Fra og med den heter det friskoleloven og ikke privatskoleloven.

Transkript

1 Saksbehandler: Øivind Bøås Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2016/8926 Deres referanse: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Høring-NOU 2016:17 På lik linje. Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming Utdanningsdirektoratets tilbakemelding Utvalget foreslår tiltak på åtte innsatsområder som de mener er nødvendige for at utviklingshemmede skal få oppfylt sine grunnleggende rettigheter på lik linje med andre. Vår generelle tilbakemelding er at utredningen gir en god beskrivelse av dagens utfordringer for barn og unge med utviklingshemming i utdanning. Full inkludering er nøkkelen til å sikre retten til utdanning for personer med nedsatt funksjonsevne. Det er grunn til å tro at det er et gap mellom dagens situasjon for personer med utviklingshemming og politiske målsetninger og regelverk i ulike målsetninger ved utdanningsløpet. Samtidig så ser det som om utvalget hovedsakelig har hatt fokus på skole og ikke barnehage gjennom utdanningsløpet. Vi er opptatt av at fokus på kvalitet og inkludering skal skje fra barnehagestart og videre gjennom utdanningsløpet. Vi har fokusert på områder som er knyttet til utdanningsløpet og har valgt å kommentere de deler av dokumentet som handler om opplæring i kapitlene 8, 20 og 24. Til kapittel 8 har vi følgende kommentarer: Pkt Barnehage. Barnehageloven ble endret i august Retten til spesialpedagogisk hjelp ble flyttet over fra opplæringsloven 5-7 til barnehageloven 19 a. Det er kommunen, evt. fylkeskommunen, ikke barnehagen, som har ansvar for å oppfylle retten, jf. barnehageloven 19 a. Da ble det også vedtatt en ny bestemmelsen om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehageloven 19 g. Pkt Grunnskole Fra og med den heter det friskoleloven og ikke privatskoleloven. Pkt Videregående skole Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring har etter søknad rett til tre års heltids videregående opplæring. I videregående opplæring er det kun friskoler, ingen private skoler. Pkt Voksenopplæring Retten til spesialundervisning for voksne gjelder bare på grunnskolens område jf. opplæringsloven 4A-2. Voksne som har fullført grunnskoleopplæring eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring har etter søknad rett til vgo fra og med det året de fyller 25 år jf. Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Org.nr.: NO Bankgiro: IBAN: NO BIC/SWIFT DNBANOKK

2 Side 2 av 5 opplæringsloven 4A-3. Fylkeskommunen kan også gi tilbud til søkere uten rett, men dette er ingen rett for den voksne slik det fremgår av fremstillingen. Pkt Tilsyn fra Fylkesmannen Fylkesmannen informerer og veileder innbyggere og eiere av barnehager og skoler etter opplæringsloven, friskoleloven og barnehageloven med tilhørende forskrifter. Fylkesmannen er også klageinstans for enkeltvedtak på dette området og fører tilsyn etter opplæringsloven og barnehageloven. Det er fylkesmennene som fører tilsyn med offentlige skoleeiere og skoler og med kommunen som barnehagemyndighet. Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med friskoler. Pkt Grunnskole Det følger av opplæringsloven 9a-2 at skolene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at de tar hensyn til sikkerheten, helsen, trivselen og læringen til alle elevene. Alle elever har rett til en arbeidsplass som er tilpasset deres behov. Skolen skal innredes slik at det blir tatt hensyn til de elevene ved skolen som har funksjonshemming. Pkt Spesialundervisning Eleven har rett til spesialundervisning når han eller hun ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven 5-1. Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet med sikte på å gi eleven tilfredsstillende utbytte før det blir gjort sakkyndig vurdering jf. opplæringsloven 5-4. Pkt Organiseringen av spesialundervisningen Alle grunnskoleelever har rett til å få opplæringen sin på nærskolen jf. opplæringsloven 8-1. Dette gjelder også for elever med spesialundervisning. Det eneste unntaket er dersom elever må flyttes av hensyn til andre elever i medhold av opplæringsloven 8-1 fjerde ledd. Det følger av forarbeidene til 8-1 (Ot.prp. nr. 44 ( ) at funksjonshemmede elever fortsatt skal ha rett til et fullverdig skoletilbud ved nærskolen. Funksjonshemmede elever skal ikke kunne flyttes med formål å hjelpe eleven selv, uten samtykke fra foreldrene. Skolebygg må tilpasses behovene til funksjonshemmede og opplæring og tilsynsfunksjoner må være lagt opp slik at funksjonshemmede elever blir integrert i nærskolen. Dette gjelder også når funksjonshemmede medfører ekstraordinære kostnader eller vansker for kommune. Etter søknad kan eleven tas inn på en annen skole enn den eleven sogner til jf. 8-1 tredje ledd. Det må skilles mellom skoletilhørighet jf. opplæringsloven 8-1 og organisering av opplæringen jf Det vises til Kunnskapsdepartementets Veiledning til organisering av elevene i grunnopplæringen. Der står det at skoletilhørighet og klasseinndeling kan fravikes når det foreligger tilstrekkelig tungtveiende elevhensyn. I veilederen vises det til når organiseringen av klassen/basisgruppen kan fravikes. Det står også i veilederen at alle elever i grunnskolen har rett til å gå på nærskolen. Skoletilhørighet kan ikke fravikes, med mindre foreldrene samtykker. Det eneste unntaket er dersom elever må flyttes av hensyn til andre elever i medhold av opplæringsloven 8-1 fjerde ledd. Se omtalen i punktet over. Pkt Lærekandidatordningen Lærekandidatordningen er tilpasset de som ønsker videregående opplæring i bedrift, men som ikke har forutsetninger for å nå kravene til fag- og svenneprøven. De kan tegne opplæringskontrakt med en bedrift med sikte på et lavere nivå enn fag- eller svennebrev. Opplæringen avsluttes ved at lærekandidaten går opp til en kompetanseprøve.

