TILSYNSRAPPORT. Særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever. Tilsyn med Finnmark fylkeskommune og Alta videregående skole

Transkript

1 FYLKESMANNEN I FINNMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Bajásšaddan- ja oahpahusossodat TILSYNSRAPPORT Særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever Tilsyn med Finnmark fylkeskommune og Alta videregående skole 1

2 Innhold 1. Tema for tilsynet s.3 2. Gjennomføring av tilsynet s.3 3. Kontrollområde for tilsynet s Særskilt språkopplæring, oppll 3-12 s Kartlegging av språkferdigheter s Enkeltvedtak s Enkeltvedtakenes form og innhold s Opplæringsloven 13-10, 2. ledd om forsvarlig system relatert til 3-12 s Pålegg om retting s Oppfølging av tilsynsresultatet s Klage s.12 Vedlegg 1 Oversikt over innsendt dokumentasjon s. 13 2

3 1. Tilsyn med særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever Tema for tilsynet Tema for tilsynet er særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter, jf opplæringsloven 3-12, om fylkeskommunen og skolene følger lovkravene når det gjelder rett til særskilt språkopplæring for elever i videregående skole med et annet morsmål enn norsk og samisk. Tilsynet gjelder også opplæringsloven andre ledd om fylkeskommunens plikt til å ha et forsvarlig system for å sikre elevenes rettigheter iht Fylkeskommunens ansvar Selv om opplæringsloven legger ansvaret på skoleledelsen for den daglige gjennomføringen og etterlevelsen av de kontrollerte reglene, er det fylkeskommunen som har det overordnede ansvaret. Det er fylkeskommunen som skoleeier som må sørge for at skoleledelsen ved hver enkelt skole oppfyller kravene og pliktene i loven, og at de tilbyr de tjenester og aktiviteter som loven omhandler. Fylkeskommunen som skoleeier er øverste ansvarlige for at skolene gir særskilt språkopplæring til de elevene som trenger det. Dette innebærer at selv om det i tilsynet har vært undersøkt prosedyrer og handlinger på den enkelte skole, så er det fylkeskommunen som er ansvarlig for oppfyllelse av elevenes rettigheter og som derfor er adressat for eventuelle pålegg om retting i samsvar med opplæringsloven Formålet med tilsynet Fylkesmannen vil med dette sikre at fylkeskommunen og skolene følger reglene når det gjelder retten til særskilt språkopplæring for elever i videregående skole med et annet morsmål enn norsk og samisk. Gjennom kontroll med om skolene og skoleeier følger lovkravene på dette området, skal eventuell lovstridig praksis avdekkes. Gjennom pålegg om endring skal slike forhold rettes opp. Det presiseres at tilsynsrapporten ikke gir en helhetsvurdering av skoleeier og skolen. Rapporten omhandler kun resultatet fra tilsynet som er gjennomført på temaet om særskilt språkopplæring. 2. Gjennomføring av tilsynet Etter opplæringsloven 14-1 har departementet hjemmel til å føre tilsyn med offentlige skoler. Denne retten er delegert til Fylkesmannen. Fylkesmannen skal ha tilgang til skoleanlegg og dokumentasjon. Fylkeskommunen og Alta videregående skole er valgt ut på bakgrunn av at skolen har mange minoritetsspråklige elever. Dette tilsynet er gjennomført ved å hente inn dokumentasjon fra Finnmark fylkeskommune og Alta videregående skole. Fylkesmannen har på bakgrunn av dette vurdert om fylkeskommunen etterlever lovkravene, jf opplæringsloven 3-12 og og forvaltningsloven. Gjennomføring av tilsynet Varsel om tilsyn med pålegg om å sende inn redegjørelse og dokumentasjon fra Finnmark fylkeskommune og Alta videregående skole, Mottak av dokumentasjon og redegjørelse fra fylkeskommunen, Varsel om vedtak og foreløpig rapport,

4 Frist for tilbakemelding om varsel om vedtak og foreløpig rapport, Endelig tilsynsrapport og pålegg om retting, 21. juni

5 3. Kontrollområde for tilsynet 3.1Særskilt språkopplæring, oppll 3-12 Rettslige krav Minoritetsspråklige elever som ikke behersker norsk godt nok til å følge den vanlige opplæringa i skolen, har rett til særskilt språkopplæring Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Elevar i vidaregåande opplæring med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går på. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal fylkeskommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane. Fylkeskommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Fylkeskommunen kan organisere særskilt opplæringstilbod for nykomne elevar i eigne grupper, klassar eller skolar. Dersom heile eller delar av opplæringa skal skje i slik gruppe, klasse eller skole, må dette fastsetjast i vedtaket om særskild språkopplæring. Vedtak om slik opplæring i særskilt organisert tilbod kan berre gjerast dersom dette er rekna for å vere til beste for eleven. Opplæring i særskilt organisert tilbod kan vare inntil to år. Vedtak kan berre gjerast for eitt år om gongen. I vedtaket kan det for denne perioden gjerast avvik frå læreplanverket for den aktuelle eleven i den utstrekning dette er nødvendig for å vareta eleven sitt behov. Vedtak etter dette leddet krev samtykkje frå elev eller føresette. Videre følger Merknader fra Ot.prp. nr. 55 ( ): Nytt fjerde ledd presiserer fylkeskommunens plikt til å kartleggje den språklege dugleiken i norsk hos minoritetsspråklege elevar før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring etter lovføresegna. Denne plikta følgjer av lovforarbeida og reglane i forvaltningslova om saksførebuing til enkeltvedtak. Kartlegginga skal vise om eleven treng særskild norskopplæring og har behov for morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Føresegna presiserer at det også skal gjennomførast kartlegging av norskdugleiken hos elevane undervegs i opplæringsløpet for elevar som får særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal sikre at dei elevane som får særskild språkopplæring, får realisert overgangen til den ordinære undervisninga når dugleiken tilseier det, i samsvar med intensjonen i lova. Kor lang tid det må gå mellom kvar kartlegging, må vurderast konkret i kvart enkelt tilfelle. Kartlegginga er ikkje å sjå som enkeltvedtak, men som ei absolutt plikt før det blir gjort vedtak som gjeld retten til særskild språkopplæring. Manglande kartlegging vil innebere ein feil ved saksbehandlinga. 5

6 Særskilt norskopplæring Elever fra språklige minoriteter har rett til særskilt norskopplæring inntil de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen. Skoleeier/ skolen velger om den særskilte norskopplæringen skal gis etter læreplanen for grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller i form av særskilt tilpasning innenfor den ordinære læreplanen i norsk. Det følger av premissene for den særskilte norskopplæringen at læreplanen i grunnleggende norsk er en overgangsplan som bare skal nyttes til elevene er i stand til å følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. Lovens formål er at særskilt norskopplæring skal være en overgangsordning frem til elevene har tilstrekkelige kunnskaper i norsk til å følge den ordinære opplæringen i skolen. For at elevene skal få oppfylt sin rett til særskilt norskopplæring, skal fylkeskommunen kartlegge elevenes norskferdigheter før det fattes vedtak, jf oppll fjerde ledd første punktum. Slik vil elevene sikres opplæring som samsvarer med deres ferdigheter og behov. Det er utviklet kartleggingsmateriell tilknyttet læreplanen i grunnleggende norsk for at lærerne skal kunne kartlegge og følge elevenes norskspråklige utvikling. Materiellet er et hjelpemiddel for at eleven skal få tilpasset opplæring etter det språklige nivået hun/han befinner seg på. Materiellet skal ellers gi støtte for beslutningen om overgang til ordinær opplæring. Det følger av lovens formål at rettigheten opphører når eleven har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen. Etter oppll fjerde ledd andre punktum skal elevenes norskferdigheter også kartlegges underveis i opplæringen. Lovgiver ønsker på denne måten å sikre at minoritetsspråklige elever føres tilbake til norskopplæring med sin vanlige gruppe så snart elevene har tilstrekkeleg dugleik i norsk. Begrepet er ikke definert i lovteksten. Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter sier følgende under punktet Vurdering (sitat): Det er utarbeidet kartleggingsverktøy i tilknytning til læreplanen. Når elevene har nådd målene i læreplanens nivå 3, skal de følge ordinær norskopplæring og bli vurdert i samsvar med denne. Morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring Etter oppll har eleven om nødvendig også rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklige fagopplæring. Tospråklig fagopplæring er faglig støtte på morsmålet i de ulike fagene. Slik opplæring skal tilbys ved den skolen eleven til vanlig går på, mens morsmålsopplæring kan legges til en annen skole og komme i tillegg til den ordinære fag- og timefordelingen. Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter skal sammen med læreplanen i grunnleggende norsk fremme tilpasset opplæring i henhold til bestemmelsene i opplæringsloven. Også læreplanen i morsmål er en overgangsplan, som bare skal brukes til elevene kan følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. Hovedformålet med opplæringen er å styrke elevenes forutsetninger for å beherske det norske språket - og derved deres læringsmuligheter gjennom utvikling av grunnleggende lese- og skriveferdigheter, ordforråd og begrepsforståelse på morsmålet. Rett til spesialundervisning Elever med rett til særskilt norskopplæring etter oppll kan også ha rett til spesialundervisning etter oppll Dette avgjøres ut fra en konkret vurdering av hvert enkelt tilfelle. Dette er ikke en del av tilsynet. 6

7 Endring i opplæringsloven fra , jf 3-12, 5. ledd Rundskriv F-02-12: Innføringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever Nyankomne minoritetsspråklige elever skal kunne gå i særskilt organiserte innføringstilbud og skoleeier skal ha mulighet til å organisere et slikt tilbud for elever. Formålet med slike innføringstilbud er å lære eleven tilstrekkelig norsk til å kunne få utbytte av ordinær opplæring. Tilbudet skal gis den enkelte elev der dette ansees å være til det beste for eleven og der eleven og de foresatte ønsker det. Det skal også være tidsbegrenset maksimalt 2 år til sammen, men slik at vedtak kan fattes for 1 år av gangen. Denne tidsgrensen er satt for at elevene kan få være i innføringstilbudet så lenge de trenger det, samtidig som de av hensyn til inkludering i fellesskolen og integrering generelt ikke blir lenger enn det som er nødvendig. Dette innføringstilbudet er en del av tilbudet på videregående opplæring. Elevene vil dermed kommer i gang med det de skal lære på videregående, og det vil være mulig med en gradvis overgang til ordinær opplæring. Elevene vil ha ordinære rettigheter etter opplæringsloven, som rett til spesialundervisning og skyss. Elevene på slike tilbud vil også som oftest oppfylle vilkårene for å ha rett til inntil 2 år ekstra i videregående opplæring, dvs at de i praksis for eksempel kan ta vg1 over 2 år. Forvaltningslovens krav Når fylkeskommunen tar stilling til elevens rett til særskilt språkopplæring etter opplæringsloven 3-12, er vedtaket et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2. Det betyr at elevens foresatte eller eleven selv (alt etter elevens alder) kan klage på vedtaket til Fylkesmannen. Forvaltningsloven, lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av (fvl.), regulerer hvordan fylkeskommunen skal gå fram i sin saksbehandling. Dette medfører bl.a. følgende: Enkeltvedtak skal fattes både ved innvilgelse, avslag og opphør, jf fvl. 2, 1. ledd, bokstav b. Fylkeskommunen må sørge for at det blir fattet skriftlige enkeltvedtak om rett til særskilt språkopplæring for de elever som har rett til slik opplæring, jf fvl. 23. I underretningen om enkeltvedtaket skal det gis opplysning om klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåte ved klage, samt om retten etter 18, jfr 19 til å se sakens dokumenter, jf fvl. 27, 3. ledd. Elev/foresatte skal gis anledning til å uttale seg før vedtak fattes, og samtykke til at vedtak settes i verk, jf fvl. 16 og oppll Samtykke til iverksettelse av vedtak betyr ikke fraskrivelse av klagerett. Enkeltvedtakene må fattes etter gjeldende regler i forvaltningsloven og opplæringslova med forskrifter. Det følger av god forvaltningsskikk at vedtakets innhold klargjøres for mottaker, slik at klageretten blir reell. Innhold, omfang og organisering skal derfor klargjøres. Vedtakene skal begrunnes individuelt, og det skal begrunnes hvorfor særskilt språkopplæring gis, eventuelt ikke gis, jf fvl. 24. Det kreves ikke sakkyndig vurdering. Skolen må imidlertid kartlegge elevens språklige ferdigheter i norsk, og gi en vurdering av hva slags språkopplæring som vil være mest egnet for eleven. Manglende kartlegging vil innebære en feil ved saksbehandlingen, jf fvl. 17 og 24 om hhv. saksutredning og begrunnelse av vedtak. Dokumentasjon og vurdering I dette tilsynet har Fylkesmannen valgt å undersøke følgende forhold knyttet til oppll. 3-12: Kartlegging av språkferdigheter: o Hvordan vurderer skolen behovet for særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter? 7

8 o Hvilke kartleggingsrutiner har skolen? Enkeltvedtak: o Fattes det enkeltvedtak både ved innvilgelse, opphør og avslag på særskilt språkopplæring? o Får elev/foresatte anledning til å uttale seg før vedtak fattes? Enkeltvedtakenes form og innhold: o Sier enkeltvedtakene om særskilt norskopplæring både noe om særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring og/eller annen tilpasset opplæring? o Er enkeltvedtakene tilstrekkelig begrunnet (individuell begrunnelse)? o Kommer innhold, omfang og organisering helt klart frem? o Tilfredsstiller enkeltvedtakene formkravene i forvaltningsloven? Kartlegging av språkferdigheter Det ligger ingen føringer for hvilke kartleggingsverktøy skolene skal benytte i vurderingen av behovet for særskilt språkopplæring, men det er et lovkrav at elevenes norskferdigheter skal kartlegges før det fattes vedtak, jf oppll fjerde ledd første punktum. På den måten vil elevene sikres opplæring som samsvarer med deres ferdigheter og behov. Kartleggingen skal vise om eleven trenger særskilt norskopplæring og har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. I fylkeskommunens redegjørelse fremkommer det at alle minoritetsspråklige elever som tas inn i videregående skole i Finnmark skal ved skolestart kartlegges med hensyn til særskilt norskopplæring. Det er den enkelte skole som vurderer behovet for særskilt språkopplæring, og det er opp til den enkelte skole å velge kartleggingsverktøy. Finnmark fylkeskommune sier videre i sin redegjørelse at det gjøres ingen kartlegging av behov for morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring. Slik opplæring har eventuelt kommet i gang om skolene fra før av har personale med aktuell språkkompetanse. Alle minoritetsspråklige elever ved Alta videregående skole med både kort og lang botid får ved skolestart innkalling til kartleggingsprøve i norsk. Dette skal danne grunnlag for vurdering av den enkeltes behov for særskilt norskopplæring, og for å sikre at alle får en vurdering av deres språkkompetanse. Tilsynet viser at Alta videregående skole i den kartleggingen de gjør ved skolestart, ikke har gode nok rutiner for å kartlegge elevenes behov for morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Fylkesmannen vurderer derfor at Alta videregående skole har gode rutiner for å kartlegge minoritetsspråkliges behov for særskilt norskopplæring, men at skolen ikke har tilfredsstillende rutiner rundt kartlegging av morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Det er et lovkrav at fylkeskommunen skal kartlegge elevenes norskferdigheter før det fattes vedtak, jf oppll fjerde ledd første punktum, for å sikre at elevene får oppfylt sin rett til særskilt norskopplæring. Loven sier at elevenes norskferdigheter også skal kartlegges underveis i opplæringen for å sikre at minoritetsspråklige elever føres tilbake til norskopplæring med sin vanlige gruppe så snart elevene har tilstrekkelig dugleik i norsk. Finnmark fylkeskommune skriver i sin redegjørelse at det skal foretas nye kartlegginger av elevene i løpet av skoleåret. Det fremkommer av enkeltvedtakene at Alta videregående skole også kartlegger elevene underveis. Fylkesmannen vurderer at Alta videregående skole har rutiner for å kartlegge minoritetsspråkliges behov for særskilt norskopplæring underveis. 8

9 Konklusjon Alta videregående skole har rutiner for å kartlegge minoritetsspråkliges behov for særskilt norskopplæring, både før det blir gjort vedtak og underveis i opplæringen. Skolen har imidlertid ikke tilfredsstillende rutiner som sikrer at elevene også vurderes i forhold til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring Enkeltvedtak Det er et lovkrav at enkeltvedtak skal fattes både ved innvilgelse, avslag og opphør av særskilt språkopplæring, jf oppll og fvl. 2, 1. ledd, bokstav b. Særskilt språkopplæring innebærer både særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring og/eller annen tilpasset opplæring. Finnmark fylkeskommune har utarbeidet felles mal for enkeltvedtak om særskilt norskopplæring. Tilsynet viser at Alta videregående skole benytter denne malen, og har rutiner for å fatte enkeltvedtak, både ved innvilgelse og ved avslag. Det er grunnlag for å konkludere med at dette blir gjort for alle elever det gjelder. Vedtakene sier imidlertid kun noe om særskilt norskopplæring. Dette vil bli nærmere omtalt i kapittel under. Fylkeskommunen sier i sin redegjørelse at ved endringer i elevens behov skal nye enkeltvedtak utarbeides. Alta videregående skole har ingen eksempler på dette inneværende skoleår. Fylkesmannen tolker dette likevel dit hen, at også ved opphør av særskilt språkopplæring fattes det enkeltvedtak. Det er et lovkrav at elev/foresatte skal gis anledning til å uttale seg før vedtak fattes, og samtykke til at vedtak settes i verk, jf fvl. 16 og oppll Den innsendte dokumentasjonen fra Alta videregående skole viser at elevene informeres per brev om retten til særskilt språkopplæring. Dette blir gjentatt under kartleggingsprøven. Skolen har ikke samtaler om retten til særskilt språkopplæring med elevene utover dette. Når enkeltvedtak er fattet, må elevene svare om de tar i mot tilbudet eller ikke. Fylkesmannen vurderer dette som om at eleven gis anledning til å uttale seg, jf fvl. 16 og oppll Konklusjon Alta videregående skole fatter enkeltvedtak om særskilt norskopplæring, også ved opphør av opplæringen. Elevene gis anledning til å uttale seg før vedtak fattes og samtykke til at vedtaket settes i verk. Det gis ikke pålegg Enkeltvedtakenes form og innhold Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring må vise til at hjemmelen er oppll Det er et lovkrav at enkeltvedtaket skal være så klart som mulig. Det må derfor komme frem av vedtaket hva de tildelte timene skal benyttes til, om det gis timer til særskilt norskopplæring, morsmålstimer, tospråklig fagopplæring, eventuelt annen tilpasset opplæring, og det må begrunnes hva tildelingen bygger på. Enkeltvedtakene skal være individuelt begrunnet, også ved avslag. Det følger av god forvaltningsskikk at vedtakets innhold klargjøres for mottaker, slik at klageretten blir reell. Det er derfor viktig at innhold, omfang og organisering av opplæringen er så tydelig og klargjort for mottaker at det ikke er tvil om hvilken opplæring eleven vil få, eventuelt hvorfor eleven får avslag. Skolen må også opplyse om klageadgang, klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåte ved klage. 9

10 Tilsynet viser at Finnmark fylkeskommune har utarbeidet felles mal for enkeltvedtak om særskilt norskopplæring, både ved innvilgelse og ved avslag. Disse benyttes også av Alta videregående skole. Ved innvilgelse vises det til lovhjemmelen oppll 3-12, men i vedtaket om avslag vises det ikke til hjemmelen. Enkeltvedtaket Alta videregående skole har lagt ved, sier at eleven har rett til særskilt norskopplæring, men sier ikke noe om morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Tildelingen skal bygge på kartleggingsresultatene, som også skal si noe om behovet for morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring evt annen tilpasset opplæring. Dermed må det fattes enkeltvedtak om særskilt språkopplæring, og i vedtaket må det utdypes hvilken språkopplæring som skal gis. Enkeltvedtaket skal være individuelt begrunnet ut fra kartleggingsresultatene. Tilsynet viser at Alta videregående skole gjør dette. Fylkesmannen vurderer at innhold, omfang og organisering kommer godt frem i enkeltvedtaket. Enkeltvedtakene viser til informasjon om klageretten, herunder klagefrist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåten ved klage, samt om retten etter 18, jf 19 til å se sakens dokumenter. Konklusjon Alta videregående skole har ikke gode nok kartleggingsrutiner rundt behovet for morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring, skolen fatter derfor kun enkeltvedtak om særskilt norskopplæring. Alta videregående skole viser ikke til lovhjemmel i vedtak om avslag på særskilt språkopplæring. 3.2 Opplæringsloven 13-10, 2. ledd om forsvarlig system relatert til 3-12 Rettslige krav 13-10, andre ledd: Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Om forsvarlige systemer Etter oppll , 2. ledd skal fylkeskommunen ha et forsvarlig system for å vurdere og følge opp praksis i forhold til lovkravene i opplæringsloven. Etter lovforarbeidene står fylkeskommunen fritt til å uforme systemet ut fra sine behov, så lenge systemet kan oppfattes som forsvarlig. Om systemet for vurdering og resultatoppfølging er forsvarlig, kommer an på en konkret og helhetlig vurdering. Systemet skal være egnet til å forebygge brudd på lovkrav og sikre tiltak for oppfølging dersom fylkeskommunen finner at kravene i oppll ikke blir ivaretatt. Fylkeskommunen kan ikke delegere ansvaret etter oppll , 2. ledd til skolenivået. Imidlertid kan og bør oppgaver bli delegert så langt dette er formålstjenlig og forsvarlig. 10

