Molde kommune Rådmannen

Transkript

1 Molde kommune Rådmannen Arkiv: A10 Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Gro Toft Ødegård Dato: Saksframlegg Høring av endringer i barnehageloven - barn med særlige behov Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Molde formannskap Rådmannens forslag til vedtak Molde formannskap godkjenner høringsuttalelse i tråd med saksopplysningene. Molde formannskap støtter - at bestemmelser til barn yngre enn opplæringspliktig alder flyttes fra opplæringsloven til barnehageloven - fjerning av fritak i foreldrebetaling på grunn av vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring Molde formannskap mener lovforslaget i større grad enn foreslått må sikre at tekst og innhold harmonerer med - barnehagelovens formålsparagraf og den helhetlige, barnehagefaglige tilnærmingen til barn og barndom - allerede lovbestemte ansvarslinjer i sektoren Molde formannskap mener det generelt er behov for økte økonomiske ressurser til barnehagesektoren for å styrke kapasitet og kompetanse hos barnehageeier, barnehagemyndighet og PP-tjeneste. Det legges til grunn at eventuelle merkostnader som følge av lovendringer blir kompensert i rammeoverføringene til kommunene. Saksopplysninger BAKGRUNN Kunnskapsdepartementet har sendt ut forslag til endringer i barnehageloven og opplæringsloven på høring. Høringen gjelder barn med særlige behov. Høringsnotatet inneholder forslag om følgende lovendringer: - forslag om overføring av bestemmelser knyttet til barn yngre enn opplæringspliktig alder fra opplæringsloven til barnehageloven med enkelte endringer og tilpasninger - forslag om fjerning av fritaket i foreldrebetalingen på grunn av vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring

2 - forslag om krav til at PP-tjenesten skal bistå barnehagene i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling - forslag om at vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråk skal gjelde i ny kommune ved flytting, frem til denne kommunen fatter et nytt vedtak - forslag om at kommunens tilretteleggingsplikt for barn med nedsatt funksjonsevne skal fremgå direkte av ordlyden i barnehageloven Høringsnotatet har følgende hovedkapittel: 1. Innledning 2. Overføring av bestemmelser om barn under opplæringspliktig alder fra opplæringsloven til barnehageloven 3. PP-tjenestens oppgaver etter barnehageloven 4. Varighet av vedtak om spesialpedagogisk hjelp ved flytting til ny kommune 5. Kommunens tilretteleggingsplikt for barn med nedsatt funksjonsevne 6. Statlig tilsyn 7. Økonomiske og administrative konsekvenser for samtlige forslag 8. Forslag til lovtekst 9. Forslag til merknader Høringsnotatet med forslag til lovtekst finnes her: notat-om-endringer-i-barnehageloven---barn-med-sarlige-behov-.pdf Høringsfrist er satt til 13. januar Formannskapet er høringsinstans i slike saker. Siden første møte for formannskapet i 2016 kommer etter at høringsfristen er gått ut, vil saksopplysningene og rådmannens forslag til vedtak sendes til kunnskapsdepartementet innen fristen. Formannskapets vedtak og eventuelle endringer sendes inn umiddelbart etter møtet den 26. januar MOLDE KOMMUNES VURDERING Samfunnsmandat Barnehagene har et viktig samfunnsmandat. Det er fastsatt i barnehagelovens formålsparagraf: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende

3 kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Lov om barnehager 1 Formål Ansvar Lovverket fastsetter ansvarslinjene i sektoren. Barnehageloven 7. Barnehageeiers ansvar Barnehageeieren skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk. Barnehageloven 8. Kommunens ansvar Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Opplæringsloven 5-6. Pedagogisk-psykologisk teneste Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogisk-psykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen. Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Departementet kan gi forskrifter om dei andre oppgåvene til tenesta. Forslag om overføring av bestemmelser knyttet til barn yngre enn opplæringspliktig alder fra opplæringsloven til barnehageloven med enkelte endringer og tilpasninger Molde kommune støtter at retten til spesialpedagogisk hjelp for barn under opplæringspliktig alder skal hjemles i barnehageloven. Kommunen mener det er en viktig og riktig endring. Kommunen mener det vil være en styrke at lovhjemmel av den spesialpedagogiske hjelpen til barn under opplæringspliktig alder knyttes til det fagfeltet det naturlig hører hjemme i. Kommunen har imidlertid kommentarer til lovforslaget og merknader. Lovforslaget bærer preg av å være en overføring fra opplæringsloven til barnehageloven med enkelte endringer og tilpasninger. Lovteksten er med andre ord i utgangspunktet tilpasset en annen lov og med barn i en annen aldersgruppe enn det som her er målgruppen. Sammenheng og kontinuitet i tilbudet fra barnehage til skole skal ivaretas. Lovforslaget må imidlertid harmonere med barnehagelovens

