vurderes Fylkesmannen er klageinstans

15 Må det fattes enkeltvedtak? Uansett utfall av kartleggingen må det fattes enkeltvedtak. Det skal også fattes enkeltvedtak når den særskilte språkopplæringen opphører. Hvorfor? Gjelder sentrale rettigheter for eleven og avgjørelsen har stor betydning for eleven det gjelder Godt nok opplyst før avgjørelse tas Krav om at foreldre og elev får anledning til å uttale seg i saken og gjøre seg kjent med sakens dokumenter Foreldre og elev skal varsles om vedtaket og gis en frist til å uttale seg før enkeltvedtak fattes Margareth Halle Vedtaket skal inneholde begrunnelse for avgjørelsen

16 Hva må enkeltvedtaket inneholde: Elevens navn Hva det fattes vedtak om Hvorfor Lovbestemmelse vedtaket bygger på Viste til kartlegging og hva den viste Ved innføringstilbud må framgå at dette er vurdert å være til elevens beste Vedtakets varighet Klageadgang med informasjon om: Frist Klageinstans Framgangsmåte ved klage Innsynsmuligheter Om enkeltvedtaket: Margareth Halle

17 Innføringstilbud «Kommunen/fylkeskommunen kan organisere særskilt opplæringstilbod /innføringstilbud for nykomne elevar i eigne grupper, klassar eller skolar.» Frivillig for skoleeier Særskilt opplæringstilbud Kun nyankomne Egne grupper, klasser eller skoler kan også tilbys elever som er alene om behovet Lenke til: Veileder om innføringstilbud Innforingstilbud-til-nyankomne-minoritetsspraklige-elever/

18 Innføringstilbud forts. «Dersom heile eller delar av opplæringa skal skje i slik gruppe, klasse eller skole, må dette fastsetjast i vedtaket om særskild språkopplæring.» Må fremgå av den enkelte elevs enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring kan påklages til Fylkesmannen

19 Innføringstilbud forts «Vedtak om slik opplæring i særskilt organisert tilbod kan berre gjerast dersom dette er rekna for å vere til beste for eleven. Opplæring i særskilt organisert tilbod kan vare inntil to år. Vedtak kan berre gjerast for eitt år om gongen.» Elevens beste. Varigheten avhenger av om det underveis fremdeles vurderes å være til elevens beste, men skal være maksimalt to år. Vedtak kan ikke fattes for en lengre periode enn ett år av gangen.

20 Innføringstilbud forts «I vedtaket kan det for denne perioden gjerast avvik frå læreplanverket for den aktuelle eleven i den utstrekning dette er nødvendig for å vareta eleven sitt behov.» Utgangspunktet er læreplanene i fag og ordinær fagog timefordeling. Hjemmel for avvik fra læreplanverket. Avvik fastsettes i den enkelte elevs enkeltvedtak etter kartlegging av elevens behov. Eventuelle avvik må være nødvendig for å ivareta den enkelte elevs behov.

21 Innføringstilbud forts «Vedtak etter dette leddet krev samtykke frå elev eller føresette.» Samtykke er påkrevd fra forelder/verge/elev. Grunnskoleeleven har rett til å gå på nærskolen.

22 Valg av læreplan i norsk Valg av læreplan ved særskilt språkopplæring Ordinær læreplan i norsk med tilpasninger eller Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter dette er en overgangsplan som bare skal brukes til elevene er i stand til å følge ordinær opplæring i norsk kan brukes både i grunnskolen og i videregående opplæring vurdering er uten karakter

23 Valg av læreplan i norsk Midlertidig (2014) læreplan i norsk for Vg1 for elever med rett til særskilt språkopplæring og kort botid i Norge (under 6 år) frivillig både for skolen og enkelteleven Eksamen i norsk som andrespråk en overgangsordning kun elever med kort botid avsluttende eksamen på Vg2/Vg3 Lenke til: Udir

24 Muligheter for fritak Alle elever har rett til vurdering, men forskriften åpner for fritak. Fritak fra opplæring i skriftlig sidemål Gjelder elever som får særskilt språkopplæring etter 2-8/ Fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål Gjelder elever som har rett til særskilt språkopplæring fra 8. trinn til Vg3. Fritak fra vurdering med karakter i grunnskolen Minoritetsspråklige elever som begynner opplæringen i Norge siste halvdel av opplæringsåret, er fritatt ut året hvis foreldre eller verge ber om det.

25 Muligheter for fritak,innføringstilbud i grunnskolen Elever i innføringstilbud i grunnskolen kan fritas fra vurdering med karakter i hele perioden - gjelder både halvårsvurdering med karakter og standpunktvurdering Foreldrene kan ønske at eleven skal fritas eller ikke, og i hvilke fag. Rektor fatter vedtak.

26 Muligheter for fritak, innføringstilbud i videregående opplæring Elever i innføringstilbud i videregåande opplæring kan fritas fra vurdering med karakter i halvårsvurderingen i hele perioden i de fagene eleven har opplæring i kan ikke fritas fra kravene til standpunktvurdering Skoleeier skal sørge for at eleven/foreldrene/verge får nødvendig veiledning om konsekvensene av valget mellom vurdering med og uten karakter.