3 Side 3 av 5 Til kapittel 20 har vi følgende kommentarer: Pkt Elever med utviklingshemming skal undervises av lærere Utvalget viser til at det ikke stilles kvalifikasjonskrav til personer som er ansatt for å hjelpe til i opplæringen, jf. opplæringsloven 10-11, og mener at regelverket må sikre at også elever med utviklingshemming mottar undervisning av kvalifisert personell. Utvalget foreslår derfor følgende endring i opplæringsloven 10-11: «Slik hjelp må berre skje på ei slik måte og i eit slikt omfang at eleven får forsvarleg utbytte av opplæringa. Personale som ikkje er tilsett i undervisningsstilling, skal ikkje gjennomføre eller ha ansvaret for opplæringa.» Det følger av opplæringsloven 10-8 at skoleeierne har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i virksomheten, slik at ansvaret for å gjennomføre spesialundervisning av kvalifisert personell allerede er ivaretatt gjennom regelverket. Utvalget viser derimot til at skoleeier ikke tar sitt ansvar på dette området, og det er kanskje behov for en slik presisering i lovverket. En endring som den foreslåtte kan føre til at ansatte som er utdannet spesialpedagoger ikke er kvalifisert i undervisningsstillinger. Samtidig så bør skolen ivareta et mangfold av kompetanse fra ulike yrkesgrupper. Utdanningsdirektoratet støtter ikke forslaget til endring i Det viktige er at for eksempel assistenter ikke har ansvaret for undervisningen. Assistenter må i enkelte tilfeller kunne gjennomføre undervisning, men det må skje under ledelse av pedagogisk personale. En alternativ løsning kan være å presisere i loven at det ikke kan gjøres slikt unntak som går frem av opplæringsloven 5-5 siste avsnitt (krav om relevant kompetanse) uten at det går frem av enkeltvedtaket om spesialundervisning. Funn fra felles nasjonalt tilsyn (FNT) (grunnlag 100 skoler i 2014 og 2015) viste at 55 % av skolene ikke hadde fattet enkeltvedtak om spesialundervisning som godt nok anga elevens rettigheter knyttet til innhold og gjennomføring av opplæringen. En typisk mangel er å ikke angi i enkeltvedtaket kravene til personalet som skal gjennomføre opplæringen. Det bør da også vurderes å føye til i 5-5 at den sakkyndige vurderingen må angi dette, nå kommer det bare indirekte frem gjennom at vurderingen skal angi hva som er et forsvarlig opplæringstilbud. Pkt Utvikle standard læringsmål og kartlegging av utbytte Utvalget anbefaler at det utarbeides bindende retningslinjer for utformingen av opplæringsmål og planer for elever som mottar spesialundervisning og systemer for kartlegging. Utvalget forventer at Utdanningsdirektoratet kan gjøre dette innenfor eksisterende rammer. Utvalget foreslår at det skal lages en felles nasjonal standard (verktøy) for: Hvordan individuelle læringsmål og -planer for undervisningen skal utformes. Hvordan elevenes resultater kan kartlegges (opp mot de individuelle læringsmålene). Utdanningsdirektoratet mener at opplæringsloven ivaretar dette på en god måte. Problemet ligger i etterlevelsen av bestemmelsene. Vi ser det som utfordrende å utarbeide bindende retningslinjer for utformingen av opplæringsmål og planer. Elevers vansker og tilretteleggingsbehov er veldig ulike og individuelle. Vi mener at det er viktig å øke fokus på IOP som verktøy i undervisningen og bruke IOP mer aktivt som en del av dette.