4 formålsparagraf og den barnehagefaglige tilnærmingen til barn og barndom. Det er ikke tilstrekkelig ivaretatt slik det kommer frem i høringsnotatet. Barnehagen er ansvarlig for å sikre alle barns behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal også sikre barns rett til medvirkning: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Lov om barnehager 3 Dette er svært sentrale punkt i forståelsen av formålet og innholdet i barnehagen, ikke minst i forhold til barn med særlige behov. Det er derfor grunn til å være særlig oppmerksom når en spesifikt i lovtekst for denne gruppen barn, både i forhold til rett til spesialpedagogisk hjelp og til innhold i den sakkyndige vurderingen, dreier fokus mer mot barnets utviklingsnivå, ferdigheter, lærevansker, progresjon, mål for barnets utvikling og læring. Dette heller enn å rette fokus på hvordan barnehagen skal ivareta barnas behov, sikre at barna får utfolde skaperglede, undring og utforskertrang, utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter, medvirkning, mestring og inkludering. Er dette et uttrykk for en annen tilnærming til barn med særskilte behov enn for øvrige barn? Barn med rett til spesialpedagogisk hjelp vil ha behov for et mer tilrettelagt tilbud enn andre barn. Lovteksten må imidlertid ikke være formulert slik at den tolkes i en retning som fører til en mer instrumentell og begrenset tilnærming til disse barna og deres barndom. Barnehagen er en viktig læringsarena for barn, samtidig som det er en sentral barndoms-arena. Omsorg, lek, læring og danning må utfylle og komplementere hverandre for å gi barna grunnlag for allsidig utvikling og mestring. Kommunen anbefaler at lovteksten endres slik at den inneholder de formuleringer og tilnærminger som for øvrig gjøres gjeldende i barnehageloven. Det er viktig for å sikre at barnas behov og rettigheter gjennomgående styrkes i hele lovgivningen. Forslag om fjerning av fritaket i foreldrebetalingen på grunn av vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring Molde kommune støtter departementets vurdering i at fritak for foreldrebetaling ved vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring fjernes. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at 90,2 % av alle 1-5 åringer har barnehageplass. I aldersgruppen 3-5 år er dekningsgraden 96,7 % (Barnehagespeilet 2015). Fra 1. mai 2015 ble forskrift om foreldrebetaling i barnehager endret. Molde kommune mener at nasjonal ordning for maksimalsats, søskenmoderasjon, reduksjon av foreldrebetaling for barn i lavinntekstfamilier og gratis kjernetid for 4-5 åringer for barn i lavinntekstfamilier gjør at ytterligere fritak i foreldrebetaling ikke lenger bør videreføres. Forslag om krav til at PP-tjenesten skal bistå barnehagene i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling

5 PP-tjenesten har en svært viktig og sentral rolle i forhold til barn med særlige behov. Den er også en naturlig medspiller og samarbeidspart for foreldre, barnehageeiere, barnehageansatte, barnehagemyndighet og hjelpeapparatet for øvrig. PP-tjenesten har et utstrakt samarbeid med alle disse aktørene og besitter en spisskompetanse som er avgjørende for å sikre barn med særlige behov et tilbud med høy faglig kvalitet. De kan også få en innsikt i tilbudet til det enkelte barn og til hvordan barnehagen løser disse oppgavene, som ikke eier og barnehagemyndighet har på tilsvarende vis. Samtidig besitter eier og barnehagemyndighet annen type kompetanse om barnehagen. Det er derfor viktig at de ulike aktørene har et godt og nært samarbeid, både på individ- og systemnivå. Dette samarbeidet er allerede godt, samtidig som vi erkjenner at det kan styrkes og systematiseres enda bedre. I arbeidet er det imidlertid viktig at ansvar, kompetanse og myndighet samsvarer med ansvarslinjene i lovverkets bestemmelser. Dette problematiseres i høringsnotatet og intensjonen med å styrke fagkompetanse for å sikre bedre kvalitet i barnehagetilbudet er bra. Lovverket må imidlertid ikke formuleres slik at barnehageeier og barnehagemyndighets ansvar for systemrettet arbeid og generell kompetanse- og organisasjonsutvikling svekkes eller erstattes av PP-tjenesten. Lovendringen må føre til en samlet styrking, men ikke en dreining av ansvar og oppgaveløsing. PP-tjenestens primærkompetanse og interesse vil naturlig være knyttet til det spesielle, mens eier og myndighet vil ha sin primærkompetanse i det generelle. Disse tilnærmingene skal komplementere og utfyller hverandre. Det er knapphet på ressurser og kompetanse, derfor særlig viktig at rett kompetanse benyttes til rett oppgave. Forslag om at kommunens tilretteleggingsplikt for barn med nedsatt funksjonsevne skal fremgå direkte av ordlyden i barnehageloven Molde kommune støtter at kommunens tilretteleggingsplikt for barn med nedsatt funksjonsevne skal fremgå direkte av ordlyden i barnehageloven. Det er svært viktig at alle vurderinger i forhold til barn også må tolkes og forstås i den konteksten barnet er i. I dette perspektivet er det bra at tilretteleggingsplikt for barn med nedsatt funksjonsevne også kommer frem i den sakkyndige vurderingen. Det er imidlertid vanskelig å lese hvilke konkrete konsekvenser lovforslaget kan få. Dersom lovforslaget innebærer en mer individuelt innrettet rettighetsplikt, er kommunen skeptisk til dette. Kommunen mener generelt at den beste løsningen for barn med særskilte behov, er kvalitativt gode allmenne ordninger og inkluderende holdninger parallelt med tilpasning som sikrer de særskilte individuelle behov barnet har. Det er viktig for alle barn å være i et miljø der det er rom for forskjellighet slik at individuelle ordninger holdes på et så lavt nivå som mulig. Alle skal være en del av et pluralistisk fellesskap samtidig som at barnet får den tilrettelegging og stimulering behovet tilsier. VURDERING AV ØKONOMISKE KONSEKVENSER

6 For å sikre god kvalitet på tjenestene til barn og foreldre må det legges til grunn at staten finansierer eventuelle merkostnader gjennom økte rammeoverføringer til barnehagesektoren ved endringer i lovverket. Arne Sverre Dahl Eirik Heggemsnes