27 Grunnskoleopplæring for voksne Rett til opplæring særskilt organisert for voksne reguleres av opplæringsloven kapittel 4A. Kommunen kan søke tilskudd til opplæring for asylsøkere i alderen år. Færre fag enn ordinær grunnskoleopplæring (norsk, matematikk, engelsk og to av fagene naturfag, samfunnsfag og religion, livssyn og etikk). Leder fram til et grunnskolevitnemål for voksne.

28 Rett til grunnskoleopplæring for voksne Vilkår for å ha rett til grunnskoleopplæring for voksne å være over opplæringspliktig alder ikke ha rett til videregående opplæring etter opplæringsloven 3-1 trenge grunnskoleopplæring Lovendring foretatt av KD. Trådte i kraft 15. november De som er mellom år, som søker om oppholdstillatelse og sannsynligvis skal være i Norge mer enn tre måneder, også har rett til grunnskoleopplæring for voksne

29 Særskilt språkopplæring i grunnskoleopplæring for voksne Det er ikke en uttrykkelig rett til særskilt språkopplæring i loven. Opplæringen skal være tilpasset den voksne. Rett til særskilt tilrettelegging hvis nødvendig for å få forsvarlig opplæring, dvs. tilfredsstillende utbytte. Slik særlig tilrettelegging kan være særskilt språkopplæring frem til den voksne har tilstrekkelige ferdigheter til å følge ordinær grunnskoleopplæring for voksne Kan for øvrig ha rett til spesialundervisning, jf. 4A-2

30 Faget norsk i grunnskoleopplæring for voksne Særskilt norskopplæring kan gis etter læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller ordinær læreplan i norsk. Læreplan i grunnleggende norsk har ikke vurdering med karakter har ikke opplæring i skriftlig sidemål Vitnemål fra grunnskoleopplæring for voksne krever at den ordinære norskplanen følges. sluttvurdering med karakteren 1 fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål hvis den voksne hadde særskilt språkopplæring på 8., 9. og/eller 10. trinn

31 Rett til videregående opplæring for voksne Vilkår for å ha rett til videregående opplæring for voksne er at man har fullført grunnskolen eller tilsvarende ikke har fullført videregående opplæring er eldre enn 25 år eller fyller 25 år det året har søkt Fylkeskommunen kan velge å tilby videregående opplæring for voksne også til de som ikke har lovlig opphold. Rett til å fullføre.

32 Vurdering i videregående opplæring for voksne Voksne har rett til realkompetansevurdering og kompetansebevis. Det kreves i utgangspunktet bestått i alle fag for å oppnå vitnemål. Voksne kan få fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål hvis han eller hun hadde særskilt språkopplæring på ungdomstrinnet eller i videregående opplæring, ikke har gjennomgått ungdomstrinnet i norsk grunnskole mv.

33 Tilpasset opplæring Tilpassing av opplæringen: Opplæringen for den voksne skal tilpasses tid, sted, lengde, progresjon og bygge på den voksnes formal- og realkompetanse Voksne i videregående opplæring, særskilt organisert voksne har ikke rett til: Spesialundervisning Særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige

34 Særskilt språkopplæring i videre-gående opplæring for voksne Voksne har ikke rett til særskilt språkopplæring eller spesialundervisning, men opplæringen skal være tilpasset. Voksne kan likevel ha rett til særskilt språkopplæring og/eller spesialundervisning hvis han eller hun er tatt opp på ordinær videregående opplæring.

35 Forholdet til Introduksjonsloven Det er mulig å samordne tilbud etter opplæringsloven kapittel 4A og introduksjonsloven Se rundskriv Udir om voksnes rett til grunnskoleopplæring.

36 Oversikt over relevante bestemmelser Opplæringsloven 2-1 Rett til grunnskoleopplæring 3-1 Rett til videregående opplæring 2-8 og 3-12 Rett til særskilt språkopplæring/innføringstilbud Kapittel 4A Opplæring spesielt organisert for voksne Kapittel 5 Spesialundervisning 8-1 Rett til å gå på nærskolen 8-2 Hovedregelen om organisering av elevene i grupper Forskrift til opplæringsloven: 1-11 Fritak fra opplæring i sidemål 3-21 Fritak fra vurdering med karakter for nyankomne elever 3-22 Fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål 4-15 Fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål - voksne

37 Læreplan, grunnleggende norsk for språklige minoriteter Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter Eksempelveiledning til læreplanen /Grunnleggende-norsk-for-spraklige-minoriteter/ Kartleggingsverktøyet Språkkompetanse i grunnleggende norsk Eksempelbasert veiledning /Grunnleggende-norsk-for-spraklige-minoriteter/ Margareth Halle

38 Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Eksempelbasert veiledning til læreplanen laner/veiledninger-til- LK06/Morsmal/Morsmal/Morsmal/index.html Generell veiledning til læreplanen. Veileder er under revidering Margareth Halle

39 Andre aktuelle nettsteder Kompetanse for mangfold Hva kjennetegner gode skoler for minoritetsspråklige elever? Regelverk for barnehage Regelverk for skole og opplæring Ressurser til lokalt utviklingsarbeid. Arbeid med minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Nyttige begreper. Meld. St.6( ) Lexin ordbøkene NAFO Margareth Halle