4 Side 4 av 5 Dette gjør vi gjennom veiledning til PP-tjenesten og skoleeiere, bruk av RefLex og sette fokus på dette gjennom blant annet som tema i Felles nasjonalt tilsyn. Det er et krav i opplæringsloven 5-5 at det skal utarbeides en individuell opplæringsplan (IOP) med mål som er i samsvar med enkeltvedtaket om spesialundervisning. Enkeltvedtaket om spesialundervisning etter 5-1 skal bygge på PP-tjenestens sakkyndige vurdering som bl.a. skal angi realistiske opplæringsmål. Funn fra FNT (grunnlag 150 skoler i 2014 og 2015) viste at 52 % av skolene ikke ivaretok dette på en tilfredsstillende måte. Det er videre et krav i opplæringsloven at det skal lages en årlig rapport over den opplæringen eleven har fått og en vurdering av elevens utvikling opp mot IOPen, se 5-5. Funn fra FNT (grunnlag 150 skoler i 2014 og 2015) viste at 23 % av skolene ikke ivaretok dette på en tilfredsstillende måte. Pkt Universell utforming av skolebygg For å skape en inkluderende opplæring foreslår utvalget å fastsette forskrift om universell utforming av eksisterende skolebygg. Dette ligger allerede som krav i opplæringsloven 9a-2 Det fysiske miljøet. Det er i endringene av barnehageloven lagt inn en presisering av universell utforming av barnehagebygg. Vi vet ikke om hvilke resultater eller effekter det har ført til av universelle bygninger. Pkt Tydeligere krav til PP-tjenestens virksomhet Utvalget mener at PP-tjenesten i liten grad gir skolene generell veiledning om inkluderende undervisningsmetoder. PP-tjenesten konsentrerer først og fremst sin virksomhet om å gi råd om spesialundervisning for enkeltelever. Utvalget foreslår derfor at PP-tjenesten i kommunene skal få tydeligere ansvar for å veilede skolene om tilpasset opplæring. Det bør også stilles tydeligere krav til innholdet i de sakkyndige erklæringene om spesialundervisning. Vi er opptatt av å løfte frem PP-tjenestens to mandater i opplæringsloven. For å hjelpe kommuner og fylkeskommuner til å utvikle PP-tjenesten har Utdanningsdirektoratet utformet kvalitetskriterier for PP-tjenesten. Formålet er at kvalitetskriteriene skal bidra til å kvalitetsutvikling av tjenesteytingen i PP-tjenesten. Kriteriene viser veiledende punkter som beskriver våre forventninger til hvordan PP-tjenesten, kommuner, fylkeskommuner, barnehager og skoler kan arbeide og samarbeide for å utvikle god kvalitet i tjenesten. Pkt Godkjenningsordning for spesialskoler og spesialklasser Utvalgets gjennomgang viser at det særlig opprettes og benyttes atskilte undervisningsgrupper for elever med utviklingshemming. Utdanningsdirektoratet vil presisere at dette gjelder ved vedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring. Et flertall i utvalget foreslår at det etableres en godkjenningsordning for spesialskoler og -klasser. Utvalgets flertall foreslår at kommuner som ønsker å opprette spesialskoler, eller ønsker å opprette faste spesialklasser ved ordinære skoler, der elever deles permanent inn etter faglig nivå, må søke Fylkesmannen om godkjenning til opprettelse av tilbudet. Krav om godkjenning av atskilte utdanningstilbud tas inn i opplæringsloven 8-2.

5 Side 5 av 5 Forslaget vil bevisstgjøre skoleeier om praksis og valg som gjøres i kommunene, samtidig som det vil være en form for tilbakeskritt når det gjelder målet om en inkluderende skole for alle elever. Pkt Avvikling av spesialklasser og spesialskoler Et mindretall i utvalget foreslår å avvikle alle spesialskoler og -klasser. Det er derfor behov for å endre opplæringsloven slik at dagens muligheter til å opprette segregerende opplæringstilbud til grupper av elever basert på deres faglige nivå avsluttes (henviser til CRPD artikkel 24.) Forslaget stiller tydelige krav til skoleeier og skolene om at elevene skal inkluderes. Forslaget vil kreve stor grad av faglig kompetanse på skolene. Vi minner også om at friskoleloven 2-1 åpner for godkjenning av egne skoler med særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede. Dersom spesialskoler og klasser skal avvikles bør det også gjøres en vurdering av friskolelovens 2-1. Til kapittel 24 har vi følgende kommentarer Pkt Grunnkurs for ansatte uten formell kompetanse Utvalget anbefaler at det utarbeides grunnkurs som gir nødvendige forutsetninger for å arbeide i tjenestene til utviklingshemmede i helse- og omsorgssektoren og i skolesektoren. Det bør stilles krav til gjennomført grunnkurs før ansatte uten formell kompetanse kan bistå i opplæringen av personer med utviklingshemming. Det er skoleeiers ansvar å sørge for at ansatte jobber i barnehage og skole har nødvendig kompetanse. Jf. opplæringsloven Pkt Videre- og etterutdanning for ansatte Utvalget anbefaler et videreutdanningstilbud for lærere og spesialpedagoger. Det bør gis tilbud om opplæring i kjennetegn ved utviklingshemming, menneskerettighetene, selvbestemmelse, metoder for inkluderende praksis, bruk av velferdsteknologi og ASK. Gjennom SEVU-PPT så blir det gitt tilbud til ansatte i PP-tjenesten om ulike områder som er knyttet til flere av disse temaene. Gjennom veiledning så kan PPT heve kompetanse for lærere på ulike områder hvor det er nødvendig. Vennlig hilsen Morten Haug Frøyen avdelingsdirektør Øivind Bøås rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent