Flerspråklige barn og unge

Transkript

1 Flerspråklige barn og unge Det er behov for en samlet plan og oversikt over kommunens opplæring etter oppl 2.8 Lokal skole og særskilt norskopplæring etter mottaksklasser tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring Effekt, kompetanse, kartlegging, varighet, metode, organisering, overganger, forvaltning?

2 Særskilt norskopplæring Det er lokal skoles ansvar å gi eleven særskilt norskopplæring. Definert som en overgangsordning til eleven kan følge den vanlege opplæringa i skolen. Skoleeier kan velge ordinær læreplan i norsk eller læreplan i grunnleggende norsk som er en overgangsplan uten kompetansekrav. Det er ingen regulering av omfang eller metode. Kompetanse hos lærerne? Organisering (eks parallellegging av norsktimer) Løpende kartlegging som grunnlag for opphør av overgangsordning Avgrensning mot andre årsaksforhold enn flerspråklighet

3 Mottaksklasser Mottaksklassene en viktig del av innføringsordningen. Ulik praksis og lite samarbeid på tvers. Forvaltningsmessig forarbeid før enkeltvedtak mht kartlegging og informasjon? Fordeling på barnetrinn og ungdomstrinn og geografi? Kapasitet? Bruk og spredning av samlet kompetanse mellom mottaksklassene og til nærskolene? Overgang til lokal skole? Behov for tydeligere plassering av innføringstilbudet i samlet kommunalt tiltak for nyankomne flerspråklige elever Nytt innføringstilbud? Grundig kartlegging av alle nyankomne Tidsavgrenset tilbud til analfabeter Direkte overføring til lokal skole med særskilt norskopplæring som basis

4 Morsmålslærere - utfordringer En betydelig andel timer med tospråklig lærer skjer som enetimer på barnetrinnet, andelen stiger på ungdomstrinnet Ca 50% av tospråklige lærere mangler kompetanse for fast tilsetting Vanskelig å skaffe hjelp på mange språk Mange små stillinger Behovene basert på språk endres Stor ulikhet i skolenes bruk av tospråklige lærere Utydelig ansvar og forventninger Stor andel flerspråklige barn er født i Norge og får samtidig vedtak etter 2.8 i flere år Enkeltvedtakene gjøres av skolene. Usikker kvalitet knyttet til kartlegging som grunnlag og forvaltningsmessig praksis. Uklart hvilken kompetanse som legges til grunn for gjennomføring av opplæring i grunnleggende norsk. Gjelder også organisering og varighet.

5 Opplæringsloven 2-8. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane. Kommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Kommunen kan organisere særskilt opplæringstilbod for nykomne elevar i eigne grupper, klassar eller skolar. Dersom heile eller delar av opplæringa skal skje i slik gruppe, klasse eller skole, må dette fastsetjast i vedtaket om særskild språkopplæring. Vedtak om slik opplæring i særskilt organisert tilbod kan berre gjerast dersom dette er rekna for å vere til beste for eleven. Opplæring i særskilt organisert tilbod kan vare inntil to år. Vedtak kan berre gjerast for eitt år om gongen. I vedtaket kan det for denne perioden gjerast avvik frå læreplanverket for den aktuelle eleven i den utstrekning dette er nødvendig for å vareta eleven sitt behov. Vedtak etter dette leddet krev samtykkje frå elev eller føresette.

6 Lov Forskrift

7

8 Hovedtariffavtalen

9 Arbeidsmiljøloven

10 Andel flerspråklige elever født i Norge SKOLER Antall Født i Norge Norskfødte i % Hornnes 4 0 0,0 % Hafslund u ,0 % Kruseløkka u ,0 % Tindlund u ,0 % Varteig 8 0 0,0 % Sandbakkenskolene ,0 % Hafslundsøy ,7 % Hannestad ,3 % Grålum b ,5 % Hafslund b ,3 % Sandesundsveien ,7 % Kurland ,0 % Alvimhaugen ,0 % Tindlund b ,6 % Borgen ,8 % Navestad ,0 % Lande ,5 % Sum: ,0 %

11 Forutsatt født i Norge og maks 4 år Språk Alb Arb KurS Bul.Kurd. BDari Bos Rum Kin Lat Lit Ung. Por Pol Rus Slo SomasyriskSwa Fili Eng Thai Tysk Urdu VietTyrkisk isl. FransFarsiusbekuguir ital. Pott Sum Alvimhaugen Borgen Grålum Hafslund B Navestad 1 1 Hafslundsøy Hannestad Hornnes Kurland Lande Sandbakken B Sandesundsvn Tindlund B Varteig B Alvimhaugen MT Borgen MT 2 2 S.vn. Mottak Sum B-trinn Varetig U Hafslund U Hafslund U MT Kruseløkka Sandbakken U Tindlund U 2 2 Grålum U Sum u-trinn Elever som ikke er født i Norge og som mottar tosp.undervisning. Maks. 4år Sum språk

12 Alternativ organisering Styrke lokal skoles kompetanse i særskilt norskopplæring kompetanseplan for flerkulturell ped og norsk som andrespråk Styrke lokal skoles kompetanse generelt knyttet til les-/skriv og begrepsopplæring for alle elever Tilsette flerspråklige/flerkulturelle lærere som ordinære lærere i lokal skole

13 Alternativ (forts) Tidsavgrense tospråklig fagopplæring til eksempelvis perioder á 5 uker (ref Borås) Utarbeide innføringstilbud ved alle skoler som ordinær del av mottak av flerspråklige elever (eksempler?) Kan vi kvalitetssikre kartleggingen som grunnlag for vedtak etter oppl 2.8? Eller skal vi rette sterkere fokus på dokumenterbar utvikling basert på tiltakene som settes inn?

14 Alternativ (forts) Sentral kartlegging av alle nyankomne for å sikre bred kunnskap om eleven og at elev og foresatte får god informasjon om norsk skole og andre viktige forhold? Tiltak knyttet til førskolebarn?