11 Dokumentasjon og vurdering Det er et lovkrav at fylkeskommunen må ha et forsvarlig system for å vurdere og følge opp praksisen som utøves på skolene i forhold til opplæringsloven. Det er derfor skoleeiers ansvar å se til at lovkravene i oppll 3-12 blir ivaretatt. Ifølge fylkeskommunens redegjørelse er rektorene på de videregående skolene i fylket delegert myndighet til å fatte enkeltvedtak etter 3-12 i opplæringsloven. Enkeltvedtakene, som blir fattet på de enkelte skolene, blir lagret i fylkeskommunenes saksbehandlingssystem, og ansvarlige på opplæringsavdelingen har tilgang til disse. Myndighet til å fatte vedtak om særskilt språkopplæring kan delegeres til rektorene på de videregående skolene. Og det må sikres at det er klarhet i organisasjonen hva delegering innebærer. Dokumentet Delegasjoner fra Fylkesrådmannen til opplæringssjef og rektorer, datert , viser at rektorene på de fylkeskommunale videregående skolene i Finnmark ikke har fått delegert myndighet til å fatte enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Dette betyr at enkeltvedtakene som er fattet ved Alta videregående skole som gjelder særskilt språkopplæring, i realiteten er ugyldige. Fylkeskommunen har et årshjul for inntak og formidling. I dette fins også rutiner rundt inntak og kartlegging av minoritetsspråklige elever. Fylkeskommunen er i gang med å lage prosedyreskriv og felles rutiner for hvordan skolene skal håndtere den minoritetsspråklige elevgruppen. Innsendt dokumentasjon viser at fylkeskommunen har utarbeidet maler for enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Disse blir brukt av skolene. Malene vurderes i stor grad som gode, men i malen Melding om at det ikke er behov for særskilt språkopplæring mangler det henvisning til lovhjemmel. Ingen av malene sier noe om morsmål og/eller tospråklig fagopplæring, kun om særskilt norskopplæring. At skolen ikke har gode nok rutiner rundt kartlegging av morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring, og at de kun fatter enkeltvedtak om særskilt norskopplæring, vurderer Fylkesmannen ikke som tilfredsstillende. Det er viktig at Finnmark fylkeskommune har et forsvarlig system som sikrer at alle de videregående skolene i fylket ivaretar minoritetsspråklige elevers behov for særskilt språkopplæring. På bakgrunn av de funn som ble gjort gjennom tilsynet på Alta videregående skolen, vurderer Fylkesmannen at Finnmark fylkeskommune ikke har et godt nok system for å vurdere og følge opp praksis i forhold til 3-12 i opplæringsloven. Konklusjon Finnmark fylkeskommune har ikke et godt nok system for oppfølging av praksis rundt oppll

12 4. Pålegg om retting Med hjemmel i opplæringsloven 14-1, og som følge av det som framgår av kapittel 3 i denne rapporten, gir Fylkesmannen følgende pålegg: Opplæringsloven 3-12, jf og forvaltningsloven 1. Finnmark fylkeskommune skal sørge for at Alta videregående skole a) har rutiner som sikrer at elevene også kartlegges om det er nødvendig å gi morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. b) fatter enkeltvedtak om særskilt språkopplæring som omfatter særskilt norskopplæring og om nødvendig også morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring, evt annen tilpasset opplæring. c) viser til lovhjemmel 3-12 i avslag om særskilt språkopplæring. 2. Finnmark fylkeskommune må a) Etablere et forsvarlig system som sikrer at de fylkeskommunale videregående skolene følger opp lovkravene til særskilt språkopplæring, jf oppll 3-12 og forvaltningsloven. 5. Oppfølgning av tilsynsresultatene krav om egenerklæring om at lovbruddene er rettet Tiltak for å rette lovbrudd skal iverksettes med en gang. Finnmark fylkeskommune skal gi en skriftlig erklæring om at lovbruddene er rettet og dokumentere at det er utarbeidet tiltak i samsvar med påleggene. Frist for innsendelse av slik erklæring er 15. oktober Klage Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Utdanningsdirektoratet. En eventuell klage skal sendes til Fylkesmannen innen tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtak er kommet frem til kommunen som skoleeier, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Jf. forvaltningsloven 32 omutforming av klage. 12

13 Vedlegg 1. Oversikt over dokumentasjon Redegjørelse fra Alta videregående skole Oversikt over minoritetsspråklige elever ved Alta videregående skole Enkeltvedtak om særskilt norskopplæring 2012/2013 Svarskjema ved rett til særskilt norskopplæring Melding om at det ikke er behov for særskilt språkopplæring skoleåret 2012/2013 Eksempel på kartlegging Redegjørelse fra Finnmark fylkeskommune Mal: Melding om at det ikke er behov for særskilt språkopplæring skoleåret xxxx/xxxx Mal: Melding om vedtak om rett til særskilt norskopplæring skoleåret xxxx/xxxx Årshjul inntak og formidling Prosedyre nr Oppfyllelse av rett til videregående opplæring Delegasjoner fra Fylkesrådmannen til opplæringssjef og rektorer 13